Prosjektnummer
901021
Ferskvann mot lakselus: Mekanismestudier
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Det er vist, i laboratorieforsøk, at ferskvann sannsynligvis ikke er effektivt som behandlingstiltak mot lakselus. I sluttrapporten oppsummeres resultatene slik:
Det er vist, i laboratorieforsøk, at ferskvann sannsynligvis ikke er effektivt som behandlingstiltak mot lakselus. I sluttrapporten oppsummeres resultatene slik:
Ei rad med laboratorieforsøk er gjennomført for å sjå kva effekt ferskvatn har på vaksne lakselus. Ein har i tillegg undersøkt om pH og CO₂ kan påverke overleving. Forsøka viste at ein har 13–44 % effekt av ferskvatn etter 4 timar. Effekten av 24 timar eksponering for ferskvatn var mellom 44 og 77 % tap. CO₂ og pH hadde ingen signifikant effekt på lusetap når desse verdiane er innafor det som er fysiologisk forsvarleg for laksen.
Forsøka viser at det er låg effekt av ferskvatn etter 4 timars eksponering og 24 timars behandling i ferskvatn gir moderat effekt. Dette peikar på at kort eksponering (fire timar) for ferskvatn ikkje åleine er effektivt nok som behandlingsmetode mot lakselus.
Resultatene er nyttige for videre arbeid med bruk av ferskvann mot lakselus, men gir ikke entydige svar på hvorfor ferskvann ser ut til å ha hatt svært god effekt ved enkelte behandlinger tidligere.
-
Sluttrapport: Ferskvannsbehandling mot lakselus – laboratoriumsforsøk med adult lus
Sea Lice Research Center / Universitetet i Bergen, Institutt for biologi. 23. april 2015. Av Jon Anders Stavang, Lars A. Hamre og Frank Nilsen.
Lakselus vil dø etter en tid når den eksponeres for ferskvann, og er dårlig tilpasset lavere saltinnhold enn ca. 15 promille. Dette har ført til spekulasjoner og forsøk med bruk av ferskvann til avlusing. Forskning som er utført tidligere har vist at det er nødvendig med lang tid i ferskvann for å oppnå gode resultater, det vil si opptil flere dager.
I 2013 ble det blant annet i regi av Gifas i Nordland utført behandling av laks i brønnbåt med ferskvann, med god effekt (opptil nær 100 % fjerning av alle stadier av lus) ved så kort tid som 2–4 timer. 40–60 % av lusene falt av som følge av den rent mekaniske håndteringen, resten etter eksponering for ferskvannet. Dette har ført til spekulasjon om hvilke mekianismer som kan ligge til grunn, siden det er lite sannsynlig at det er en ren ferskvannseffekt. Mulige hypoteser er blant annet økt innhold av CO2 i vannet, temperaturendring, pH-endring (som følge av CO2) mm.
For å teste dette nærmere er det nødvendig med gjennomføring av kontrollerte studier. Lakselussenteret i Bergen (SLRC) har både anlegg, lus og også andre prosjekter som er relevant og gjør det mulig å gjennomføre slike studier relativt raskt og effektivt.
I 2013 ble det blant annet i regi av Gifas i Nordland utført behandling av laks i brønnbåt med ferskvann, med god effekt (opptil nær 100 % fjerning av alle stadier av lus) ved så kort tid som 2–4 timer. 40–60 % av lusene falt av som følge av den rent mekaniske håndteringen, resten etter eksponering for ferskvannet. Dette har ført til spekulasjon om hvilke mekianismer som kan ligge til grunn, siden det er lite sannsynlig at det er en ren ferskvannseffekt. Mulige hypoteser er blant annet økt innhold av CO2 i vannet, temperaturendring, pH-endring (som følge av CO2) mm.
For å teste dette nærmere er det nødvendig med gjennomføring av kontrollerte studier. Lakselussenteret i Bergen (SLRC) har både anlegg, lus og også andre prosjekter som er relevant og gjør det mulig å gjennomføre slike studier relativt raskt og effektivt.
Å avdekke mekanismer i lakselus som bidrar til at kortvarig (timer) eksponering av laks med lus fungerer som effektiv behandling mot lus. En vil konsentrere oppmerksomheten om variabler som temperatur, salinitet, pH og CO2.
Hvis man gjennom kontrollerte tester kan finne mekanismer som fører til at kortvarig (timer eller mindre) eksponering til ferskvann kan benyttes til effektiv avlusing vil det være svært viktig bidrag til å redusere bruk av medikamenter for å kontrollere lus.
Gjennomføring av prosjektet vil bli gjort ved at en kombinerer bioassays (dvs. lus i petriskåler/små inkubatorer) og oppfølgende forsøk på fisk. Bioassayene er viktige for å finne relevante doser/tid av de ulike behandlingene som så vil bli testet ut på fisk i enkeltfisk-kar.
Følgende 4 forsøk gjennomføres:
Effekt av ferskvatn
1) En vil etablere lusetap igjennom 24 timers eksponering (lus tapt fanges opp i filter) i ferskvann (FV) og FV med pH på ca. 5. Fisken vil bli overført til saltvann (SV) etter 24 timer og en vil følge opp lusetap 24 timer etter at fisken er tilbake i fullt sjøvann. Pilotstudiumet viste ingen forskjell i lusetap om en hadde ferskvann med pH 8 eller pH 5). Dersom det er forskjell i lusetap mellom FV og FV lav pH, vil en teste flere ulike pH (fra 5 til 8). Forsøket vil bli gjort med 3 paralleller for hver behandling og minimum 15 lus/fisk (pre-adult/adult lus).
Effekt av CO2
Følgende 4 forsøk gjennomføres:
Effekt av ferskvatn
1) En vil etablere lusetap igjennom 24 timers eksponering (lus tapt fanges opp i filter) i ferskvann (FV) og FV med pH på ca. 5. Fisken vil bli overført til saltvann (SV) etter 24 timer og en vil følge opp lusetap 24 timer etter at fisken er tilbake i fullt sjøvann. Pilotstudiumet viste ingen forskjell i lusetap om en hadde ferskvann med pH 8 eller pH 5). Dersom det er forskjell i lusetap mellom FV og FV lav pH, vil en teste flere ulike pH (fra 5 til 8). Forsøket vil bli gjort med 3 paralleller for hver behandling og minimum 15 lus/fisk (pre-adult/adult lus).
Effekt av CO2
2) Effekt av CO2 kan testes ved å tilføre CO2 til vann der en har laks med lus og se om lusa slipper tak før fisken blir synlig påverket av CO2. Dersom det er større forskjell i toleranse overfor CO2 kan en prøve å etablere tålegrensen for lakselus overfor CO2 når de sitter på fisken.
Effekt av temperatur
Effekt av temperatur
3) Forsøk 1) vil bli gjennomført først ved 10 °C men forsøket vil også bli gjennomført ved 15 °C for å undersøke om en har effekt av temperatur på ferskvann og pH.
Saltbalanse hos lus i ferskvann
Saltbalanse hos lus i ferskvann
4) Identifisere Na-pumpe i lakselus, lage Q-PCR-assays mot pumpe og se om uttrykksmønster endrer seg ved endret salinitet og pH. En vil også lokalisere Na-pumpen ved hjelp av in situ hybridisering. Ein vil nytte pre-adult/adult lus som kommer direkte fra fisk i dette studiumet for å se om det er en tilpasning til et endret miljø. I et FRIBIO (frittstående prosjekter i biologi og biomedisin)-prosjekt er alle akvaporiner i lakselus identifisert og lokalisert. I denne sammenheng er det relevant å se på om noen av disse endrer uttrykksmønster når salinitet og pH endres. Q-PCR-målinger med akvaporiner vil også bli gjennomført.
Resultater fra prosjektet vil bli rapportert til FHF og publisert i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering (minst 1 artikkel).
-
Sluttrapport: Ferskvannsbehandling mot lakselus – laboratoriumsforsøk med adult lus
Sea Lice Research Center / Universitetet i Bergen, Institutt for biologi. 23. april 2015. Av Jon Anders Stavang, Lars A. Hamre og Frank Nilsen.
Medieomtale
Sår tvil om ferskvannsbehandling
kyst.no