Evaluering av diagnostikk og behandling av AGD i 2013

Høsten 2012 ble det i Rogaland og Sunnhordland påvist gjelleskader med amøber på laks i sjø knyttet til forøket dødelighet. Høsten 2013 fikk mange lakseanlegg i Rogaland og Hordaland problemer med gjelleskader assosiert med amøben Paramoeba perurans. Noen badebehandlet med hydrogenperoksyd, noen få prøvde ferskvannsbehandling, mens andre ikke gjennomførte tiltak.

For å være best mulig forberedt i 2014, ble data innhentet fra 5 oppdrettsbedrifter fordelt på 16 lokaliteter i sjø i Rogaland og Sunnhordland. Alle lokalitetene hadde diagnosen “amøbeindusert gjelleirritasjon” høsten 2013. Målet med prosjektet var å evaluere diagnostiske metoder, effekt av behandling samt å peke på vesentlige kunnskapshull.

Realtime qPCR (PCR) (kvantitativ måleteknikk) var nyttig i perioden før de kliniske symptomer oppsto for å avsløre om amøben var tilstede. Scoring av gjeller viste seg nyttig for raskt å plukke opp avvik på gjeller, men metoden ga ikke sikker informasjon om årsaken til gjelleforandringene. Direkte mikroskopi fra gjeller for å påvise amøben, er en rask og enkel metode som ga et grovt bilde av mengden amøber på gjellene. Histologi av gjeller var viktig som en diagnostisk fasit og avslørte også gjelleskader forårsaket av andre agens.

Første påvisning av amøber med PCR var i uke 36, 2013. Etter 5 uker var 15 av 16 lokaliteter positive for amøben på PCR og/eller hadde registrert økning i gjellescore. I uke 44 var alle 16 lokalitetene positive ved PCR og med gjellescore på > 0. Den raske utviklingen av sykdommen over et stort geografisk område tyder på at hovedsmitten ikke er fra anlegg til anlegg.

Smolt satt ut i sjø våren 2013 var overrepresentert på lokaliteter med AGD. Noen få lokaliteter med smolt satt ut i sjø høsten 2013, fikk symptomer seint på høsten. På lokaliteter med ulik størrelse på fisken, fikk den største fisken minst symptomer.

Påvisningene av AGD kom på fallende sjøvannstemperatur fra 16 til 9 grader celsius. Det er registrert en midlertidig nedgang i oksygen sammen med oppgang i gjellescore i flere anlegg. Forholdet mellom oksygen og utvikling av AGD bør undersøkes nærmere.

Behandling mot AGD ga effekt men det er vanskelig å måle. Gjellescore, PCR, histologi og direkte mikroskopi er alle med på å evaluere behandling. Det er vist at behandling mot lus med andre midler enn H₂O₂ på AGD-diagnostisert fisk gir høyere gjellescore etter behandling, og i noen tilfeller markert økt dødelighet. For å kunne skille gamle og ferske gjelleskader, ble det funnet nyttig å differensiere gjellescore til total score og aktiv score.