Prosjektnummer
Populasjonsmodell for lakselus på merd og lokalitetsnivå: Videreutvikling av styringsverktøy for kontroll med lakselus i oppdrett
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
På bakgrunn av opparbeidet merddata fra 32 oppdrettsanlegg med full produksjons syklus i tidsperioden 2011 til 2014, ble det formulert en relativt kompleks stadiumstrukturert populasjonsmodell for lakselus. Denne kombinerer modeller for stadiumstrukturert temperaturavhengig luseutvikling, smitte av luselarver både internt (fra samme lokalitet) og eksternt (fra omliggende anlegg), effekten av benyttede tiltak mot lakselus, og tillater noen grad av tilfeldigheter (uforutsigbarhet) i disse prosessene. Modellen inneholder en rekke parametere der de fleste er biologiske parametere som er felles for alle lokaliteter, og fire parametere som er relatert til lokale forhold og varierer på lokalitetsnivå. Parameterne beregnes ved at modellen tilpasses tilgjengelige lusedata. Modellens estimater på forekomsten av lakselus i oppdrettsanlegg viser godt samsvar med observerte lakselus tall generert i rutinetellinger, men er foreløpig ikke tilrettelagt for implementering i dagens styringssystemer. Modellen gir estimater på effekten av gjennomførte kontrolltiltak mot lakselus, og kan benyttes til prediksjon av lusenivået frem i tid.
Modellen er publisert her: https://authors.elsevier.com/sd/article/S0304380017300352
I perioden 2011 til 2014 var kontrolltiltakene som ble benyttet i hovedsak legemidler og rensefisk. Estimatene for effekten av disse tiltakene bør imidlertid oppdateres med nyere datasett, da resistensutvikling trolig har gitt redusert effekt av de fleste tilgjengelige legemidler, og optimalisert bruk av rensefisk kan ha gitt økt effekt. I senere tid har det i betydelig økende grad også blitt tatt i bruk andre ikke-medikamentelle metoder mot lakselus. Modellen kan også anvendes som et evalueringsverktøy for disse.
Modellen er tilrettelagt som et verktøy for scenariosimulering slik at en kan evaluere effekten av ulike produksjonsstrategier og kontrolltiltak på nivået av lakselus. Dette gir modellen et stort anvendelsespotensial ettersom ulike hypoteser og muligheter kan testes ut i et matematisk laboratorium, og slik bidra til et informativt beslutningsgrunnlag, før implementering av områdevise kontrolltiltak mot lakselus. I prosjektet er det gjennomført en rekke scenariosimuleringer som gir informasjon om enkle justeringer som kan effektivisere eksisterende kontrolltiltak mot lakselus.
I tillegg til den komplekse stadiumstrukturerte populasjonsmodellen, er det utviklet en enklere prognosemodell for lakselus. Denne gir prognoser for hvordan luseutviklingen på den enkelte lokalitet og merd er forventet å bli 1–3 uker frem i tid. Denne modellen henter automatisk opp beregning av eksternt smittepress fra Veterinærinstituttets smittepressmodell, og vil bli gjort tilgjengelig som en internettapplikasjon fra mai 2017.
-
Notat: Effekter av ulike strategier for bekjempelse av lakselus – basert på scenariosimulering fra en populasjonsmodell for lus på oppdrettsanlegg i et område
Norsk Regnesentral. SAMBA/05/17 31. januar 2017. Av Magne Aldrin og Ragnar Bang Huseby.
-
Sluttrapport: Videreutvikling av styringsverktøy for kontroll av lakselus i oppdrett
Veterinærinstituttet: Rapport 14-2017. Av Randi Nygaard Grøntvedt (Veterinærinstituttet/Inaq), Magne Aldrin (Norsk Regnesentral), Ragnar Bang Huseby (Norsk Regnesentral), Hildegunn Viljugrein (Veterinærinstituttet), Audun Stien (NINA)og Peder A. Jansen (Veterinærinstituttet)
Rutinetellinger av lakselus på et lite utvalg fisk er dagens metode for å holde oversikt over utvikling av lakselus på den enkelte lokalitet. Det er knyttet stor grad av måleusikkerhet til dagens lusetellinger, særlig siden det er ujevn fordeling av lakselus på fisken, der noen fisk har mange lus mens de fleste har få lus. Ved rutinetelling av lus på et lite utvalg av fisk vil lusetallene derfor kunne variere stort og gi usikre anslag på faktisk forekomst av lus på fisken i anlegget. Samtidig har man i dag ingen verktøy som inkluderer informasjon om hvordan lakseluspopulasjonen i det enkelte anlegget påvirkes av smitte fra omkringliggende anlegg. I tillegg mangler man tilsvarende verktøy for å holde oversikt over lusepopulasjonen på områdenivå. Det er og et behov for mer kunnskap om hvordan nye ikke-medikamentelle tiltak påvirker utvikling av lakselusepopulasjoner på lokalitets- og områdenivå.
Ved å utvikle en stadie-strukturert populasjonsmodell som beregner utvikling av alle stadier av lus på lokaliteten vil en redusere usikkerheten som ligger i enkelttellinger. Dette oppnår man ved at populasjonsmodellen baserer seg på informasjon fra mange tellinger fra den enkelte lokalitet, slik at tilfeldige variasjoner som stammer fra måleusikkerhet i enkelttellinger jevnes ut. Populasjonsutvikling på den enkelte lokalitet er, i tillegg til internt smittepress, også påvirket av eksternt smittepress. Derfor vil det i utvikling av en populasjonsmodell for lokaliteter inkluderes beregning av det eksterne smittepresset.
• Å knytte lokalitetsmodeller sammen i nettverk basert på smittekontakt til populasjonsmodeller for lakselus på områdenivå.
• Å utvikle en populasjonsmodell for lakselus som drives av henholdsvis ekstern- og internprodusert smitte og som dekker hver merd på en gitt lokalitet, og dermed hele lokaliteten som summen av alle merder.
• Å tilgjengeliggjøre åpen programvare som er tilrettelagt for videre implementering i kommersielle styringssystem på oppdrettslokaliteter.
• Å utvikle en pilot-områdemodell der populasjonsmodeller på lokalitetsnivå er integrert i smittekontakt-nettverk basert i første omgang på sjøavstander.
• Bedre beslutningsstøtte for vurdering av tiltak på lokalitet og områdenivå.
• Økt kunnskap om populasjonsdynamikk på områdenivå.
En bedre oversikt og kunnskap over utvikling av lakselus-populasjon på lokalitet og områdenivå, vil bidra til en bedre planlegging av en effektiv bekjempelse av lakselus.
Den kan:
• forutsi sannsynlig utvikling av lusepopulasjonen
• beregne effekter av ulike tiltak på kort og lengre sikt
• beregne smitteproduksjon
• simulere infeksjonsutvikling under ulike tiltaks-scenarier for dermed å kunne optimalisere bruk av tiltak på kort og lang sikt
I startfasen av dette prosjektet vil det fokuseres på første kulepunkt av anvendelsesområder. Dette vil omfatte forbedring av modellen og tilpassing av modell til flere datasett som dekker hele produksjonsforløpet i sjø.
Sluttrapport og manus for vitenskapelig publisering skal være klart innen 31.12.2016.
-
Sluttrapport: Videreutvikling av styringsverktøy for kontroll av lakselus i oppdrett
Veterinærinstituttet: Rapport 14-2017. Av Randi Nygaard Grøntvedt (Veterinærinstituttet/Inaq), Magne Aldrin (Norsk Regnesentral), Ragnar Bang Huseby (Norsk Regnesentral), Hildegunn Viljugrein (Veterinærinstituttet), Audun Stien (NINA)og Peder A. Jansen (Veterinærinstituttet)