Betydning av lakselus fra oppdrettslaks for populasjoner av villaks: Forprosjekt

Arbeidsmøtet ble gjennomført med deltagelse fra næringen og fra forskningsinstitusjonene NINA - Norsk institutt for naturforskning, Uni Research, SINTEF, Norsk institutt for vannforskning - NIVA, Norges veterinærhøyskole og Veterinærinstituttet. Havforskningsinstituttet var også invitert men hadde ikke anledning.

Det ble presentert innlegg om ulike prosjekter og metoder som kan være aktuelle for å utvikle mer kunnskap om hvordan lakselus påvirker bestander av villaks, og diskutert ulike mulige tilnærminger. Møtet er oppsummert i et eget referat.

 

Hovedrapporten har som formål å vurdere (vitenskapelige) metoder som brukes eller kan brukes for å kvantifisere effekter av lakselus på bestander av villaks. Dette er et område som beskrives som en av oppdrettsnæringens største utfordringer med hensyn på bærekraft og som pekes på som en trussel for villaksen.

 

Det er beskrevet mange faktorer som kan påvirke overlevelse og tilbakevandring av villaks, med variasjon mellom år og som generell utvikling over tid. Mange av disse faktorene samvarierer og påvirker hverandre innbyrdes. Dermed må en statistisk analyse (av mulige risikofaktorer) være basert på et tenkt diagram over sammenhenger mellom ulike faktorer og ta hensyn til og inkludere så mange av slike faktorer som mulig. Tallfesting av både bestanden av villaks og mulige trusselfaktorer er krevende, og manglende nøyaktighet i tallfesting vil øke faren for feilaktige funn.

Overvåking av lus på vill laksefisk er omfattende. Skadelige grenser for lus på laksefisk er etablert, men det er noe variasjon i beskrivelsen av skadelig nivå. I risikovurderinger av effekter av lus på villfisk brukes andelen fisk over disse grensene i vurdering av trusselbildet. Det finnes mye data fra overvåking på sjø-ørret og mindre på villaks. Slik overvåking gir direkte svar på mengden lus på villfisken og med god kunnskap om skadelige grenser og representativ overvåking vil dette gi god innsikt i mengden lus på villfisk. Villaksen er en migrerende art og er lite tilgjengelig for overvåkning og registrering. Data og kunnskap om villaks er derfor krevende å innhente. Resultatene fra overvåkingen av sjø-ørret bør undersøkes for om de kan overføres til villaks og slik kunne gi økt forståelse av effektene av lus på villaks.

Det er gjort studier som viser økt forekomst av lus på villfisk i områder med intensivt oppdrett. Det bør være mulig å designe studier som kan avdekke faktorer av betydning for sammenhengen mellom lus i oppdrett og lus på villfisk. Studier med utgangspunkt i flere års overvåking av vill laksefisk (i all hovedsak sjø-ørret) viser imidlertid betydelige metodiske utfordringer hvor tilstrekkelig antall observasjoner pekes på som en hovedutfordring. Det vil være spesielt krevende å innhente nok observasjoner fra villaks til slike studier og analyser.

Forekomst og nivå av lus overvåkes ukentlig i alle norske oppdrettsanlegg, og slike data kan brukes til å beregne et smittepress overfor villfisk. Godt validerte modeller for lusereproduksjon kombinert med nivået av lus i anleggene kan brukes til kontinuerlig overvåking av smittepress overfor villfisk. Smittekilder kan dermed identifiseres og intervensjoner kan målrettes.

Ulike trusselfaktorers effekter på bestander av villaks kan beregnes i matematiske simuleringsmodeller, hvor det også kan lages modeller som simulerer effekter av lakselus. Slike modeller blir nødvendigvis kompliserte med mange delmodeller som hver for seg inneholder variasjon og usikkerhet. Akkumulering av variasjon og usikkerhet i slike komplekse modeller kan gi svært vide tolkingsrom. Systematiske feil i selve modellen eller i datagrunnlaget kan føre til feilberegning av effektene.

Det er vist at luselarver kan spores tilbake til opphavet ved bruk av isotopanalyser og slik avgjøre om de stammer fra morlus på villfisk eller oppdrettsfisk. Spesielt i situasjoner hvor smitten ikke følger det kjente spredningsmønsteret er denne metoden viktig for forståelse av smittedynamikken. Metoden kan dermed utfylle både overvåkning og statistiske analyser.

Utsettingsforsøk med antiparasittbehandlede smoltgrupper og registrering av tilbakevandring kan brukes for å beregne grad av tilbakevandring mellom behandlede og ubehandlede grupper, og indirekte bestandseffekter. Det er imidlertid stor variasjon mellom publikasjoner i metodikk som brukes i tolking av effektene. I slike studier bør det etableres standardisert metodikk for vurderingen av bestandseffektene. Behandlingene er gjort med bredspektrede antiparasittmidler hvor redusert negativ effekt av andre parasitter enn lakselus kan være del av den samlede effekten. Effekten av behandlingen med hensyn på andre parasitter bør kvantifiseres.