Prosjektnummer
Markedsmuligheter for “umoden” rogn fra nordsjøsild og NVG-sild
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Prosjektet leverer flere delrapporter som hver for seg gir svar på målsettingene i prosjektet.
Norsk pelagisk industri må øke driftsmarginene sine, og bedre anvendelse av restråstoffet kan gi større verdiskaping. Rogn er et restråstoff som trolig har størst potensial og studier har vist at tidlig moden rogn (heretter kalt umoden rogn) har et markedspotensial både innenfor konsum- og ingrediensindustrien. Prosjektets hovedmål er å undersøke mulighetene for økt lønnsomhet for den pelagiske landindustrien gjennom utnyttelse av umoden rogn fra nordsjøsild og norsk vårgytende sild (NVG-sild).
AP 1 Råstoffkartlegging
Målingene viser at utbyttet av rogn i løpet av fangstsesongen er 3,45–14,09 % for nordsjøsild og mellom 8,65–20,46 % for NVG-sild. Rogndiameteren til NVG-sild varierer mellom 929–1429 µm. Størrelsen på rognkornene øker signifikant (p<0.05) for hver måned gjennom fangstsesongen. Resultatene viser at silderogn er ernæringsmessig gunstig, og 70 g rogn dekker dagsbehovet til en voksen mann både når det gjelder essensielle aminosyrer, B- og D-vitamin og omega-3-fettsyrene EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosahexaensyre). Rogn fra sild har lave verdier av fremmedstoff, langt lavere enn EUs anbefalinger for konsum. Kolesterolnivået i rognoljen er høyt, men undersøkelser gjort på pasienter etter å ha spist kosttilskudd med rognolje i 4 uker viser at rognoljen er med på å øke det positive kolesterolet (HDL).
Ap2 Mulighetsanalyse – 4 sektorer
Prosjektet har identifisert markedsmuligheter for umoden silderogn som kan leveres i bulk av norske pelagiske mottaksbedrifter, enten som renset og separert rogn eller som hele rognsekker. Umoden silderogn er et svært interessant råstoff for ekstraksjon av marin olje som er rik på fosfolipider og omega-3-fettsyrer, både for konsum og til dyrefôr. Basert på at ekstrakter fra rogn av laks og stør brukes i kosmetikkindustrien i dag, er det nærliggende å anta at umoden silderogn også kan være av interesse for denne industrien. Konkurransen er imidlertid stor og kvantumet som denne industrien etterspør er liten. Prosjektet har derfor ikke anbefalt videre arbeid inn mot dette segmentet.
Det er hovedsakelig to forhold som er sentrale for at markedsaktørene skal satse på utvikling av produkter basert på silderogn. Det ene er at silderogn må dokumenteres grundig når det gjelder innhold av viktige og uønskede stoffer gjennom sesongen for å opparbeide et godt grunnlag for vurdering av mulige produkter, markeder og lønnsomhetsberegninger.
Det andre er at tilbyderne av silderogn må kunne gi tilfredsstillende sikkerhet for levering og priser slik at kundene har et trygt fundament å bygge en satsing på. Basert på innledende markedskartlegging ser en at silderogn som råstoff har svært gode forutsetninger for å lykkes i enkelte markeder og segmenter.
AP 3 Markedsuttesting
Umoden silderogn er utvilsomt et restråstoff med stort potensial, både som kosttilskudd, funksjonell ingrediens og i matvarer. Næringsinnholdet, og da spesielt fettsyresammensetningen, er oppsiktsvekkende fordelaktig. Ernæringsmessig er råstoffet noe av det bedre tilgjengelig, ifølge informanter. Det at sildebestandene er bærekraftig forvaltet og Marine Stewardship Council (MSC)-sertifisert, samt at rogn er et biprodukt, er med på å gjøre råstoffet ytterligere attraktivt i et tilsynelatende umettelig omega-3-marked. Umoden silderogn har blitt lansert som råstoff i flere kosttilskuddsprodukter. Dette bekrefter deler av det potensialet umoden rogn har i dette markedet. Det er også nylig lansert et brød som er tilsatt et pulver fremstilt av umoden rogn som funksjonell ingrediens.
AP 4 Lønnsomhetskalkyle
For hvert kilo sild som blir filetert kan de pelagiske konsumanleggene øke sine driftsmarginer med 30 øre ved å sortere ut umoden silderogn. Med dagens kvotesituasjon og fileteringsgrad betyr dette ca. 92 millioner kroner ekstra inntekter for pelagisk industri. Verdien av den umodne silderognen kan utgjøre mellom 0,8 og 2,5 mrd. kroner i ferdige helsekostprodukter. Det er viktig å understreke at dette er under forutsetning av at alt teoretisk tilgjengelig umoden rogn blir fanget opp i filétproduksjonen og for å få til dette må teknologien utvikles. Prosjektet anbefaler likevel pelagisk industri å satse videre på uttak av umoden rogn, men det krever innsats, kunnskap og investeringer.
Nytten av prosjektet har vært konkret og god.
-
Presentasjon: Marked og lønnsomhet for umoden silderogn
Møreforsking. Presentasjon på arbeidsmøte, Gardermoen. 15. april 2015. Av Bjørn Tore Nystrand og Paul Jacob Helgesen.
-
Presentasjon: Råstoffanalyse av rogn fra norsk vårgytende sild og nordsjøsild
Møreforsking. Innlegg på arbeidsmøte, Gardermoen. 15. april 2015. Av Wenche Emblem Larssen.
-
Presentasjon: Silderogn fra sild til marked
Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssykehus. Innlegg på arbeidsmøte, Gardermoen. 15. april, 2015. Av Alfred Halstensen.
-
Presentasjon: Utfordringer knyttet til kommersialisering av marine ingredienser
NIFES, Presentasjon på arbeidsmøte, Gardermoen. 15. april 2015. Av Livar Frøyland.
-
Presentation Phosfolipids from Herring Roe: Pre-clinical and clinical data
University of Bergen (Norway), Department of Clinical Science. Presentation at the workshop on pelagic resources, Gardermoen (Norway) 15 April, 2015. By Bodil Bjørndal.
-
Sluttrapport: Markedsmuligheter for umoden rogn fra NVG- og nordsjøsild
Møreforsking og Segel. Sluttrapport, 2015. Av Wenche E. Larssen, Bjørn Tore Nystrand, Paul Jacob Helgesen og Roger Bergset.
3. Å kartlegge holdbarhet for fryst rogn fra NVG- og nordsjøsild.
4. Å identifisere mulige brukere av “umoden” rogn i følgende definerte sektorer: humant konsum, ingrediens (e.g. kosttilskudd), kosmetikk og dyrefôr.
5. Å kartlegge produktkrav.
6. Å avdekke anvendelsesmuligheter for “umoden” rogn gjennom produktuttesting i utvalgte markeder i henhold til pkt. 4.
7. Å kalkulere lønnsomhetspotensial til “umoden” rogn.
8. Å utarbeide bransjeanbefaling.
2. økt konsumandel av restråstoff
3. utvidet sesong for produksjon av rogn som restråstoff av sild gjennom råstoffkarakterisering og riktig råstofflagring.
4. utvidet produktdifferensiering og markedspotensial
5. økt kunnskap om produkt og markedsmessige muligheter og begrensninger for utnyttelse av “umoden” silderogn
6. økt inntjening og verdiskaping fra restråstoff fra pelagisk konsumindustri. Beregninger utført av SINTEF i 2009 viser at mer enn 10 000 tonn silderogn som ikke utnyttes i dag kan representere potensielle verdier på mellom 200 og 500 millioner kr årlig.
Prosjektet vil ha en tett dialog med styringsgruppen etablert av FHF. Prosjektet er delt inn i faser der videre arbeid avhenger av resultat i de foregående fasene og anbefaling i fra styringsgruppen. Prosjektet skal munne ut i en bransjeanbefaling.
Styringsgruppen i samarbeid med FHF har også mulighet til å endre retning på prosjektet ved de ulike beslutningspunktene dersom resultatene tilsier dette.
Det skjer store fysiologiske, sensoriske og trolig kjemiske forandringer på rogn gjennom modningsprosessen. Gjennom prosjektet skal disse forandringene dokumenteres for rogn i NVG- og nordsjøsild. Utplukk av hele rognposer er per i dag kun mulig manuelt, men det jobbes kontinuerlig for å automatisere denne prosessen. Det eksisterer imidlertid teknologi for uttak av renset rogn.
Det vil være aktuelt å karakterisere fettsyreprofil, fettklasser vitamininnhold (E, C, A og D) og aminosyresammensetning i tidlig moden rogn i et gitt intervall gjennom modningsprosessen. Prøver av rogn blir samlet i perioden juni–desember for nordsjøsild og september–mars for NVG-sild. Innsamling av prøver vil være avhengig av fiskeriet men en har tatt høyde for 6 uttak per art gjennom fangstsesongen. I tillegg vil det vil bli gjennomført analyser for å kartlegge vann-, protein-, karbohydrat- og fettinnhold. Råstoffkarakteriseringen vil være viktig med hensyn til kjennskap til råstoff og markedsføring av produktet til ulike kjøpergrupper.
Størrelse på gonade/rognkorn vil sammenlignes med observasjoner i Kurita et al. (2003) og van Damme et al. (2009).
Kartlegge potensielt lønnsomme markeder og bruksområder for “umoden” silderogn, og produkter derav, basert på eksisterende og ny kunnskap.
1. Sammenstilling av relevant kunnskap og informasjon om eksisterende og potensielle produkter av “umoden” silderogn, anvendelsesmuligheter, marked og konkurrerende produkter/substitutter, som grunnlag for det videre markedsarbeid. Utgangspunktet for dette arbeidet vil bli tilgjengelige rapporter om emnet, og dialog med både aktuelle næringsaktører (pelagiske aktører og andre med relevans for “umoden” silderogn) og FoU-institusjoner. Med utgangspunkt i dette utarbeides delrapport (AP 2 delrapport 1) med definering og konkretisering av de mest nærliggende mulighetene innenfor produkter, markeder og anvendelsesområder. Disse rangeres etter antatt kommersielt potensial med anbefalinger for videre prosjektoppfølging. Delrapport AP 2_1 legger grunnlag for beslutningspunkt 1, juni 2013.
a) Identifisering av potensielle markeder, segmenter og markedsaktører. I dette arbeidet vil vi benytte oss av informasjon fra næringsaktører som vi har vært i kontakt med tidligere i prosjektet, sekundærinformasjon, søk på internett, eget kontaktnettverk, oppsøkende virksomhet og bruk av Innovasjon Norges utekontorer der det er formålstjenlig.
b) Avdekke de utvalgte markedenes/segmentenes ønsker og krav til mulige produkt(er) av “umoden” silderogn.
c) Kartlegge konkurrerende produkter/substitutter i aktuelle markeder/segmenter, og vurdere disse mot sammenlignbare produkter av “umoden” silderogn. Aktuelle momenter er produktegenskaper, tilgjengelighet, miljøprofil og pris.
d) Gjennomføre verdikjedeanalyser og vurderinger av priser, volum og lønnsomhetspotensial, samt faktorer med betydning for dette, i de mest aktuelle markedene og produktene av “umoden” silderogn i henhold til resultater fra foregående punkter.
Ansvarlig prosjektpartner: Segel AS
– Delrapport AP 2_1: Definering og konkretisering av de mest nærliggende mulighetene innenfor produkter, markeder og anvendelsesområder for “umoden” silderogn.
– Delrapport AP 2_2: Aktuelle markeder og mulighetsanalyse for produkter av umoden silderogn.
AP 3 Markedsuttesting
Som en naturlig videreføring av AP 2 pkt. 4 skal produktprøver distribueres til de markedsaktører som antas å inneha tilfredsstillende kommersielt potensial for utnyttelse av “umoden” rogn. Det legges opp til en sektoruavhengig markedsuttesting, basert på informasjon og resultater fremskaffet i AP 2. Det tas sikte på å gjennomføre to suksessive testfaser, henholdsvis småskala “laboratorietester” etterfulgt av storskala markedstester. Hensikten er tidlig å identifisere de aktørene som innehar størst forretningsmessig potensial og vilje med tanke på videre utvikling og omsetning av “umoden” rogn. Motsatt vil småskalatesting også klarlegge hvilke aktører som ikke bør prioriteres videre, og har både en kostnadsreduserende og tidsbesparende effekt.
Følgende aktiviteter omfattes i AP 3:
a) Inngå avtaler med aktører for småskalauttesting, inkl. plan for uttesting.
b) Distribuere et på forhånd avtalt kvantum “umoden” rogn for analyse / evaluering.
c) Oppfølge aktørene gjennom et kvalitativt telefonintervju etter intervjuguide utarbeidet av prosjekt- og styringsgruppen, alternativt via e-post. I dette ligger blant annet vurdering av produktkvalitet, emballasje og pris, samt en vurdering av markedsstørrelse, aktørenes markedsandeler og kapasitet.
d) Skissering av potensielle anvendelsesområder basert på råstoffevalueringen.
e) Delrapport AP3_1 og forslag til videre arbeid legges frem overfor styringsgruppen og dette legger grunnlag for beslutningspunkt 3, juni 2014.
f) Inngå avtaler med aktører for storskalauttesting, inkludert plan for uttesting
g) Distribuering av et på forhånd avtalt kvantum “umoden” rogn for mer omfattende produksjons- og/eller markedsforsøk, f.eks. kundetester.
h) Direkte oppfølging gjennom deltakelse (observatør) og kvalitative intervju med nøkkelpersoner i bedriftene, e.g. daglig leder, produksjonsleder, o.l. Norway Pelagic / styringsgruppen oppfordres til aktiv deltakelse.
i) Konkretisering av de antatt mest realistiske anvendelsesområdene for “umoden” rogn.
j) Prioritering av markedsaktører etter størst forretningsmessig kommersielt potensial.
k) Delrapport AP3_2 og forslag til videre arbeid legges frem overfor styringsgruppen og legger grunnlag for beslutningspunkt
– Delrapport AP3_1: Resultatpresentasjon småskalauttesting, fremstilling av forslag til aktører for storskalauttesting til styringsgruppen.
– Delrapport AP3_2: Resultatpresentasjon storskalauttesting, fremstilling av forslag til eventuell videreføring.
AP 4 Lønnsomhetskalkyle
Basert på resultatene og konklusjonene fra de foregående arbeidspakkene:
a) Beregne DB per kg produsert vare, samt totalt DB pr produkt/marked.
b) Sammenligning av DB i forhold til eksisterende anvendelse av silderogn i ulike stadier.
c) Vurdere lønnsomhet for definerte produkter i et “time to market”-perspektiv, det vil si hvor lang tid det vil ta før produktet er klart for markedsintroduksjon. En beregning av nåverdi for den enkelte produktutvikling vil her gjennomføres. Videre vil man gjennomføre en risikovurdering som omfatter både FoU kostnader/kompleksitet, marked og priselastisitet.
Det legges opp til følgende aktiviteter i tilleggsanalysene:
Fettklasser og fettsyreprofil
Vitaminer
Fremmedstoff
En vil dokumentere fremmedstoffstatus i umoden silderogn på et uttak for hver art i løpet av sesongen. Fremmedstoffanalysen omfatter metaller, PCB, flammehemmere, o.l. Alle uttak vil ha 3 paralleller.
Tilleggsanalysene vil gjennomføres samtidig som de andre planlagte analysene og være klar for rapportering i løpet av september 2014.
Møreforsking er prosjektansvarlig med Wenche Emblem Larssen som prosjektansvarlig. Trygg Barnung, Kristine Kvangarsnes og Turid Fylling vil bistå i analyseringsarbeidet.
Norway Pelagic er bedriftspartner og Per Røys er prosjektansvarlig fra bedriftens side og vil bistå med råstoffinnsamling.
• Presentasjon av prosjektresultat, FHF Pelagisk Samling, desember 2014
• Faktaark – prosjektresultat, januar 2015
• Populærvitenskapelig artikkel, januar 2015
• Sluttrapport med bransjeanbefaling, ferdig 30. januar 2015
-
Sluttrapport: Markedsmuligheter for umoden rogn fra NVG- og nordsjøsild
Møreforsking og Segel. Sluttrapport, 2015. Av Wenche E. Larssen, Bjørn Tore Nystrand, Paul Jacob Helgesen og Roger Bergset.