Prosjektnummer
900844
Markedsmuligheter for “umoden” rogn fra nordsjøsild og NVG-sild
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Prosjektet leverer flere delrapporter som hver for seg gir svar på målsettingene i prosjektet.
Norsk pelagisk industri må øke driftsmarginene sine, og bedre anvendelse av restråstoffet kan gi større verdiskaping. Rogn er et restråstoff som trolig har størst potensial og studier har vist at tidlig moden rogn (heretter kalt umoden rogn) har et markedspotensial både innenfor konsum- og ingrediensindustrien. Prosjektets hovedmål er å undersøke mulighetene for økt lønnsomhet for den pelagiske landindustrien gjennom utnyttelse av umoden rogn fra nordsjøsild og norsk vårgytende sild (NVG-sild).
AP 1 Råstoffkartlegging
Målingene viser at utbyttet av rogn i løpet av fangstsesongen er 3,45–14,09 % for nordsjøsild og mellom 8,65–20,46 % for NVG-sild. Rogndiameteren til NVG-sild varierer mellom 929–1429 µm. Størrelsen på rognkornene øker signifikant (p<0.05) for hver måned gjennom fangstsesongen. Resultatene viser at silderogn er ernæringsmessig gunstig, og 70 g rogn dekker dagsbehovet til en voksen mann både når det gjelder essensielle aminosyrer, B- og D-vitamin og omega-3-fettsyrene EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosahexaensyre). Rogn fra sild har lave verdier av fremmedstoff, langt lavere enn EUs anbefalinger for konsum. Kolesterolnivået i rognoljen er høyt, men undersøkelser gjort på pasienter etter å ha spist kosttilskudd med rognolje i 4 uker viser at rognoljen er med på å øke det positive kolesterolet (HDL).
Ap2 Mulighetsanalyse – 4 sektorer
Prosjektet har identifisert markedsmuligheter for umoden silderogn som kan leveres i bulk av norske pelagiske mottaksbedrifter, enten som renset og separert rogn eller som hele rognsekker. Umoden silderogn er et svært interessant råstoff for ekstraksjon av marin olje som er rik på fosfolipider og omega-3-fettsyrer, både for konsum og til dyrefôr. Basert på at ekstrakter fra rogn av laks og stør brukes i kosmetikkindustrien i dag, er det nærliggende å anta at umoden silderogn også kan være av interesse for denne industrien. Konkurransen er imidlertid stor og kvantumet som denne industrien etterspør er liten. Prosjektet har derfor ikke anbefalt videre arbeid inn mot dette segmentet.
Det er hovedsakelig to forhold som er sentrale for at markedsaktørene skal satse på utvikling av produkter basert på silderogn. Det ene er at silderogn må dokumenteres grundig når det gjelder innhold av viktige og uønskede stoffer gjennom sesongen for å opparbeide et godt grunnlag for vurdering av mulige produkter, markeder og lønnsomhetsberegninger.
Det andre er at tilbyderne av silderogn må kunne gi tilfredsstillende sikkerhet for levering og priser slik at kundene har et trygt fundament å bygge en satsing på. Basert på innledende markedskartlegging ser en at silderogn som råstoff har svært gode forutsetninger for å lykkes i enkelte markeder og segmenter.
AP 3 Markedsuttesting
Umoden silderogn er utvilsomt et restråstoff med stort potensial, både som kosttilskudd, funksjonell ingrediens og i matvarer. Næringsinnholdet, og da spesielt fettsyresammensetningen, er oppsiktsvekkende fordelaktig. Ernæringsmessig er råstoffet noe av det bedre tilgjengelig, ifølge informanter. Det at sildebestandene er bærekraftig forvaltet og Marine Stewardship Council (MSC)-sertifisert, samt at rogn er et biprodukt, er med på å gjøre råstoffet ytterligere attraktivt i et tilsynelatende umettelig omega-3-marked. Umoden silderogn har blitt lansert som råstoff i flere kosttilskuddsprodukter. Dette bekrefter deler av det potensialet umoden rogn har i dette markedet. Det er også nylig lansert et brød som er tilsatt et pulver fremstilt av umoden rogn som funksjonell ingrediens.
AP 4 Lønnsomhetskalkyle
For hvert kilo sild som blir filetert kan de pelagiske konsumanleggene øke sine driftsmarginer med 30 øre ved å sortere ut umoden silderogn. Med dagens kvotesituasjon og fileteringsgrad betyr dette ca. 92 millioner kroner ekstra inntekter for pelagisk industri. Verdien av den umodne silderognen kan utgjøre mellom 0,8 og 2,5 mrd. kroner i ferdige helsekostprodukter. Det er viktig å understreke at dette er under forutsetning av at alt teoretisk tilgjengelig umoden rogn blir fanget opp i filétproduksjonen og for å få til dette må teknologien utvikles. Prosjektet anbefaler likevel pelagisk industri å satse videre på uttak av umoden rogn, men det krever innsats, kunnskap og investeringer.
Prosjektet har kartlagt muligheter og utfordringer knyttet til omsetting av silderogn som råstoff. Dette har vært nyttig for enkelte pelagiske anlegg fordi terskelen til investeringer i rognanlegg er blitt lavere. Prosjektet har også fått fram betydningen av umoden rogn som råvarer til ingrediensindustrien. Samtidig har ingrediensindustrien fått svar på en rekke spørsmål knyttet til produktegenskaper m.m. Dette har også bidratt til raskere kommersialisering.
Råstoffegenskapene er grundig kartlagt. Det har ikke vært gjort tidligere og støtter opp under verdikjedens evne til kommersialisering.
I tillegg har styringsgruppen hele tiden poengtert behovet for å få synliggjort kundegrunnlaget, markedspotensialet og lønnsomhetsberegninger. Prosjektet har svart på disse spørsmålene og derigjennom stimulert til kommersialisering.
Prosjektet har vist at det finnes et betydelig markedspotensiale. Den økende interessen rundt råstoffet har bidratt til å en prisøkning fra 8,50 kr/kg til 12,00 kr/kg i løpet av perioden.
Ved å kunne kommersialisere umoden rogn fra NVG-sild, økes også utnyttelsestiden av rogn som råstoff fra noen få uker for moden rogn til måneder ved utnyttelse av umoden rogn.
Nytten av prosjektet har vært konkret og god.
Nytten av prosjektet har vært konkret og god.
-
Presentasjon: Marked og lønnsomhet for umoden silderogn
Møreforsking. Presentasjon på arbeidsmøte, Gardermoen. 15. april 2015. Av Bjørn Tore Nystrand og Paul Jacob Helgesen.
-
Presentasjon: Råstoffanalyse av rogn fra norsk vårgytende sild og nordsjøsild
Møreforsking. Innlegg på arbeidsmøte, Gardermoen. 15. april 2015. Av Wenche Emblem Larssen.
-
Presentasjon: Silderogn fra sild til marked
Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssykehus. Innlegg på arbeidsmøte, Gardermoen. 15. april, 2015. Av Alfred Halstensen.
-
Presentasjon: Utfordringer knyttet til kommersialisering av marine ingredienser
NIFES, Presentasjon på arbeidsmøte, Gardermoen. 15. april 2015. Av Livar Frøyland.
-
Presentation Phosfolipids from Herring Roe: Pre-clinical and clinical data
University of Bergen (Norway), Department of Clinical Science. Presentation at the workshop on pelagic resources, Gardermoen (Norway) 15 April, 2015. By Bodil Bjørndal.
-
Sluttrapport: Markedsmuligheter for umoden rogn fra NVG- og nordsjøsild
Møreforsking og Segel. Sluttrapport, 2015. Av Wenche E. Larssen, Bjørn Tore Nystrand, Paul Jacob Helgesen og Roger Bergset.
Pelagisk industri kjennetegnes ved relativ lav lønnsomhet, store sesongvariasjoner og produksjon av store volum over korte sesonger (Utne, 2010). Etterspørselen etter sild har økt vesentlig og skapt økt vekst i norsk sildeindustri. Andelen av sild til produksjon av mel og olje er kraftig redusert (Myrland et al., 2012). I 2011 ble det eksportert fryste produkter av norsk vårgytende sild (NVG) til en verdi av 3,4 milliarder kroner.
I 2013 er anbefalt totalkvote for nordsjøsild 465 750 tonn, hvorav norsk andel tilsvarer 141 970 tonn. Kvoten har dermed økt 15 % i forhold til 2012. For NVG-sild er anbefalt totalkvote 619 000 tonn for 2013, der 377 590 tonn utgjør den norske kvoten (anbefalinger fra Det internasjonale råd for havforskning (ICES)). Dette utgjør en halvering av kvoten de siste fire årene. I 2010 representerte NVG-sild over 40 % av totalkvoten av pelagisk fisk på norsk sokkel, så reduksjonen vil påvirke både flåteledd og industri.
Som en følge av reduserte kvoter har prisen på NVG-sild økt kraftig de siste årene. Snittprisen på NVG-sild var ifølge Norges Sildesalgslag 4,13 kr/kg i januar i år. Dette er 84 % over snittprisen på samme tid i fjor. Snittpris på NVG-sild og nordsjøsild er i november 2012 henholdsvis 6,91 kr/kg og 4,81 kr/kg (Norges Sildesalgslag). Marginene i den pelagiske landindustrien er som en følge av dette lave, og en er avhengig av å få mest mulig verdi ut av råstoffet.
I 2011 ble rundt 400 000 tonn NVG-sild filetert (Støylen, R. pers. med). Av dette utgjorde restråstoffet ca. 200 000 tonn. Mesteparten av restråstoffet fra pelagisk industri blir i dag brukt til mel- og oljeproduksjon. Rognen utgjør omtrent 5 %, hode mellom 10–18 %, mens ryggene utgjør 11–24 % (Østvik et al., 2009). FHF ønsker at økt foredlingsgrad i den pelagiske industrien prioriteres høyere.
Det er gjennomført flere prosjekter med fokus på foredling av restråstoff fra sild til mer høyverdige konsumprodukt (Richardsen et al., 2011; Slizyte og Storrø 2011; Wahren og Mehlin 2011; Østvik et al., 2009). Rogn er et av de produktene der potensialet er størst. Richardsen et al. (2011) har gjennomført et innledende markedskartleggingsarbeid på rogn fra NVG-sild med hovedvekt på kaviarmarkedet. Dette markedet vil ha rogn som er kommet langt i utviklingen mot gyting, med en eggdiameter på rundt 1,4 mm (Kurita et al., 2003).
Dette prosjektet vil legge vekt på alternativ bruk for renset rogn og eventuelt rognposer i tidligere utviklingsstadium, produsert tidligere i fangstsesongen.
Prosjektet er utarbeidet etter forslag fra Faggruppen for Pelagisk FoU i FHF, og er nedfelt i faggruppens egen Bransjeplan. Norway Pelagic og anlegget lokalisert i Kalvåg vil være bedriftspartner i prosjektet. Norway Pelagic er ledende innen pelagisk industri i Norge og leverer alle typer produkt fra sild, fra frossen rund sild og fileterte marinerte sildelapper og rogn.
Norway Pelagic har investert i to renseanlegg for rogn, og i 3–4 uker i perioden februar/mars produseres det rogn fra NVG-sild til ulike konsumprodukt. Anleggene har i år produsert 760 tonn renset silderogn (430 tonn i Kalvåg), men ved en bedre markedssituasjon har de mulighet til å doble produksjonen. Bedriften anslår at de har kapasitet til å produsere ca. 2 000 tonn renset silderogn i sesongen. I disse kalkylene har Norway Pelagic ikke tatt hensyn til mulighetene for å produsere “umoden” rogn.
Prosjektutvidelse knyttet til fettsyreanalyse
Når det gjelder hvilke type analyser en skal gjennomføre så har prosjektet gjennom markedsarbeidet avdekket et behov for flere analyser av råstoffet. Markedet etterspør fettsyreprofil på de forskjellige fettklassene, utvidet vitamindokumentasjon og dokumentasjon på fremmedstoffstatus. Disse tilleggsanalysene var ikke budsjettert inn i prosjektet og vil medføre en merkostnad.
Styringsgruppen med næringsaktørene ønsker at disse analysene skal inkluderes i prosjektet. Dette vil etterkomme krav til dokumentasjon av råstoff både i prosjektperioden og til salgsdokumentasjon i fremtiden.
1. Å beskrive den kjemiske, sensoriske og fysiologiske sammensetningen i rogn fra NVG-sild og nordsjøsild, gjennom fangstsesongen. “Umoden” rogn vil bli viet mest oppmerksomhet.
2. Å kartlegge utbytte for “umoden” rogn fra nordsjøsild gjennom fangstsesongen.
3. Å kartlegge holdbarhet for fryst rogn fra NVG- og nordsjøsild.
4. Å identifisere mulige brukere av “umoden” rogn i følgende definerte sektorer: humant konsum, ingrediens (e.g. kosttilskudd), kosmetikk og dyrefôr.
5. Å kartlegge produktkrav.
6. Å avdekke anvendelsesmuligheter for “umoden” rogn gjennom produktuttesting i utvalgte markeder i henhold til pkt. 4.
7. Å kalkulere lønnsomhetspotensial til “umoden” rogn.
8. Å utarbeide bransjeanbefaling.
3. Å kartlegge holdbarhet for fryst rogn fra NVG- og nordsjøsild.
4. Å identifisere mulige brukere av “umoden” rogn i følgende definerte sektorer: humant konsum, ingrediens (e.g. kosttilskudd), kosmetikk og dyrefôr.
5. Å kartlegge produktkrav.
6. Å avdekke anvendelsesmuligheter for “umoden” rogn gjennom produktuttesting i utvalgte markeder i henhold til pkt. 4.
7. Å kalkulere lønnsomhetspotensial til “umoden” rogn.
8. Å utarbeide bransjeanbefaling.
Prosjektutvidelse knyttet til fettsyreanalyse
• Å gjennomføre fettsyreanalyse på fettklassene til rognolje gjennom sesong.
• Å gjennomføre utvidet vitaminanalyse (vitamin B) på råstoff gjennom sesong og deteksjon av vitamin K på en utvalgt prøve per art.
• Å gjennomføre deteksjon av fremmedstoff i en utvalgt prøve per art.
• Å formidle resultatene gjennom FHF og GOED i henhold til hovedprosjekt 900844.
Alt restråstoff fra pelagisk industri blir i dag utnyttet, og går i hovedsak til fôrindustrien. Bransjen har en målsetning om å foredle restråstoff til mer høyverdige produkter. Dette prosjektet vil bidra til at dette målet kan nås gjennom:
1. økt verdi på restråstoff fra pelagisk industri
2. økt konsumandel av restråstoff
3. utvidet sesong for produksjon av rogn som restråstoff av sild gjennom råstoffkarakterisering og riktig råstofflagring.
4. utvidet produktdifferensiering og markedspotensial
5. økt kunnskap om produkt og markedsmessige muligheter og begrensninger for utnyttelse av “umoden” silderogn
6. økt inntjening og verdiskaping fra restråstoff fra pelagisk konsumindustri. Beregninger utført av SINTEF i 2009 viser at mer enn 10 000 tonn silderogn som ikke utnyttes i dag kan representere potensielle verdier på mellom 200 og 500 millioner kr årlig.
2. økt konsumandel av restråstoff
3. utvidet sesong for produksjon av rogn som restråstoff av sild gjennom råstoffkarakterisering og riktig råstofflagring.
4. utvidet produktdifferensiering og markedspotensial
5. økt kunnskap om produkt og markedsmessige muligheter og begrensninger for utnyttelse av “umoden” silderogn
6. økt inntjening og verdiskaping fra restråstoff fra pelagisk konsumindustri. Beregninger utført av SINTEF i 2009 viser at mer enn 10 000 tonn silderogn som ikke utnyttes i dag kan representere potensielle verdier på mellom 200 og 500 millioner kr årlig.
Prosjektutvidelse knyttet til fettsyreanalyse
Norsk pelagisk industri har behov for å øke sine driftsmarginer. Bedre anvendelse av “umoden” rogn kan gi større verdiskapning og økte marginer. Ved å etterkomme markedets krav til dokumentasjon av råstoffegenskaper vil den pelagiske næringen ha en bedre salgsdokumentasjon og prosjektet kan også rette sin markedsinnsats inn mot spesifikke aktører.
I 2012 ble det ifølge tall i fra Sjømatrådet omsatt ca. 3000 tonn renset rogn på markedet. Potensialet til utnytting av rognen er mye høyere. Og ved å bruke tall for omsatt bearbeidet sild (filét eller marinert) og kombinere disse med utbyttemålinger i prosjektet “Gonadeutvikling hos norsk vårgytende (NVG) sild” (FHF-900793), ser en at ved totalutnytting kan produsere mellom 17 000 og 40 000 tonn rogn (sesongavhengig). Dette vil gi en betydelig økt fortjeneste til næringen.
Gjennomføringen av prosjektet er inndelt i fire arbeidspakker. Etter ønske fra næringen vil en gjennomføre en bred tilnærming. Råstoffkartlegging (AP 1) av rogn fra nordsjøsild og NVG-sild gjennom sesongen, og mulighetsanalyse (AP 2) med fokus på sektorene ingrediens/farmasi, konsum, dyrefôr og kosmetikk vil legge grunnlag for markedsuttesting (AP 3) av produktet og lønnsomhetskalkylen (AP 4).
Prosjektet vil ha en tett dialog med styringsgruppen etablert av FHF. Prosjektet er delt inn i faser der videre arbeid avhenger av resultat i de foregående fasene og anbefaling i fra styringsgruppen. Prosjektet skal munne ut i en bransjeanbefaling.
Prosjektet vil ha en tett dialog med styringsgruppen etablert av FHF. Prosjektet er delt inn i faser der videre arbeid avhenger av resultat i de foregående fasene og anbefaling i fra styringsgruppen. Prosjektet skal munne ut i en bransjeanbefaling.
Styringsgruppen har i samarbeid med FHF muligheter for å avslutte prosjektet ved hvert beslutningspunkt dersom styringsgruppen mener det ikke er behov for en fortsettelse. Det lages egen delrapport etter hvert beslutningspunkt. Dersom prosjektet avsluttes ved et slikt beslutningspunkt, vil det bli utarbeidet egen prosjektrapport for det arbeidet som er gjennomført. Ved en eventuell avslutning av prosjektet knyttet til de ulike beslutningspunktene, vil gjenstående midler blir tilbakeført til FHF.
Styringsgruppen i samarbeid med FHF har også mulighet til å endre retning på prosjektet ved de ulike beslutningspunktene dersom resultatene tilsier dette.
Styringsgruppen i samarbeid med FHF har også mulighet til å endre retning på prosjektet ved de ulike beslutningspunktene dersom resultatene tilsier dette.
AP 1 Råstoffkartlegging
Det skjer store fysiologiske, sensoriske og trolig kjemiske forandringer på rogn gjennom modningsprosessen. Gjennom prosjektet skal disse forandringene dokumenteres for rogn i NVG- og nordsjøsild. Utplukk av hele rognposer er per i dag kun mulig manuelt, men det jobbes kontinuerlig for å automatisere denne prosessen. Det eksisterer imidlertid teknologi for uttak av renset rogn.
Det skjer store fysiologiske, sensoriske og trolig kjemiske forandringer på rogn gjennom modningsprosessen. Gjennom prosjektet skal disse forandringene dokumenteres for rogn i NVG- og nordsjøsild. Utplukk av hele rognposer er per i dag kun mulig manuelt, men det jobbes kontinuerlig for å automatisere denne prosessen. Det eksisterer imidlertid teknologi for uttak av renset rogn.
Råstoffkartleggingen vil ta utgangspunkt i hele rognsekker. Dette for at det skal være enklest mulig for bedriften å ta ut prøver til prosjektet uten å måtte være avhengig av sette i gang hele rognrenseanlegget. På grunn av utvasking av noe næringsinnhold i renset rogn vil en ta stikkprøver der renset rogn blir sammenlignet med hele rognposer slik at en kan få et forhåndstall.
Det vil være aktuelt å karakterisere fettsyreprofil, fettklasser vitamininnhold (E, C, A og D) og aminosyresammensetning i tidlig moden rogn i et gitt intervall gjennom modningsprosessen. Prøver av rogn blir samlet i perioden juni–desember for nordsjøsild og september–mars for NVG-sild. Innsamling av prøver vil være avhengig av fiskeriet men en har tatt høyde for 6 uttak per art gjennom fangstsesongen. I tillegg vil det vil bli gjennomført analyser for å kartlegge vann-, protein-, karbohydrat- og fettinnhold. Råstoffkarakteriseringen vil være viktig med hensyn til kjennskap til råstoff og markedsføring av produktet til ulike kjøpergrupper.
Forandring i modning vil også beskrives sensorisk med hensyn til farge og konsistens. Diameter på rognkorn vil måles på gonader fra 30 individer ved 6 uttak per art gjennom uttaksperioden juni–desember for nordsjøsild og fra september til mars for NVG-sild. Utbyttet av rogn vil også bli beregnet for nordsjøsild. Disse tallene vil senere benyttes i lønnsomhetsberegningen.
Størrelse på gonade/rognkorn vil sammenlignes med observasjoner i Kurita et al. (2003) og van Damme et al. (2009).
Størrelse på gonade/rognkorn vil sammenlignes med observasjoner i Kurita et al. (2003) og van Damme et al. (2009).
Holdbarhet på rogn i frossen tilstand vil kartlegges ved måling av oksidasjonsparametere og sensorisk kvalitet. Hvilke analyser som blir gjennomført er avhengig av tilbakemelding fra markedskartlegging med hensyn til kundekrav. Rogn fra hver av artenes hovedsesong vil benyttes i holdbarhetsmålingene der en skal måle harskning etter 1, 3, 6, 12 og 18 måneder. Oksidasjon vil kunne påvirke verdien for rogn mot markedet generelt og mot ingrediensindustrien spesielt.
Ansvarlig prosjektpartner: Møreforsking Marin
Leveranse: Delrapport AP1: Råstoffanalyse av tidlig moden rogn fra nordsjøsild og NVG-sild.
AP 2 Mulighetsanalyse – 4 sektorer
Kartlegge potensielt lønnsomme markeder og bruksområder for “umoden” silderogn, og produkter derav, basert på eksisterende og ny kunnskap.
Kartlegge potensielt lønnsomme markeder og bruksområder for “umoden” silderogn, og produkter derav, basert på eksisterende og ny kunnskap.
En vil innledningsvis gå forholdsvis bredt ut markedsmessig, og ta utgangspunkt i sektorene humant konsum, ingrediens (f.eks. kosttilskudd), kosmetikk og dyrefôr med utgangpunkt i følgende tiltak:
1. Sammenstilling av relevant kunnskap og informasjon om eksisterende og potensielle produkter av “umoden” silderogn, anvendelsesmuligheter, marked og konkurrerende produkter/substitutter, som grunnlag for det videre markedsarbeid. Utgangspunktet for dette arbeidet vil bli tilgjengelige rapporter om emnet, og dialog med både aktuelle næringsaktører (pelagiske aktører og andre med relevans for “umoden” silderogn) og FoU-institusjoner. Med utgangspunkt i dette utarbeides delrapport (AP 2 delrapport 1) med definering og konkretisering av de mest nærliggende mulighetene innenfor produkter, markeder og anvendelsesområder. Disse rangeres etter antatt kommersielt potensial med anbefalinger for videre prosjektoppfølging. Delrapport AP 2_1 legger grunnlag for beslutningspunkt 1, juni 2013.
1. Sammenstilling av relevant kunnskap og informasjon om eksisterende og potensielle produkter av “umoden” silderogn, anvendelsesmuligheter, marked og konkurrerende produkter/substitutter, som grunnlag for det videre markedsarbeid. Utgangspunktet for dette arbeidet vil bli tilgjengelige rapporter om emnet, og dialog med både aktuelle næringsaktører (pelagiske aktører og andre med relevans for “umoden” silderogn) og FoU-institusjoner. Med utgangspunkt i dette utarbeides delrapport (AP 2 delrapport 1) med definering og konkretisering av de mest nærliggende mulighetene innenfor produkter, markeder og anvendelsesområder. Disse rangeres etter antatt kommersielt potensial med anbefalinger for videre prosjektoppfølging. Delrapport AP 2_1 legger grunnlag for beslutningspunkt 1, juni 2013.
2. Gjennomføre markedsundersøkelser og verdikjedeanalyser i henhold til resultater under pkt. 1. Dette vil blant annet omfatte følgende tiltak:
a) Identifisering av potensielle markeder, segmenter og markedsaktører. I dette arbeidet vil vi benytte oss av informasjon fra næringsaktører som vi har vært i kontakt med tidligere i prosjektet, sekundærinformasjon, søk på internett, eget kontaktnettverk, oppsøkende virksomhet og bruk av Innovasjon Norges utekontorer der det er formålstjenlig.
b) Avdekke de utvalgte markedenes/segmentenes ønsker og krav til mulige produkt(er) av “umoden” silderogn.
c) Kartlegge konkurrerende produkter/substitutter i aktuelle markeder/segmenter, og vurdere disse mot sammenlignbare produkter av “umoden” silderogn. Aktuelle momenter er produktegenskaper, tilgjengelighet, miljøprofil og pris.
d) Gjennomføre verdikjedeanalyser og vurderinger av priser, volum og lønnsomhetspotensial, samt faktorer med betydning for dette, i de mest aktuelle markedene og produktene av “umoden” silderogn i henhold til resultater fra foregående punkter.
a) Identifisering av potensielle markeder, segmenter og markedsaktører. I dette arbeidet vil vi benytte oss av informasjon fra næringsaktører som vi har vært i kontakt med tidligere i prosjektet, sekundærinformasjon, søk på internett, eget kontaktnettverk, oppsøkende virksomhet og bruk av Innovasjon Norges utekontorer der det er formålstjenlig.
b) Avdekke de utvalgte markedenes/segmentenes ønsker og krav til mulige produkt(er) av “umoden” silderogn.
c) Kartlegge konkurrerende produkter/substitutter i aktuelle markeder/segmenter, og vurdere disse mot sammenlignbare produkter av “umoden” silderogn. Aktuelle momenter er produktegenskaper, tilgjengelighet, miljøprofil og pris.
d) Gjennomføre verdikjedeanalyser og vurderinger av priser, volum og lønnsomhetspotensial, samt faktorer med betydning for dette, i de mest aktuelle markedene og produktene av “umoden” silderogn i henhold til resultater fra foregående punkter.
3. Legge til rette for planmessig markedsuttesting av “umoden” silderogn, eller produkter derav, i AP 3 gjennom identifiseringen av potensielle markeder/segmenter og aktører. Det er i utgangspunktet viktig at disse innehar tilfredsstillende vilje, evne og kommersielt potensial i forhold til et videre samarbeid utover selve testfasen. Anbefalingene konkretiseres i Delrapport AP 2_2 og legger grunnlag for beslutningspunkt 2, oktober 2013.
Ansvarlig prosjektpartner: Segel AS
Leveranser:
– Delrapport AP 2_1: Definering og konkretisering av de mest nærliggende mulighetene innenfor produkter, markeder og anvendelsesområder for “umoden” silderogn.
– Delrapport AP 2_2: Aktuelle markeder og mulighetsanalyse for produkter av umoden silderogn.
– Delrapport AP 2_1: Definering og konkretisering av de mest nærliggende mulighetene innenfor produkter, markeder og anvendelsesområder for “umoden” silderogn.
– Delrapport AP 2_2: Aktuelle markeder og mulighetsanalyse for produkter av umoden silderogn.
AP 3 Markedsuttesting
Som en naturlig videreføring av AP 2 pkt. 4 skal produktprøver distribueres til de markedsaktører som antas å inneha tilfredsstillende kommersielt potensial for utnyttelse av “umoden” rogn. Det legges opp til en sektoruavhengig markedsuttesting, basert på informasjon og resultater fremskaffet i AP 2. Det tas sikte på å gjennomføre to suksessive testfaser, henholdsvis småskala “laboratorietester” etterfulgt av storskala markedstester. Hensikten er tidlig å identifisere de aktørene som innehar størst forretningsmessig potensial og vilje med tanke på videre utvikling og omsetning av “umoden” rogn. Motsatt vil småskalatesting også klarlegge hvilke aktører som ikke bør prioriteres videre, og har både en kostnadsreduserende og tidsbesparende effekt.
Følgende aktiviteter omfattes i AP 3:
1. Småskalauttesting (inntil 20 aktører):
a) Inngå avtaler med aktører for småskalauttesting, inkl. plan for uttesting.
b) Distribuere et på forhånd avtalt kvantum “umoden” rogn for analyse / evaluering.
c) Oppfølge aktørene gjennom et kvalitativt telefonintervju etter intervjuguide utarbeidet av prosjekt- og styringsgruppen, alternativt via e-post. I dette ligger blant annet vurdering av produktkvalitet, emballasje og pris, samt en vurdering av markedsstørrelse, aktørenes markedsandeler og kapasitet.
d) Skissering av potensielle anvendelsesområder basert på råstoffevalueringen.
e) Delrapport AP3_1 og forslag til videre arbeid legges frem overfor styringsgruppen og dette legger grunnlag for beslutningspunkt 3, juni 2014.
a) Inngå avtaler med aktører for småskalauttesting, inkl. plan for uttesting.
b) Distribuere et på forhånd avtalt kvantum “umoden” rogn for analyse / evaluering.
c) Oppfølge aktørene gjennom et kvalitativt telefonintervju etter intervjuguide utarbeidet av prosjekt- og styringsgruppen, alternativt via e-post. I dette ligger blant annet vurdering av produktkvalitet, emballasje og pris, samt en vurdering av markedsstørrelse, aktørenes markedsandeler og kapasitet.
d) Skissering av potensielle anvendelsesområder basert på råstoffevalueringen.
e) Delrapport AP3_1 og forslag til videre arbeid legges frem overfor styringsgruppen og dette legger grunnlag for beslutningspunkt 3, juni 2014.
2. Storskalauttesting (inntil 5 aktører):
f) Inngå avtaler med aktører for storskalauttesting, inkludert plan for uttesting
g) Distribuering av et på forhånd avtalt kvantum “umoden” rogn for mer omfattende produksjons- og/eller markedsforsøk, f.eks. kundetester.
h) Direkte oppfølging gjennom deltakelse (observatør) og kvalitative intervju med nøkkelpersoner i bedriftene, e.g. daglig leder, produksjonsleder, o.l. Norway Pelagic / styringsgruppen oppfordres til aktiv deltakelse.
i) Konkretisering av de antatt mest realistiske anvendelsesområdene for “umoden” rogn.
j) Prioritering av markedsaktører etter størst forretningsmessig kommersielt potensial.
k) Delrapport AP3_2 og forslag til videre arbeid legges frem overfor styringsgruppen og legger grunnlag for beslutningspunkt
f) Inngå avtaler med aktører for storskalauttesting, inkludert plan for uttesting
g) Distribuering av et på forhånd avtalt kvantum “umoden” rogn for mer omfattende produksjons- og/eller markedsforsøk, f.eks. kundetester.
h) Direkte oppfølging gjennom deltakelse (observatør) og kvalitative intervju med nøkkelpersoner i bedriftene, e.g. daglig leder, produksjonsleder, o.l. Norway Pelagic / styringsgruppen oppfordres til aktiv deltakelse.
i) Konkretisering av de antatt mest realistiske anvendelsesområdene for “umoden” rogn.
j) Prioritering av markedsaktører etter størst forretningsmessig kommersielt potensial.
k) Delrapport AP3_2 og forslag til videre arbeid legges frem overfor styringsgruppen og legger grunnlag for beslutningspunkt
4, november 2014
Ansvarlig prosjektpartner: Møreforsking Marin
Leveranser:
– Delrapport AP3_1: Resultatpresentasjon småskalauttesting, fremstilling av forslag til aktører for storskalauttesting til styringsgruppen.
– Delrapport AP3_2: Resultatpresentasjon storskalauttesting, fremstilling av forslag til eventuell videreføring.
AP 4 Lønnsomhetskalkyle
Basert på resultatene og konklusjonene fra de foregående arbeidspakkene:
– Delrapport AP3_1: Resultatpresentasjon småskalauttesting, fremstilling av forslag til aktører for storskalauttesting til styringsgruppen.
– Delrapport AP3_2: Resultatpresentasjon storskalauttesting, fremstilling av forslag til eventuell videreføring.
AP 4 Lønnsomhetskalkyle
Basert på resultatene og konklusjonene fra de foregående arbeidspakkene:
– Gjennomføre lønnsomhetsberegninger for ulike definerte produkter og markeder. Hva slags lønnsomhetsindikatorer som skal benyttes vil til en viss grad avhenge av produktene som skal fremstilles og eventuelle investeringer som må gjøres for å kunne realisere en kommersiell satsing. Uansett ser vi for oss at følgende basisvurderinger blir gjort:
a) Beregne DB per kg produsert vare, samt totalt DB pr produkt/marked.
b) Sammenligning av DB i forhold til eksisterende anvendelse av silderogn i ulike stadier.
c) Vurdere lønnsomhet for definerte produkter i et “time to market”-perspektiv, det vil si hvor lang tid det vil ta før produktet er klart for markedsintroduksjon. En beregning av nåverdi for den enkelte produktutvikling vil her gjennomføres. Videre vil man gjennomføre en risikovurdering som omfatter både FoU kostnader/kompleksitet, marked og priselastisitet.
a) Beregne DB per kg produsert vare, samt totalt DB pr produkt/marked.
b) Sammenligning av DB i forhold til eksisterende anvendelse av silderogn i ulike stadier.
c) Vurdere lønnsomhet for definerte produkter i et “time to market”-perspektiv, det vil si hvor lang tid det vil ta før produktet er klart for markedsintroduksjon. En beregning av nåverdi for den enkelte produktutvikling vil her gjennomføres. Videre vil man gjennomføre en risikovurdering som omfatter både FoU kostnader/kompleksitet, marked og priselastisitet.
– Konklusjoner og anbefalinger i forhold til en videre markedssatsing fra bedrifter i norsk pelagisk konsumindustri på produkter av tidlig moden silderogn.
Ansvarlig prosjektpartner: Segel AS
Prosjektutvidelse knyttet til fettsyreanalyse
Det legges opp til følgende aktiviteter i tilleggsanalysene:
Det legges opp til følgende aktiviteter i tilleggsanalysene:
Fettklasser og fettsyreprofil
Splitting av totalfett til fettklasser og bestemmelse av fettsyreprofil til nøytrale (triglyserider) og polare (fosfolipider) fettklasser. Fettklasser og fettsyreprofil vil bli dokumentert på 4–6 ulike uttak gjennom sesongen for begge arter. Dette er analyser som ikke er kommersielt tilgjengelig og vil bli utviklet og gjennomført hos Møreforsking i samarbeid med Innolipid.
Vitaminer
I tillegg til planlagte vitaminanalyser på vitamin A, D og E vil en etter tilbakemelding i fra markedet analysere for vitamin B og K. Vitamin B vil bli analysert på 4–6 ulike uttak gjennom sesongen for begge artene, mens vitamin K vil bli detektert på et uttak for hver art.
Fremmedstoff
En vil dokumentere fremmedstoffstatus i umoden silderogn på et uttak for hver art i løpet av sesongen. Fremmedstoffanalysen omfatter metaller, PCB, flammehemmere, o.l. Alle uttak vil ha 3 paralleller.
Tidsplan
Tilleggsanalysene vil gjennomføres samtidig som de andre planlagte analysene og være klar for rapportering i løpet av september 2014.
Tilleggsanalysene vil gjennomføres samtidig som de andre planlagte analysene og være klar for rapportering i løpet av september 2014.
Organisering
• Møreforsking Marin:
Møreforsking er prosjektansvarlig med Wenche Emblem Larssen som prosjektansvarlig. Trygg Barnung, Kristine Kvangarsnes og Turid Fylling vil bistå i analyseringsarbeidet.
Møreforsking er prosjektansvarlig med Wenche Emblem Larssen som prosjektansvarlig. Trygg Barnung, Kristine Kvangarsnes og Turid Fylling vil bistå i analyseringsarbeidet.
• Norway Pelagic:
Norway Pelagic er bedriftspartner og Per Røys er prosjektansvarlig fra bedriftens side og vil bistå med råstoffinnsamling.
Norway Pelagic er bedriftspartner og Per Røys er prosjektansvarlig fra bedriftens side og vil bistå med råstoffinnsamling.
• Nergård:
Nergård er med i styringsgruppen i prosjektet, men deltar også med innsamling av råstoff. Prosjektansvarlig er Øyvind Berg.
En vil videreføre samarbeidet med referansegruppen som deltok i første del av prosjektet.
Det er en viktig målsetning å spre informasjon til hele den pelagiske næringen. Samarbeid med FHF sikrer en større informasjonsformidling av resultater. Informasjon fra prosjektet og resultatet fra arbeidet vil bli presentert i populærvitenskapelige artikler både på FHFs, Segels og Møreforsking sin hjemmeside og i media. Prosjektet vil også bli presentert i foredrag i FHF-samlinger i pelagisk faggruppe.
Konkret plan:
• Presentasjon av delresultat, FHF Pelagisk samling, desember 2013
• Presentasjon av prosjektresultat, FHF Pelagisk Samling, desember 2014
• Faktaark – prosjektresultat, januar 2015
• Populærvitenskapelig artikkel, januar 2015
• Sluttrapport med bransjeanbefaling, ferdig 30. januar 2015
• Presentasjon av prosjektresultat, FHF Pelagisk Samling, desember 2014
• Faktaark – prosjektresultat, januar 2015
• Populærvitenskapelig artikkel, januar 2015
• Sluttrapport med bransjeanbefaling, ferdig 30. januar 2015
Prosjektutvidelse knyttet til fettsyreanalyse
Resultatene vil bli presentert i slutt- og fagrapport for FHF prosjektet. Rapportene ferdigstilles i henhold til plan.
-
Sluttrapport: Markedsmuligheter for umoden rogn fra NVG- og nordsjøsild
Møreforsking og Segel. Sluttrapport, 2015. Av Wenche E. Larssen, Bjørn Tore Nystrand, Paul Jacob Helgesen og Roger Bergset.