Til innholdet

Prosjektnummer

900794

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900794
Status: Avsluttet
Startdato: 01.11.2012
Sluttdato: 31.01.2015

Emballasje for pelagisk fisk: Mulighetsstudium

Den mest effektive måten å redusere produksjonskostnader på er å bruke mindre papp. Et 5 cm lavere lokk reduserer den totale materialbruken i kassen med hele 14 % uten å endre de eksisterende systemene i betydelig grad. Det reduserte formatet muliggjør også en mer effektiv produksjon.

En annen kostnadsdriver er bruk av importert bleket og bestrøket papir på lokkene for å få et pent flerfargetrykk. Mange eksklusive produkter eller miljøprodukter snur dette på hodet ved å trykke med én farge rett på brunpapp. Dette kan være med på å underbygge at norsk pelagisk fisk både er et kvalitetsprodukt med lange tradisjoner og en av de mest bærekraftige matressursene på kloden. Kostnadene kan her reduseres med ytterligere et par prosent.

For kunden blir det mindre avfall som de må betale for å kvitte seg med. Enklere håndtering med å flate ut lokket i fabrikkene er også en forbedring. Endringene er i så måte en vinn-vinn-situasjon som kan hjelpe norsk pelagisk industri til bedre konkurransevilkår og bedre marginer.

Kassen er nå i ferd med å testes ut på anlegg og i ulike markeder mot sluttkunder, før lansering. Peterson Packaging, samt maskin- og utstyrsleverandører, har stilt med egeninnsats for å få til dette prosjektet.

Vurdering av funnene
I prosjektrapporten pekes det på at den typen informasjon som har blitt samlet inn i dette prosjektet er lite kvantifiserbar, men undersøkelser gjennomført i markedet viser at løsningen med lavt lokk og endret overflate er svært interessant for markedet. En kan her nevne noen av usikkerhetsmomentene i prosjektet.

En har bare hatt muligheten til å besøke og snakke med et lite utvalg av kundene som kjøper pelagisk fisk. Det er derfor en liten sjanse for at noen kunder som ikke har blitt involvert har helt andre behov enn de som har blitt involvert.

Det har ikke vært mulig å gjennomføre testing av den foreslåtte standardkassen i reell produksjon da den krever noe endring i maskinparken. Det er derfor en mulighet for at det her oppstår uforutsette problemer (f.eks. i stroppemaskin, etikettpåfører eller reolinnstabler).

Den foreslåtte standardkassen har ikke blitt sendt i større testforsendelser til viktige kunder, og har dermed ikke gått gjennom den vanlige prosessen med omlasting, tining og videreforedling. Det er dermed en mulighet for at det her oppstår uforutsette problemer.

Vurdering/drøfting av mulighetene for videre anvendelse av resultater fra prosjektet
For å svare på usikkerhetsmomentene over har det blitt igangsatt et mindre oppfølgingsprosjekt, som fokuserer på markedsarbeid og testing av den foreslåtte standardkassen. Hvis resultatene her er like positive, kan ett eller flere pelagiske anlegg gå sammen om å bygge opp eller bygge om en produksjonslinje for å teste emballasjen i større skala. Dette kan skje allerede i 2015.

Ideer og konsepter som ikke ble tatt videre i dette prosjektet kan føre til fremtidige prosjekter med enda større potensial, eller fungere som en plan B hvis noen av løsningene som har blitt valgt ikke lar seg gjennomføre av en eller annen grunn. Løsninger som har blitt utviklet for 20 kg frossen pelagisk fisk kan også være anvendelig for annen emballasje, for eksempel den noe mindre 10 kg-kassen som blir viktigere og viktigere i enkelte markeder.

Noen eksempel på videre muligheter:
• Det finnes ingen oversikt over hvilken informasjon kundene må ha på etiketten i henhold til sine nasjonale regelverk, og mange bruker derfor store ressurser på å sette på egne etiketter når de importerer pelagisk fisk. Det kan derfor være en mulighet å utvikle en standardisert form for merking som koster mindre enn dagens løsning, er penere og mer lesbar, samt løser mottakerens behov for merking.
• Det foregår et skifte mot vakuumert fisk i flere markeder, noe som stiller andre krav til emballasjen enn rund fisk. En emballasje spesialutviklet for å beskytte vakuumert fisk kunne sett helt annerledes ut, og vært betydelig billigere.
• Mange pelagiske anlegg peker på stroppemaskin som det største usikkerhetsmomentet i produksjonen. Det kan være en mulighet å se på alternativer til denne.

En av hovedårsakene til at marginene er små, er at den pelagiske næringen opererer som en råvareleverandør. En går dermed glipp av den største verdiøkningen før salgsleddet. Her er det mulig å lære av havbruksnæringen, som har evnet å foredle råvarene selv og skape merkevarer som henvender seg direkte til forbrukeren.

Flere barrierer står i veien for høyere grad av foredling av pelagisk fisk i Norge, så det kan være strategisk å starte utredning og langsiktig arbeid på noen av følgende områder hvis det er ønskelig å øke marginene videre i fremtiden:
• Norsk pelagisk næring har liten kunnskap om salgsledd og forbrukerne.
• Norsk pelagisk næring er redd for å havne i konkurranse med egne kunder.
• Investeringene som er nødvendig for å drive foredling er svært store.
• Tollbarrierer reduserer gevinsten ved eksport av foredlede varer.

Pelagisk konsumindustri har i dag store kostnader forbundet med emballasje av sine produkter. Selv om hver enkelt enhet kan synes å koste relativt lite vil det store volumet for hele bransjen løfte det totale kostnadsnivået til om lag 200 millioner kr per år. En reduksjon av disse kostnadene med noen få prosent vil gi interessante kostnadsreduksjoner for både den aktuelle fabrikk og næringen som helhet. I dag kalkuleres emballasjekostnadene i pelagisk konsumindustri til å være om lag like stor som lønnskostnadene. Det er derfor en stor interesse i næringen for å få redusert disse utgiftene.
 
På den annen side er det gjennomført en del arbeid tidligere både på bedriftsnivå og der FHF har vært delaktige. Produksjonen er standardisert, automatisert og dagens emballasje er akseptert i de fleste markeder. Den er robust og tåler fysiske påkjenninger som følger med distribusjon av pelagisk fisk gjennom hele distribusjonskjeden i ulike land og under ulike forhold.
 
En regner derfor med at det ikke vil være noen enkel sak å gjøre nye kostnadsreduserende grep innen emballering av pelagisk fisk. På den annen side er det i bransjen en oppfatning om at dagen emballasjeform ikke nødvendigvis er den ultimate emballering av pelagisk fisk.
 
På denne bakgrunn har Faggruppa for pelagisk FoU anbefalt FHF å sette av midler til dette formålet slik at det kan være mulig å foreta en grundig og systematisk studie av problemstillingen på vegne av hele næringen.
 
Mye tyder på at det finnes rom for forbedringer av dagens emballasje og at det kan være fornuftig med en helhetlig tankegang. På et arbeidsmøte med forskning og næring på Gardermoen i uke 22 i 2012, kom det fram at den forskningen som finner sted ikke alltid ender opp som realiserte produkter og i noen tilfeller tar uforholdsmessig lang tid. Videre ble det påpekt at det skjer mye interessant i det internasjonale fagmiljøet rundt forpakninger, og det kan være mange gode løsninger tilgjengelig som ikke trenger egen kostnadsdrivende forskning og utvikling.
 
Problemstillingen i første omgang vil være å avdekke behov hos produsentene av pelagisk fisk og utfordringer med dagens emballasjeløsninger gjennom en effektiv analysefase. Etter en bred tilnærming i tidlig fase kan man velge å fokusere på utfordringene som har størst potensial for økonomisk gevinst, og fastsette en strategi. Emballasje har mange funksjoner, og det er viktig at en har en helhetlig tilnærming. Like viktig er det at man sammen med problemeier tar valg og konkretiserer prosjektet etter analysefasen.
Hovedmål
• Å utvikle en alternativ emballasje for pelagisk industri sitt hovedprodukt (20 kilos kartong for frosset rundfisk og filét).
• Å utvikle den alternative emballasjen slik at den blir minimum 10 % billigere enn dagens løsning uten at det går på bekostning av kvalitet, funksjonalitet og aksept i markedet.
• Å utvikle en alternativ emballasje for 10 kg’s makrellkartonger som er minimum 10 % billigere enn dagens løsning uten at det går på bekostning av kvalitet, funksjonalitet og aksept i markedet.
 
Delmål
Delprosjekt 1, Kartlegging, analyse og kravspesifikasjon
• Å kartlegge behov og muligheter.
• Å sette opp en kravspesifikasjon.
• Å sette opp mål og plan for hovedprosjektet.
                     
Delprosjekt 2, Idé og konseptutvikling
• Å utvikle et antall realiserbare idéer / konsepter som løser reelle behov avdekket i delprosjekt 1 og tilfredsstiller kravspesifikasjon satt opp i delprosjekt 1.
 
Delprosjekt 3, Konseptdetaljering
• Å utarbeide produksjonsunderlag for prototype av detaljert konsept for testing og evaluering
 
Delprosjekt 4, Produktrealisering
• Å utarbeide produksjonsunderlag for endelig løsning
 
Resultatmål
• Å ferdigstille en implementeringsplan av endelig resultat hos et norsk pelagisk anlegg med utarbeidet lønnsomhetsanalyse.
Reduserte kostnader på emballasjen vil gi store økonomiske gevinster for produsentene / leverandørene /eksportørene av fisk. En vil også kunne oppnå fordeler i form av f.eks. forbedret håndtering, merking og sporbarhet.
 
Etter prosjektgruppens oppfatning vil prosjektkostnadene i denne sammenheng utgjøre en liten andel av potensielle innsparinger og vil være en ren investering i fremtidig fortjeneste.
Inventas har lang erfaring med å utvikle produkter på oppdrag for krevende kunder. Siden starten i 1997 har selskapet gjennomført mer en 1200 prosjekter som alle har ledet frem til løsninger som har blitt produsert og etablert i markedet hvor de har dekket reelle behov.
 
Inventas vil opprette et internt tverrfaglig prosjektgruppe til å utføre prosjektet hvor en trekker inn nødvendig og ønskelig kompetanse. Prosjektgruppen vil arbeide med utgangspunkt i Inventas Trondheim som sitter på god kapasitet og kompetanse til dette prosjektet, samtidig vil man trekke fordel av Inventas totale ressurser. Inventas vil sette personell på prosjektet som sørger for prosjektstyring og organisering og for at det blir tilstrekkelig med fremdrift til at prosjektet blir utført innen tidsrammen. Inventas prosjektgruppe vil rapportere direkte til styringsgruppen som tar alle beslutninger og valg om videre arbeid. Styringsgruppen vil ha medlemmer fra industri og brukere.

Inventas har en egenutviklet og utprøvd produktutviklingsprosess som tilpasses de ulike prosjektene. De ulike fasene vil inneholde ulike aktiviteter og arbeidsmetoder, tilpasset hvilken fase en er i og hva en ønsker å oppnå.

Prosjektaktiviteter
Målet i dette prosjektet er å kartlegge behov og utfordringer med eksisterende produkt, samt utforske og avdekke mulig løsningsrom og skissere mulige løsninger til forbedret emballasje.

For at FHF på en ryddig måte skal kunne foreta en eventuell avslutning eller kursendring underveis i prosjektet, deles arbeidet opp i følgende fire delprosjekt med påfølgende presentasjoner og milepæler:
 
Delprosjekt 1, Kartlegging, analyse og Kravspesifikasjon: 09/2012
Delprosjekt 2, Idé og konseptutvikling: 08/2013
Delprosjekt 3, Konseptdetaljering: 12/2013
Delprosjekt 4, Produktrealisering: 12/2014
 
Siden metoden i prosjektet er iterativ, vil målsettingen i de enkelte delprosjekter kunne justeres etter hva en kommer frem til av resultater i de foregående prosjektene. Det utarbeides derfor en revidert prosjektbeskrivelse i forkant av hvert delprosjekt.
 
Forprosjektet er en viktig fase og vil avdekke behov og legge føringer for det videre arbeidet. Det er derfor naturlig at en etter dette prosjektet detaljerer omfang av videre aktiviteter. Resultatet forutsetter en tett dialog med FHF og styringsgruppen for å få nødvendige input samt foreta valg fortløpende.

Inventas er også avhengig av dialog med produsentene av pelagisk fisk, eksperter og brukere i industrien, og en viktig forutsetning for å lykkes er at en bruker tid på å besøke og snakke med ulike brukere.

I forkant av hvert delprosjekt, vil det bli utarbeidet egen prosjektbeskrivelse tilpasset den aktuelle problemstillingen i prosjektet.

I hvert milepælsmøte vil FHF og styringsgruppen ta valg og bestemme veien videre. Det betyr at etter hvert delprosjekt, vil styringsgruppen få presentert resultater som de evaluerer sammen med Inventas. På bakgrunn av dette tas beslutningen om hvordan prosjektet skal kjøres videre.

I et normalt prosjektforløp vil fasene følge etter hverandre, selv om prosessen er iterativ. Det kan også være mulig å kjøre enkelte faser parallelt, opprette prosjekter som avgreninger eller stoppe prosjektet hvis det viser seg å ikke være behov for å gå videre.

Nærmere om delprosjekt 1: Kartlegging, analyse og kravspesifikasjon
Kartlegging og analyse.
Bruk av ulike metoder for å sette seg inn i problemstillingen og forstå brukernes behov:
• Besøk hos bedrifter og i produksjon.
• Aktiv og passiv observasjon og studie av brukssituasjon for å sikre objektiv informasjon om bruken av emballasjesystemene.
• Spørreskjema rettet mot brukere, problemeiere og eksperter i næringen.
• Intervju av brukere, problemeiere og eksperter i næringen.
• Arbeidsseminar (workshop)
• Leveransen er en presentasjon av funn og konklusjoner samt et dokument hvor resultatene er illustrert og beskrevet.
 
Kravspesifikasjon og visjon.
I denne fasen fastsettes rammer, målsetting og ambisjoner for prosjektet. Dette gjøres på grunnlag av funn i fase 1:
• Arbeidsseminar / arbeidsmøte med styringsgruppen
• Oppsummering / prosjektplan / revidert budsjett
• Leveransen er en kravspesifikasjon som definerer tydelig krav og ønsker til løsning / produkt.
 
Nærmere om delprosjekt 2: Idé og konseptfase
Konseptutvikling.
Basert på utviklet kravspesifikasjon og valgt prosjektfokus utvikles løsninger og konsepter. I en slik fase er det viktig å begynne med en kartlegging av hva som finnes fra før og hva som kan kjøpes av andre. Dette sparer mye tid og kostnader. Fasen omfatter:
• Kartlegging og søk på relevant teknologi og eksisterende løsninger.
• idédugnad for å utforske løsningsrommet.
• Internt arbeidsmøte for å raffinere og sette sammen idéer til komplette konsepter.
• Evaluering av idéer og løsningsforslag.
• Leveransen vil være en presentasjon av funn, idéer og konsepter til løsning i form av skisser og enkle 3D-modeller.

Konseptvalg og videreutvikling.
I denne fasen detaljeres valgt konsept videre. En viktig del av denne fasen blir bygging av modeller og enkle fullskalamodeller (mock-ups), testing, og evaluering av ulike delløsninger. Det er alltid flere måter å løse et problem der en må finne den beste. Fasen består av:
• Videreutvikling av valgt konsept frem mot enkle fullskalamodeller.
• Testing og evaluering av fullskalamodeller.
• Videreutvikling av konsept basert på resultat av tester.
• Leveransen vil være et detaljert konsept i form av 3D modell og beskrivelse av teknologi og materialer.
 
Nærmere om delprosjekt 3: Konseptdetaljering
Detaljering prototypeunderlag.
Detaljering avhenger av valgt løsning, men er ofte en omfattende fase med flere runder. Det er vanlig å gå flere runder med prototyping før man er fornøyd og har gode nok resultater. Her skal alle brikker på plass og gjøres klar for produksjon hos produsent. Her må leverandører identifiseres og involveres. Fasen omfatter:
• Detaljering av valgt konsept frem mot prototype.
• Testing og evaluering av prototype.
• Endring og justering av konsept frem mot underlag for nullserie.
• Leveransen vil være detaljert løsning i form av 3D-modell og produksjonsunderlag.

Nærmere om delprosjekt 4: Produktrealisering
Nullserie produkttest.
Det er viktig at en tar ut en nullserie som testes i hele verdikjeden før full serieproduksjon iverksettes. Dette gjøres for å kunne avdekke eventuelle problemer og korrigere disse. Videre bør presentasjonsmateriell, kataloger, brukermanualer og illustrasjoner utvikles. Fasen omfatter:
• Test og evaluering av nullserie.
• Justering og endring av produkt basert på resultater fra tester.
• Leveransen vil være oppdatert produksjonsunderlag, basert på evaluering og testing. Videre kan leveransen inneholde grafisk materiale som, kataloger, brukermanualer osv.

Inventas vil være ansvarlig for å gjennomføre de ulike aktivitetene i prosjektet samt sørge for at funn og resultater blir presentert for styringsgruppen som tar alle beslutninger og valg.
 
Det etableres en styringsgruppe med representanter fra pelagisk konsumindustri.
Det skal leveres en rapport over gjennomført analysearbeid, resultater, konklusjoner og anbefalinger. Arbeidet skal presenteres og diskuteres i møte med oppdragsgiver. Det skal utarbeides en plan for videre teknologiutviklingsprosjekt (Delprosjekt 2) basert på dette.
 
Formidling
• Presentasjon av prosjektet på formidlingssamlinger
• Referater fra styringsgruppemøter
• Prosjektrapport
• Sluttrapport
• Presentasjon av resultat/konklusjon til oppdragsgiver
• Utarbeide faktaark
• Utarbeide populærvitenskapelig artikkel
 
Alle rapporter og skriftlig materiale vil være tilgjengelig for alle interesserte.

Alle resultater underveis presenteres fortløpende for styringsgruppen.
keyboard_arrow_up