Til innholdet

Prosjektnummer

900629

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900629
Status: Avsluttet
Startdato: 18.04.2011
Sluttdato: 06.06.2011

Utvikle helautomatisk landbasert egnesystem: Forstudie

På tross av at det har vært jobbet mye med utvikling av teine i Norge har dette redskapet ikke oppnådd tilstrekkelige fangstrater til å få innpass i kommersielt fiskeri, selv om prinsippet med teinedrift er ønsket av fiskerinæringen. Målsetningen med dette prosjektet var å vurdere om det finnes teinefiskerier andre steder i verden med en teknologi som vil være mulig å overføre til norske forhold. Siden 1999 har det på Newfoundland i Canada vært arbeidet med å utvikle en teine for bruk i torskefiskeriet der med utgangspunkt i det fiskeriet som foregår i Alaskagulfen etter stillehavstorsk.

Dette arbeidet har båret fruktet, og det er flere kommersielle fartøy som nå fisker hele torskekvoten sin med teiner. På en tur ut med lokale fiskefartøy fikk prosjektgruppen oppleve en gjennomsnittsfangst på 100 kilo per teine operert av fartøy på 28 fot. Tilbakemeldinger fra fisker Øyvind Bolle var at denne teknologien utmerket godt kunne driftes fra hans fartøy i Finnmark. Selv om teinene som nyttes på Newfoundland er mye større enn dem som har vært prøvd tidligere i Norge opereres de av fartøy på under 30 fot, og det vil være enkelt å rigge om de fleste kystfiskefartøy til denne driftsformen.

Det konkluderes derfor med at det så snart som mulig bør gjøres en utprøving av dette konseptet i Norge, der en kombinerer kompetanse fra lokale fiskere med personell som har erfaring fra fiskeriet på Newfoundland.
I forprosjektet Kartlegging av brukerorienterte FoU-behov for videreutvikling av kystlinefisket (FHF-prosjekt 900442) ble utfordringer rundt dagens praksis med landegning av line løftet frem som ett av de sentrale punktene. Kystlinefisket foregår i all hovedsak med line som egnes på land. På den ene siden gir dette et redskap med nøyaktig egning og gode fangstrater. På den andre siden hemmes fleksibiliteten ved at kystlineflåten er bundet opp mot infrastruktur og arbeidskraft på land. I mange tilfeller er det også manglende kapasitet til å produsere det antallet stamper engt line som gir rasjonell utnyttelse av fartøyet. Det påstås at situasjonen ville vært betydelig verre om en ikke hadde tilgang på utenlandsk arbeidskraft. Det er også et ønske at fiskeren i størst mulig grad skal kunne konsentrere seg om selve fiskeoperasjonen.

Å utrede muligheter for landbasert egning av line med forslag til hovedprosjekt om utvikling av en prototype på et anlegg for automatisk landegning av line.

Delmål
• Å foreta en investeringsanalyse på landbasert egneutstyr på bakgrunn av fiskeriaktivitet på line, kostnader ved egning (tid og/eller penger), kvotesituasjon og potensielt samkjøp med andre.
• Å sette opp en kravspesifikasjon på egneanlegg der kapasitet på krok/stamp i timen, mulighet for bruk av ulike materialer, typer agn og lignende inngår.
• Å foreslå teknisk tilnærming i samarbeid med teknologileverandør.

Automatisert landegning kan bli et være eller ikke være for linemiljøene langs kysten som nå er helt avhengige av utenlandsk arbeidskraft for å få jobben gjort.

Investeringsanalyse
Her vil det tas utgangspunkt i minst fem ulike fartøyer for å dekke geografiske variasjoner i driftsmønster og samtidig få en bredde i båtstørrelse og kvoterettigheter. Disse fartøyenes evne til å investere i utstyr for landegning skal vurderes ut fra relevante kriterier:
• dagens utgifter til egning for de som kjøper tjenesten
• dagens tidsforbruk og mulighet til flere sjøvær for de som egner selv
• om enklere egning fører til at de legger om til å ta mer av kvoten på line
• mulighet for samfinansiering med andre fiskere av infrastruktur som kreves på land.

Denne informasjonen hentes inn gjennom telefonintervjuer og fiskerne som velges ut foreslås av referansegruppen.

Kravspesifikasjon
Kravspesifikasjonen utarbeides av prosjektleder og referansegruppe. Her skal det fremkomme hvilke krav som stilles til et anlegg for landegning for at næringen skal ønske å investere i det. Faktorer som vil vurderes her er:
• Operasjonell hastighet: Hvor mye line må kunne egnes i timen?
• Hvilke typer av line skal kunne egnes? Krav til fleksibilitet i materialvalg.
• Hvordan skal lina egnes? Må det være i tradisjonell stamp eller kan det tenkes andre løsninger.
• Fleksibilitet på agn: Holder det å kunne egne sild og makrell eller må teknologien takle reke og lodde også?
• Krav til ekstra dekksutstyr eller må det være konvensjonelt?
• Operative krav: Kan egneanlegget opereres av ett menneske eller må det være flere? Enkel oppbygging eller vil det kreves noen som er maskinkyndig for å drifte det?
• Anvendelighet for flere fartøysstørrelser.

Alle slike faktorer må vurderes, og det vil også være viktig å skille mellom optimalt, ønskelig og tilfredsstillende. Den endelige kravspesifikasjonen vil lages som en matrise der viktigheten av de enkelte egenskapene er vektet etter de tre nevnte kategorier.

Forslag til teknisk tilnærming
På bakgrunn av de foregående delmålene går prosjektgruppen i dialog med teknologileverandør. Dette gjøres ved at det arrangeres et arbeidsmøte (workshop) der referansegruppe og prosjektleder reiser til teknologileverandør og går i gjennom mulige tilnærminger og vurderer i fellesskap hvilke veier som ser ut til å ende opp nærmest kravspesifikasjonen og samtidig vil ha en produktkostnad som gjør det mulig for flest mulig linefiskere å gå til anskaffelse av dette.

Organisering
Referansegruppen i dette prosjektet vil ha en viktig og aktiv rolle og vil bestå av tre fiskere fra ulike linemiljø.

Resultatene formidles gjennom en sluttrapport, og eventuelt et avsluttende prosjektmøte med presentasjon for FHF.
keyboard_arrow_up