Til innholdet

Prosjektnummer

900607

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900607
Status: Avsluttet
Startdato: 15.02.2011
Sluttdato: 01.06.2011

Fordeling av lus på laks og betydning for reproduksjon og kontroll

To empiriske datasett ble benyttet som inngangsdata i en teoretisk modell for lusenivå og effekt på reproduksjon. I modellen viser det seg at lakselusen sin reproduksjon ikke er lineær i forhold til antyll hunnlus, og at ved lave lusenivåer vil en mindre andel av hunnlusa reprodusere. Ved en lusemengde (abundans) på 0.5 voksne hunnlus per fisk vil mellom 40 % og 60 % reprodusere. Ved lave lusemengder vil usikkerheten og variansen i antall lus per fisk få økt betydning.

Publisering og formidling
Resultatene ble presentert i foredrag på Havbrukskonferansen 2012 i regi av Norges forskningsråd og FHF, og ble også presentert på SeaLice2012 i Bergen i mai 2012. Resultatene førte frem til artikkelen som ble publisert i Journal of Fish Diseases volume 36 issue 1 i januar 2013.

Laks har lus i ulike antall, og foreløpige resultater viser at lusene er tilfeldig fordelt etter en såkalt Poisson-fordeling. Dette er den vanlige fordelingen for egenskaper som kan telles i form av enkeltpartikler eller enkeltindivider. Lus har en kjønnet reproduksjon hvor hunnlus må parre seg for å produsere egg/ luselarver. Det betyr at det minimum må være minst en lus av hvert kjønn på en fisk for at reproduksjon kan skje. Dersom det forutsettes at lus har en kjønnsfordeling på 50/50 er det mulig å lage en matematisk modell som bestemmer hvor stor andel av lusepopulasjonen som kan reprodusere. Dette kan være viktig for å forstå terskelnivået som gjør at lusepopulasjonen går over i en raks vekst, og en kan med enkle tellinger vurdere hvor langt en kan være unna en slik terskelsituasjon.

Den planlagte studien tar utgangspunkt i foreløpige resultater som antyder at lakselus faktisk følger en slik sannsynlighetsfordeling som forventet. Det trengs imidlertid validering ved bruk av større datasett.
• Å beskrive fordelingen av lakselus på enkelfisk i merd og relatere dette til en Poisson-modell (modell som beskriver tilfeldige hendelser som skjer med en viss intensitet) – der en også inkluderer usikkerheter koblet til prøvetaking (sampling) og tellingene.
• Å tolke data for å vurdere graden av hopping mellom fisk og hvordan dette påvirker modellene.
• Å etablere en simuleringsmodell der en kobler data opp til en vurdering av når terskelnivået nærmer seg tilstrekkelig til at tiltak bør vurderes.
• Å drøfte resultat og betydning av dette for kontrollstrategier.
Prosjektet vil ha svært stor nytteverdi ved at det vil bidra med grunnleggende kunnskap som gjør oppdretter / veterinær i bedre stand til å forutse utviklingen av lusepopulasjonen i anlegg. Videre vil de grunnlagsmodellene som fremskaffes i prosjektet være helt avgjørende for optimalisering av de større modellene som benyttes for å planlegge koordinering av avlusing i større områder.
Data
Bruk av data fra tidligere lusetellinger foretatt av Sturla Romstad og Asgeir Østvik. Helst datasett hvor det er talt lus på mer enn 20 fisk, ulike størrelser og hvor kjønnsmoden hannlus er en egen kategori.

Modellutvikling og verifisering
Grunnmodellen er i stor grad utviklet, men må ferdigstilles og testes med et bredere datagrunnlag. Videre må tidligere lusetellinger evalueres med hensyn til fordeling på fisk (Poisson) og kjønn.

Til slutt i prosjektet skal en simuleringsmodell benyttes for å vurdere totalsannsynligheter og forutsi tid til evt. terskelnivå nås.

Prosjektet planlegges gjennomført innen 3 måneder fra oppstart.
Det er ønskelig å lage en artikkel til Norsk Fiskeoppdrett hvor funn relateres til betydning for kontroll av lus. Resultater ønskes videre publisert i relevant tidsskrift som Journal of Fish Diseases, Diseases of Aquatic Organisms, Preventive Veterinary Medicine eller lignende.
keyboard_arrow_up