Prosjektnummer
Automatisk kvalitetsdifferensiering av laksefilet
Farge og fargeutvikling under lagring av laks
Nofima har ikke påvist noen systematiske endringer i farge som følge av endring av lysspredning, men det ble vist at mengde hemeproteiner (hemoglobin/myoglobin) kan være høyt nok til å gi et vesentlig bidrag til fargen. Dette medfører at oksidasjonstilstanden til hemeproteinet vil være av betydning for opplevd farge, hvor en filet typisk blir mer gul når hemeproteinet oksiderer. God utblødning og god kjølekjede er viktig for å beholde fargen så lenge som mulig.
En konsekvens av dette vil være at fileter som har tilsynelatende lik farge under pakking, kan endre fargen forskjellig under lagring pga. forskjellig mengde restblod i fileten. Fileter med høyt blodinnhold vil bedømmes som mindre rød etter en tids lagring. En mulighet for å unngå dette vil være å pakke fileter basert på opplevd farge og konsentrasjon av hemeprotein. Fargemåling vha. avbildende spektroskopi er bedre enn bruk av fargekamera.
Deteksjon av blod og melaninflekker
Nofima har vist at påvisning av melanin- og blodflekker ikke kan basere seg utelukkende på overflateinspeksjon. Melaninflekker kan være lite synlig i overflaten, men samtidig gå hele veien ned til skinnet. Nofima har utviklet et system for automatisk påvisning av blod- og melaninflekker basert på avbildende spektroskopi. Resultatene viser at blod- og melaninflekker kan påvises med stor nøyaktighet (henholdsvis 95,2 % og 91,9 %) samtidig er det mulig å skille mellom blod og melanin.
I dag er det vanskelig å skille blod- og melaninflekker manuelt noe som er nødvendig for å identifisere årsaken til flekker i laksefileter. Den umiddelbare nytteverdien av å ta i bruk dette systemet i industriell sammenheng vil være å kunne påvise melanin- og blodflekker inne i fileten, og automatisk skille mellom blod- og melaninflekker. Dette vil gi et verdifullt bidrag i det videre arbeidet med å oppnå en optimal og styrt kvalitet på norske filetprodukter.
Pinnebein i laksefilet: toleransegrenser hos forbruker
Nofima har vist gjennom kontrollerte forsøk at konsumenter kan påvise tykkfiskbein ned til en tykkelse på ca. 0,35 mm og en lengde på 9 mm. Ved maskinelle beinplukking har en funnet både hele og knekte bein i fileten. En stor del av knekte beina ble ikke fjernet i etterkontrollen og i forsøket ble det funnet 24 tykkfiskbein i 99 fileter tatt ut etter den manuelle etterkontrollen, hvorav kun 4 av disse var så små at 90 % av konsumentene ville ha akseptert dem.
Gitt at den ene testen som her er gjort er representativ for industriell beinplukking av post-rigor laksefileter, så kan man si at dagens system med maskinell beinfjerning etterfulgt av en manuell etterkontroll er for dårlig med tanke på å garantere beinfrie fileter. Den maskinelle beinplukkingen må forbedres, og spesielt med tanke på bein i fremre del av fileten. En mulig måte å forbedre den manuelle etterkontrollen på vil være å bruke røntgen for å påvise bein og beinfragmenter, og deretter presentere posisjonen til restbeina for operatøren.
-
Faktaark: Fargen til laksefileter påvirkes av lagringsatmosfære og mengde blod i fileten
FHF, Nofima og FHL. Februar 2011.
-
Presentasjon: Fargeutvikling i laksefilet samt påvisning av blod- og melaninflekker
Nofima. Strategisamling FHF - FoU Verdikjede laks, 3. juni 2010. Foredrag av Karsten Heia, Silje Ottestad, Agnar H. Sivertsen og Jens Petter Wold.
-
Presentasjon: Fjerning av pinnebein: Hvor godt fungerer det og hva aksepterer forbruker?
Nofima. Samling FHF - Verdikjede havbruk, Gardermoen, november 2011. Foredrag av Karsten Heia, Mats Carlehög, Izumi Sone og Bjørn Gundersen.
-
Rapport: Opplevd farge og fargeutvikling i laks
Nofima-rapport 2/2011. Av Karsten Heia, Silje Ottestad, Agnar H. Sivertsen og Jens Petter Wold.
-
Sluttrapport: Automatisk kvalitetsdifferensiering av laksefilet
Nofima-rapport 7/2012. Av Karsten Heia, Agnar H. Sivertsen, Jens Petter Wold, Silje Ottestad, Ulrike Böcker, Mats Carlehög, Themistoklis Altintzoglou, Izumi Sone og Bjørn Gundersen.
En bedrift har et konkurransefortrinn hvis den klarer å skape bedre lønnsomhet enn konkurrerende bedrifter. Dette kan oppnås gjennom å kutte produksjonskostnadene, det vil si bedre sine marginer i forhold til konkurrentene. Eller så kan bedriften øke betalingsviljen til kundene gjennom å tilby produkter eller produktegenskaper som er bedre tilpasset kundenes preferanser enn konkurrerende produkter – differensiere seg i forhold til konkurrentene. Det er altså kundenes preferanser som er essensielle for å kunne differensiere produktene, og som legger premissene for hvordan en bedrift kan foreta grep for å imøtekomme disse preferansene.
Online-målinger i matindustrien brukes i økende grad. Dette kommer av at ny teknologi muliggjør avanserte og robuste målinger, og at en stadig mer industrialisert produksjon har økt behovet for en løpende kvalitetskontroll av hele produksjonen. Online-målinger er gjerne basert på sensorer som kan gjøre ulike kvalitetsmålinger raskt og ikke-destruktivt. Som eksempler kan nevnes systemer som allerede er i bruk i norsk industri i dag: Måling av fett og pigment i laksefileter basert på synlig og nær-infrarød (NIR) spektroskopi (målemetoder som baserer seg på at atomer kan ta opp og sende fra seg elektromagnetisk energi), vanninnhold i salt- og klippfisk, matinnhold i taskekrabber, også basert på NIR, samt påvisning av bein i fiskefileter basert på røntgen. Disse systemene gjør det mulig å dokumentere kvalitetsegenskapene på hvert eneste produkt og de legger til rette for sortering/differensiering i ulike kvalitetsklasser.
1. måling av farge (inkludert blod og melaninflekker) og pigment i filet, og
2. dokumentering av røntgenbasert beinkontroll i laksefileter. Utfordringene som må løses er svært forskjellige og veien frem til en industriell løsning er variert.
For å kunne implementere instrumentell måling og sortering på ulike steder i verdikjeden for laks er det en del forskningsoppgaver som må løses innenfor de to hovedretningene i prosjektet.
2. Avdekke hvilke parametere som bidrar til endringer i opplevd farge i fersk og prosessert filet. Undersøke hvilken effekt lysspredning har på farge og endring av farge over tid. Anvende denne kunnskapen til å forbedre spektroskopiske pigment og fargemålinger.
3. Finne sorteringskriterier på fersk filet for “godkjent farge” også etter prosessering og lagring.
Røntgenbasert beinkontroll
4. Dokumentere hvorvidt oppløsning og sensitivitet til Marel Food Systems sin røntgenenhet, SensorX, kan påvise bein og beinfragmenter i laksefileter (prosessert pre- eller post-rigor (før eller etter dødsstivhet)). Dersom ikke ytelsen er tilstrekkelig vil anbefalinger bli gitt til Marel på mulige forbedringer.
I tillegg skal resultater publiseres i egnede medier underveis i prosjektet så snart de foreligger.
Resultatene vil også formidles til utstyrsleverandører som kan være motivert for kommersialisering av resultatene.