Prosjektnummer
900156
Oppdrettsøkonomi og fangstbasert akvakultur av torsk
Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapportering
Oppdretternes bidrag
Tidligere studier har fokusert på flåtesiden, mens dette prosjektet tar for seg oppdretterne. Begge grupper er relativt små, oversiktlige og spredt langs kysten. I hovedsak drives det oppfôring av torsken, selv om det også er vanlig å lagre den største fisken uten fôring.
I tillegg til kartleggingen er det også utviklet en lønnsomhetsmodell over aktiviteten. Denne er også i stor grad basert på informasjon fra næringen. Disse fortjener ros for å være svært åpne og dele av informasjonen de har generert gjennom flere års anleggsdrift.
Mannskapets bidrag
Resultatene viser i første rekke stor variasjon. De viser også at kunnskap og erfaring er viktige for drift av anlegg. Allerede fra mottak av fisk fra fiskebåten ser man forskjeller i kvalitet og overlevelse mellom fartøyene. Dette skyldes trolig både utrustning, sesong og vær, men viktigst synes mannskapets kunnskaper og evne til å sortere ut fisk med skader.
Noe av torsken venner seg ikke til livet som oppdrettsfisk og vil ikke ta til seg mat som tilbys – sild og lodde. Andelen “tapere” er en viktig lønnsomhetsparameter som oppdretterne ikke hadde gode data på. Forsøk indikerer at denne er rundt 20 %. Fisken vokser relativt godt når den behandles optimalt – forsøksmodellen opererer med en dobling av vekten på om lag 6 måneder. Dette tilsvarer veksten fra modeller utviklet for oppdrettstorsk fra klekkeri. Svinn og dødelighet er relativt lavt, ca. 5 % om man unngår tap. Slikt tap kan skrive seg fra rømming og selangrep, som noen har vært utsatt for.
Utnyttelse av sesongvariasjonene
De største kostnadene er knyttet til kjøp av fisk, fôr og slakting/pakking. Salgsinntektene er avhengige av at man utnytter sesongvariasjonen i priser for fersk fisk og filet. Prisene på høsten er for eksempel langt høyere enn fisket som finner sted i april. Samlet sett gir denne modellen god lønnsomhet, med et estimert resultat på 2,8 kr/kg sløyd fisk og netto på 9,5 millioner kr per dags dato.
Disse resultatene påvirkes sterkt, spesielt av endringer i førstehåndsprisen og salgspriser. Allerede ved en nedgang i salgspris på 7 % er lønnsomheten borte. Dette betyr samtidig at lønnsomheten blir svært god om man gjennom godt markedsarbeid kan oppnå høyere priser enn forutsatt.
-
Populærformidling: Betaler gjerne mer
Nofima. Artikkel i Matnyttig. Nr. 2-2010, s. 5. Av Lidunn Mosaker Boge.
-
Sluttrapport: Økonomi og driftsrutiner i fangstbasert akvakultur: Fokus på oppdrettsleddet
Nofima-rapport 29/2010. November 2010. Av Øystein Hermansen.
Gjennom flere studier er det dokumentert at levendefanget torsk oppnår 20–40 % høyere pris enn tradisjonelt fanget torsk. Samtidig er det relativt sett små kvanta torsk som landes levende. En studie av kostnads- og inntektsforholdene i fangstleddet viste at resultateffekten for fartøyet var relativt liten, men samtidig at hoveddelen av kostnadene gikk til lott og kapitalkostnader i forbindelse med tilpasning av fartøyet.
Mens vi har relativt god kunnskap om biologiske og økonomiske forhold i fangstleddet, er den tilgjengelige informasjonen fra akvakulturfasen liten. Fiskerimyndighetene har nylig satt i verk et virkemiddel for å øke levendefangsten. Dette har klart gitt et løft i interessen for levendefangst. I en tidligere analyse ble det påpekt at innsamling av slik informasjon er viktig for å øke forståelsen for hvilke økonomiske og teknologiske barrierer som hindrer at større kvanta torsk landes levende.Mens virkemiddelet er i kraft, er det viktig å samle inn kunnskap om sentrale parametre for lønnsomheten i oppdrettsfasen. Dette vil gi en kunnskapsbase for vurderinger av aktiviteten også uten kvotebonus og forskningskvote. Resultatene kan også være sentrale i myndighetenes vurdering av virkemiddelbrukens omfang og varighet.
Ut fra erfaringer med andre innovasjonsprosesser vet vi at økonomi- og lønnsomhets-forhold vil variere mye fra bedrift til bedrift i en tidlig fase av innovasjonsprosess. Dette har sammenheng med at ulike teknologiske løsninger testes, at aktører velger å organisere produksjonen ulikt og at erfaringsbasert kunnskap utvikles gjennom prøving og feiling. Den erfaringsbaserte kunnskapen er viktig for løsninger som velges og avgjørende for økonomisk suksess. Observasjoner tyder på at dette også er tilfelle blant aktører som fanger og produserer levende torsk. Blant annet ble det påpekt i gjennomgangen at mange aktører er inne og forsøker seg, og at mange ulike organisasjonsmodeller testes ut. Det er i den sammenheng også viktig å oppnå systematisk kunnskap om hvilke faktorer fiskere vektlegger for å gå inn (og ut) av dette konseptet. I en slik næringsstruktur, og i en tidlig fase av utviklingen, vil det være vanskelig å få kunnskap om kostnads- og inntektsforhold uten et nært samarbeide med konkrete bedrifter som er sentrale i arbeidet med å utvikle nye konsepter.
På bakgrunn av det som står ovenfor, er det ønskelig å starte opp et prosjekt som skal utvikle kunnskap om den totale lønnsomheten i fangstbasert akvakultur, herunder hvilke økonomiske, biologiske og teknologiske parametere som er viktigst for oppdrett og produksjon av levende torsk. Prosjektet er forankret i Villfiskforums handlingsplan for 2008–2009, pkt. 1.3.
Mens vi har relativt god kunnskap om biologiske og økonomiske forhold i fangstleddet, er den tilgjengelige informasjonen fra akvakulturfasen liten. Fiskerimyndighetene har nylig satt i verk et virkemiddel for å øke levendefangsten. Dette har klart gitt et løft i interessen for levendefangst. I en tidligere analyse ble det påpekt at innsamling av slik informasjon er viktig for å øke forståelsen for hvilke økonomiske og teknologiske barrierer som hindrer at større kvanta torsk landes levende.Mens virkemiddelet er i kraft, er det viktig å samle inn kunnskap om sentrale parametre for lønnsomheten i oppdrettsfasen. Dette vil gi en kunnskapsbase for vurderinger av aktiviteten også uten kvotebonus og forskningskvote. Resultatene kan også være sentrale i myndighetenes vurdering av virkemiddelbrukens omfang og varighet.
Ut fra erfaringer med andre innovasjonsprosesser vet vi at økonomi- og lønnsomhets-forhold vil variere mye fra bedrift til bedrift i en tidlig fase av innovasjonsprosess. Dette har sammenheng med at ulike teknologiske løsninger testes, at aktører velger å organisere produksjonen ulikt og at erfaringsbasert kunnskap utvikles gjennom prøving og feiling. Den erfaringsbaserte kunnskapen er viktig for løsninger som velges og avgjørende for økonomisk suksess. Observasjoner tyder på at dette også er tilfelle blant aktører som fanger og produserer levende torsk. Blant annet ble det påpekt i gjennomgangen at mange aktører er inne og forsøker seg, og at mange ulike organisasjonsmodeller testes ut. Det er i den sammenheng også viktig å oppnå systematisk kunnskap om hvilke faktorer fiskere vektlegger for å gå inn (og ut) av dette konseptet. I en slik næringsstruktur, og i en tidlig fase av utviklingen, vil det være vanskelig å få kunnskap om kostnads- og inntektsforhold uten et nært samarbeide med konkrete bedrifter som er sentrale i arbeidet med å utvikle nye konsepter.
På bakgrunn av det som står ovenfor, er det ønskelig å starte opp et prosjekt som skal utvikle kunnskap om den totale lønnsomheten i fangstbasert akvakultur, herunder hvilke økonomiske, biologiske og teknologiske parametere som er viktigst for oppdrett og produksjon av levende torsk. Prosjektet er forankret i Villfiskforums handlingsplan for 2008–2009, pkt. 1.3.
Å utvikle kunnskap om lønnsomheten i fangstbasert havbruk, herunder hvilke økonomiske, biologiske og teknologiske parametere som er viktigst for oppdrett og produksjon av levende torsk. Dette skal gjøres gjennom å kartlegge kostnads- og inntektsforhold ved fangst, oppfôring, produksjon og salg av levendefanget torsk.
Dersom det foreslåtte prosjektet blir gjennomført vil det gi ny kunnskap om lønnsomhet og flaksehalser for økt fangst og levering av levende villfisk. Prosjektet vil være til hjelp for aktørene i næringen til å oppnå mer lønnsom produksjon, samt bidra til faglige innspill til rammevilkår og regelverk for fangstbasert akvakultur.
Prosjektet skal fremskaffe kunnskap om økonomien i fangstbasert akvakultur av torsk. Tidligere prosjekter har tatt for seg økonomien i fangstleddet, jf prosjektet “LMV - Levende mellomlagring Vesterålen” (FHF-343114), mens den tilgjengelige informasjonen om oppdrettsfasen og markedet er relativt liten og vanskelig tilgjengelig. Prosjektets mål er å kartlegge kostnads- og inntektsforhold, markeder, biologiske og teknologiske parametre som er viktige i oppdrett og produksjon av levendefanget torsk. I tillegg vil modellen for fartøyøkonomi forbedres gjennom de erfaringer økt fangst og flere deltagende fartøy gir. Prosjektet skal organiseres som et samarbeid mellom Nofima Marked og de største aktørene i bransjen.
Prosjektorganisering
Faglig utførende institusjon: Nofima Marin.
Prosjektkoordinator på vegne av FHF: Jan Henrik Sandberg (Fiskarlaget).
Det vil bli opprettet en referansegruppe i prosjektet.
Prosjektorganisering
Faglig utførende institusjon: Nofima Marin.
Prosjektkoordinator på vegne av FHF: Jan Henrik Sandberg (Fiskarlaget).
Det vil bli opprettet en referansegruppe i prosjektet.
Resultatene av prosjektet formidles i en Nofima-rapport og på nettsidene til FHF og de institusjonene som er med på prosjektet.
-
Sluttrapport: Økonomi og driftsrutiner i fangstbasert akvakultur: Fokus på oppdrettsleddet
Nofima-rapport 29/2010. November 2010. Av Øystein Hermansen.