Utvikling av ombordprodusert fiskemel for et humant konsummarked

Norge har en moderne industrialisert trålerflåte bestående av rundt 40 havgående frysetrålere som utnytter hvitfisk som torsk, sei og hyse. Majoriteten av fartøyene produserer fryst fisk etter hodekapping og sløying (HG) av råstoffet. 11 av fartøyene har konsesjon for filétproduksjon men kun 3 benytter seg av denne muligheten. Kun 8 av de største trålerne er utstyrt for videreforedling av biprodukt om bord og bidrar til at utnyttelsesgraden for hvitfisk er meget lav. Dette prosjektet vil se nærmere på dokumentasjon av viktige helseparametere ved konsum av videreforedlet restråstoff fra hvitfisk, noe som kan bidra til bedret lønnsomhet og utnyttelsesgrad.

Havfiskeflåten har et potensiale for å utnytte rundt 47 % av alt tilgjengelig restråstoff innenfor hvitfisksektoren, men utnytter i dag mindre enn 7 %. Fartøy som driver videreforedling om bord, produserer fiskemel av sitt restråstoff. Ombordproduksjonen består av en 6-trinns prosesslinje med oppmaling av råstoff, koking, pressing, tørking, mølling og pakking. Pressvæske med olje og vannløselige komponenter går rett over bord fra de fleste fartøyene, og utnyttes ikke slik som er vanlig i landbasert fiskemelindustri. Ingen fartøy utnytter per i dag de vannløselige proteiner i limvann noe som hovedsakelig skyldes mangel på kompakt teknologi for lønnsom inndamping og filtrering. 

De norske trålerne med melfabrikk har et potensial for å produseres rundt 5000 tonn hvitfiskmel per år, noe som utgjør mindre enn 0.1 % av verdens totale fiskemelproduksjon. Det norske hvitfiskmelet går hovedsakelig til fôrproduksjon for oppdrettsnæring og i noe grad til landbasert produksjon av gris og høns. Dette markedet påvirker den varierende prisen på fiskemel, hvor mel med høyest proteininnhold som regel oppnår best pris.

Om bord i en tråler som har HG-produksjon vil avskjær bestå av hoder og innmat. Hos båter med filétproduksjon har en i tillegg tilgang på rygger og noe ekstra avskjær. Ombordprodusert HG-mel har derfor et noe lavere proteininnhold sammenlignet med mel produsert fra en båt med filétproduksjon. Som gruppe opplever produsenter av hvitfiskmel en uheldig prismessig avhengighet av et sterkt fôrmarked, noe som er lite gunstig for en bransje med liten påvirkningskraft. Alle typer dokumentasjon som bidrar til at norsk hvitfiskmel kan differensiere seg fra andre fiskemel i markedet, er derfor ønsket. Flere av de nyeste trålerne har lisens for produksjon av mel (og olje) for humant konsum og ønsker derfor å rette seg mer inn mot et bedre betalende marked for å bedre lønnsomheten i utnyttingen av restråstoffet.

Det kliniske miljøet ved Universitetet i Bergen har i flere år undersøkt effekt av marint protein i intervensjonsstudier i dyr (rotter) og mennesker. Flere av disse arbeidene har vist positive effekter på hjerte-kar-systemet, fedmeproblematikk og tilknyttede problemstillinger som diabetes. Det vil være hensiktsmessig å lage et forsøksoppsett hvor man sammenligner fiskemel og limvann fra både HG-produksjon og filét-produksjon både klinisk og i intervensjonstudier i rotter.

Torskesektoren generelt, og den havgående flåten spesielt, har et stort uutnyttet potensial for bedre utnyttelse av restråstoff. Gjennom intervensjonsstudier og kliniske uttestinger skal nye potensialer og verdiskapningsmuligheter avdekkes. Uttestingen og resultatene vil ha nytteeffekt for alle fabrikktrålere som produserer mel fra hodekappet og sløyd fisk. Resultater fra et slikt oppsett vil kunne bli retningsgivende for valg av fremtid produksjonsmetoder i fremtidens fiskefartøy. Intervensjonsstudiet vil være viktig for å kunne dokumentere eventuelle produktfortrinn og helseeffekter for mel og olje fra hvitfisk, og er en nødvendighet for å kunne introdusere produktene i humankonsum segmentet.

Rederiet Halstensen Granit AS, Nofima og det kliniske miljøet ved Universitetet i Bergen har et pågående prosjekt som skal teste effekt av ombordprodusert fiskemel og limvann. Kliniske studier skal gjennomføres for å dokumenter eventuelle helsemessige effekter av hvitfiskmel og limvann. I tillegg samarbeider rederiene Halstensen Granit AS og Strand Havfiske AS, Norsk Sjømatsenter, Nofima og Møreforsking for å kartlegge råstoff status og teknologiske løsninger om bord for å optimalisere produksjon av mel. Dette omsøkte prosjektet vil bli koordinert opp imot de pågående prosjektene og samarbeidspartnerne.