Prosjektnummer
901038
Betydningen av regelmessig inntak av torsk i svangerskapet for jodstatus, mors mentale helse og barnets utvikling
Viktig forskningsbasert dokumentasjon av effekt på jodstatus som følge av regelmessig inntak av mager fisk hos gravide
• Stor variasjon av jodinnhold i torsk og annen villfisk.
• Mulig å øke jodstatus ved to måltid torsk i uken i graviditeten.
• Effekten av intervensjonen på barns hjerneutvikling bør følges opp.
• Mulig å øke jodstatus ved to måltid torsk i uken i graviditeten.
• Effekten av intervensjonen på barns hjerneutvikling bør følges opp.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Arbeidspakke 1
Resultatene fra analyser av et stort antall magre fiskearter viste som forventet at mager fisk er en god jodkilde. Det var i midlertidig uventet å finne betydelig stor variasjon innad i samme art. Resultatene viser også variasjon mellom samme art fra ulike havområder. Man kan imidlertid ikke ut ifra dette datasettet konkludere om sesong eller havområde har betydning for jodkonsentrasjon. For eksempel så hadde torsk fra Nordsjøen lavere jodkonsentrasjon enn torsk fra Barentshavet og Norskehavet. Mesteparten av prøvene fra Nordsjøen var imidlertid tatt i september, fiskene var relativt store og hadde høy kondisjonsfaktor. En hadde ingen prøver tilgjengelig fra de andre havområdene fra september. For å få svar på om område eller sesong kan forklare noe av forskjellen i jodkonsentrasjon, må det designes nye studier for hver art som tar hensyn til disse faktorene.
Resultatene i denne studien varierer noe fra jodverdiene i Matvaretabellen. Denne variabiliteten kan ha stor innvirkning på estimering av jodinntak fra kostholdsmetoder. Oppdatert kunnskap om variasjonen i jodnivå hos fisk, melk, meieriprodukter og egg er derfor av stor betydning når man estimerer jodinntaket i befolkningen. Dataene har blitt gjort tilgjengelig for Matvaretabellen. I tillegg er dataene publisert i Sjømatdatabasen til Havforskningsinstituttet og i et internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering.
Arbeidspakke 2 og 3
Et økt inntak av torsk i graviditet forbedret jodstatusen hos kvinner med mild til moderat jodmangel. Jodmangel hos gravide bør fortsatt prioriteres som en viktig folkehelseutfordring. En oppfølgingsstudie er nødvendig for å undersøke om forskjellen i den kognitive poengsummen vedvarer mellom kontroll- og intervensjonsgruppen. Da den samlede litteraturen er tvetydig er det fortsatt behov for å undersøke både positive utfall og mulige bivirkninger av et økt jodinntak i graviditet ytterligere.
Det jod-spesifikke kostfrekvensskjemaet, utviklet i og for denne studien, kan være et nyttig verktøy for å estimere inntak av jod fra kosten samt å rangere gravide basert på inntak av jod. Metoden kan tenkes å være et nyttig verktøy også i andre populasjoner med et lignende kostholdsmønster hvor det ikke benyttes jodisert salt. Ingen av deltagerne i studien overskred det tolerable ukentlige inntaket for kvikksølv.
Arbeidspakke 1
Resultatene fra analyser av et stort antall magre fiskearter viste som forventet at mager fisk er en god jodkilde. Det var i midlertidig uventet å finne betydelig stor variasjon innad i samme art. Resultatene viser også variasjon mellom samme art fra ulike havområder. Man kan imidlertid ikke ut ifra dette datasettet konkludere om sesong eller havområde har betydning for jodkonsentrasjon. For eksempel så hadde torsk fra Nordsjøen lavere jodkonsentrasjon enn torsk fra Barentshavet og Norskehavet. Mesteparten av prøvene fra Nordsjøen var imidlertid tatt i september, fiskene var relativt store og hadde høy kondisjonsfaktor. En hadde ingen prøver tilgjengelig fra de andre havområdene fra september. For å få svar på om område eller sesong kan forklare noe av forskjellen i jodkonsentrasjon, må det designes nye studier for hver art som tar hensyn til disse faktorene.
Resultatene i denne studien varierer noe fra jodverdiene i Matvaretabellen. Denne variabiliteten kan ha stor innvirkning på estimering av jodinntak fra kostholdsmetoder. Oppdatert kunnskap om variasjonen i jodnivå hos fisk, melk, meieriprodukter og egg er derfor av stor betydning når man estimerer jodinntaket i befolkningen. Dataene har blitt gjort tilgjengelig for Matvaretabellen. I tillegg er dataene publisert i Sjømatdatabasen til Havforskningsinstituttet og i et internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering.
Arbeidspakke 2 og 3
Et økt inntak av torsk i graviditet forbedret jodstatusen hos kvinner med mild til moderat jodmangel. Jodmangel hos gravide bør fortsatt prioriteres som en viktig folkehelseutfordring. En oppfølgingsstudie er nødvendig for å undersøke om forskjellen i den kognitive poengsummen vedvarer mellom kontroll- og intervensjonsgruppen. Da den samlede litteraturen er tvetydig er det fortsatt behov for å undersøke både positive utfall og mulige bivirkninger av et økt jodinntak i graviditet ytterligere.
Det jod-spesifikke kostfrekvensskjemaet, utviklet i og for denne studien, kan være et nyttig verktøy for å estimere inntak av jod fra kosten samt å rangere gravide basert på inntak av jod. Metoden kan tenkes å være et nyttig verktøy også i andre populasjoner med et lignende kostholdsmønster hvor det ikke benyttes jodisert salt. Ingen av deltagerne i studien overskred det tolerable ukentlige inntaket for kvikksølv.
Prosjektet har dokumentert effekten av regelmessig inntak av mager fisk hos gravide. Dette kunnskapsgrunnlaget anses som et viktig bidrag i forebyggende folkehelsearbeid og har bidratt med en rekke vitenskapelige publikasjoner på helseeffekten av inntak av jod. Prosjektet har vært presentert for sjømatnæringen og andre interessenter nasjonalt og internasjonalt og resultatene har hatt god spredningseffekt i samfunnet.
-
Faktaark: Mammas mat – Betydningen av regelmessig inntak av torsk i svangerskapet for jodstatus og barnets utvikling
Havforskningsinstituttet. Faktaark. Oktober 2020. Av Maria Wik Markhus.
-
Nyhetsbrev 2: Mammas mat
Havforskningsinstituttet. Nyhetsbrev nr 2 i prosjektet “Mammas mat”. November 2018.
-
Populærformidling: Nyhetsbrev: Mammas mat
NIFES/Uni Research Helse. Nyhetsbrev fra prosjektgruppen ved NIFES. Desember 2017. Av Maria Wik Markhus (NIFES).
-
Presentasjon: Mammas mat. En intervensjonsstudie med torsk hos gravide med mild til moderat jodmangel
Havforskningsinstituttet. Presentasjon på statistikkseminar, Sykehuset Innlandet HF, Lillehammer, 11 Desember 2019. Av Synnøve Næss.
-
Presentation: Large intraspecies variation in iodine content in fish
NIFES/Institute of Marine Research. Presentation at the WIA International Conference, Pisa, Italy. November 2017. By Ive Nerhus, Maria W. Markhus, Bente M. Nilsen, Lisa K. Midtbø, Jannike Øyen, Amund Maage , Elisabeth Ødegård, Ingvild E. Graff, Øyvind Lie, and Lisbeth Dahl.
-
Presentation: Mammas mat. Protocol for the study on pregnant women
NIFES/Institute of Marine Research. Presentation at Nordic Iodine Meeting, Bergen. 16–17 September 2015. By Maria Wik Markhus.
-
Report: Hair mercury levels and seafood consumption in pregnant women – a randomised controlled trial with dietary cod
University of Bergen, Faculty of Medicine, Department of Clinical Medicine. Master thesis in Clinical Nutrition. May 2018. By Synnøve Næss.
-
Report: Pregnant women’s seafood intake and fatty acid composition in red blood cells – a randomized controlled trial with dietary cod
University of Bergen, Faculty of Medicine, Department of Clinical Medicine. Master thesis in Clinical Nutrition. November 2018. By Charlotte Dalen.
-
Report: Seafood intake and hair mercury levels in infants after a randomized controlled trial with cod consumption during pregnancy
University of Bergen, Faculty of Medicine, Department of Clinical Medicine. Master thesis in Clinical Nutrition. May 2018. By Lise Rådmannsøy.
-
Scientific article: Effects of cod intake in pregnancy on iodine nutrition and infant development: study protocol for Mommy's Food – a randomized controlled trial
Article in BMC Nutrition, no. 4:7 (November 2017). By Maria Wik Markhus (Institute of Marine Research (IMR), Bergen, Norway), Ingrid Kvestad (Regional Centre for Child and Youth mental Health, Uni Research Health, Uni Research, Bergen, Norway), Lisa Kolden Midtbø (IMR), Ive Nerhus (IMR), Elisabeth R. Ødegaard (IMR), Ingvild Eide Graff (Uni Research Health, Uni Research), Øyvind Lie (IMR), Lisbeth Dahl (IMR), Mari Hysing (Regional Centre for Child and Youth Mental Health, Uni Research Health, Uni Research), and Marian Kjellevold (IMR).
-
Scientific article: Effects of seafood consumption on mercury exposure in Norwegian pregnant women: A randomized controlled trial
Article in Environment International 141, 2020 (Open Access). By Synnøve Næss (Institute of Marine Research (IMR)), Marian Kjellevold (IMR), Lisbeth Dahl (IMR), Ive Nerhus (IMR), Lisa Kolden Midtbø (IMR), Michael S. Bank (IMR and University of Massachusetts, Amherst, MA, USA), Josef D. Rasinger (IMR), and Maria Wik Markhus (IMR).
-
Scientific article: Effects of two weekly servings of cod for 16 weeks in pregnancy on maternal iodine status and infant neurodevelopment: Mommy’s Food, a randomized controlled trial
Thyroid. 8 September 2020. (Online ahead of print). By Maria Wik Markhus (1), Mari Hysing (2, 3), Lisa Kolden Midtbø (1), Ive Nerhus (1), Synnøve Næss (1), Inger Aakre (1), Ingrid Kvestad (2), Lisbeth Dahl (1), and Marian Kjellevold (1). 1) Seafood, Nutrition and Environmental State, Institute of Marine Research. 2) Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare, NORCE Norwegian Research Centre. 3) Department of Psychosocial Science, Faculty of Psychology, University of Bergen.
-
Scientific article: Iodine content of six fish species, Norwegian dairy products and hen’s egg
Article in Food & Nutrition Research 2018, 62: 1291. By Ive Nerhus (Institute of Marine Research (IMR)), Maria Wik Markhus (IMR), Bente M. Nilsen, Jannike Øyen (IMR), Amund Maage (IMR), Elisabeth Rasmussen Ødegård (IMR), Lisa Kolden Midtbø (IMR), Sylvia Frantzen (IMR), Tanja Kögel (IMR), Ingvild Eide Graff (IMR), Øyvind Lie (IMR), Lisbeth Dahl (IMR), and Marian Kjellevold (IMR).
-
Scientific article: Iodine content of six fish species, Norwegian dairy products and hen’s egg
Article in Food & Nutrition Research 2018, 62/1291. By Ive Nerhus (Institute of Marine Research (IMR), Bergen, Norway), Maria Wik Markhus (IMR), Bente M. Nilsen (IMR), Jannike Øyen (IMR), Amund Maage (IMR), Elisabeth Rasmussen Ødegård (IMR), Lisa Kolden Midtbø (IMR), Sylvia Frantzen (IMR), Tanja Kögel (IMR), Ingvild Eide Graff (IMR), Øyvind Lie (IMR), Lisbeth Dahl (IMR), and Marian Kjellevold (IMR).
-
Scientific article: Validation and Determination of 25(OH) Vitamin D and 3-Epi25(OH)D3 in Breastmilk and Maternaland Infant Plasma during Breastfeeding
Article in Nutrients 2020, 12, 2271. (doi:10.3390/nu12082271). By Jennifer Gjerde, Marian Kjellevold (Institute of Marine Research (IMR)), Lisbeth Dahl (IMR), Torill Berg (IMR), Annbjørg Bøkevoll (IMR), and Maria Wik Markhus (IMR).
-
Scientific article: Validation and reproducibility of a new iodine specific food frequency questionnaire for assessing iodine intake in Norwegian pregnant women
Article in Nutrition Journal (2019), 18:62 (open access). By Synnøve Næss (Institute of Marine Research (IMR), Bergen, Norway), Inger Aakre (IMR), Marian Kjellevold (IMR), Lisbeth Dahl (IMR), Ive Nerhus (IMR), Lisa Kolden Midtbø (IMR) and Maria Wik Markhus (IMR).
-
Sluttrapport: MAMMAS MAT – Betydningen av regelmessig inntak av torsk i svangerskapet for jodstatus, mors mentale helse og barnets utvikling
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 1-2020. September 2020. Av Maria Wik Markhus og Marian Kjellevold.
Nyere forskning nasjonalt og internasjonalt indikerer at moderat jodmangel kan ha betydning for barns utvikling. Gravide i Norge har et lavt jodinntak og en stor andel har moderat jodmangel. Mager fisk er den beste kilden til jod, men inntaket av sjømat er generelt lavt hos gravide. Foreløpige resultater fra arbeidspakke 7 i prosjektet “Fish Intervention Studies (FINS) / Spiseforsøk med fisk” (FHF-900842) bekrefter lav jodstatus hos gravide (n=ca 1000). Det finnes ikke per i dag noen studier som har testet effekten av regelmessig inntak av mager fisk.
Hovedmål
Å dokumentere effekten av regelmessig inntak av torsk i svangerskapet på mors mentale helse og barnets utvikling.
Delmål
• Å måle jodnivåene i et utvalg melkeprodukter og mager fisk (arbeidspakke 1).
• Å studere om regelmessig inntak av torsk endrer jodstatus hos gravide (arbeidspakke 2).
• Å studere om endret jodstatus i graviditeten påvirker barnets kognitive utvikling (arbeidspakke 3).
Delmål
• Å måle jodnivåene i et utvalg melkeprodukter og mager fisk (arbeidspakke 1).
• Å studere om regelmessig inntak av torsk endrer jodstatus hos gravide (arbeidspakke 2).
• Å studere om endret jodstatus i graviditeten påvirker barnets kognitive utvikling (arbeidspakke 3).
Prosjektet vil være det første som dokumenter effekten av regelmessig inntak av mager fisk hos gravide. Kunnskapen vil kunne brukes i forebyggende folkehelsearbeid og vil bidra med vitenskapelig dokumentasjon på helseeffekten av inntak av mager fisk.
Prosjektet vil være et randomisert, ikke-blindet spiseforsøk der man rekrutterer gravide i Bergensområdet. De gravide vil bli allokert til enten intervensjon (torskegruppe) eller kontroll (følge sitt vanlige kosthold).
Det vil bli brukt validerte metoder for å måle sjømatinntak, mental helse og utviklingen til barnet. De biologiske prøvene vil være objektive mål som styrker konklusjonene. Erfaring fra “Fjell-prosjektet” (pilot til arbeidspakke 7 i prosjektet “Fish Intervention Studies (FINS) / Spiseforsøk med fisk” (FHF-900842)), viser styrken med biologiske prøver. Gjennom spørreskjema kan man skille mellom for eksempel deltakere med et høyt eller lavt inntak av sjømat, mens med blodprøver kan man få et nøyaktig statusmål.
Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med med Uni Research Helse, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU vest). RKBU vil ha ansvar for valg og tolkning av testene som blir brukt for å måle mental helse og utvikling.
Prosjektet vil bli gjennomført i samarbeid med med Uni Research Helse, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU vest). RKBU vil ha ansvar for valg og tolkning av testene som blir brukt for å måle mental helse og utvikling.
Resultatene skal presenteres på internasjonale kongresser og publiseres i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering. Prosjektet og resultatene vil bli formidlet i populærvitenskapelige fora. Prosedyrene vil følge vanlige rutiner ved NIFES, og FHF og hvitfisksektoren vil bli informert i forkant av et oppslag.
-
Sluttrapport: MAMMAS MAT – Betydningen av regelmessig inntak av torsk i svangerskapet for jodstatus, mors mentale helse og barnets utvikling
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 1-2020. September 2020. Av Maria Wik Markhus og Marian Kjellevold.
Medieomtale
Forskerne svarer: Hva er greia med jod?
hi.no
Babyer som fikk mer fisk utviklet seg bedre sosialt
forskning.no
Gravide som spiste fisk to ganger i uken fikk barn som utviklet seg bedre, både sosialt og følelsesmessig
fiskeribladet.no
Babyer som fikk mer fisk utviklet seg bedre sosialt
hi.no
Lagde kokebok for å øke jodinntaket
uib.no
Gravide fikk mer jod av torsk til middag
fhf.no
Kvinner har for lite jod i lang tid etter fødsel
forskning.no
Har for lite jod i lang tid etter fødsel
Matportalen.no
Mange mødre og spedbarn har for lite vitamin D
matportalen.no
Gravide fikk mer jod av torsk til middag
kystmagasinet.no
Gravide fikk mer jod av torsk til middag
Matportalen.no
Torsk til middag ga mer jod til gravide
fiskeribladet.no
Gravide fikk mer jod av torsk til middag
hi.no
Ba gravide spise torsk to ganger i uka – fant økte mengder med kvikksølv i kroppen
nrk.no
Har undersøkt kvikksølv hos gravide
matportalen.no
Ba gravide spise torsk to ganger i uka – fant økte mengder med kvikksølv i kroppen
nrk.no
Har undersøkt kvikksølv hos gravide
hi.no
70 prosent av barn og unge tror de spiser nok fisk – bare 18 prosent gjør det
familieklubben.no
Fann enorm variasjon i jod hos fisk
hi.n
Torsk er en god kilde til jod
fhf.no
Fisk er en god kilde til jod
hi.no
Kan mammas mat påvirke barnets utvikling?
HI.no