Tilgjengelig restråstoff fra fiskeriene styres i stor grad av kvotene, som gjennom det siste tiåret har hatt både sterke oppturer og nedturer (se figur 1). Produksjonen i havbrukssektoren har i større grad sett en stabil vekst i samme periode som har bidratt til en jevn økning i mengde tilgjengelig restråstoff, totalt sett.
Figur 1: Utvikling i tilgjengelig restråstoff fordelt på sektor fra 2016 til 2021
(Kilde: Fiskeridirektoratet, SSB, Norges Sjømatråd, Salgslagene, Kontali Analyse og SINTEF)
Positiv trend
For første gang på flere år opplevde sjømatnæringen en nedgang i samlet utnyttelsesgrad av marint restråstoff i 2021. Resultatet ble 83 %, ned to prosentpoeng fra 2020. Bakgrunnen for dette var i hovedsak endringene i andelene av total mengde tilgjengelig restråstoff fra hver av de tre store sektorene hvitfisk, pelagisk og havbruk, men også utfordringer i forbindelse med COVID-19.
Mens pelagisk sektor har hatt en 100 % utnyttelse av restråstoffet de siste ti årene, har hvitfisksektoren fortsatt noen steg å ta. Samtidig har det vært en positiv utvikling, både via godt markedsarbeid og installasjon av teknologiske løsninger om bord i den havgående flåte, som virkelig har bidratt til å øke det samlede resultatet for sjømatnæringen. Fra en utnyttelsesgrad på 34 % i hvitfisksektoren i 2012, ble det registrert en 'all-time-high' i 2019 på 61 %. Selv om 2020 og 2021 har vært noe lavere, på hhv. 58 % og 56 %, så må det tas hensyn til utfordringer rundt COVID-19 som påvirket markedene for både hovedprodukt og restråstoff, samt tilgangen på arbeidskraft som ble mer krevende pga. restriksjoner på arbeidsinnvandring. Dette var særlig kritisk for industrien i vintersesongen under torskefisket i de nordligste fylkene.
For havbruksnæringen har utnyttelsen vært stabilt høy siden 2012, på i overkant av 90 % med kun blod som oppstår i slakteriene som eneste fraksjon hvor utnyttelse gjenstår. Med økt fokus på FoU-arbeid på blodet fra laksefisken, er det håp at en innen kort tid kan oppnå 100 % utnyttelse også for denne sektoren. I tillegg er det en økende mengde filetering i Norge i dag sammenlignet med ti år tilbake, som særlig de siste par årene har bidratt til en økt andel restråstoff fra havbrukssektoren.
Figur 2: Historisk utvikling for utnyttelsesgrad av marint restråstoff (2012-2021)
(Kilde: Kontali Analyse og SINTEF)
Fôr fortsatt største produktkategori, men synkende andeler
Marint restråstoff utnyttes i dag til tre store produktkategorier: humant konsum, fôr og biogass. I det siste tiåret har mengden restråstoff benyttet til humant konsum steget fra ca. 10 % til 13 %, mens det faktiske volumet har økt fra i underkant av 40 000 tonn til i overkant av 60 000 tonn. Den positive trenden de siste årene skyldes et økende fokus på bærekraft og sirkulær økonomi, som har drevet frem mer intensivt FoU-arbeid for utvikling av høyverdiprodukter fra alle sjømatsektorene, også skalldyr. Til tross for pandemi har denne kategorien fortsatte å øke de siste årene, særlig gjennom eksport av mindre bearbeidede fraksjoner til utenlandske markeder, men også via utvikling av nye metoder for fremstilling av marine ingredienser til helsekost og farmasøytiske produkter.
Den største produktkategorien har i hele perioden vært fôr, og hovedsakelig fiskefôr. Fôranvendelse har samlet sett opplevd den svakeste volumøkningen i perioden, fra ca. 295 000 tonn til 330 000 tonn. Dette har gjort at andelen restråstoff anvendt til fôringredienser har sunket fra tett opptil 90 % til i underkant av 70 % de siste årene.
Med en økende produksjon i havbruksnæringen har også mengden lus og sykdom, samt håndtering (vaksine og lusebehandling) vist en stigende kurve. Dette har også medført et høyere antall dødfisk og utkast, som bestemt av lovverket har begrenset anvendelse, men kan inngå til f.eks. produksjon av biogass.
Figur 3: Historisk utvikling for hovedmarkedsområdene, i total mengde og andel av total mengde (2012-2021).
(Kilde: Bedrifter, SINTEF)
Omtrent 183 000 tonn restråstoff, hovedsakelig fra hvitfisksektoren ble ikke utnyttet i 2021. Sammenlignet med 2012, var det samme tallet 225 000 tonn. I tillegg kan en bemerke seg at det i 2012 var ca. 200 000 mindre restråstoff tilgjengelig enn i 2021. Selv om det er mindre ikke-utnyttet restråstoff i dag enn for ti år siden, så er det fortsatt mengder av hoder, blod og slo som gjenstår, se figur 4 under.
Figur 4: Ikke-utnyttet restråstoff fordelt på fraksjon og sektor i 2020
(Kilde: Kontali Analyse og SINTEF)
Visningsverktøy
Visningsverktøyet er nå oppdatert med 2021-tall og gir mulighet for uttrekk av hele periode 2012-2021 på utvalgte dataserier. Følg linken under.
http://www.marintrestrastoff.no/