I et nytt FHF finansiert prosjekt «Kitinolytiske enzymer for kontroll med lakselus» skal nå potensialet for å utvikle en behandlingsmetode mot lakselus basert på kitinolytiske enzymer studeres. Slike enzymer finnes naturlig i havet og fungerer på den måten at de bryter ned kitin. Kitin finnes i skallet hos lakselus og dermed er hypotesen at disse enzymene kan brukes til å behandle laks mot lus.
I et avsluttet verifiseringsprosjekt «Ny metode for å redusere lakselus ved hjelp av kitinolytiske enzymer: Verifiseringsforsøk» hvor slike enzymer ble testet i fiskeforsøk ble var ikke effekten god nok. Men ettersom det i tidligere labstudier har vist lovende resultater ønsker forskerne nå å likevel å gå videre med ytterlige uttesting.
Grunnen til at effekten var lav i verifiseringsforsøket, skriver forskerne i sluttrapporten, kan skyldes ugunstig temperatur, salinitet og pH eller for lav dose for enzymene som ble brukt, eller det kan være at forhold i fisken gjør at enzymene ikke kommer til og får virket. Dette kan skje dersom lakselusen «gjemmer» seg i slimlaget til fisken. Det er derfor interessant å gå videre med studiene for å se om andre varianter av enzymer er mer reaktive under forhold som er ideelle for laks.
Det er Høgskolen på Vestlandet (HVL) som ledet både verifiseringsforsøket og som nå vil være ansvarlig for gjennomføringen av nytt prosjekt. Nytt prosjekt vil gjennomføres i tett samarbeid med NMBU.
- Det som verifiseringsforsøket viste oss og som er svært lovende er at behandling med kitinolytiske enzymer ikke har noen påvirkning på fiskehelsen eller fiskevelferd, uttaler Ingunn Alne Hoell – prosjektleder og førsteamanuensis ved HVL.
Bilde; Ingunn Alne Hoell, HVL. Fotokredit; Terje Rudi, HVL
I de nye studiene vil det vektlegges å finne de beste enzymene og evt kombinasjoner av enzymer som vil reagere optimalt under de forhold som laksen oppholder seg i. I tillegg vil det gjøres forsøk for å finne den beste dosen og å se om, og evt i hvilken grad, behandling har påvirkning på miljø, villfisk og skalldyr i omgivelsene rundt en merd.
-Enzymene vet vi brytes rask ned i naturen, men det vil uansett være enkelt å samle opp restkonsentrasjoner av enzymene etter en behandling ved for eksempel å tilsette rekeskall før behandlingsvannet slippes ut, sier Alne Hoell. Enzymene vil da binde seg til rekeskallet, og vil gjøre at dette både er et enkelt produkt å administrere og være et produkt med minimal påvirkning på miljø.
Dersom forskerne nå lykkes med å finne et effektivt behandlingsregime med kitinolytiske enzymer mot lakselus vil dette kunne være et viktig bidrag for oppdrettsnæringen i kampen mot lusa. Produktet påvirker ikke fiskehelsen og anses for å være miljøvennlig. Produktet vil kunne administreres for eksempel som en badebehandling og være tilpasset dagens produksjon av laks i åpne merder. Forskerne mener også faren for utvikling av resistens er lav ettersom kitinolytiske enzymer angriper endeproduktet i kitinsyntesen, og dette skjer også helt naturlig i havet når kitinholdig skall brytes ned.
Dersom du er interessert i luseforskning, så vil FHF, under Aqua Nor som finner sted i Trondheim 24.-27. august, sammen med andre arrangører av Forskningstorget, arrangere en rekke miniseminarer.
Onsdag 25. august kl 14.00 vil vi ha seminaret «Blir vi kvitt lusa?».
Ingen påmelding trengs for å komme og høre på, men det anbefales å være tidlig ute da vi av smittevernmessige hensyn ikke kan ha ubegrenset antall personer på stand. Seminaret vil også gå digitalt i Aqua Nor`s digitale fagkanal til samme tid, men vil også være tilgjengelig i ett år etter messen.