Mikrobiota i fisk og miljø versus driftsparametere for helse- og velferdsovervåking av laks

FHF lyser ut inntil 18 millioner kroner til finansiering av forskningsprosjekter på tematikken.

Problemstilling 

Laks i oppdrettsanlegg er omgitt av et komplekst bakteriesamfunn i fiskens mukosale organer og vannmiljøet rundt. Denne mikrobiotaen har trolig stor betydning for fiskens helse og vekst samt vannets fysiokjemiske kvalitet, og reagerer raskt på endringer i miljøet ved å forandre artssammensetning. Kunnskap om normaltilstander og endringer i mikrobiotaen kan dermed brukes som indikator på god drift og tidlig varsling av problemer i anlegg. Fra pattedyr er det kjent at for eksempel bakteriefloraen i mage/tarmsystemet har stor betydning for helse. Dersom vi hadde hatt tilsvarende kunnskap om mikrobiota forbundet med god fiskehelse og tilvekst for laks, kunne dette muliggjort en styring av mikrobiotaen ved for eksempel tilsetning av gunstige bakterietyper i vann, fôr og lignende.  

I et FHF-finansiert prosjekt 901392 ble normaltilstand og variasjon i mikrobiota undersøkt i vann og karmiljø hos fem settefiskanlegg over tid. Her fant man blant annet at fôr, salinitet, temperatur, antall fisk og alkalinitet hadde størst påvirkning på mikrobesammensetningen. Dette betyr at det er behov for kunnskap om hvordan disse parameterne interagerer med mikrobiotaen. Målet med denne utlysningen er derfor å fremskaffe kunnskap om hvordan vannkvalitet, fôr, driftsparametere etc. påvirker mikrobiotaen i fisk og vann. Slik kunnskap kan være grunnlag for utvikling av nye verktøy for både overvåking og styring av mikrobesamfunnet, slik at næringen kan oppnå bedre biosikkerhet og styrket fiskehelse og tilvekst.

Målsetting 

Fremskaffe kunnskap om hvordan mikrobiota i laks påvirkes av drift og miljø, og kan utnyttes for å bidra til økt biosikkerhet i lukkede og åpne anlegg på land eller i sjø.