Kunnskap, erfaringer og teknologiske muligheter for tiltak mot skadelige alger, maneter mm

FHF lyser ut midler til å kartlegge og sammenstille eksisterende kunnskap, erfaringer og teknologiske løsninger fra Norge og fra andre land for å forebygge og håndtere episoder med giftige alger mm

Problemstilling 

Skadelige alger tok i 2019 livet av mange tusen tonn laks i Nord-Norge, og mye fisk måtte nødslaktes tidligere enn planlagt. Skadelige alger forekommer med ujevne mellomrom som utfordring for næringen, ulike områder i Norge har erfart det gjennom de årene havbruksnæringen har eksistert. Tilsvarende har vært tilfelle med skadelige maneter, og en tilgrensende problemstilling har også vært utslipp av olje ved skipshavari som har ført til mulig skade på, og slakting eller flytting, av fisk.

Rundt i hele verden skjer det jevnlig større og mindre oppblomstringer av giftige alger, noen av disse omtales som «red tides», men det er i de fleste tilfeller ikke mulig å se fargeendringer forårsaket av algeoppblomstring i sjøen. I mange tilfeller utgjør de giftproduserende algene bare en svært liten del av algene som finnes i sjøvannet, og det kreves ekspertise for å se om de forekommer i en planktonprøve eller ikke. Det er også slik at de fleste giftproduserende algene ikke er giftige hele tiden, de blir giftige bare i visåse vekstfaser, tider på året, ved næringsmangel/-ubalanse eller andre stresspåvirkninger, eller de bruker giftproduksjon som et «forsvar» mot å bli beitet på i enkelte perioder. Selv om det er mange teorier om hva som utløser giftige algeoppblomstringer, også den som drepte laks i Nord-Norge i 2019, er det ingen som har klart å lage overvåkingssystemer eller varslingssystemer som fungerer godt som forhåndsvarsel. Når en oppblomstring av giftalger først har startet er det relativt gode muligheter for å ta prøver, og analysere på stedet eller sende inn til eksperter.

Det har tidligere pågått et algeovervåkingsprogram i regi av SINTEF m.fl men dette ble avsluttet for mer enn 10 år siden på grunn av manglende finansiering. Det pågår også et løpende overvåkingsprogram som grunnlag for Blåskjellvarselet, innrettet mot at folk som høster blåskjell skal være mest mulig trygge på at skjellene er giftfrie. Algene som kan gi giftige skjell er ikke nødvendigvis de samme som kan være giftige for fisk.

Både i Norge og internasjonalt er det mange forskningsgrupper som forsker på planktonalger som prøver å finne frem til mulige årsaker til oppblomstringer og metoder for overvåking/varsling osv. Særlig i utlandet (Canada, USA, Chile ++), men også delvis i Norge, er det oppdrettere som har erfaringer og kunnskap om hvordan man best kan håndtere ulike algeoppblomstringer, manetangrep med mer.

Erfaringsmessig er det gjerne først etter at de første oppdrettsanleggene ser at noe er galt med fisken, og kanskje begynnende dødelighet, at det er mulig å iverksette tiltak. Dette legges til grunn for at FHF ser behov for å sammenstille vitenskapelig kunnskapsgrunnlag og praktisk erfaringsgrunnlag om mulige tiltak for tidligst mulig å oppdage reelle situasjoner, og å begrense skadelige effekter av ulike mulige giftproduserende alger og skadelige maneter. Dette inkluderer også behov for å evaluere erfaringer med hvordan deler av fiskeflåten og andre fartøy på best mulig måte kan være forberedt for og benyttes best mulig i slike situasjoner.

Målsetting 

Å kartlegge og sammenstille eksisterende kunnskap, erfaringer og teknologiske løsninger fra Norge og fra andre land for å forebygge og håndtere episoder med giftige alger, maneter med mer, inkludert utforming og formidling av anbefalinger om beste praksis i ulike, mulig situasjoner for hele norsk havbruksnæring.