Kartlegging av utnyttelsesmuligheter for rygg av sei og skinn fra tørrfisk- og klippfiskproduksjon

FHF lyser ut inntil 2,5 mill. kroner til kartlegging og testing av mulighetene for å utnytte rygg av sei og skinn fra tørrfisk- og klippfiskproduksjon.

Bearbeiding og produksjon av bærekraftige sjømatprodukter i Norge er et viktig mål som skal oppnås gjennom flere tiltak. Økt anvendelse av restråstoff som for eksempel flekket rygger av sei og skinn fra konvensjonell produksjon kan ha mulighet for å bidra til økt verdiskaping i næringen.

Eksport av hele torskerygger har økt i verdi pga. svømmeblære til et godt betalende asiatisk marked, mens rygger av sei, brosme og lange i liten grad omsettes da de ikke har de samme egenskapene.  Volumet av seirygger har økt som følge av økt etterspørsel etter klippfisk av sei. 

Bearbeiding i Norge gir grunnlag for flere produkter av klippfisk og tørrfisk etter utvanning/bløyting og luting. Det fører til mer avskjær som nakker med ørebein, buker, finner og spord, nakkevirvel, fiskeskinn, etc. 

For at næringsaktørene skal kunne vurdere i hvilken grad det kan være lønnsomt å utvikle produkter basert på disse råvarene må potensialet kartlegges.

Målsettinger med prosjektet følger to dimensjoner:
-Utvikle ny kunnskap for å kunne øke utnyttelse og verdiskapning av flekket rygger av sei, brosme og lange.

-Utvikle ny kunnskap for å kunne øke utnyttelse og verdiskapning av skinn og andre typer restråstoff ved tørrfisk og klippfisk produksjon.

Prosjektet skal kartlegge potensialet i ulike typer restråstoff, kartlegge produktegenskaper av råstoff, gjennomføre en test av ferdig produkt hos potensielle kunder, og beregne mulig inntjeningspotensial ved foredling av råstoffet med definerte forutsetninger.