Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 4. kvartal 2021 innen havbruksområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Ny kunnskap som vil bidra til bedret fangskontroll og bedre fiskevelferd i notfiske etter pelagiske arter
Prosjekt: 901350
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Lars Tande Kyllingstad
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Å oppnå bedre fangstkontroll i ringnotfiske gjennom å utvikle instrumenter og analysemetoder som gir bedre grunnlag for beslutninger under fangstprosessen.
Delmål
• Å utvikle applikasjon som benyttes om bord under fangst for å visualisere stim/biomasse og notgeometri.
• Å utvikle effektiv akustisk fangstovervåking (instrumenter og metoder).
• Å utvikle metoder for å beskrive art / størrelse og atferd av fisk i kommersielt ringnotfiske.
• Å utvikle indikatorer for stress og potensiell overlevelse i kommersielt ringnotfiske for å bidra til å definere grenseverdier for slipp av uønsket fangst.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil kunne gi notflåten bedre kontroll over redskap og fangst, og derigjennom øke fangstverdi og lønnsomhet. Det vil bli utviklet instrumenter og metoder for å bestemme biomasse, art, individstørrelse og atferd før kast og i tidlig fangstfase. Slike instrumenter gjør det mulig for skipper å unngå fangster av lav verdi og ulovlige fangster og dermed gi mer effektiv og verdifull fangst. Det å ha god forståelse for hvordan redskapet oppfører seg under fiske er en viktig forutsetning for effektivitet. Kjennskap til redskapets geometri vil kunne gi økt forståelse for den gjensidige påvirkningen mellom redskap og omgivelser, deriblant fiskestimen. En bedre utnyttelse og sammenstilling (sted og tid) av tilgjengelige datakilder legger grunnlaget for å forstå samspillet mellom fartøy, utstyr, miljø og fisk under fangstprosessen. Slik integrert informasjon vil så kunne brukes for å bestemme fangstens stressnivå og for å definere trygge grenser for når fangst kan slippes.
Hovedfunn
• Det er utviklet en algoritme som kan finne optimal fartøysbane og tidspunkt for utsetting av nota for
å fange en bestemt stim. Denne kan utvikles videre til et beslutningsstøttesystem til bruk om bord.
• Det er utviklet en forståelse for hvordan fiskens atferd og de akustiske omgivelsene påvirker akustisk fangstovervåking i notfiske. Denne kunnskapen er blitt brukt til å foreslå og teste nye måter for fangstovervåking i not.
• Det er utviklet en rekke instrumenter for å overvåke individuell fiskeatferd og miljøvariabler under fiskeoperasjoner. Disse har blitt brukt med hell i mer enn 50 snurpenotkast. Blant disse instrumentene var et stereokamerasystem, utviklet i samarbeid med Mohn Technology AS, for å karakterisere artssammensetning og størrelsesfordeling i pelagiske fiskestimer før og under fangst i kommersielt fiskeri. Dette systemet var i stand til å estimere gjennomsnittlig fiskelengde i stimer med mindre enn 10 % feil for alle estimater, og mindre enn 5 % feil for flertallet.
• Prosjektet har forbedret forståelsen av stressresponsene til makrell og sild under fangst i snurpenot. Man har brukt denne kunnskapen til å utvikle indikatorer for overvåking av stress og velferd. Ved å overvåke disse indikatorene under fangstprosessen i kommersielt fiskeri identifiserte man tre kritiske faser (slipping, pumping og RSW-lagring) der det er potensielt høy risiko for dårlig velferd som kan påvirke overlevelsen av frigitt uønsket fangst og kvaliteten på den beholdte fangsten.
• Det er utviklet en forståelse for hvordan fiskens atferd og de akustiske omgivelsene påvirker akustisk fangstovervåking i notfiske. Denne kunnskapen er blitt brukt til å foreslå og teste nye måter for fangstovervåking i not.
• Det er utviklet en rekke instrumenter for å overvåke individuell fiskeatferd og miljøvariabler under fiskeoperasjoner. Disse har blitt brukt med hell i mer enn 50 snurpenotkast. Blant disse instrumentene var et stereokamerasystem, utviklet i samarbeid med Mohn Technology AS, for å karakterisere artssammensetning og størrelsesfordeling i pelagiske fiskestimer før og under fangst i kommersielt fiskeri. Dette systemet var i stand til å estimere gjennomsnittlig fiskelengde i stimer med mindre enn 10 % feil for alle estimater, og mindre enn 5 % feil for flertallet.
• Prosjektet har forbedret forståelsen av stressresponsene til makrell og sild under fangst i snurpenot. Man har brukt denne kunnskapen til å utvikle indikatorer for overvåking av stress og velferd. Ved å overvåke disse indikatorene under fangstprosessen i kommersielt fiskeri identifiserte man tre kritiske faser (slipping, pumping og RSW-lagring) der det er potensielt høy risiko for dårlig velferd som kan påvirke overlevelsen av frigitt uønsket fangst og kvaliteten på den beholdte fangsten.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Behovet for bedre fangstkontroll under fiske med not er stort. Hovedutfordringene er å få oversikt over artssammensetting, størrelse og mengde i tidligst mulig fase av halet slik at en eventuell slipping ikke bidrar til negative konsekvenser for miljø, ressurser og økonomi. Prosjektresultatene gir et godt grunnlag for å utvikle nye verktøy til bedret fangstkontroll under aktivt fiske. Næringsnytten vil derfor være stor når prosjektresultatene tas ut i form av kommersielle produkter som gir utøverne langt bedre kontroll over fangstprosessen.
Formidlingsplan
Det legges stor vekt på resultatformidling til næringen. Prosjektet skal formidles i fiskeripressen og omtales på FHF sine nettsider. SINTEF og Havforskningsinstituttet sine medieavdelinger vil være behjelpelig med dette. Prosjektet vil i tillegg bli kommunisert via foredrag på relevante møter, seminarer og konferanser. Det vil også bli trykt opp faktaark, som beskriver resultatene fra prosjektet etter hvert som de blir produsert. Videre vil det lages film av resultater fra prosjekter og et filmselskap vil bli involvert.
Et seminar vil bli avholdt siste året. Resultatene fra prosjektet vil bli presentert for næringen og utstyrsleverandørene. Seminaret vil være åpen for alle interesserte. Prosjektets styringsgruppe skal aktivt trekkes med.
Et seminar vil bli avholdt siste året. Resultatene fra prosjektet vil bli presentert for næringen og utstyrsleverandørene. Seminaret vil være åpen for alle interesserte. Prosjektets styringsgruppe skal aktivt trekkes med.
Det er dokumentert årsaker til og tiltak mot korrosjon på fiskefartøy samt produsert en håndbok som er et verktøy for aktørene
Prosjekt: 901578
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Astrid Bjørgum
Ansvarlig organisasjon: SINTEF AS
Resultatmål
Hovedmål
Å identifisere ulike former for korrosjon på fiskefartøy, kartlegge årsakene og foreslå tiltak for å unngå/redusere korrosjon både på nybygg og gjennom utbedringer og periodisk vedlikehold på eksisterende fartøy.
Delmål
Å identifisere ulike former for korrosjon på fiskefartøy, kartlegge årsakene og foreslå tiltak for å unngå/redusere korrosjon både på nybygg og gjennom utbedringer og periodisk vedlikehold på eksisterende fartøy.
Delmål
• Å finne eksempler på korrosjon i fiskeflåten som skal identifiseres og kategoriseres etter årsak
• Å utarbeide tiltak for å unngå/redusere omfanget av korrosjon som skal foreslås for hver kategori.
• Å utarbeide løsninger for avisolering mellom materialer med ulik plassering i spenningsrekka.
• Å utarbeide tiltak for å unngå/redusere omfanget av korrosjon som skal foreslås for hver kategori.
• Å utarbeide løsninger for avisolering mellom materialer med ulik plassering i spenningsrekka.
Forventet nytteverdi
Korrosjon har vist seg som et økende problem for fiskebåter, spesielt for båter bygget etter 2010. Næringen har ikke kontroll på korrosjon og korrosjonsbeskyttelse av de materialer som benyttes. Dette er noe vi må ta tak i for å opprettholde Norge som en anerkjent skipsbyggernasjon. Med MS Geir har rederiet H. P. Holmeset AS valgt materialer for å forebygge korrosjon både på kort og lang sikt. Den største endringer i forhold til tidligere båter er at fabrikken på båten skal ha dekk i rustfritt stål. Det innføres også ekstra katodisk beskyttelse med bruk av påført strøm i tillegg til anoder på områder spesielt utsatt for korrosjon (som ror, propell, thruster og inne i moonpoolen).
For Skipsteknisk AS som skipsdesigner med en stor markedsandel på fiskefartøy, vil økt forståelse av korrosjon ha stor nytteverdi. Korrosjon er et sammensatt problem, og det er i dag utfordrende å forutse konsekvensene av de valg som gjøres underveis i et prosjekt. Målet er å øke forståelsen og finne de beste tiltakene som kan forhindre korrosjon. Det er videre ønskelig å identifisere spesifikke løsninger og materialkombinasjoner som hindrer korrosjon, og implementere dette i designfasen av nye prosjekt.
For Optimar er det viktig å i større grad forstå problemet, årsakene til og hvilke tiltak som må gjøres for å redusere korrosjonsproblemene. Det er mange meninger knyttet til korrosjon og målet må være å få fakta på bordet og fastslå reelle årsaker til at det oppstår. Selv om hovedårsaken for Optimar er korrosjonsproblemer knyttet til egne produkter og områdene der disse står, er det å forstå hvordan ulike deler av båten påvirker hverandre noe de håper å få vite mer om.
De tre bedriftene i konsortiet representerer eierne, designerne og utstyrsleverandører, som er de tre viktigste interessentene når det gjelder korrosjon og korrosjonsbeskyttelse i fiskeflåten. Det er rimelig å anta at nytteverdien av prosjektet som de har beskrevet over vil gjelde for andre tilsvarende aktører i bransjen.
For Skipsteknisk AS som skipsdesigner med en stor markedsandel på fiskefartøy, vil økt forståelse av korrosjon ha stor nytteverdi. Korrosjon er et sammensatt problem, og det er i dag utfordrende å forutse konsekvensene av de valg som gjøres underveis i et prosjekt. Målet er å øke forståelsen og finne de beste tiltakene som kan forhindre korrosjon. Det er videre ønskelig å identifisere spesifikke løsninger og materialkombinasjoner som hindrer korrosjon, og implementere dette i designfasen av nye prosjekt.
For Optimar er det viktig å i større grad forstå problemet, årsakene til og hvilke tiltak som må gjøres for å redusere korrosjonsproblemene. Det er mange meninger knyttet til korrosjon og målet må være å få fakta på bordet og fastslå reelle årsaker til at det oppstår. Selv om hovedårsaken for Optimar er korrosjonsproblemer knyttet til egne produkter og områdene der disse står, er det å forstå hvordan ulike deler av båten påvirker hverandre noe de håper å få vite mer om.
De tre bedriftene i konsortiet representerer eierne, designerne og utstyrsleverandører, som er de tre viktigste interessentene når det gjelder korrosjon og korrosjonsbeskyttelse i fiskeflåten. Det er rimelig å anta at nytteverdien av prosjektet som de har beskrevet over vil gjelde for andre tilsvarende aktører i bransjen.
Hovedfunn
Årsakene til korrosjon
• Galvanisk korrosjon er viktigste årsaken, og skjer spesielt der rustfritt stål og kobberlegeringer er koblet direkte til karbonstål.
• Utilstrekkelig katodisk beskyttelse eller skader i påtrykt strømanlegg (som feil på referanseelektroden).
• Uheldig materialvalg.
Tiltak for å unngå/redusere korrosjon
• Fabrikkdekk i rustfritt stål fungerer godt, men fabrikkdekk i karbonstål kan også fungere bra dersom arealet av rustfritt stål koblet direkte mot dekket minimeres. Både dekket og nedre del av utstyrsbein i rustfritt stål må males!
• I områder på båten som er skjermet for katodisk beskyttelse fra påtrykt spenningsanlegg må det monteres inn anoder. Sørg for god elektrisk kontakt!
• Sinkanoder må benyttes i lukkede/trange rom med liten utskifting av vann. Der det er god vannutskifting kan også aluminiumanoder benyttes.
• Galvanisk korrosjon er viktigste årsaken, og skjer spesielt der rustfritt stål og kobberlegeringer er koblet direkte til karbonstål.
• Utilstrekkelig katodisk beskyttelse eller skader i påtrykt strømanlegg (som feil på referanseelektroden).
• Uheldig materialvalg.
Tiltak for å unngå/redusere korrosjon
• Fabrikkdekk i rustfritt stål fungerer godt, men fabrikkdekk i karbonstål kan også fungere bra dersom arealet av rustfritt stål koblet direkte mot dekket minimeres. Både dekket og nedre del av utstyrsbein i rustfritt stål må males!
• I områder på båten som er skjermet for katodisk beskyttelse fra påtrykt spenningsanlegg må det monteres inn anoder. Sørg for god elektrisk kontakt!
• Sinkanoder må benyttes i lukkede/trange rom med liten utskifting av vann. Der det er god vannutskifting kan også aluminiumanoder benyttes.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Den viktigste dokumentasjonen fra dette prosjektet var ikke en sluttrapport, men en håndbok som dokumenterer årsaker og tiltak mot korrosjon på fiskefartøy. Det ligger i navnet at en håndbok er et verktøy for å løse problemer – og som skal være tilgjengelig ombord, hos utstyrsprodusenter og på verftet. Den vil også være tilgjengelig på nettsidene til FHF, SINTEF og DNV.
Formidlingsplan
Resultatene fra prosjektet skal formidles på en slik måte at de i størst mulig grad kommer hele næringen til gode.
Basert på resultater fra prosjektet utarbeides et dokument (håndbok) som vil være egnet til bruk av konsulenter, verft, rederier og underleverandører innenfor fiskeri og havbruk og som gir økt forståelse for problemer knyttet til korrosjon, og tiltak for å forebygge disse.
Basert på resultater fra prosjektet utarbeides et dokument (håndbok) som vil være egnet til bruk av konsulenter, verft, rederier og underleverandører innenfor fiskeri og havbruk og som gir økt forståelse for problemer knyttet til korrosjon, og tiltak for å forebygge disse.
Viktig dokumentasjon rundt muligheten for å bruke brenselceller og hydrogen som drivstoff i kystfiskefartøy
Prosjekt: 901640
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Sepideh Jafarzadeh
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle/utrede en godkjennbar systemløsning for et 13 m kystfiskefartøy med hybrid framdrift basert på batterier og brenselceller, både for hydrogen og ammoniakk som drivstoff.
Delmål
1. Å vurdere sikkerhet/HMS ved bruk av batterier, brenselceller, hydrogen og ammoniakk og hvilke grunnleggende krav som stilles til tekniske løsninger, derunder bunkring og lagring av hydrogen og ammoniakk om bord i fartøyet.
2. Å videreutvikle utkast til generalarrangement, inkludert batterier, brenselceller og tanker for lagring av hydrogen og ammoniakk, i samarbeid med en fartøyprodusent og teknologileverandører. SINTEF vil som ledd i dette, vurdere PEMFC vs. SOFC som brenselcelleteknologi ved bruk av ammoniakk som drivstoff (systemkompleksitet, størrelse, effektivitet, pris, etc.).
3. Å vurdere om fartøyet må ha en dieselgenerator for strømproduksjon for å kunne gå lengre distanser.
4. Å vurdere om det får konsekvenser for fartøyets hoveddimensjoner når utgangspunktet er at det utslippsfrie fartøyet skal ha godkjent stabilitet og samme lastekapasitet som det konvensjonelle fartøyet. Her inngår å sammenlikne spesifikasjoner for tradisjonelt design med nytt og utslippsfritt (lavutslipp) design.
5. Å sammenlikne spesifikasjoner for tradisjonelt design med nytt og utslippsfritt design.
6. Å beregne merkostnader for det utslippsfrie fartøyet, både for den første prototypen og for et større antall fartøy med samme design/størrelse.
7. Å beregne forskjell i driftskostnader mellom utslippsfritt og konvensjonelt fartøy. SINTEF vil også estimere de potensielle utslippsreduksjonene av en større innfasing av hydrogen- og ammoniakkdrevne fiskefartøyer.
8. Å beregne fremtidig strømkapasitet for lading av batterier og produksjon av hydrogen for 3 utvalgte fiskerihavner og sammenligne med dagens kapasitet.
Å utvikle/utrede en godkjennbar systemløsning for et 13 m kystfiskefartøy med hybrid framdrift basert på batterier og brenselceller, både for hydrogen og ammoniakk som drivstoff.
Delmål
1. Å vurdere sikkerhet/HMS ved bruk av batterier, brenselceller, hydrogen og ammoniakk og hvilke grunnleggende krav som stilles til tekniske løsninger, derunder bunkring og lagring av hydrogen og ammoniakk om bord i fartøyet.
2. Å videreutvikle utkast til generalarrangement, inkludert batterier, brenselceller og tanker for lagring av hydrogen og ammoniakk, i samarbeid med en fartøyprodusent og teknologileverandører. SINTEF vil som ledd i dette, vurdere PEMFC vs. SOFC som brenselcelleteknologi ved bruk av ammoniakk som drivstoff (systemkompleksitet, størrelse, effektivitet, pris, etc.).
3. Å vurdere om fartøyet må ha en dieselgenerator for strømproduksjon for å kunne gå lengre distanser.
4. Å vurdere om det får konsekvenser for fartøyets hoveddimensjoner når utgangspunktet er at det utslippsfrie fartøyet skal ha godkjent stabilitet og samme lastekapasitet som det konvensjonelle fartøyet. Her inngår å sammenlikne spesifikasjoner for tradisjonelt design med nytt og utslippsfritt (lavutslipp) design.
5. Å sammenlikne spesifikasjoner for tradisjonelt design med nytt og utslippsfritt design.
6. Å beregne merkostnader for det utslippsfrie fartøyet, både for den første prototypen og for et større antall fartøy med samme design/størrelse.
7. Å beregne forskjell i driftskostnader mellom utslippsfritt og konvensjonelt fartøy. SINTEF vil også estimere de potensielle utslippsreduksjonene av en større innfasing av hydrogen- og ammoniakkdrevne fiskefartøyer.
8. Å beregne fremtidig strømkapasitet for lading av batterier og produksjon av hydrogen for 3 utvalgte fiskerihavner og sammenligne med dagens kapasitet.
Forventet nytteverdi
Norsk sjømatnæring opererer i en økonomiisk og politisk verden der utslippsreduksjoner står høyt på agendaen. For eksempel ønsker EU-kommisjonen at alle produktene på EU-markedet skal følges av en dokumentasjon på miljøavtrykk. Fra EU stilles det krav til Norge om 40 % reduksjon i klimagassutslipp for ikke-kvotepliktig sektor fra 2005 til 2030. Myndigheter, supermarkedkjeder og forbrukere krever stadig mer miljødokumentasjon. Utslippene fra sjømatprodukter kan påvirke deres konkurranseevne i det globale markedet.
Ser man bort fra verdikjeder med lufttransport er det utslippene fra flåten som står for det største klimaavtrykket innenfor fiskeriene. Dette prosjektet bidrar til å øke kunnskapen om bruk av hydrogen og ammoniakk for å redusere utslipp fra fiskefartøyer, som er i tråd med nasjonale og internasjonale mål for å redusere utslipp. Resultatene kan brukes i fremtidige beslutninger for grønne investeringer i fiskerinæringen.
Ser man bort fra verdikjeder med lufttransport er det utslippene fra flåten som står for det største klimaavtrykket innenfor fiskeriene. Dette prosjektet bidrar til å øke kunnskapen om bruk av hydrogen og ammoniakk for å redusere utslipp fra fiskefartøyer, som er i tråd med nasjonale og internasjonale mål for å redusere utslipp. Resultatene kan brukes i fremtidige beslutninger for grønne investeringer i fiskerinæringen.
Hovedfunn
• Det er laget skisser for generalarrangement for et 13 meters kystfiskefartøy med hybrid fremdriftssystem
basert på brenselcelle med hydrogen eller ammoniakk som drivstoff, batteri og med en mulighet for å
sette inn dieselgenerator for økt rekkevidde. Anslått mulig sjøvær for et utslippsfritt hydrogenfartøy
er 18 timer. Ved å ta inn en dieselgenerator vil fartøyene ha god kapasitet til å brukes på sjøvær opptil
tre døgn. Et fartøy med ammoniakk vil kunne ha en vesentlig lenger rekkevidde ved utslippsfri drift
enn et fartøy med hydrogen, men teknologien har ikke samme modenhet og det eksisterer ikke
kommersielt tilgjengelige egnet brenselcellesystem for ammoniakk i dag.
• Generelt ser man at bruk av ammoniakk fører til betydelig større sikkerhetssoner enn hydrogen. Beregningene som er gjort viser at det er lite sikkerhetskonflikter ved bruk av hydrogen og ammoniakk med aktiviteter og bebyggelse i og rundt de aktuelle havnene.
• Diskonterte merkostnader for et kystfiskefartøy med hydrogenbasert hybridløsning (dvs. hydrogen, batteri og diesel) vil kunne ligge mellom 45 % og 81 %, avhengig av drivstoffpris og profil, med storskala mellom 15 % og 32 %, i forhold til konvensjonelt kystfiskefartøy. Dette som følge av både en høyere investeringskostnad knyttet til selve teknologien samt behovet for redundans. Tilsvarende vil en ammoniakk-basert hybridløsning være 65–124 % mer kostbar (med storskala fra -6 til 34 %) avhengig av drivstoffpris og driftsprofil. På den andre siden, vil en økning i marin dieselpris til 20 kr/kg (16,8 kr/l), eventuelt en økning i CO2-avgiften til 3344 kr/tonn, kunne utligne kostnadsforskjellen mellom hydrogenbasert hybridløsning og det konvensjonelle kystfiskefartøyet (12 timers profil og 50 kr/kg H2).
• Bruk av hydrogen og ammoniakk som drivstoff på et fiskefartøy på 13 meter kan bidra til å redusere CO2-utslippene betydelig. For hydrogen er reduksjonen ikke mer enn 57 % dersom arbeidsprofilen varer 46,5 timer, mens ammoniakk tillater å oppnå 95 % reduksjon. For lengre arbeidsprofiler blir denne reduksjonen mindre. Mer detaljert forbruksdata trenges for å kunne estimere reduksjonen i tilfeller med flere typer arbeidsprofiler i året. Antatt en 46,5 timers profil og drivstofforbruk for 2019 fra Garantikassen kan man forvente en utslippsreduksjon på henholdsvis 18,9 og 14 % med hydrogen, og 29, 15 og 24 % med ammoniakkløsningen for havnene i henholdsvis Berlevåg, Bodø og Flakstad.
• Infrastrukturkrav for både hydrogen og ammoniakk er overkommelige med dagens teknologi.
• Generelt ser man at bruk av ammoniakk fører til betydelig større sikkerhetssoner enn hydrogen. Beregningene som er gjort viser at det er lite sikkerhetskonflikter ved bruk av hydrogen og ammoniakk med aktiviteter og bebyggelse i og rundt de aktuelle havnene.
• Diskonterte merkostnader for et kystfiskefartøy med hydrogenbasert hybridløsning (dvs. hydrogen, batteri og diesel) vil kunne ligge mellom 45 % og 81 %, avhengig av drivstoffpris og profil, med storskala mellom 15 % og 32 %, i forhold til konvensjonelt kystfiskefartøy. Dette som følge av både en høyere investeringskostnad knyttet til selve teknologien samt behovet for redundans. Tilsvarende vil en ammoniakk-basert hybridløsning være 65–124 % mer kostbar (med storskala fra -6 til 34 %) avhengig av drivstoffpris og driftsprofil. På den andre siden, vil en økning i marin dieselpris til 20 kr/kg (16,8 kr/l), eventuelt en økning i CO2-avgiften til 3344 kr/tonn, kunne utligne kostnadsforskjellen mellom hydrogenbasert hybridløsning og det konvensjonelle kystfiskefartøyet (12 timers profil og 50 kr/kg H2).
• Bruk av hydrogen og ammoniakk som drivstoff på et fiskefartøy på 13 meter kan bidra til å redusere CO2-utslippene betydelig. For hydrogen er reduksjonen ikke mer enn 57 % dersom arbeidsprofilen varer 46,5 timer, mens ammoniakk tillater å oppnå 95 % reduksjon. For lengre arbeidsprofiler blir denne reduksjonen mindre. Mer detaljert forbruksdata trenges for å kunne estimere reduksjonen i tilfeller med flere typer arbeidsprofiler i året. Antatt en 46,5 timers profil og drivstofforbruk for 2019 fra Garantikassen kan man forvente en utslippsreduksjon på henholdsvis 18,9 og 14 % med hydrogen, og 29, 15 og 24 % med ammoniakkløsningen for havnene i henholdsvis Berlevåg, Bodø og Flakstad.
• Infrastrukturkrav for både hydrogen og ammoniakk er overkommelige med dagens teknologi.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Rapporten gir enn status for alle viktige forhold med hensyn til mulighetene for å bygge og drifte kystfiskefartøy med brenselceller og hydrogen som drivstoff.
Prosjektet Zero kyst, som skal bygge Norges første kystfiskefartøy med brenselcelle og hydrogen som drivstoff, har direkte nytte av resultatene i dette prosjektet. Nærmere informasjon om prosjektet finnes her: ZeroKyst skal gjøre fartøy i sjømatnæringen 100 % utslippsfri – RENERGY – Renewable Energy Cluster (renergycluster.no).
Prosjektet Zero kyst, som skal bygge Norges første kystfiskefartøy med brenselcelle og hydrogen som drivstoff, har direkte nytte av resultatene i dette prosjektet. Nærmere informasjon om prosjektet finnes her: ZeroKyst skal gjøre fartøy i sjømatnæringen 100 % utslippsfri – RENERGY – Renewable Energy Cluster (renergycluster.no).
Formidlingsplan
Det er planlagt følgende formidlingsaktiviteter i prosjektet:
• populærvitenskapelig artikkel
• faktaark
• presentasjon av prosjektet under FHFs fagsamling etter avtale
• faglig sluttrapport
• populærvitenskapelig artikkel
• faktaark
• presentasjon av prosjektet under FHFs fagsamling etter avtale
• faglig sluttrapport
Dokumentasjon av klimagassutslipp og effektvurdering av tiltak, et bidrag til reduserte utslipp fra fiskeflåten
Prosjekt: 901716
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Svein Thompson
Ansvarlig organisasjon: Stakeholder AS
Resultatmål
Hovedmål
Å finne en realistisk måte å redusere klimagassutslippene fra den norske fiskeflåten uten at det går ut over de overordnede fiskeripolitiske målsettinger (jf. Havressursloven § 1):
• bærekraftig utnyttelse av marine ressurser
• samfunnsøkonomisk lønnsomhet
• distriktspolitiske hensyn
Delmål
1. Å beskrive fiskeribransjen.
2. Å beregne og vurdere hva faktiske klimagassutslipp er, basert på fire relevante kilder:
3. Å beskrive relevante klimapolitiske forhold:
4. Å gjøre en gjennomgang av ulike klimatiltak:
5. Gjøre framskrivninger av klimagassutslipp frem til 2030, gitt ulike tiltak.
6. Betydning av klimagassutslipp fra flåten for markedsføring av fisk i forhold til “PEFRC Marine Fish” (produktkategoriregler for marin fisk).
7. Bidra til spredning av kunnskap.
Å finne en realistisk måte å redusere klimagassutslippene fra den norske fiskeflåten uten at det går ut over de overordnede fiskeripolitiske målsettinger (jf. Havressursloven § 1):
• bærekraftig utnyttelse av marine ressurser
• samfunnsøkonomisk lønnsomhet
• distriktspolitiske hensyn
Delmål
1. Å beskrive fiskeribransjen.
2. Å beregne og vurdere hva faktiske klimagassutslipp er, basert på fire relevante kilder:
3. Å beskrive relevante klimapolitiske forhold:
4. Å gjøre en gjennomgang av ulike klimatiltak:
5. Gjøre framskrivninger av klimagassutslipp frem til 2030, gitt ulike tiltak.
6. Betydning av klimagassutslipp fra flåten for markedsføring av fisk i forhold til “PEFRC Marine Fish” (produktkategoriregler for marin fisk).
7. Bidra til spredning av kunnskap.
Forventet nytteverdi
Å redusere de globale klimagassutslipp er helt avgjørende for å bevare det livsgrunnlaget vi i dag har. Det er forventet at alle deler av samfunnet bidrar til å fjerne alle netto klimagassutslipp innen 2050 og delmålene for 2030.
Utfordringen er å kombinere utslippsreduksjoner i fiskerisektoren med de tre andre fiskeripolitiske mål nedfelt i Havressursloven: bærekraftig utnyttelse av marine ressurser, samfunnsøkonomisk lønnsomhet og distriktspolitiske hensyn.
Hvis rapporten klarer å bidra til et opplyst ordskifte om hvordan klimamålene kan forenes med de fiskeripolitiske målene, vil det ha stor nytteverdi for næringen og samfunnet som helhet.
Tiltak for å redusere klimagassutslipp innebærer også en mulighet til å fornye og effektivisere fiskeflåten og dermed redusere kostnadene og sikre lønnsomheten i bransjen.
Ved å spre kunnskap om disse forholdene vil både næringens aktører og andre interessenter kunne tilpasse seg de klimamessige utfordringer på en bedre måte.
Det vil styrke markedsarbeidet og lette tilgangen på kvalifisert arbeidskraft og kapital til næringen.
Gevinstpotensialet for fiskeflåten av en vellykket håndtering av klimautfordringen overgår langt kostnadene ved dette prosjektet.
Utfordringen er å kombinere utslippsreduksjoner i fiskerisektoren med de tre andre fiskeripolitiske mål nedfelt i Havressursloven: bærekraftig utnyttelse av marine ressurser, samfunnsøkonomisk lønnsomhet og distriktspolitiske hensyn.
Hvis rapporten klarer å bidra til et opplyst ordskifte om hvordan klimamålene kan forenes med de fiskeripolitiske målene, vil det ha stor nytteverdi for næringen og samfunnet som helhet.
Tiltak for å redusere klimagassutslipp innebærer også en mulighet til å fornye og effektivisere fiskeflåten og dermed redusere kostnadene og sikre lønnsomheten i bransjen.
Ved å spre kunnskap om disse forholdene vil både næringens aktører og andre interessenter kunne tilpasse seg de klimamessige utfordringer på en bedre måte.
Det vil styrke markedsarbeidet og lette tilgangen på kvalifisert arbeidskraft og kapital til næringen.
Gevinstpotensialet for fiskeflåten av en vellykket håndtering av klimautfordringen overgår langt kostnadene ved dette prosjektet.
Hovedfunn
• Utslippene av klimagasser fra fiskeflåten har steget siden 2013, uansett hvordan de måles. Det er i dag
fire kilder til CO2-utslipp fra fiskeflåten.
• Det er ingen nullutslippsløsninger for fiskeflåten som både er teknisk og økonomisk lønnsomme i dag. Den delen som er nærmest dette er mindre fartøy, som kan kombinere batteridrift på feltet med forbrenningsmotor til og fra fiskefeltet.
• En videreføring av dagens klimapolitikk overfor fiskeflåten vil føre til en vesentlig lekkasje ved at de som kan, vil fylle drivstoff utenfor norsk avgiftsområde. Det kan komme til å gi vesentlige næringsmessige tap langs kysten, samtidig som de reelle klimagassutslipp vil vokse grunn av lengre transportetapper.
• En omlegging av klimapolitikken fra en CO2-avgift med en kompensasjonsordning til et krav om innblanding av biodrivstoff med en varig kompensasjonsordning vil være et treffsikkert klimatiltak. Det vil både gi en direkte klimaeffekt og gi næringen et langsiktig prissignal om å prioritere energieffektivitet. Dette vil også senke terskelen for når nullutslippsteknologi blir lønnsomt.
• Med et innblandingskrav tilsvarende en CO2-avgift på 2000 kroner per tonn CO2 vil fiskeflåten redusere sitt CO2-utslipp med minst 38 prosent i 2030, ifølge beregningene i prosjektet.
• Fordi fiskeflåten er del av konkurranseutsatt sektor vil det beste tiltaket vil være å innføre denne ordningen i hele EØS-området og for tilstøtende 3. land. Dette bør være et overordnet politisk mål.
• Det er ingen nullutslippsløsninger for fiskeflåten som både er teknisk og økonomisk lønnsomme i dag. Den delen som er nærmest dette er mindre fartøy, som kan kombinere batteridrift på feltet med forbrenningsmotor til og fra fiskefeltet.
• En videreføring av dagens klimapolitikk overfor fiskeflåten vil føre til en vesentlig lekkasje ved at de som kan, vil fylle drivstoff utenfor norsk avgiftsområde. Det kan komme til å gi vesentlige næringsmessige tap langs kysten, samtidig som de reelle klimagassutslipp vil vokse grunn av lengre transportetapper.
• En omlegging av klimapolitikken fra en CO2-avgift med en kompensasjonsordning til et krav om innblanding av biodrivstoff med en varig kompensasjonsordning vil være et treffsikkert klimatiltak. Det vil både gi en direkte klimaeffekt og gi næringen et langsiktig prissignal om å prioritere energieffektivitet. Dette vil også senke terskelen for når nullutslippsteknologi blir lønnsomt.
• Med et innblandingskrav tilsvarende en CO2-avgift på 2000 kroner per tonn CO2 vil fiskeflåten redusere sitt CO2-utslipp med minst 38 prosent i 2030, ifølge beregningene i prosjektet.
• Fordi fiskeflåten er del av konkurranseutsatt sektor vil det beste tiltaket vil være å innføre denne ordningen i hele EØS-området og for tilstøtende 3. land. Dette bør være et overordnet politisk mål.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Det er ingen snarlige løsninger for et grønt skifte i havfiskeflåten. Det indikeres at innblanding av bærekraftig biodrivstoff kan være en løsning for eksisterende flåte på kort sikt, og for nye fartøy kan løsningen være å satse på LNG eller biogass, samt utnytte eksisterende og nye energireduserende tiltak. Dersom biodrivstoff skal være en løsning på kort sikt forutsetter dette at tilstrekkelige mengder drivstoff blir gjort tilgjengelig. Rapporten vil være et nyttig hjelpemiddel for fiskerinæringen og myndigheter for å forstå utfordringene den norske fiskeflåten står overfor når det gjelder å finne en felles strategi for å bidra til det grønne skiftet på en best mulig måte.
Formidlingsplan
En populærvitenskapelig kortversjon av rapporten, en presentasjon (Powerpoint®) og en kronikk vil brukes til å nå ulike interessenter.
Industri, konvensjonell
Det er dokumentert produksjon av et kommersielt hydrolysat fra torskehoder i stor skala
Prosjekt: 901602
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Jannicke Fugledal Remme
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å produsere et kommersielt hydrolysat fra torskehoder i stor skala.
Delmål
1. Produksjon av minst 150 kg proteinhydrolysat fra ferske torskehoder, med samme betingelser som i Heads up prosjektene.
2. Sikre høy kvalitet og utbytte i produksjonsprosessen.
3. Stabilisere hydrolysat rett etter produksjon nært produksjonssted.
4. Videreutvikle teknologi for hydrolyse av torskehoder.
5. Vurdere alternativer for totalutnyttelse av alle fraksjoner som oppstår under hydrolyse av torskehoder (hydrolysat, grakse, bein).
6. Kartlegge driftskostnader for hydrolyseprosessen (energiforbruk, vannforbruk, enzym, investeringer).
Å produsere et kommersielt hydrolysat fra torskehoder i stor skala.
Delmål
1. Produksjon av minst 150 kg proteinhydrolysat fra ferske torskehoder, med samme betingelser som i Heads up prosjektene.
2. Sikre høy kvalitet og utbytte i produksjonsprosessen.
3. Stabilisere hydrolysat rett etter produksjon nært produksjonssted.
4. Videreutvikle teknologi for hydrolyse av torskehoder.
5. Vurdere alternativer for totalutnyttelse av alle fraksjoner som oppstår under hydrolyse av torskehoder (hydrolysat, grakse, bein).
6. Kartlegge driftskostnader for hydrolyseprosessen (energiforbruk, vannforbruk, enzym, investeringer).
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil levere proteinhydrolysater til prosjektet “Marine bioaktive fiskepeptider for forebygging av overvekt og mikrobiotarelaterte sykdommer i mennesker og dyr” (FHF-901419), slik at planlagte forsøk kan gjennomføres. Prosjektet FHF-901419 er et strategisk viktig prosjekt for å undersøke helseeffekter knyttet til marine proteiner. Skulle det vise seg at proteinproduktene har positive helseeffekter vil dette bidra til en større verdiskaping av torskehoder.
Hovedfunn
• Det kan produseres proteinhydrolysater med høy kvalitet fra torskehoder. Utbyttet er lavt, men kan økes ved utvikling av riktig hydrolyseraktor og prosess.
• Membranfiltrering gir økt kvalitet på proteinproduktet, men kapasiteten over membranfiltrene reduseres når hydrolysen er ufullstendig.
• Kapasitet på membranfiltrering må tilpasses kapasitet i hydrolyse, da nyprodusert hydrolysat har kort holdbarhet.
• Bein- og restfraksjonen kan brukes som ingredienser i petfood og dyrefôr.
Video
En video om prosjektet er tilgjengelig på YouTube® her: Førsteklasses proteinpulver fra torskehoder.
• Membranfiltrering gir økt kvalitet på proteinproduktet, men kapasiteten over membranfiltrene reduseres når hydrolysen er ufullstendig.
• Kapasitet på membranfiltrering må tilpasses kapasitet i hydrolyse, da nyprodusert hydrolysat har kort holdbarhet.
• Bein- og restfraksjonen kan brukes som ingredienser i petfood og dyrefôr.
Video
En video om prosjektet er tilgjengelig på YouTube® her: Førsteklasses proteinpulver fra torskehoder.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
På tross av tekniske problemer under gjennomføringen av prosjektet har SINTEF, i samarbeid med Fjordlaks, klart å produsere industriell kvalitet av proteinhydrolysat. Proteinpulveret er brukt til å gjennomføre kliniske studier i prosjektet “Marine bioaktive fiskepeptider for forebygging av overvekt og mikrobiotarelaterte sykdommer i mennesker og dyr” (FHF-901419).
Tidligere finansiert arbeid gjennom FHF har bidratt til vitenskapelig dokumentasjon som har utløst ytterligere midler gjennom prosjektet “SMART – Bærekraftig produksjon av næringsrike marine proteiner (SMART)” (Forskningrådets prosjektnr. 313945), finansiert av Norges forskningsråd.
Heads Up-prosjektene har lagt mest vekt på selve hydrolyseprosessen og hovedproduktet. Dette prosjektet har generert mer kunnskap om hvilke prosesstrinn som må inkluderes i en full prosesslinje for hydrolyse av torskehoder samt kartlegge potensiale for alle fraksjoner, utgifter og investeringer ved produksjon av torskehoder.
Formidlingsplan
Resultatene formidles i relevante arrangementer, som blant annet FHF sitt klippfiskseminar, samt FHF sitt restråstoffseminar, i samråd med prosjektpartneren. Prosjektet vil også bli presentert på SINTEF og FHF sine nettsider. Det planlegges i tillegg minst en populærvitenskapelig artikkel i lokal og eller faglig presse (Sunnmørsposten, Fiskeribladet, Norsk Sjømat).
Industri, pelagisk
Utviklet teknologi for automatisk innmating i filetmaskin som er et viktig bidrag til å nå målet om fullautomatisert filetering av makrell i Norge
Prosjekt: 901223
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Urban Härd
Ansvarlig organisasjon: Arenco AB / VMK
Resultatmål
• Å utvikle teknologi for automatisk filetering av “Japan-cut”-filet med temperatur fra minus 1,5 til minus 3 °C.
• Å tilpasse den nye utrustningen til eksisterende produksjonslinje for norsk pelagisk industri.
• Å tilpasse den nye utrustningen til eksisterende produksjonslinje for norsk pelagisk industri.
Delmål
• Å håndtere “frosset” makrell gjennom hele VMK-linjen, (VMK52/VMK31/VMK16/VMK11) inkl. automatisk innmating.
• Enheten for filet skal kunne monteres på eksisterende VMK11-filetmaskin.
• Enheten skal være mekanisk.
• Enheten for filet skal kunne demonteres slik at produksjon av “Euro-cut”-filet kan utføres i samme maskin.
• Enheten skal ha en produksjonskapasitet på 150 fisk per minutt.
• Enhetens design tilpasses enkelt og effektivt renhold og hygiene.
• Restråstoff, som slog og innmat, transporteres ut sammen med ryggbein.
• Snittflaten skal tilfredsstille markedets krav og spesifikasjoner.
• Enhet for kontroll og etterrensking av fileter skal inngå (som en separat anordning).
• Å håndtere “frosset” makrell gjennom hele VMK-linjen, (VMK52/VMK31/VMK16/VMK11) inkl. automatisk innmating.
• Enheten for filet skal kunne monteres på eksisterende VMK11-filetmaskin.
• Enheten skal være mekanisk.
• Enheten for filet skal kunne demonteres slik at produksjon av “Euro-cut”-filet kan utføres i samme maskin.
• Enheten skal ha en produksjonskapasitet på 150 fisk per minutt.
• Enhetens design tilpasses enkelt og effektivt renhold og hygiene.
• Restråstoff, som slog og innmat, transporteres ut sammen med ryggbein.
• Snittflaten skal tilfredsstille markedets krav og spesifikasjoner.
• Enhet for kontroll og etterrensking av fileter skal inngå (som en separat anordning).
Forventet nytteverdi
Økt bearbeiding av makrell gir økte inntekter og økt verdiskaping for norsk pelagisk industri. Det gir også økt utnytting av restråstoff og derigjennom større nytteverdi for norsk fiskerinæring. Den ferdig utviklede teknologien vil ha stor betydning for videre utvikling av pelagisk industri.
Økt foredling av makrell har også en effekt på miljøet, ettersom restråstoffet kan anvendes til produksjon av fiskemel og råstoff for havbruksnæringen. Ved en gradvis overgang til produksjon av filet, vil også volum transportert vare til oversjøiske markeder bli redusert. Dermed vil satsingen gi lavere CO₂-utslipp og høyere miljøeffekt.
Sammenlignet med dagens teknologi for produksjon av samme produkt, vil næringen øke produksjonskapasiteten vesentlig. En automatisk produksjon kommer også til å gi økt rasjonaliseringsgrad for virksomheten. Dette gir igjen økt konkurransekraft hos den norske pelagiske industrien.
Det ligger også en forventet nytteverdi i at teknologien gir forbedret HMS-effekt i bedriften.
Et vellykket resultat vil gi en kort tilbakebetalingstid. Ressursbruken står derfor i forhold til potensiell nytteverdi.
Hovedfunn
• Det er mulig å bygge automatisk innmater på Toyo-maskin som kan konkurrere med håndmating.
• Effektiviteten til innmater er avhengig av form på fisk og størrelse.
• Automatisk innmating gjør at en kan legge mer vekt på kvalitet og fjerning av skadet fisk før filetering.
• Effektiviteten til innmater er avhengig av form på fisk og størrelse.
• Automatisk innmating gjør at en kan legge mer vekt på kvalitet og fjerning av skadet fisk før filetering.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet var ment å skulle tilpasse VMK sin filetmasking til også å kunne filetere makrell på en skånsom måte for eksport til Japan og Sør-Korea. Utfordringen viste seg imidlertid å bli større enn først antatt. Underveis ble prosjektets utvikling endret til å tilpasse innmatingsdelen til VMKs filetmaskin for sild slik at den kunne kobles til filetmaskinen til Toyo. Resultatet fra prosjektet ble bygget inn og implementert i produksjonslinjen på Selje. Innmatingen til Toyo filetmaskin er etter dette langt på vei automatisert og betjenes av én person med betydelig lettere arbeidsoppgaver sammenlignet med opprinnelig manuell innmating.
Formidlingsplan
Resultatene kommuniseres gjennom presentasjoner på Pelagisk Arena 2016 i Ålesund, rapporter, filmer og presentasjoner for aktører i norsk pelagisk industri, samt visning av prototype. Rapportene vil publiseres på FHFs hjemmesider.
Industri, skalldyr
Teknologikonsepter for depalletering,
avemballering og innmating av rekeblokker til tining er testet ut men
vil ikke implementeres pga. manglende lønnsomhet av investeringen
Prosjekt: 901399
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Terje Reitan Bolli
Ansvarlig organisasjon: Optimar AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle en depalleteringsmaskin for paller med hel eller halv blokker med sekk og fjerne sekken.
Delmål
• Å designe maskinen for å kunne mates med truck.
• Å designe automatisk henting av rekeblokker fra pall.
• Å lage system for automatisk fjerning av emballasjen rundt rekeblokken.
• Å lage for å føre rekeblokkene inn i en tinemaskin.
• Å lage system som bringer løse reker inn i maskinen.
• Å lage oppsamlingssystem for sekker fjernet fra blokkene.
Løsningen skal tilpasses eksisterende produksjonslinje for tining av reker hos Coldwater Prawns Production AS. Maskinen skal ha en kapasitet på 6 tonn reker per time. Hver blokk veier ca. 20 kg.
Å utvikle en depalleteringsmaskin for paller med hel eller halv blokker med sekk og fjerne sekken.
Delmål
• Å designe maskinen for å kunne mates med truck.
• Å designe automatisk henting av rekeblokker fra pall.
• Å lage system for automatisk fjerning av emballasjen rundt rekeblokken.
• Å lage for å føre rekeblokkene inn i en tinemaskin.
• Å lage system som bringer løse reker inn i maskinen.
• Å lage oppsamlingssystem for sekker fjernet fra blokkene.
Løsningen skal tilpasses eksisterende produksjonslinje for tining av reker hos Coldwater Prawns Production AS. Maskinen skal ha en kapasitet på 6 tonn reker per time. Hver blokk veier ca. 20 kg.
Forventet nytteverdi
Det er i dag vanskelig å skaffe seg god arbeidskraft til disse arbeidsoppgavene. Arbeidet er monotont og tungt og utgjør en stor slitasje på arbeidstakeren. Dermed er man plaget med stort sykefravær og høy utskiftning av arbeidstakere. En ny maskin vil fjerne de tunge og monotone arbeidsoppgavene. Dette vil bedre bedriftens HMS.
Det vil utarbeides en kostnadnytte-analyse før igangsetting av fase 2.
Det vil utarbeides en kostnadnytte-analyse før igangsetting av fase 2.
Hovedfunn
Det er mulig å utvikle et fungerende system basert på kunnskap utviklet i fase 1, men systemet vil per i dag være for kostbart å utvikle sett i forhold til lønnsomhet og nytteverdi.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene vil sannsynligvis være nyttig for næringen da konseptene kan benyttes i annet utviklingsarbeid som teknologibedriften utfører for sjømatnæringen.
Formidlingsplan
Det er planlagt at resultatene skal presenteres:
• på FHF samlinger
• på Optimars nettsider
• på messer hvor Optimar er tilstede
• på Optimars nettsider
• på messer hvor Optimar er tilstede
Ved vellykket implementering kan det ble aktuelt å utarbeide en profesjonell video som kan benyttes av FHF, Coldwater Prawns Production og Optimar.
Utviklet ny kunnskap som vil bidra til bærekraft og lønnsomhet gjennom bedret seleksjon i teinefisket etter krabbe
Prosjekt: 901612
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Anne Christine Utne Palm
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet (HI)
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle størrelsesselektive teiner med effektiv utsortering av undermålskrabber på fiskedypet.
Delmål
• Å bestemme optimal bredde av seildukspanel i kalve for å hindre småkrabber i å ta seg inn i teina.
• Å finne en funksjonell tokammerløsning for effektiv utsortering av småkrabber på fiskedypet.
Delmål
• Å bestemme optimal bredde av seildukspanel i kalve for å hindre småkrabber i å ta seg inn i teina.
• Å finne en funksjonell tokammerløsning for effektiv utsortering av småkrabber på fiskedypet.
Forventet nytteverdi
I prosjektet skal det utvikles ei teine som vil gi fiskerne et mer effektivt redskap for stor krabbe. Samtidig vil fangst av undermålskrabbe bli vesentlig redusert. Dette vil i vesentlig grad redusere sorteringsarbeidet om bord. Den modifiserte redskapen vil gi bedre dyrevelferd i form av mindre skade og lavere utsorteringsdødelighet. Dette vil redusere andelen skadet krabbe i populasjonen, noe som forventes å gi høyere langtidsutbytte. Samlet vil dette bidra til et mer bærekraftig fiskeri og gi et markedsmessig fortrinn.
Hovedfunn
• Teine type 1: Forsøkene i tank viser at seildukspanel rundt inngangene (kalvene) virker størrelses-selektivt.
• Feltforsøkene viser at glatt seildukspanel rundt inngangene (kalvene) fører til nedgang i fangst av små krabber, uten større tap av kommersiell krabbe.
• Teine type 2: Forsøkene i tank viste at fluktåpninger i bunnen ned mot et nedre bunnløst kammer med agn fungerer for utsortering av undermålskrabbe.
• Feltforsøkene viste at 1 av 4 undermåls hanner og 1 av 3 undermåls hunner gikk ned i nedre kammer i tokammer teinen – og at svært få hanner over minstemål tok seg ned (< 0.013 %).
• Feltforsøkene viser at glatt seildukspanel rundt inngangene (kalvene) fører til nedgang i fangst av små krabber, uten større tap av kommersiell krabbe.
• Teine type 2: Forsøkene i tank viste at fluktåpninger i bunnen ned mot et nedre bunnløst kammer med agn fungerer for utsortering av undermålskrabbe.
• Feltforsøkene viste at 1 av 4 undermåls hanner og 1 av 3 undermåls hunner gikk ned i nedre kammer i tokammer teinen – og at svært få hanner over minstemål tok seg ned (< 0.013 %).
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektresultatene viser at det kan være mulig å redusere innslag av undermålskrabbe og få til seleksjon på bunn. Dette vil bidra til å redusere skader på krabbe som blir satt ut igjen, for så å bli fanget på ny. Samtidig vil det redusere merarbeid med sortering ombord, forbedre økonomien i fiskeriet og bidra til en bedre forvaltning av ressursen.
Formidlingsplan
Resultatene fra prosjektet vil bli sammenfattet i et faktaark som blir tilgjengelig fra FHF og HI sine nettsider, samt sendt til de relevante regionale fiskarlagskontorer. Ved interesse vil prosjektet også presentere resultater på fiskarlagsmøter o.l. En populærvitenskapelig framstilling vil også bli sendt til næringstidsskrift. En fullstendig sluttrapport vil bli tilgjengelig via FHFs nettsider. Det vil også bli utarbeidet en vitenskapelig artikkel for innsending til et tidsskrift med fagfellevurdering.
Felles satsingsområder
Marked og samfunn
Dokumentert sysselsetting i EU som følge av norsk sjømateksport
Prosjekt: 901703
FHF-ansvarlig: Hans Petter Næs
Prosjektleder: Ulf Johansen
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
• Å utarbeide rapplrt med dokumentasjon av sysselsettingseffekter i EU som følge av norsk sjømateksport
• Å distribuere denne til myndigheter og næring, og aktiv bruk i dialog og forhandlinger.
Forventet nytteverdi
Arbeidet vil være et bidrag til arbeidet med rammebetingelser for næringen og for handelen med EU, både for næringsorganisasjoner og myndigheter.
Hovedfunn
• 21 000
årsverk var direkte knyttet til import av norske råvarer, sammenlignet med 11–12 000 årsverk i 2012.
• Legger man i tillegg til at foredlingsindustrien i EU skaper ringvirkninger til annet næringsliv i EU, har man en forventet tilleggseffekt på 20 500 årsverk til øvrig industri i EU.
• I sum kan man derfor si at norsk fiskeråstoff i 2018 sto for 41 000 årsverk i EU.
• Legger man i tillegg til at foredlingsindustrien i EU skaper ringvirkninger til annet næringsliv i EU, har man en forventet tilleggseffekt på 20 500 årsverk til øvrig industri i EU.
• I sum kan man derfor si at norsk fiskeråstoff i 2018 sto for 41 000 årsverk i EU.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har dokumentert sysselsettingseffekt i EU, både direkte fulltids arbeidsplasser og sysselsetting gjennom ringvirkninger, som er en svært viktig faktor når man diskuterer rammebetingelser for norsk næring og rammebetingelser for Norge i handelen med EU. Derfor vil prosjektet ha stor nytte, både for næringsorganisasjoner og myndigheter.
Formidlingsplan
Det vil være aktiv kommunikasjon, fra SINTEF og FHF, både direkte til næringsorganisasjoner og myndigheter, men også bredt til næringen og omgivelsene.