Til innholdet

Resultater 2. kvartal havbruk 2023

Flere prosjekter avsluttet i 2. kvartal vil bidra til bedret forebygging og kontroll med lakselus.
Det er utviklet digitalt verktøy som gir konkrete, lokalitetsspesifikke anbefalinger for valg av forbyggende tiltak mot lakselus, ny kunnskap om optimale avlusingsrutiner for best mulig fiskevelferd er utviklet og det er dokumentert effekt av lysaktiverte kjemikalier til å drepe lakselus på laks.

Miljøeffekter er adressert i flere prosjekter.
Det er utarbeidet en oversikt over kunnskapsgrunnlag samt krav relatert til miljøpåvirkning fra havbruk, og miljørisiko for effekter på havbruk fra andre næringer, på lokalitets-, område- og nasjonalt nivå.
Løsninger for episoder med giftige alger og maneter er dokumentert, inkludert konkrete anbefalinger og nettbasert verktøy.
Det er utviklet robotisert løsning for inspeksjon og deteksjon av slitasje og tilløp til hull i noten på oppdrettsanlegg.

Innen fiskehelse har et prosjekt utviklet ny kunnskap om produksjonsbetingelser som vil bidra til bedret hjertehelse, og det er utviklet en veileder for næringen i arbeidet med best mulig hjertehelse.
Et annet prosjekt har kartlagt praksis og erfaringer ved produksjon av stor laksesmolt og flere konkrete anbefalinger om beste praksis.

Tiltak for å redusere smeltevann under transport er identifisert i et prosjekt og det er utviklet en modell for å beregne smeltevann for enkeltaktører.

Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 2. kvartal 2023 innen havbruksområdet.

Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.

Havbruk

Fiskehelse og fiskevelferd

Prosjekt: 901586
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Ida Beitnes Johansen
Ansvarlig organisasjon: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Start: 01.09.2019
Slutt: 13.04.2023

Resultatmål
​Hovedmål
Å undersøke om en saktere og mer naturlig smoltutvikling gir en adaptiv re-modellering av laksehjertet som gjør at fisken bedre håndterer overgang til sjø og får bedre hjertehelse og overlevelse i produksjonsfasen.

Delmål
1. Å undersøke effekter av langsom, mer naturlig smoltifisering på laksehjertets fysiologi, morfologi og funksjon.
2. Å undersøke effekter av langsommere tidlig utvikling på hjertehelse og overlevelse i sjø.
3. Å sammenligne hjertets morfologi og funksjon hos laks produsert i settefiskanlegg som opererer med konvensjonell versus langsom smoltifisering.
Forventet nytteverdi
Dødelighet hos voksen, slaktemoden fisk innebærer et stort inntektstap for en produksjonsbedrift i akvakultur. Dette i og med at det i prinsipp er det leveringsklare produktet som går tapt, på en fase i produksjonen der det er lagt ned store investeringer og verdien på produktet er som høyest. Utover det direkte økonomiske aspektet har dødelighet og produksjonstap relevans for samfunnets oppfattelse av ivaretakingen av dyrevelferd og bærekraftsmål. 

I dette prosjektet forventes det å kunne demonstrere at en mer langsom tilvekst i settefiskfasen resulterer i færre patologiske tilstander i hjertet hos voksen fisk, og forbedret overlevelse ved stressende intervensjoner under produksjon i sjø. I og med at molekylærbiologiske indikatorer på patologisk versus adaptiv utvikling av fiskehjertet også tas i bruk forbedres muligheten for å på et tidlig tidspunkt fange opp effekten av ulike tiltak. Tiltaket som er foreslått her fremstår som det som mest sannsynlig kan raskt implementeres i produksjon, men med en slik verifisering som utgangspunkt vil involverte aktører stå bedre rustet til å prioritere mellom ulike mulige tiltak. En naturlig oppfølging dersom prosjektets resultater blir som forventet vil være å gjøre en total-økonomisk vurdering av effekten av minsket produksjonstap kontra ekstra kostnader ved en langsommere smoltutvikling.
Hovedfunn
​• Produksjonsforhold i ferskvannsfasen bidrar til utvikling av kjente morfologiske avvik på oppdrettshjertet. Rask smoltproduksjonsprotokoll der fisken går på høyere temperaturer er forbundet med flere morfologiske avvik på hjertet. Motsatt ser man at en mer langsom smoltproduksjonsprotokoll der fisken går på lavere temperaturer er forbundet med færre morfologiske avvik og at laksen utvikler hjerter som ligner mer på villakshjertet.
• Intensiv smoltproduksjonsprotokoll og avvikende hjertemorfologi er forbundet med akselerert avstivning av hjertet og symptomer på hjertesvikt senere i livet. Det er derfor grunn til å tro at intensiv smoltproduksjon bidrar til hjertesykdom hos norsk oppdrettslaks og at dette kan bidra til dødelighet hos laks som nærmer seg slakt.
• Prosjektet har utarbeidet ny nomenklatur for viktige referansepunkter på det pyramidale fiskehjertet. Denne nomenklaturen brukes til:  1) å standardisere og enklere beskrive eksisterende og nye kvantitative mål på hjertemorfologi og 2) utvikle et kvalitativt scoringssystem som inkluderer de vanligste morfologiske avvikene observert på hjertene hos norsk oppdrettslaks.
• Metodene kan benyttes i forskning og av oppdrettsnæringen og vil være meget viktige bidrag til å forstå hjertesykdom hos oppdrettslaks.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har gitt ny kunnskap om produksjonsbetingelser som kan bidra til bedre hjerteform og hjertehelse for oppdrettslaks, samt belyst sannsynlige fysiologiske og morfologiske årsaker til hjertesvikt eller relaterte hjertelidelser hos laks. I tillegg har man utarbeidet en veileder og forslag til nomenklatur for laksehjerter som vil være et verdifullt verktøy for helsepersonell i arbeidet med å systematisere avvik og mulige tiltak som kan lede til forbedringer.
Formidlingsplan
​Prosjektgruppen vil legge vekt på å formidle allment, til brukergrupper, og i vitenskapelige tidsskrift med høy impact. Følgende formidlingsaktiviteter er planlagt:

1. Innledende presentasjon av bakgrunn, tidligere resultater og prosjektplan
Fra oktober 2019:

• Egen nettside for prosjektet.
• Populærvitenskaplig artikkel som beskriver prosjektet sendes forskning.no, kyst.no, ilaks.no.
• Presentasjon/ foredrag på Aquaculture Europe konferansen 2019, og (forventet) Havbrukskonferansen 2020.
• Oversiktsartikkel (review) i tidsskrift (faglig bakgrunn): Journal of Experimental Biology (IF: 3.4).

2. Foreløpig evaluering av effekter på hjertehelse
Fra mai 2021, ca. 6 måneder etter smoltutsett:

• Fagartikkel: Molekylærbiologiske indikatorer på hjertefunksjon hos laks i oppdrett (måljournal: Aquaculture, IF 2.7).
• Det vil bli arrangert ett en-dags fagseminar ved NMBU Veterinærhøgskolen for samarbeidspartnere og inviterte foredragsholdere, hvor prosjektets foreløpige resultater og andre pågående initiativ for økt hjertehelse og robusthet diskuteres (medio november 2021).

3. Sammenstilling av hjertedeformiteter i naturlig (langsomt produsert) og konvensjonelle smoltgrupper, sammenlignet med oppdrett ellers
Fra desember 2020, ca 1 år etter smoltutsett:

• Rapport ved Aqua Kompetanse A/S.
• Prosjektets nettside.
• Fagartikkel (måltidsskrift: Aquaculture, IF 2.7).

4. Samlet fremstilling av effekt på hjertehelse, sirkulatorisk funksjon, og dødelighet i produksjon og ved inngrep (avlusing, trenging, pumping, oppsamling for slakt)
Fra mai 2022:

• Prosjektets nettside.
• Populærvitenskaplig artikkel som beskriver prosjektets resultater sendes forskning.no, kyst.no, ilaks.no.
• Fagartikkel (måltidsskrift: Aquaculture, IF 2.7).
• Faglig sluttrapportering og formidling innen september 2022.

Prosjekt: 901701
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Trine Ytrestøyl
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS

Start: 01.09.2021
Slutt: 30.05.2023

Resultatmål
​Hovedmål
Å kartlegge kunnskapsstatus om produksjon av stor laksesmolt ved å benytte både publisert og erfaringsbasert kunnskap for å gi en anbefaling om beste praksis under ulike scenarioer.

Delmål
1. Å kartlegge og beskrive dagens produksjonsregimer i lakseoppdrett i Norge og i andre relevante lakseproduserende land.
2. Å analysere årsaker og sammenhenger i ulike produksjonsstrategier ved hjelp av statistikkmodeller for behandling av større datasett og ved hjelp av kvalitative erfaringsdata.
3. Å vurdere resultater fra innsamlede data opp mot relevant publisert litteratur.
4. Å arrangere dialogmøter med og mellom næringsutøvere for å få innblikk i erfaringsbasert kunnskap og innspill på hva som er viktige momenter i beste praksis.
5. Å gi anbefalinger for beste praksis ved produksjon av stor smolt med tanke på god prestasjon i sjø-fasen.
6. Å utvikle læremateriell og spre kunnskap om beste praksis i produksjon av stor smolt til næringsaktører.​
Forventet nytteverdi
​Resultatene fra dette prosjektet vil bidra til å forbedre protokollene for produksjon av stor settefisk/postsmolt i resirkuleringsanlegg (RAS) slik at det kan oppnås bedre ytelse etter utsett i sjø. Å sette ut en større smolt for å korte ned produksjonstiden i sjø kan være en lønnsom strategi for å unngå problem med lakselus og sykdom og en bedret utnyttelse av MTB (maksimal tillatt biomasse) ved at det er større fleksibilitet i produksjonen. Men dersom en stor smolt ikke er tilpasset miljøet den møter i sjø og får redusert vekst og økt dødelighet etter utsett, vil det medføre store økonomiske tap for oppdrettere. Det samme gjelder for kjønnsmodning etter utsett i sjø, noe som er et problem ved produksjon av en større smolt i RAS, gjerne på høy temperatur og kontinuerlig lys. Åpen tilgjengelig kunnskap er i så måte viktig slik at erfaringer kan deles og implementeres i kommersielt oppdrett og bidra til økt lønnsomhet for oppdrettere. Sjøfasen er den del av produksjonssyklus hvor mesteparten av biomassen produseres, og hvis man kan unngå å benytte produksjonsstrategier som fungerer dårlig, vil det utgjøre store besparelser for næringen. Å unngå redusert vekst og tidlig kjønnsmodning i sjø ved å optimalisere produksjonsprotokoller og produksjonsstrategier for større smolt vil gi økt lønnsomhet, bedre fiskevelferd og muligheter for en bedre utnyttelse av MTB i sjø slik at den totale lakseproduksjonen i Norge kan økes.
Hovedfunn
• Resultatene i dette prosjektet viser at det benyttes mange ulike strategier ved produksjon av storsmolt. Strategien man velger er hovedsakelig basert på erfaring, ofte ved det enkelte anlegg.
• De fleste oppdrettere i Norge benytter en form for protokoll for å indusere sjøvannstilpasning, enten lysstyring, salinitetsøkning, smoltfôr eller kombinasjoner av disse. Få oppga at de ikke benyttet noen protokoll (kontinuerlig lys). Smoltsignalet gis på samme tid for stor og liten smolt (mellom 50–150 gram).
• Tidspunkt for utsett av storsmolt i Norge sammenfaller i stor grad med tidspunktet for tradisjonelt smoltutsett.
• En utbredt oppfatning blant oppdrettere var at for høy intensitet i produksjonen i RAS medfører dårligere robusthet og prestasjon i sjøfase.
• På Færøyene har man en mer ensartet protokoll i landfasen som skiller seg fra det som gjøres i norsk produksjon, ved at det benyttes et langt vintersignal med 12:12 lys:mørke inntil 4 uker før utsett. Da settes fisken på 24 timer lys. Hele produksjonen på land skjer i ferskvann på Færøyene, og så og si all produksjon av storsmolt skjer i RAS.
• Data fra Færøyene viser at det er potensiale for god vekst i sjøfase ved utsett av en stor smolt produsert i ferskvann, men resultatene viser også at lavere intensitet i produksjonen i landfasen gir bedre vekst og lavere dødelighet i sjøfasen.
• Datagrunnlaget fra sjøfase i norsk produksjon av storsmolt var begrenset, men kan tyde på en høyere dødelighet de første 60 dager etter utsett med økende smoltstørrelse og ved utsett på vinteren i Nord-Norge. Det var også en effekt av anlegget fisken kom fra, men det er ikke grunnlag for å si noe om betydning av produksjonsbetingelser i RAS for prestasjon i sjøfasen.
• Utsett av en større smolt reduserte antall lusebehandlinger i sjøfasen, noe som er formålet med å sette ut større smolt.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har gjennomført en viktig kartlegging av dagens praksis og erfaringer med produksjon av stor smolt i laksenæringen, med utgangspunkt i respondentanalyser av næringsaktører både i Norge og internasjonalt. Som rapporten viser, er det stor variasjon i produksjonspraksis, og resultatene som omhandler aktørenes ulike erfaringer vil være særlig nyttig informasjon for produsentene. I tillegg avdekkes en rekke kunnskapsbehov som vil danne utgangspunkt for videre forskning på området, slik at man på sikt kan utarbeide tydelige anbefalinger om hva som vil være beste praksis for produksjon av en mest mulig robust storsmolt og optimale strategier for oppdrett av laks med kortest mulig produksjonstid i sjø.
Formidlingsplan
​Prosjektgruppen vil legge til rette for overføring av kunnskap over hele verdikjeden. Resultatene fra prosjektet skal nå ut til relevante interessenter, primært lakseprodusenter og leverandørindustri, slik at de så raskt som mulig kan bli implementert. Dialog og intervju med næringsutøvere er en del av prosjektet og vektlegges underveis i prosjektløpet. Et e-læringskurs vil tilføre en ny interaktiv formidlingsform og gjennom skriftlig materiell, levende lyd og bilde som vil være tilgjengelig på Åkerblå sin læringsportal – Akvademiet.

Et avsluttende webinar planlegges gjennomført i samarbeid med CtrlAQUA og NCE Aquatech Cluster. Resultatene fra prosjektet vil også bli publisert gjennom Nofima sine egne nettsider og CtrlAQUA og NCE Aquatech Cluster sine nettsider. Det vil bli laget nyhetssaker som deles i sosiale medier (Facebook®, Twitter®, LinkedIn®) og på relevante nettsteder (Intrafish, Kyst.no). Deltakelse på konferanser kan ikke tidfestes eksakt på prosjektets oppstartstidspunkt og vil også delvis skje etter at prosjektperioden er over. Aktuelle konferanser er Havbrukskonferansen, Nofima sitt seminar på Aqua Nor og den årlige European Aquaculture Society (EAS)-konferansen. I tillegg vil det bli presentert resultater på fagmøter i regi av FHF.
Havbruk og miljø

Prosjekt: 901664
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Trine Dale
Ansvarlig organisasjon: NIVA (Norsk institutt for vannforskning)

Start: 08.02.2021
Slutt: 31.03.2023

Resultatmål
​Hovedmål
Å kartlegge og sammenstille eksisterende kunnskap, erfaringer og teknologiske løsninger fra Norge og fra andre land, og bruke denne kunnskapen som basis til å forebygge og håndtere episoder med giftige alger og maneter, inkludert utforming og formidling av anbefalinger om beste praksis for ulike situasjoner.

Delmål
1. Å sammenstille vitenskapelig kunnskapsgrunnlag om skadelige alger og maneter, herunder kunnskap om deres biologi, hvordan de forårsaker skade på fisk, hvordan de kan overvåkes og varsles, og hvilke tiltak som kan settes i verk.
2. Å innhente og sammenfatte erfaringsbasert kunnskap fra næring og kompetansemiljø om alger og maneter, herunder hvordan alge- og/eller manetproblem oppdages, hvilke tiltak som er testet og erfaringen med disse.
3. Å integrere resultater fra delmål 1 og 2 i et brukervennlig verktøy som skal kunne gi konkrete anbefalinger om beste praksis, både for akutte alge- og manetoppblomstringer med høy dødelighet og for mindre blomstringer som gir redusert velferd og økt dødelighet over tid.
Forventet nytteverdi
​Det finnes betydelig kunnskap om skadelige alger og maneter i vitenskapelige miljøer fra både inn- og utland. Det finnes også betydelig know-how og praktisk erfaring hos oppdrettere og fiskehelsepersonell. Vitenskapelig kunnskap er ofte vanskelig tilgjengelig for praktikere, og erfaringskunnskap fra merdkanten tilflyter ikke nødvendigvis forskningsmiljøene. Dette er et hinder for å få på plass løsninger som er fit for purpose. En kunnskapssammenstilling gjør det lettere å identifisere kunnskapshull og gjør det mulig å utforme anbefalinger og beste praksis. Ved å synliggjøre hvilke muligheter som er tilgjengelig både for overvåkning, beredskap og tiltak og hvilke fordeler og ulemper som er knyttet til de ulike løsningene, vil prosjektet kunne bidra til mer effektiv/rasjonell beslutningsprosess. Dette gjelder både beslutninger knyttet til utforming og valg av fellesskapsløsninger og for beslutninger som tas på lokalitetsnivå.

For å øke nytteverdien som ligger i en samlet kunnskapsbase vil vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap bli sammenstilt og kombinert i en lett forståelig og brukervennlig presentasjonsform som utarbeides med en industriell designtilnærming (se arbeidspakke 3 for beskrivelse av prosessen).  Overvåkning tilpasset lokale forhold og tiltak/respons i henhold til beste praksis vil gi en kostnadsbesparelse i form av redusert fiskedød og økt fiskevelferd. Resultatene fra dette prosjektet vil dermed bidra til å redusere de negative konsekvensene av skadelige alge- og manetoppblomstringer og dermed gi en økonomisk gevinst for oppdrettsnæringen.
Hovedfunn
• Det er utviklet et nettbasert verktøy for hjelp ved mistanke om utfordring med alger eller maneter. Verktøyet er tilgjengelig på denne nettsiden.
• Det er utviklet en serie faktaark om skadelig alger og maneter.
• Felles beredskapsplaner innenfor en region fremheves som en viktig del av fremtidig beredskap.
• Erfaring viser at det å stoppe fôring og unngå håndtering av fisken når alger eller maneter opptrer avhjelper situasjonen og dermed en “beste praksis”. 
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Som forventet er det utfordrende å komme frem til en konkret beste praksis for forebygging og håndtering av potensielt skadelige alger og maneter, men det at erfaringsbasert og vitenskapelig kunnskap er samlet og systematisert vil uten tvil kunne være viktig når nye episoder med slike organismer skaper utfordringer.
Formidlingsplan
Det planlegges formidling av resultater og utprøving av design underveis i prosjektet. Resultater og sluttprodukt presenteres i form av pressemeldinger eller nyhetssaker på aktuelle nettsteder (f.eks. kyst.no, ilaks.no, intrafish.no). Formidling av prosjektet kan eksempelvis også være en demonstrasjonsvideo av verktøyet eller brukerveiledning for verktøyet. Under den rådende situasjonen med COVID-19 er det vanskelig å antyde arenaer hvor resultater kan presenteres “live”.

Prosjekt: 901678
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Edny-Beate Karlsen
Ansvarlig organisasjon: NOR Maritime Service AS

Start: 01.03.2021
Slutt: 28.02.2023

Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle en løsning som autonomt kan inspisere og detektere slitasje og tilløp til hull i noten.

Delmål
1. Å foreta innsamling av datasett som legger grunnlaget for de ulike feilmodusene man ønsker å kunne rapportere om.
2. Å foreta opptrening av nevrale nettverk tilpasset Jetson Zavier.
3. Å utvikle metode for datainnsamling (avstand, lys og kamerasensor).
4. Å utvikle automatisert analyse og deteksjon av avvik.
5. Å foreta en vellykket test av systemet med videoscanning og generering av rapport, der man verifiserer resultat opp mot manuell kontroll.
6. Å foreta vellykket felttest med automatisert inspeskjon og rapportering.
7. Å arrangere webinar/seminar for å presentere prosjektresultater.
Forventet nytteverdi
​Tall fra fiskeridirektoratet viser at det i 2019 ble rapportert om 316 084 rømte oppdrettsfisk i Norge, med gjenfangst av under 1/3 av fisken. Dagens metode for deteksjon av hull innebærer visuell inspeksjon gjennom ROV eller dykkere, som både er tidkrevende og kostbart. Dermed inspiseres nota kun sporadisk eller ved mistanke om behov. Ved jevnlig overvåkning av nota vil oppdretter oppnå en betydelig økt kontroll over notas tilstand. Det vil muliggjøre at røkter kan handle proaktivt og gjøre tiltak allerede ved tilløp til hull, og dermed unngå betydelige kostnader og ressursbruk som følge av inspeksjon av not og følgene av hull i not.

Inspeksjon av nota er ett av få verktøy for å redusere antall rømminger, men oppdrettselskapet er ikke pålagt å drive noen form for inspeksjon av nota. Ofte holdes dette til et absolutt minimum, som følge av store kostnader tilknyttet inspeksjoner med enten dykker eller ROV. Trolig vil det som følge av økt miljøproblematikk bli strengere krav til aktive tiltak for å redusere rømningene i næringen, hvorpå resultatet fra dette prosjektet vil være av økt interesse for hele næringen – ikke kun selskaper som allerede fokuser på notinspeksjon .

Kostnadsbesparelser for næringen
Rømming av fisk er en betydelig kostnad for oppdretter, både som følge av direkte kostnader fra opprydding og gjenfangst, samt tap av produksjon. En forskningsrapport utarbeidet av SINTEF viser til at det ved rømming som følge av hull i not i snitt koster i overkant av 155 kroner per fisk. Basert på dette estimatet kostet rømning av fisk næringen i underkant av 50 millioner i direkte kostnader i 2019. Det er derfor store potensielle økonomiske besparelser som følge av redusert rømming for oppdrettere, og betydelig reduksjon i risiko for uventede og kostbare situasjoner. I tillegg kommer reduksjon i de faste kostnadene tilknyttet inspeksjon av not, som kan koste mellom 7000 og 20 000 kr per inspeksjon per not.

Miljø
Rømming medfører tap av verdier, men kanskje aller viktigst, at rømt oppdrettslaks utgjøre genetisk påvirkning og risiko for smitte på villaks. Daglig/jevnlig inspeksjon av nota vil være et verktøy for å redusere antall rømminger, og redusere denne problematikken. Gjennom en batteridrevet drone vil mengden servicefartøy i bruk reduseres, som vil gi reduserte utslipp i havet.
Hovedfunn
​• Systemet varsler om avvik. Det vil si at det gjenkjenner slitasje, hull eller tilløp til hull. 
• Prosjektresultatene har lagt grunnlag for videre utvikling og realisering av Probotic sitt produktmålbilde.
• Møter med referansegruppen og ekstern kommunikasjon av prosjektets resultater har bekreftet potensialet av løsningen.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Etter FHFs vurdering har prosjektet gitt interesante funn og resultater som vil komme havbruksnæringen til nytte. En videre utvikling av roboten vil perfeksjonere teknologien ytterligere. Utvikling av robotisert inspeksjon av not vil være en fremtidsrettet teknologi for å sikre drift og hindre rømming i sjøbasert oppdrett. Dronen har også vist seg å fungere også under røffe værforhold. 
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
​• Eventuelle vitenskapelige funn vil publiseres fortløpende i relevante forum.
• Prosjektgruppen vil arbeide aktivt for å fremme behovet for jevnlig inspeksjon av not for tidlig deteksjon av slitasje og hull i relevante medier, med formål om å skape bevisstgjøring rundt temaet og redusere antall rømninger.
• Oppnåelse av viktige milepæler og teknologiske fremskritt skal kommuniseres og markedsføres.
• Ved avsluttet prosjekt skal samarbeidspartnere, bransjeaktører, kunder og relevante medier inviteres til et webinar (arbeidspakke 2, fase 3). I webinaret skal prosjektutviklingen, erfaringer og funn fra utviklingen presenteres, samt det endelige kommersielle resultatet. 

Prosjekt: 901685
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Tina Marie Weier Oldham
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet (HI)

Start: 01.06.2021
Slutt: 12.05.2023

Resultatmål
1. Å foreta en metaanalyse av alle publiserte data fra forsøk som har brukt snorkelmerder, luseskjørt, nedsenket lys og nedsenket fôring for å estimere effekten av disse forbyggende tiltakene under ulike miljøforhold.
2. Å gjennomføre kontinuerlig overvåking av lokale miljøforhold, lusepåslag og produksjonseffektivitet på 24 kommersielle lokaliteter utstyrt med ulike forbyggende tiltak fordelt mellom Sør-, Midt- og Nord-Norge gjennom en hel produksjonssyklus for å evaluere den forebyggende effekten mot lus, samt konsekvenser på produksjonseffektivitet ved bruk av snorkler, luseskjørt og justerbar fôring og lys.
3. Å lage en offentlig tilgjengelig database som inneholder informasjon om miljøforhold og lusepåslag gjennom hele året for hver lokalitet i Norge. Ved å bruke historiske data fra hydrodynamiske- og lusespredningsmodeller med høy oppløsning, vil variasjoner i strømhastighet og retning, temperatur, saltholdighet og lusepress både gjennom tid og vertikalt i vannsøylen bli oppsummert for hver lokalitet i Norge.
4. Å utvikle et digitalt verktøy for å gi konkrete, lokalitetsspesifikke anbefalinger for valg av forbyggende tiltak basert på lokale miljøforhold. 
Forventet nytteverdi
Det finnes mange forbyggende tiltak mot lus som er tilgjengelig for lakseindustrien, men det mangler klare retningslinjer for når og hvor de ulike tiltakene bør brukes for å oppnå optimal effekt. Som et resultat av dette har det blitt brukt mye krefter og utgifter på tiltak som fungerer suboptimalt, enten ved å ikke redusere behovet for lusebehandling eller forårsake dårligere velferd for fisken. 

Ved å bruke en kunnskapsbasert tilnærming vil prosjektet gi alle oppdrettere i Norge tilgang til konkrete, lokalitetsspesifikke anbefalinger om når og hvordan de på best mulig måte kan bruke ulike forbyggende tiltak som er umiddelbart tilgjengelig for kommersielt bruk; snorkelmerder, luseskjørt og nedsenkbare lys og fôring, ved hver enkelt lokalitet innen desember 2022. 

Ved å gi oppdretterne mulighet til å se nærmere på de forbyggende tiltakene som er de mest effektive basert på miljøforholdene på sin egen lokalitet, vil kunnskapen og verktøyene utviklet i dette prosjektet raskt kunne redusere lusenivå i anleggene og dermed redusere behandlingshyppighet samt lusepresset på vill laksefisk. 
Hovedfunn
Main findings
• All data and findings from this project have been summarized and compiled into a freely available web-based application which can be used by farmers to select and plan an effective lice prevention strategy tailored to the conditions at their site of interest. Recommendations are available for all 1023 salmon farming localities active in Norway: PreventLice App.
• Environmentally responsive, dynamic louse prevention consistently reduces louse infestations across a range of sites and conditions without negatively impacting fish health or welfare.
• Snorkel cages, though highly effective at reducing louse infestations in ideal conditions, are sensitive to temperature and salinity variability and less effective when there is a halocline. Further, growth is slightly but consistently reduced in snorkel cages and amoebic gill disease severity is elevated, when present.
• Exposure to large waves significantly reduces the preventive efficacy of cages using both the dynamic and snorkel prevention strategies.
• 88 per cent of sites are exposed to maximum louse infestation pressure in the upper 1m of the water column. Depth of maximum predicted infestation pressure does not exceed 10m at any sites.
• Deeper distribution of infective louse copepodids occurs more often in the south, where deeper more intense haloclines are common, than in the north. 
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Verktøyet som er utviklet her vil være nyttig helt ned på lokalitetsnivå, og vil i tillegg til å gi gode råd om mulige strategier for forebygging av lus også bidra til økt oppmerksomhet på miljøforholdene på den enkelte lokaliteten. Sannsynligvis vil det vise seg at modellene ikke gir helt riktige resultater for vertikal fordeling av vannmasser på absolutt alle lokaliteter, men det igjen gir mulighet for oppdatering av modellene med sanntids målinger fra lokaliter som rapporterer om avvik.
Formidlingsplan
​Det planlegges 3 artikler i tidsskrifter med fagfellevurdering innen havbruk og hydrodynamikk. Alle artikler vil bli publisert med åpen tilgang. Resultatene vil bli presentert på nasjonale og internasjonale konferanser for å nå bredt ut og rapporter publiseres på Havforskningsinstituttet sine nettsider.

Resultatene vil også bli kommunisert til forvaltningsmyndigheter og ikke minst bransjen via artikler i Norsk Fiskeoppdrett, kyst.no, ilaks.no og intrafish.no.​

I tillegg vil resultatene bli spredt direkte til oppdrettsindustrien gjennom offentlig utgivelse av det digitale verktøyet utviklet i AP4, som blir tilgjengelig på Havforskningsinstituttet sine nettsider: PreventLice App for dynamisk lusestrategi

Verktøyet ble også presentert på Lusekonferansen 2023 med over 400 deltagere.

Prosjekt: 901687
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Samantha Bui
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet (HI)

Start: 01.07.2021
Slutt: 20.06.2023

Resultatmål
​Overordnet mål
Å sammenligne effekten av enkelt og kombinerte behandlinger for å forstå under hvilke forhold de fungerer best, og hvordan de påvirker laksens velferd.

Sekundære mål
• Å undersøke dette videre i kommersiell skala.
• Å  utforske epigenetisk motstand i lus for å muliggjøre optimale forvaltningsplaner.

Delmål
1. Å bestemme den individuelle og kombinerte effekten av termiske, mekaniske og ferskvannsavlusingsstrategier for fjerning av fastsittende og mobile lus.
2. Å undersøke effekten av disse strategiene på laksevelferd (inkludert individbaserte indikatorer).
3. Bestemme hvilke faktorer som kan påvirke effekt og velferd positivt.
4. Å bestemme avlusningseffekten og velferdseffekten av avlusingsstrategier i kommersiell skala.
5. Å identifisere epigenetiske C5m DNA-metyleringsmarkører for tilpasningsevne til høy temperatur og lav saltinnhold, og beskriv arveligheten av denne.
6. Å undersøke om epigenetiske endringer som respons på temperatur og lav saltholdighet er sammenfallende.
7. Å undersøke endringen i frekvensen av epigenetiske markører assosiert med avlusing.
8. Å lage “beste praksis”-anbefalinger for avlusing basert på resultater fra dette prosjektet og tilgjengelig informasjon.
Forventet nytteverdi
​Behandlings- og kontrollmetoder mot lakselus i havbruk har nylig flyttet seg bort fra kjemikalier, mot ikke-kjemiske metoder som termisk, mekanisk eller ferskvannsbehandling. Imidlertid er lusefjerningseffekten og påvirkningen på laksens velferd ikke systematisk undersøkt for å sammenligne disse metodene mot hverandre.

Dette prosjektet vil sikre optimal effektivitet av avlusingsoperasjoner, samtidig som velferd hos fisken vil bli ivaretatt. Dette vil redusere negative velferdseffekter og redusere dødeligheten forbundet med behandlingen. Optimalisering av avlusing vil også redusere behandlingsfrekvensen. Disse resultatene vil være relevante for alle oppdrettere og vil ha økonomiske fordeler for hele næringen, samtidig som de forbedrer bærekraften gjennom velferdsfokusert praksis.
Hovedfunn
​• Ferskvannsbadbehandling, alene eller kombinert med andre behandlinger, hadde størst avlusningseffekt. Hyposalin (ionemodifisert) vann hadde større avlusningseffekt enn normalt sjøvann. Resultatene tyder også på at håndtering alene førte til at lus falt av.
• Konsekvensene for fiskens velferdsstatus var generelt lik mellom enkelt- og kombinasjonsbehandlingene, men kombinasjonsbehandlingene som inkluderte et 34 °C termisk bad førte til mer skade. Prosedyrekontrollene viste at håndteringen knyttet til behandlingene, snarere enn selve behandlingene, var den største årsaken til at fisk ble skadet.
• Beslutninger om avlusingsbehandling brukt på kommersielle oppdrettsanlegg var i stor grad en avveining mellom fiskestatus og produksjonsmål, der mer risikofylte behandlinger ble foretrukket når fisken ble ansett å ha robust helse og velferd. Alle behandlingsformene medførte risiko for økt dødelighet, men risikoen var høyest for termiske og mekaniske behandlinger.
• Forskjeller på epigenetisk nivå ble påvist i kopepoditter eksponert for vann med lav saltholdighet, men diagnostiske markører for eksponering og motstandsdyktighet for dette larvestadiet ble ikke identifisert. Slike potensielle markører bør undersøkes for pre-adulte og adulte stadier.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet bidrar til økt kunnskap og forståelse for optimale avlusingsrutiner, og belyser også hvordan eksterne krav bidrar til suboptimale valg. Konklusjonen om at det mer er selve håndteringen enn avlusingsmetoden som er negativ for fiskevelferd bør direkte bidra til mer fokus og teknologiyutvikling for å sikre skånsom håndtering.
Formidlingsplan
​Prosjektresultater vil formidles så snart de er fullført og ferdig analysert, gjennom populærvitenskapelige nyhetsartikler publisert online i bransjekommunikasjon og nyhetsnettverk (f.eks. Norsk Fiskeoppdrett, kyst.no, Ilaks.no) og vitenskapelige nyhetskanaler (f.eks. forsking.no). Ved å dele resultater så snart de blir tilgjengelige, vil man sikre direkte og rask kommunikasjon til nærings- og dyrehelsepersonell, som er målgruppen. Prosjektresultatene vil også bli presentert på viktige arbeidsmøter (workshops) i bransjen og seminarer (f.eks. Forskningsrådsprogrammet Havbruk, Lusekonferansen til FHF, Teknas havbrukskonferanse) og vitenskapelige konferanser (f.eks. Aquaculture Europe). 

For å sikre et bredt lesertall vil rapporter og manuskripter bli publisert med åpen tilgang.​

Prosjekt: 901689
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Sussie Dalvin
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet (HI)

Start: 01.07.2021
Slutt: 01.07.2023

Resultatmål
​Hovedmål
Å utprøve om lysaktiverte kjemikalier som fører til generering av aktive oksygen forbindelser kan brukes til å drepe lakselus på laks.

Delmål
1. Å identifisere lysaktiverte kjemikalier og validere deres effektivitet mot lakselus herunder utprøve en rekke stoffer og ulike lysregimer.
2. Å utprøve utvalgte lysaktiverte kjemikalier i laks og sikre at disse ikke har negative effekter på fisken.
3. Å utprøve lysaktiverte kjemikalier og lysbehandling og deres effekt på luseinfiserte laks under realistiske forhold (til eksempel brønnbåt).
4. Å utføre en risikoanalyse av eventuelle miljøeffekter av behandlingen.
5. Å bestemme LD50-verdier av lysaktiverte kjemikalier for krepsdyr i miljøet.
Forventet nytteverdi
​Behandlinger mot lakselus på oppdrettsfisk har store økonomiske, logistiske og etiske omkostninger. Det er derfor behov for nye effektive avlusingsstrategier med lite velferdspåvirkning på laks. Dette prosjektet foreslår en ny tilnærming som bruker fotokjemisk behandling for å fjerne lakselus. Denne kan optimaliseres til å ha minimal miljøeffekt og implementeres i allerede tilgjengelig infrastruktur, praksis og ressurser. Etter videreutvikling for å skaffe godkjenning for kommersiell bruk, kan denne strategien raskt implementeres. Industripartneren, PCI Biotech AS, har erfaring med design, syntese og utvikling og dokumentasjon av fotosentiserende molekyler for medisinsk bruk, og kan derfor videreføre denne nye strategien til kommersiell bruk.
Hovedfunn
​• The project investigated the efficiency of photo-activated chemicals to remove mobile stages of salmon lice from fish in a setting applicable to Atlantic salmon kept in aquaculture. The selected compounds were tested for efficacy against lice using bath methods and for some compounds also injections.
• A few of the tested compounds did induce mortality when applied directly to salmon lice but did not induce loss of salmon lice when applied to infested fish
• The tested compounds did not have negative effects on fish welfare, neither did they induce mortality, or changed behaviour in non-target organisms (rock pool shrimp)
• Three compounds were injected into the salmon lice, but this approach elicited no toxicity upon illumination of the injected salmon lice.
• The tested compounds are expected to lead to disruption of basic cellular mechanisms; hence it is unknown why only minor effects were observed in salmon louse. This may be due to physiology and metabolism of lice or delivery of the compounds into cells.
• The use of photoactivated compounds may be feasible to apply to eliminate salmon lice from fish in an aquaculture setting but further studies and development of delivery are needed.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Næringsnytten er foreløpig begrenset, siden man ikke lyktes med å finne forbindelser som vesentlig reduserte mengden lus i kommersielt rettede forsøk. Likevel lyktes man med å indusere dødelighet når lus ble eksponert direkte for de testede midlere, og det ble ikke funnet negative effekter på laksen. Dette peker i retning av at videre forskning kanskje kan lykkes med å finne egnete midler som kan aktiveres og deaktiveres med lys, noe som vil være nyttig med tanke på også å unngå miljøeffekter.
Formidlingsplan
Så snart resultater er oppnådd og ferdig analysert vil dette formidles gjennom populærvitenskapelig artikler eller nyhetsartikler i bransjetidsskrift (f.eks. Norsk Fiskeoppdrett, kyst.no, ilaks.no, TheFishSite.no, forsking.no). Dette vil sikre kjapp og direkte kommunikasjon til aktører i industrien og fiskehelseansvarlige. Når resultater er formaliserte vil disse også bli presentert på relevante arbeidsmøter (workshops) og seminarer som Havbruk (Norges forskningsråd), Lakseluskonferansen (FHF), Havbrukskonferansen (Tekna), og vitenskapelige konferanser (European Aquaculture Society, Sea Lice Conference). Rapporter og eventuelle vitenskapelige artikler vil ha åpen tilgang, slik at de er tilgjengelig for et større publikum.

Prosjekt: 901738
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Anita Evenset
Ansvarlig organisasjon: Akvaplan-niva AS

Start: 20.01.2022
Slutt: 15.05.2023

Resultatmål
Hovedmål
Å utarbeide en bred oversikt over kunnskapsgrunnlag, og krav relatert til miljøpåvirkning fra havbruk, og miljørisiko for effekter på havbruk fra andre næringer, på lokalitets-, område- og nasjonalt nivå for alle former for havbruk i Norge. Samt å utforske mulighetsrommet for en mer direkte og differensiert regulering av miljøpåvirkningen fra havbruk. 

Delmål
1. Å sammenstille kunnskapsgrunnlaget om havbruksnæringens påvirkning på miljø. Gjennom sammenstillingen skal det kartlegges og evalueres de viktigste miljøpåvirkningene og systematisere disse, for å evaluere kvantiteten og kvaliteten på kunnskapsgrunnlaget for de ulike miljøpåvirkningene (arbeidspakke 1).
2. Å sammenstille kunnskapsgrunnlaget om miljørisiko fra andre næringer og aktiviteter (direkte og indirekte effekter) som opererer i de samme økosystemene som havbruk langs kysten og til havs (arbeidspakke 2).
3. Å gjennomgå og analysere reguleringen av miljøpåvirkning fra havbruksnæringen, inkludert kunnskapsgrunnlag som brukes i dag og hvordan avveininger foretas. Tilsvarende for hvordan sammenfallende miljøpåvirkninger fra andre menneskelige aktiviteter reguleres i helhetlig og økosystembasert forvaltning (arbeidspakke 3).
4. Å analysere de mulighetene som ligger i et bedre kunnskapsgrunnlag for en mer differensiert og lokaltilpasset akvakulturforvaltning, samt en mer helhetlig og samfunnsøkonomisk effektiv forvaltning av miljøpåvirkning fra både havbruksnæringen og annen menneskelig aktivitet skapt miljøpåvirkning (arbeidspakke 4). 
Forventet nytteverdi
​Resultatene fra prosjektet vil gi grunnlag for å evaluere muligheter for en fremtidig helhetlig forvaltning av havbruksnæringen innenfor bærekraftsprinsipper og grønt skifte. Resultatene vil være nyttig for å kunne utvikle en mer presis/lokaltilpasset kunnskapsbasert forvaltning av havbruksnæringen i fremtiden. Bedre forvaltning vil bidra til økt forutsigbarhet for næringen og en reduksjon av næringens miljøavtrykk (eller tillate vekst med samme eller mindre miljøavtrykk som i dag). Ved å forbedre regulering i områder med stor påvirkning fra flere næringer vil man oppnå en mer bærekraftig forvaltning av marine ressurser. Bedre data og metoder for vurdering av miljørisiko og miljøpåvirkning kan muliggjøre en mer presis og differensiert forvaltning, og reduserer sikkerhetsmarginene som må legges inn i føre-var vurderinger. For næringsaktører vil måling av relevante KPIer (Key Performance Indicators) relatert til helhetlig bærekraft bidra til å skape transparens og samfunnsaksept. Forbrukere krever i økende grad at sjømat tilfredsstiller deres preferanser for ansvarlig miljøforvaltning, for eksempel gjennom miljømerket ASC. En forbedret forvaltning vil således kunne bidra til å imøtekomme stadig større forventninger fra samfunnet. Et endret forvaltningsregime vil også kunne føre til bedre omdømme og bedre sameksistens med andre eksisterende og nye næringer under utvikling, noe som er høyst aktuelt med tanke på f.eks. arealkonflikt (nå og i fremtiden). 
Hovedfunn
• Et forbedret FoU-basert kunnskapsgrunnlag om miljøpåvirkning fra akvakultur og sameksisterende næringer kan bidra til bedre forvaltning, som igjen vil bidra til økt forutsigbarhet og mer miljømessig bærekraftige næringer.
• Prosjektet har vist at kunnskapsgrunnlaget som brukes i forvaltningen er omfattende, inkludert for vitenskapelig kunnskap. Det pekes likevel på manglende kunnskap for mange områder og temaer, og det kommer til å være situasjonen også i framtiden. Forvaltningen må derfor ha gode måter å håndtere usikkerheten på.
• Ulike mengder kunnskap er tilgjengelig for ulike påvirkningsfaktorer. For noen påvirkningsfaktorer er det kunnskap som kan brukes direkte til å forbedre regelverk/håndtering, mens det for andre påvirkningsfaktorer er lite FoU-basert kunnskap (f.eks. organisk belastning på hardbunn/blandingssubstrat, enkelte antigroemidler og støy).
• Litteraturstudien viste at det er lite kunnskap om kombinerte effekter av ulike næringer, noe som gjør at det er vanskelig å vurdere kumulative miljøpåvirkninger, noe som igjen begrenser muligheten for økosystembasert forvaltning.
• Miljøforvaltning av akvakultur kan av noen ses på som en teknisk øvelse, men forvaltning er å veie ulike interesser mot hverandre, noe som innebærer at det er en verdibasert og sosial prosess. Det er derfor grenser for hvor mye miljøforvaltningen av akvakultur bør standardiseres og gjøres til en teknisk øvelse. Det bør være rom for skjønn og lokale tilpasninger.
• Mer treffsikker regulering kan gi rom for vekst uten at miljøpåvirkningen nødvendigvis blir større.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har gjennomgått og analysert en enorm mengde med forskningsartikler m.m. som er relevant for miljøpåvirkning fra og på akvakultur, med hovedvekt på de artene som produseres med et visst volum i Norge. Rapporten er en systematisk og grundig sammenstilling som næringen og forvaltningen vil ha nytte av i mange sammenhenger, og kan bidra til at faktisk eksisterende kunnskap tas aktivt i bruk, og at ny kunnskap kan fremskaffes der det er klare og viktige mangler. 
Formidlingsplan
For å sikre god dialog med ulike interessegrupper opprettes det en brukergruppe som et supplement til referansegruppen. Prosjektgruppen vil utarbeide en faglig sluttrapport fra prosjektet og et oppsummerende faktaark som vil være åpent tilgjengelig. Aktivitetene i og resultatene fra prosjektet vil formidles på relevante konferanser/seminarer og på de ulike partnernes nettsider og sosiale mediekanaler (Facebook®, Twitter®, Instagram® og LinkedIn®). I tillegg til utsending av pressemeldinger, vil det publiseres artikler/kronikker i i fag- og dagspressen.

Felles satsingsområder

Sjømat og helse

Prosjekt: 901419
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Rolf Kristian Berge
Ansvarlig organisasjon: Universitetet i Bergen (UiB)

Start: 04.09.2017
Slutt: 15.05.2023

Resultatmål
Hovedmål
Å kunne dokumentere bruken av hydrolysat fra fiskeprotein som nye funksjonelle ingredienser som kan motvirke forstyrrelser i absorpsjonen av næringsstoffer og hindre utvikling av overvektrelaterte sykdommer hos mennesker og dyr.

Delmål
• Å etablere metoder for enzymassistert ekstraksjon av bioaktive peptider fra ulike restmaterialer av fisk, karakterisere produktene og optimalisere prosesseringsmetodene i relasjon til funksjonelle egenskaper.
• Å prøve ut flere ulike isolerte peptider i en rottemodell for effekter på risikofaktorer for kardiovaskulære sykdommer og diabetes.
• Å undersøke hvordan peptidene påvirker den mitokondrielle funksjonen, inflammasjon og redoksstatus.
• Å studere hvordan proteinhydrolysater vil modifisere forholdet mellom mikrobiota, systemisk inflammasjon og lipidmetabolismen.
• Å gjennomføre en human intervensjonsstudie med utvalgte produkter for å dokumentere deres metabolske effekter.
• Å undersøke metabolske målorgan og doserespons for bioaktive peptider i kjæledyr og i husdyr og hvordan de påvirker integriteten til tarmveggen og tarmhelse.
Forventet nytteverdi
Utfordringen i fiskeindustrien er å øke verdiskapingen ved å utvikle nye og mer bearbeidete produkter, og da i særlig grad fra restråstoffer som i dag er underutnyttet. Dette prosjektet er rettet mot denne utfordringen ved å utforske hvordan proteiner fra restråstoff kan bli utviklet til produkter med høyere økonomisk verdi og som kan bidra til forebygging av dagens livsstilsrelaterte sykdommer. Befolkingsbaserte diettendringer vil være en viktig strategi rettet mot denne utfordringen, og nye proteinbaserte produkter kan være fordelaktig for spesifikke befolkningsgrupper med slike helseproblemer. Fôrindustrien står ovenfor tilsvarende utfordringer innenfor husdyrbruk og kjæledyr. Fôringredienser til et helsefremmende fôr vil bli høyt verdsatt av mange kjæledyreiere. Muligheten for å anvende fiskepeptider i flere markeder er en åpenbar fordel med denne tilnærmingen.

Dette prosjektet vil fremskaffe basiskunnskaper om hvordan marine produkter kan påvirke viktige stoffskifteveier av betydning for en helsefremmende livsstil. Med en rimelig grad av suksess vil prosjektet resultere i nye muligheter for anvendelser av marine ressurser.
Hovedfunn
• Det kan produseres fiskeproteinhydrolysat (FPH) som potensielt gir helseeffekter basert på forsøk i gnagere. 
• FPH fra sild, makrell og torsk har vist en positiv effekt i prekliniske studier (gnagere) ved å forhindre utvikling av overvekt og redusere risikofaktorer for overvektrelatert sykdom:
  a. Vektøkning og fettlager rundt indre organer ble redusert. Plasmaverdier av kolesterol ble redusert i mus mens HDL-/LDL-kolesterol-ratio økte. Diettinduserte endringer i fettsyresammensetning gav reduksjon av fettsyrebaserte indikatorer på inflammasjon.
  b. I et minkvalpeforsøk med FPH fra makrell, hvor en så på tilvekst, smakelighet og tarmmikrobiota, ble plasmakolesterol og LDL-kolesterol redusert sammenlignet med uhydrolysert fiskeprotein, mens HDL-/LDL-kolesterolratio økte. Mikrobiotafunn fra innhold i tykktarm viste noen forskjeller mellom fiskemel og FPH fra makrell, men ingen signifikante funn.
  c. I et fôringsforsøk med slaktekylling, hvor en erstattet vegetabilsk proteinkilde med FPH (20 %) kunne en ikke avdekke effekter av ulike FPH på verken helseparametere eller produksjonsresultater. 
12 ukers daglig inntak av 18 g FPH fra reststoff av torskehoder i friske 20–80 åringer gav ingen effekt på plasmamarkører knyttet til fedme, BMI, glukosetoleranse, serumlipider, fettsyreklasser (n-3, n-6, metta eller umettede fettsyrer), enkeltfettsyrer, ketoner, blodtrykk eller sikkerhetsparametere, sammenlignet med placebo som var 18 g myse. 
Det ble ikke observert større endringer i tarmfloraens sammensetning etter inntak av FPH. 
Analyser av kostholdet (basert på repeterte 3-dagers kostregistreringer) viste ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i inntaket av total energi, karbohydrater, fett eller proteiner.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har avdekket at daglig inntak av 18 g protein hydrolisat av torskehoder i friske mennesker ikke gir effekter på relevante markører som er relatert til metabolsk syndrom, mens det i prekliniske studier i dyr har tydelige mulige helsefremmende effekter.
Formidlingsplan
Resultatene fra prosjektet vil bli publisert i tidsskrift som har fagfellevurdering og høy innflytelsesfaktor for siteringer for det vitenskapelige miljø.

Resultatene vil også bli presentert på internasjonale møter relatert til ernæring, funksjonell mat, bioaktive forbindelser, husdyr og kjæledyr.

For det allmenne publikum vil relevante resultater bli formidlet gjennom kontakt med lokale og nasjonale media. Formidling vil også bli gjort gjennom vitenskapsbaserte nettsider slik som forskning.no. Universitetets nettsider vil bli oppdaterte regelmessig. Hensikten er å rekke ut til et bredt publikum både innenfor det vitenskapelige miljø og et allment publikum.

Formidlingen vil også bli rettet mot sluttbrukere innenfor fiskerinæringen og bedrifter innen ernæring.

Prosjekt: 901778
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Bjørn Tore Rotabakk
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS

Start: 01.06.2022
Slutt: 30.03.2023

Resultatmål
Hovedmål
Å gi kunnskap om foretrukne temperaturregimer fra pakking til levering av fersk fisk for å redusere mengden smeltevann under transport.

Delmål
1. Å dokumentere gjeldende status og praksis for å dokumentere temperaturen under transport.
2. Å avklare hvor mye smeltevann det vil være dersom alle gjeldende krav og beste praksis for temperatur i produktet og kjølekjeden frem til mottakeren er fullt ut overholdt.
3. Å avklare hvilket praktisk temperaturregime som gir minst mulig avrenning uten å påvirke fiskekvaliteten negativt.
4. Å kartlegge utstyr for oppsamling av smeltevann under transport og om det er dimensjonert etter behov.
5. Å gjennomføre en komparativ studie av hvordan disse utfordringene håndteres av andre sammenlignbare produsentnasjoner (som Færøyene, Island og Irland).
6. Å utarbeide klare anbefalinger til tiltak som kan bidra til redusert smeltevann basert på resultatene fra ovennevnte delmål.
Forventet nytteverdi
​Prosjektet vil gi svar på hvilket temperaturregime som minimerer avrenningen, og næringsnytten vil være avhengig av hvor godt fiskeri- og havbruksnæringen klarer å implementere resultatene fra prosjektet. På kort sikt vil prosjektet gi økt fokus på hvordan dette kan løses, og på lengere sikt vil det kunne føre til at problemet med avrenning fra fisketransporter forsvinner. Dette vil føre til et mye bedre omdømme for fiskeri- og havbruksnæringen.
Hovedfunn
• Det viktigste tiltaket for å redusere avrenning fra vogntog som transporterer fisk er å kjøle fisken tilstrekkelig før den lastes på bil (<1 °C)
• Tiltak som tette kasser og oppsamlingssystemer er mulig å gjennomføre, men det eksisterer ingen løsninger som er gode nok per i dag som en rask løsning på problemet.
• En kombinasjon av bedre kjøling, og tette kasser/oppsamling vil være et godt alternativ.
• Det er laget en modell som er tilgjengelig på avrenning.no der man selv kan estimere mengden avrenning som produseres basert på temperatur i fisken inni kassen, og omgivelsestemperaturen til kassen.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet peker på viktige tiltak for næringsaktørene som kan bidra til å redusere avrenning fra vogntok med fisketransport. Videre vurderes den nettbaserte modellen der man selv kan estimere mengden avrenning å være et godt verktøy både for sjømatnæringen og transportnæringen. 
Formidlingsplan
​For å sikre at kunnskapen fra prosjektet når de som har mest nytte av resultatene, vil Nofima rette sin kommunikasjon primært mot næringsaktører. Resultater fra prosjektet vil bli presentert i fagblad og på relevante messer og industrimøter, og i eget webinar. Resultater fra prosjektet vil også bli gjort kjent i Nofima sine kommunikasjonskanaler (nettsted, nyhetsbrev og sosiale medier). Prosjektrapporter fra prosjektet gjøres offentlig tilgjengelige (åpne rapporter). Forskere i prosjektet gis mulighet til å publisere resultat fra prosjektet i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering.
keyboard_arrow_up