Prosjektnummer
901862
Utvikling av teknologi for effektiv oppsamling av fiskeskinn om bord i tråler (FISKESKINN)
Ved filetering av hvitfisk om bord i filet-trålere oppstår fiskeskinn som en sidestrøm i produksjonen. Anslagsvis utgjør skinn omtrent 8 % av torsk ved produksjon av filet. Ramoen produserte rundt 150 tonn skinn fra hvitfisk i fjor. I år vil volumet ligge på rundt 100 tonn, hovedsakelig pga. reduserte kvoter. F/T Ramoen er en av tre trålere i dag, som har ombordproduksjon av sjøfryst filet.
Fartøyet har et mannskap på 66 kvinner og menn, fordelt på to skift, der 98 % er lokale fra Møre og Romsdal. Rederiet legger stor vekt på bærekraft, der målet er 100 % utnyttelse av hele fisken om bord. I tillegg til filet-produksjonen, utnyttes alt råstoffet/avskjær til fiskemel og fiskeolje produksjon (som går til “human”).
Fiskeskinn har hele tiden vært en utfordring, med tanke på transport/håndtering om bord, og det problemet skinne skaper i melproduksjonen. Når fiskeskinn kom opp som et alternativ til et eget produkt, og man får hjelp til å utvikle et system til å ta vare på skinnet ombord, så er dette en brikke som vil falle på plass i Ramoens bærekraftsmål.
Steel Tech AS er et nyetablert selskap etter at PE Bjørdal, en ledende norsk produsent av komplette fabrikkanlegg om bord i fiskefartøy, gikk konkurs. Selskapet har beholdt ansatte og kompetanse til å ta over prosjektet fra PE Bjørdal AS. Selskapet har satset sterkt på å bygge kompetanse innen utvikling, automasjon og produksjon lokalt i Ørsta. Gjennom tett dialog med kunder og brukere av fabrikkene har man et godt grunnlag for framtidig produktutvikling. Flere ansatte i Steel Tech har vært med på å levere fabrikker til Ramoen og leverte i 2016 den siste og eksisterende fabrikken. Ramoen har lenge hatt et ønske om å ta vare på alt fra fisket og med dette prosjektet kan en bidra til å realisere dette målet.
De sterke klebrige egenskapene til fiskeskinn gjør det utfordrende å håndtere og vanskelig å utnytte dette som råstoff i til produksjon av fiskemel om bord. Klebrig skinn binder mye vann og gir store utfordringer under kverning, rørtransport og i tørkeprosessen, hvor “sticky” protein bidrar til økt ressursbruk når det gjelder renhold, hygiene og tørking.
I regi av Ålesund Kunnskapspark og NVE Blue Legasea ble det i November 2022 gjennomført en idélab med fokus på fiskeskinn som ressurs. Her ble det pekt på at fiskeskinn kan gi betydelig merverdi ved riktig behandling på sjøen, for salg og videreforedling på land. Det er i dag stor etterspørsel og i Norge finnes allerede industriaktører som sterkt etterspør fiskeskinn som råstoff. Det eksisterer derfor et marked for flåten, og det er kun utvikling av teknologi på sjøen som står i veien for å kunne etablere en komplett verdikjede.
Framover er det viktig å utvikle gode måter for bevaring av skinn på om bord som ikke er for kostnadskrevende og krever for mye plass. Det er per i dag ikke utviklet automatisert teknologi for å ta vare på skinn om bord. Fiskeskinnet er det siste råstoffet fra fisken som ikke utnyttes. Ramoen vil, med egnet teknologi for oppsamling av fiskeskinn, styrke sin bærekraftige praksis, maksimere utnyttelsen av marine ressurser og gi økonomiske muligheter for lokale leverandører og bedrifter. Utviklingen av effektive prosesseringsmetoder for fiskeskinn kan ytterligere øke verdien av denne ressursen og gi en rekke fordeler til ulike industrier, inkludert mat-, kosmetikk- og moteindustrien.
Etterspørsel etter fiskeskinn skyldes det gunstige innholdet av kollagenprotein, samt at skinn kan utnyttes som et bærekraftig og godt alternativ til dyreskinn brukt i konfeksjonsindustri. I etterkant av idélaben tok SINTEF initiativ til møter med Ramoen AS og PE Bjørdal AS for å diskutere hvordan man best kan ta vare på skinn om bord og finne teknologiske løsninger som kan automatisere prosessen. I disse møtene har en diskutert konkrete mulige tekniske løsninger som kan fungere i praksis, inkludert transport ved hjelp av vakuum og innfrysing i eksisterende fryseanlegg. Fra disse møtene foreligger det nå en skisse til et mulig pilotanlegg fra PE Bjørdal, som nå videreføres av Steel Tech AS.
Ramoen, Steel Tech og SINTEF ønsker nå å ta dette videre for å utvikle en industriell løsning for å ta vare på fiskeskinn på en skånsom måte.
Fakta om fiskeskinn
Kollagen utvunnet fra fiskeskinn har et stort potensial innen kosttilskudd, kosmetikk og næringsmiddelindustri og helse. Kollagenprotein er opptil 30 % av tørrvekten av fiskeskinn. Kollagen er kjent for sin evne til å forbedre hudhelse, leddhelse og bentetthet. Økende etterspørsel etter alternative kollagenrike råstoff skyldes også at rundt 70 % av kollagen kommer fra råstoff som ikke er akseptabelt i “halal”- og “kosher”-segmentet. Flere markedsanalyser peker på et sterkt voksende kollagenmarked med forventet årlig vekst på rundt 7 % frem mot 2029. Kollagen basert på bærekraftige fiskeriressurser vil være meget etterspurt i ett slikt scenario.
Garvet fiskeskinn er også raskt i ferd med å etablere seg som et alternativ innen konfeksjon- og skinnindustri. Dette gir et alternativ til tradisjonelle materialer og fremmer bærekraftig praksis i tøy og moteindustri. Fiskeskinn har unike egenskaper, inkludert holdbarhet og tekstur, som gjør det egnet for ulike bruksområder inkludert fottøy, vesker og klær og som materiale i bilindustrien. Prosessen med garving av fiskeskinn er også mer skånsom for miljøet sammenlignet med tradisjonell garving av skinn fra dyr. Det er rapportert om gode priser for garvet fiskeskinn opp mot 4000 kr/kvadratmeter.
Fartøyet har et mannskap på 66 kvinner og menn, fordelt på to skift, der 98 % er lokale fra Møre og Romsdal. Rederiet legger stor vekt på bærekraft, der målet er 100 % utnyttelse av hele fisken om bord. I tillegg til filet-produksjonen, utnyttes alt råstoffet/avskjær til fiskemel og fiskeolje produksjon (som går til “human”).
Fiskeskinn har hele tiden vært en utfordring, med tanke på transport/håndtering om bord, og det problemet skinne skaper i melproduksjonen. Når fiskeskinn kom opp som et alternativ til et eget produkt, og man får hjelp til å utvikle et system til å ta vare på skinnet ombord, så er dette en brikke som vil falle på plass i Ramoens bærekraftsmål.
Steel Tech AS er et nyetablert selskap etter at PE Bjørdal, en ledende norsk produsent av komplette fabrikkanlegg om bord i fiskefartøy, gikk konkurs. Selskapet har beholdt ansatte og kompetanse til å ta over prosjektet fra PE Bjørdal AS. Selskapet har satset sterkt på å bygge kompetanse innen utvikling, automasjon og produksjon lokalt i Ørsta. Gjennom tett dialog med kunder og brukere av fabrikkene har man et godt grunnlag for framtidig produktutvikling. Flere ansatte i Steel Tech har vært med på å levere fabrikker til Ramoen og leverte i 2016 den siste og eksisterende fabrikken. Ramoen har lenge hatt et ønske om å ta vare på alt fra fisket og med dette prosjektet kan en bidra til å realisere dette målet.
De sterke klebrige egenskapene til fiskeskinn gjør det utfordrende å håndtere og vanskelig å utnytte dette som råstoff i til produksjon av fiskemel om bord. Klebrig skinn binder mye vann og gir store utfordringer under kverning, rørtransport og i tørkeprosessen, hvor “sticky” protein bidrar til økt ressursbruk når det gjelder renhold, hygiene og tørking.
I regi av Ålesund Kunnskapspark og NVE Blue Legasea ble det i November 2022 gjennomført en idélab med fokus på fiskeskinn som ressurs. Her ble det pekt på at fiskeskinn kan gi betydelig merverdi ved riktig behandling på sjøen, for salg og videreforedling på land. Det er i dag stor etterspørsel og i Norge finnes allerede industriaktører som sterkt etterspør fiskeskinn som råstoff. Det eksisterer derfor et marked for flåten, og det er kun utvikling av teknologi på sjøen som står i veien for å kunne etablere en komplett verdikjede.
Framover er det viktig å utvikle gode måter for bevaring av skinn på om bord som ikke er for kostnadskrevende og krever for mye plass. Det er per i dag ikke utviklet automatisert teknologi for å ta vare på skinn om bord. Fiskeskinnet er det siste råstoffet fra fisken som ikke utnyttes. Ramoen vil, med egnet teknologi for oppsamling av fiskeskinn, styrke sin bærekraftige praksis, maksimere utnyttelsen av marine ressurser og gi økonomiske muligheter for lokale leverandører og bedrifter. Utviklingen av effektive prosesseringsmetoder for fiskeskinn kan ytterligere øke verdien av denne ressursen og gi en rekke fordeler til ulike industrier, inkludert mat-, kosmetikk- og moteindustrien.
Etterspørsel etter fiskeskinn skyldes det gunstige innholdet av kollagenprotein, samt at skinn kan utnyttes som et bærekraftig og godt alternativ til dyreskinn brukt i konfeksjonsindustri. I etterkant av idélaben tok SINTEF initiativ til møter med Ramoen AS og PE Bjørdal AS for å diskutere hvordan man best kan ta vare på skinn om bord og finne teknologiske løsninger som kan automatisere prosessen. I disse møtene har en diskutert konkrete mulige tekniske løsninger som kan fungere i praksis, inkludert transport ved hjelp av vakuum og innfrysing i eksisterende fryseanlegg. Fra disse møtene foreligger det nå en skisse til et mulig pilotanlegg fra PE Bjørdal, som nå videreføres av Steel Tech AS.
Ramoen, Steel Tech og SINTEF ønsker nå å ta dette videre for å utvikle en industriell løsning for å ta vare på fiskeskinn på en skånsom måte.
Fakta om fiskeskinn
Kollagen utvunnet fra fiskeskinn har et stort potensial innen kosttilskudd, kosmetikk og næringsmiddelindustri og helse. Kollagenprotein er opptil 30 % av tørrvekten av fiskeskinn. Kollagen er kjent for sin evne til å forbedre hudhelse, leddhelse og bentetthet. Økende etterspørsel etter alternative kollagenrike råstoff skyldes også at rundt 70 % av kollagen kommer fra råstoff som ikke er akseptabelt i “halal”- og “kosher”-segmentet. Flere markedsanalyser peker på et sterkt voksende kollagenmarked med forventet årlig vekst på rundt 7 % frem mot 2029. Kollagen basert på bærekraftige fiskeriressurser vil være meget etterspurt i ett slikt scenario.
Garvet fiskeskinn er også raskt i ferd med å etablere seg som et alternativ innen konfeksjon- og skinnindustri. Dette gir et alternativ til tradisjonelle materialer og fremmer bærekraftig praksis i tøy og moteindustri. Fiskeskinn har unike egenskaper, inkludert holdbarhet og tekstur, som gjør det egnet for ulike bruksområder inkludert fottøy, vesker og klær og som materiale i bilindustrien. Prosessen med garving av fiskeskinn er også mer skånsom for miljøet sammenlignet med tradisjonell garving av skinn fra dyr. Det er rapportert om gode priser for garvet fiskeskinn opp mot 4000 kr/kvadratmeter.
Hovedmål
Å utvikle og implementere en produksjonslinje for effektiv oppsamling, frysing og emballering av fiskeskinn fra hvitfisk.
Delmål
1. Å utvikle et effektivt transportsystem for skinn.
2. Å utvikle et vakuum tank system med drenering og akkumulering av fiskeskinn.
3. Å utvikle et buffertank-system for mating av fryser.
Å utvikle og implementere en produksjonslinje for effektiv oppsamling, frysing og emballering av fiskeskinn fra hvitfisk.
Delmål
1. Å utvikle et effektivt transportsystem for skinn.
2. Å utvikle et vakuum tank system med drenering og akkumulering av fiskeskinn.
3. Å utvikle et buffertank-system for mating av fryser.
Fiskeskinn fra hvitfisk er allerede et kommersielt produkt. Seagarden, som er Norges største produsent av marint kollagen, kjøper store volumer av fiskeskinn. Blant annet henter selskapet fiskeskinn fra norsk fisk tilbake til Norge fra både Asia og Øst-Europa. Selskapet ønsker flere og mer bærekraftige kilder til fiskeskinn.
I tillegg reduseres kvotene for hvitfisk. For å få til samme verdiskaping må mer av råstoffet utnyttes. Hos Ramoen er det kun fiskeskinnet som ikke utnyttes per dags dato. Ved å ta i bruk en god teknologisk løsning for oppsamling og innfrysing av fiskeskinn, som ikke krever ekstra mannskap, kan Ramoen skape en merverdi på rundt 1,5 millioner kr. I tillegg reduseres CO₂-avtrykket til selskapet, siden mer av råstoffet utnyttes.
For Steel Tech vil en slik teknologisk løsning bli et bli et nøkkelprodukt som kan differensiere selsakpet i kampen om større fabrikkleveranser. Utviklingen av en slik linje vil bidra til lavere CO₂-avtrykk og 100 % utnyttelse av fangsten. Dersom et slikt anlegg har en markedspris på ca. 2 mill, vil bedriften kunne sitte igjen med ca. 500 tusen per anlegg.
I tillegg reduseres kvotene for hvitfisk. For å få til samme verdiskaping må mer av råstoffet utnyttes. Hos Ramoen er det kun fiskeskinnet som ikke utnyttes per dags dato. Ved å ta i bruk en god teknologisk løsning for oppsamling og innfrysing av fiskeskinn, som ikke krever ekstra mannskap, kan Ramoen skape en merverdi på rundt 1,5 millioner kr. I tillegg reduseres CO₂-avtrykket til selskapet, siden mer av råstoffet utnyttes.
For Steel Tech vil en slik teknologisk løsning bli et bli et nøkkelprodukt som kan differensiere selsakpet i kampen om større fabrikkleveranser. Utviklingen av en slik linje vil bidra til lavere CO₂-avtrykk og 100 % utnyttelse av fangsten. Dersom et slikt anlegg har en markedspris på ca. 2 mill, vil bedriften kunne sitte igjen med ca. 500 tusen per anlegg.
Prosjektet deles inn i følgende tre aktiviteter knyttet til utvikling og testing:
Aktivitet 1: Kravspesifikasjon og produksjonsunderlag
Kartlegge funksjonskrav for automatisk oppsamling av fiskeskinn etter filet-produksjon. God dialog mellom partene og kjennskap til eksisterende teknologi om bord er en fordel når teknologien som skal utvikles omfatter følgende spesifikasjonskrav:
1. Må tilpasses eksisterende fabrikk.
2. Må transportere fiskeskinn effektivt, uten at det blir produksjonsstans. og behov for manuelt ekstraarbeid.
3. Må mate fiskeskinn inn i fryser, slik at det fryses i 25 kilos blokk.
4. Har eget vakuum-system, helst med egen strømkurs fra tavle.
5. Må fjerne mest mulig vann fra skinnet.
6. Må kunne fryse skinn fra torsk, hyse og sei.
7. Anlegget må være lett å rengjøre og ha god tilkomst.
Aktivitet 2: Konstruksjon, produksjon og funksjonstesting av prototype
Det utvikles en prototype basert på spesifikasjon og produksjonsunderlag utviklet i aktivitet 1. Prototypen testes med transport av et passe volum fiskeskinn før den monteres ombord. Testen brukes til å plukke vekk mangler før ombordmontering, samt å vurdere hvor mye vann som må tilføres prosessen og dreneres bort igjen. Resultatene brukes også til å avgjøre størrelse på vanntank til anlegget.
Suksesskriterier for utvikling og funksjonstesting av prototype er:
1. Teknologien styrer skinnet dit det skal.
2. Skinnet henger seg ikke fast underveis.
Aktivitet 3: Tilpasse, modifisere og teste pilotmodel i eksisterende produksjonslinje om bord i tråler
Når teknologien er utviklet og prototypen bygget må den først installeres på hensiktsmessig plass ombord. Etter innplassering gjennomføres en test med mindre volum av fisk. Aktiviteten omfatter:
1. Teste funksjon til fiskeskinn-linjen.
2. Forbedre og korrigere.
Når utstyret er justert vil det gjennomføres en større produksjonstest. Prototypen måles etter følgende suksesskriterier:
1. En god og problemfri flyt ved normal produksjon.
2. Bevarer produktkvalitet.
3. Systemet skal ikke innvirke, eller være til hinder, for dagens produksjon.
4. Lett å rengjøre/ holde rent.
5. Skal ikke føre til økt bemanning.
6. Enkel fylling av vertikale frysere.
Resultatene fra den større produksjonstesten benyttes til å verifisere kapasitet til den automatiserte fiskeskinnslinjen.
Aktivitet 1: Kravspesifikasjon og produksjonsunderlag
Kartlegge funksjonskrav for automatisk oppsamling av fiskeskinn etter filet-produksjon. God dialog mellom partene og kjennskap til eksisterende teknologi om bord er en fordel når teknologien som skal utvikles omfatter følgende spesifikasjonskrav:
1. Må tilpasses eksisterende fabrikk.
2. Må transportere fiskeskinn effektivt, uten at det blir produksjonsstans. og behov for manuelt ekstraarbeid.
3. Må mate fiskeskinn inn i fryser, slik at det fryses i 25 kilos blokk.
4. Har eget vakuum-system, helst med egen strømkurs fra tavle.
5. Må fjerne mest mulig vann fra skinnet.
6. Må kunne fryse skinn fra torsk, hyse og sei.
7. Anlegget må være lett å rengjøre og ha god tilkomst.
Aktivitet 2: Konstruksjon, produksjon og funksjonstesting av prototype
Det utvikles en prototype basert på spesifikasjon og produksjonsunderlag utviklet i aktivitet 1. Prototypen testes med transport av et passe volum fiskeskinn før den monteres ombord. Testen brukes til å plukke vekk mangler før ombordmontering, samt å vurdere hvor mye vann som må tilføres prosessen og dreneres bort igjen. Resultatene brukes også til å avgjøre størrelse på vanntank til anlegget.
Suksesskriterier for utvikling og funksjonstesting av prototype er:
1. Teknologien styrer skinnet dit det skal.
2. Skinnet henger seg ikke fast underveis.
Aktivitet 3: Tilpasse, modifisere og teste pilotmodel i eksisterende produksjonslinje om bord i tråler
Når teknologien er utviklet og prototypen bygget må den først installeres på hensiktsmessig plass ombord. Etter innplassering gjennomføres en test med mindre volum av fisk. Aktiviteten omfatter:
1. Teste funksjon til fiskeskinn-linjen.
2. Forbedre og korrigere.
Når utstyret er justert vil det gjennomføres en større produksjonstest. Prototypen måles etter følgende suksesskriterier:
1. En god og problemfri flyt ved normal produksjon.
2. Bevarer produktkvalitet.
3. Systemet skal ikke innvirke, eller være til hinder, for dagens produksjon.
4. Lett å rengjøre/ holde rent.
5. Skal ikke føre til økt bemanning.
6. Enkel fylling av vertikale frysere.
Resultatene fra den større produksjonstesten benyttes til å verifisere kapasitet til den automatiserte fiskeskinnslinjen.
Følgende formidling er planlagt:
• Det vil bli utarbeidet et faktaark for presentasjon av hovedresultatene.
• Resultatene formidles på relevante arrangementer, som FHF sitt klippfiskseminar, FHF sitt hvitfiskseminar, FHF sitt restråstoffseminar, i samråd med prosjektpartnerne.
• Prosjektet vil også bli presentert på SINTEF og FHF sine nettsider. Det utarbeides også en faglig rapport fra prosjektet.
• Basert på effekten av teknologien vil det bli vurdert å formidle dette ved film, omvisning og eventuelt demonstrasjon av teknologien, i samråd med FHF og prosjektpartnerne.
• Det vil bli utarbeidet et faktaark for presentasjon av hovedresultatene.
• Resultatene formidles på relevante arrangementer, som FHF sitt klippfiskseminar, FHF sitt hvitfiskseminar, FHF sitt restråstoffseminar, i samråd med prosjektpartnerne.
• Prosjektet vil også bli presentert på SINTEF og FHF sine nettsider. Det utarbeides også en faglig rapport fra prosjektet.
• Basert på effekten av teknologien vil det bli vurdert å formidle dette ved film, omvisning og eventuelt demonstrasjon av teknologien, i samråd med FHF og prosjektpartnerne.