Fremskaffe metodikk for sporing av opphav for lakseluslarver (SPORLUS)

​Økt kunnskap om spredningen av lakselus er viktig for å bedre kunne håndtere denne utfordringen. Det er utført flere studier med mål om å forstå mekanismer for smittespredning, og det er også utviklet ulike modeller for å estimere lusepredningen som i sin tur er basis for trafikklyssystemet. Bedre kunnskap om hvor lakseluslarvene kommer fra er viktig for å sette inn riktige tiltak som skal redusere lakselusproblemene både på villfisk og oppdrettsfisk. Å skille larver fra hunnlus som har sittet på henholdsvis oppdrettet og villfisk vil kunne gjøres ved å analyser ulike sporingsmarkører i larvene. Siden det er sannsynlig at copepoditter på en fisk (eller i vannprøver fra samme lokalisasjon) kan stamme fra morlus med ulikt opphav, vil det være viktig å kunne analysere enkeltindivider.

Prosjektgruppen gjennomførte i 2012 det FHF-finansierte prosjektet “Sporing av lakselusens opphav: Villaks eller oppdrettslaks som vertsfisk” (FHF-900790). I prosjektet ble ulike kjemisk-analytiske metoder som fettsyresammensetning, isotop- og grunnstoff-sammensetning evaluert og testet ut for analyser av enkeltindivid av lakselus i copepoditt-stadiet. For flere av metodene ble det funnet forskjeller hos copepoditter avhengig av om mor-lus satt på vill eller oppdrettsfisk. Det ble vist at d¹³C kunne identifiseres i enkeltlarver, men det var utfordrende å få gode resultater på enkeltlarver av de andre kjemiske analysene.  På bakgrunn av at det er fremkommet nye og mer sensitive metoder for lipid – og grunnstoffanalyser siden den gang, er det vurdert at metodene tilgjengelig i dag har potensiale til å kunne analysere flere kjemiske markører i enkeltlarver.