Prosjektnummer
901740
Resirkulerbar emballasje i sjømatnæringen for ombordfryst produksjon (Remsjø)
Emballasje er en viktig del av arbeidet i fiskeri og havbruksnæringene med “det grønne skiftet”, for å redusere klimaavtrykket og bidra til en sirkulær økonomi. I tråd med EU og Norge sin satsning på sirkulær økonomi skjerpes kravene til material gjenvinning eller resirkulering av brukt emballasje. Dog uten at dette skal gå på bekostning av matsvinn og ‐kvalitet.
Kravet om emballering av frosne fiskeblokkert kom på 1990-tallet. I dag pakkes ombordfryst HG fisk (hodekappet og sløyd) og reke i en sekk bestående av kartongfiber og plast, kalt “supersekk”. Brukte sekker er teknisk vanskelig å resirkulere. Når kvaliteten til resirkulert materiale er dårlig, vil ingen kjøpe det resirkulerte materialet. I dag havner gjerne brukte sekker for ombordfryst produksjon i forbrenning, og sjømatbedriftene må betale for avhending. Kun i Norge (hovedsakelig på Sunnmøre) genereres årlig om lag 3000 tonn emballsjeavfall fra sekkene.
Dette er bakgrunnen til at BEWI de siste årene har arbeidet med en ny sekk i rent plastmateriale (Nordic ECO Bag). Den er produsert i et plastmateriale og har et godt utgangspunkt for materialgjenvinning. Men før denne sekken kan implementeres i industrien må den testes. Sekken må ivareta kvaliteten på sjømaten under frysing. En sekk fylt med fisk eller reke veier mellom 25–75 kg, derfor er arbeidshverdagen til personell om bord i båter og på landanlegg avgjørende, spesielt helse, miljø og sikkerhet (HMS) om bord på båtene. En sekk som resirkuleres, og hvor det gjenvunnede materialet kan selges, vil være en miljøgevinst for næringen. Videre ønsker sjømatnæringen en vurdering av alternative materialer for denne typen emballasje, f.eks. biobaserte materialer, eller bruk av resirkulerbar plast.
En effektiv og god emballasje må fungere gjennom hele verdikjeden. Også for å sammenligne klimaavtrykket til de ulike emballasjeløsningene, vil miljøpåvirkning fra de ulike delene av verdikjeden vurderes (såkalt LCA). For å lykkes med utvikling og implementering av resirkulerbare emballasjeløsninger, trenger man informasjonsutveksling og samhandling på tvers av leddene i verdikjeden.
Kravet om emballering av frosne fiskeblokkert kom på 1990-tallet. I dag pakkes ombordfryst HG fisk (hodekappet og sløyd) og reke i en sekk bestående av kartongfiber og plast, kalt “supersekk”. Brukte sekker er teknisk vanskelig å resirkulere. Når kvaliteten til resirkulert materiale er dårlig, vil ingen kjøpe det resirkulerte materialet. I dag havner gjerne brukte sekker for ombordfryst produksjon i forbrenning, og sjømatbedriftene må betale for avhending. Kun i Norge (hovedsakelig på Sunnmøre) genereres årlig om lag 3000 tonn emballsjeavfall fra sekkene.
Dette er bakgrunnen til at BEWI de siste årene har arbeidet med en ny sekk i rent plastmateriale (Nordic ECO Bag). Den er produsert i et plastmateriale og har et godt utgangspunkt for materialgjenvinning. Men før denne sekken kan implementeres i industrien må den testes. Sekken må ivareta kvaliteten på sjømaten under frysing. En sekk fylt med fisk eller reke veier mellom 25–75 kg, derfor er arbeidshverdagen til personell om bord i båter og på landanlegg avgjørende, spesielt helse, miljø og sikkerhet (HMS) om bord på båtene. En sekk som resirkuleres, og hvor det gjenvunnede materialet kan selges, vil være en miljøgevinst for næringen. Videre ønsker sjømatnæringen en vurdering av alternative materialer for denne typen emballasje, f.eks. biobaserte materialer, eller bruk av resirkulerbar plast.
En effektiv og god emballasje må fungere gjennom hele verdikjeden. Også for å sammenligne klimaavtrykket til de ulike emballasjeløsningene, vil miljøpåvirkning fra de ulike delene av verdikjeden vurderes (såkalt LCA). For å lykkes med utvikling og implementering av resirkulerbare emballasjeløsninger, trenger man informasjonsutveksling og samhandling på tvers av leddene i verdikjeden.
Prosjektutvidelse oktober 2023
I løpet av prosjektperioden har Atlantic Viking pakket deler av fangsten (hvitfisk) i ECO Bag på flere av sine turer. Foreløpige resultater for fryselagring av hvitfisk i ECO Bag er lovende, og fisken har tilsvarende kvalitet som dagens emballasje (Nordic Bag).
Industripartnere og referansegruppen ønsker å utvide prosjektet til å vurdere om andre sjømatprodukter, spesifikt reke, kan pakkes i ECO Bag. Bruk av ECO Bag krever ombygging av pakkelinjen. Per dags dato er det kun Atlantic Viking som har gjennomført denne tilpasningen. Atlantic Viking er partner i prosjektet og har stilt seg positiv til å fiske reker og emballere i ECO Bag for gjennomføring av lagringsstudien. Frosne reker stiller strengere krav til emballasjen enn HG fisk når det gjelder lysgjennomtrening.
Industripartnere og referansegruppen ønsker å utvide prosjektet til å vurdere om andre sjømatprodukter, spesifikt reke, kan pakkes i ECO Bag. Bruk av ECO Bag krever ombygging av pakkelinjen. Per dags dato er det kun Atlantic Viking som har gjennomført denne tilpasningen. Atlantic Viking er partner i prosjektet og har stilt seg positiv til å fiske reker og emballere i ECO Bag for gjennomføring av lagringsstudien. Frosne reker stiller strengere krav til emballasjen enn HG fisk når det gjelder lysgjennomtrening.
Prosjektet vil også vurdere kvalitet på emballasjematerialet etter pakking av frosne reker med hensyn til resirkulerbarhet.
Hovedmål
Å videreutvikle, teste og dokumentere alternative varianter av “supersekk”, brukt til ombord‐produksjon av frossen HG‐fisk og rekeblokker, som tilfredsstiller kravene til fullstendig resirkulering.
Delmål
1. Å vurdere hvorvidt/hvordan dagens “supersekk” kan resirkuleres.
2. Å teste og videreutvikle en løsning som er under utvikling av BEWI (Nordic ECO Bag).
3. Å kartlegge og vurdere alternative materialer. B
De tre alternativene har ulike grad av modenhet og ulik usikkerhet mht. matkvalitet, HMS, og resirkulerbarhet. Industrien ønsker en emballasje som er bærekraftig med hensyn til økonomi (innkjøp, drift, avhending), klimapåvirkning (ivareta sjømaten, CO2-avtrykk) og sosiale forhold (spesielt HMS om bord på båt).
Å videreutvikle, teste og dokumentere alternative varianter av “supersekk”, brukt til ombord‐produksjon av frossen HG‐fisk og rekeblokker, som tilfredsstiller kravene til fullstendig resirkulering.
Delmål
1. Å vurdere hvorvidt/hvordan dagens “supersekk” kan resirkuleres.
2. Å teste og videreutvikle en løsning som er under utvikling av BEWI (Nordic ECO Bag).
3. Å kartlegge og vurdere alternative materialer. B
De tre alternativene har ulike grad av modenhet og ulik usikkerhet mht. matkvalitet, HMS, og resirkulerbarhet. Industrien ønsker en emballasje som er bærekraftig med hensyn til økonomi (innkjøp, drift, avhending), klimapåvirkning (ivareta sjømaten, CO2-avtrykk) og sosiale forhold (spesielt HMS om bord på båt).
Prosjektet vil bidra til at sjømatnæringen har tilgang til emballasjeløsninger i tråd med skjerpede krav fra EU og Norge. Motivasjonen for sjømatbedriftene er reduserte avfallskostnader og redusert klimaavtrykk av emballasjen. Internasjonalt selger BEWI opp mot 20 millioner sekker hvert år. I 2020 ble om lag 250 000 tonn frossen torskefisk pakket i “supersekk” eller tilsvarende emballasje av norske fartøy. Av dette ble ca. 125 000 tonn videreforedlet i Norge, mesteparten av klippfiskindustrien, som ofte betaler mellom 1–2 kr/kg for å kvitte seg med emballasjeavfallet.
EUs taksonomi innfører insentiver for bruk av resirkulerte materialer, og markedet for resirkulerte råvarer er under utvikling. En resirkulerbar emballasjeløsning vil tilføre markedet en stabil resirkulert råvare med positiv markedsverdi.
EUs taksonomi innfører insentiver for bruk av resirkulerte materialer, og markedet for resirkulerte råvarer er under utvikling. En resirkulerbar emballasjeløsning vil tilføre markedet en stabil resirkulert råvare med positiv markedsverdi.
Foreløpige leveranser
Video
Medio 2023:
Resirkulerbar embalasje i sjømatnæringen for ombordfryst produksjon (Remsjø Ecobag emballering ombord)
Prosjektgjennomføring
Video
Følgende videoer er tilgjengelig på YouTube®:
Primo 2022:
Resirkulerbar embalasje i sjømatnæringen for ombordfryst produksjon (Remsjø) (Bærekraftig emballering – ombordfryst)
Primo 2022:
Resirkulerbar embalasje i sjømatnæringen for ombordfryst produksjon (Remsjø) (Bærekraftig emballering – ombordfryst)
Medio 2023:
Resirkulerbar embalasje i sjømatnæringen for ombordfryst produksjon (Remsjø Ecobag emballering ombord)
Prosjektgjennomføring
I fase 1 vil prosjektet evaluere de alternative emballasjeløsningene opp mot disse grunnleggende kravene og sammenligne klimapåvirkning. Dette vil utgjøre beslutningsgrunnlag for fase 2 hvor emballasjeløsningene og systemene rundt vil videreutvikles. Referansegruppen i prosjektet beslutter hvilke løsninger som skal prioriteres i fase 2.
Prosjektet er delt opp i tre arbeidspakker (AP-er):
AP1: Beskytte sjømat og folk
Arbeidspakken omfatter både beskyttelse av sjømaten og arbeidet til folkene som håndterer emballasjen. Vurderinger av emballasjeløsningene vil være en kombinasjon av samarbeid med industripartnere og testing på laboratorium.
Lagringsstabilitet og holdbarhet for sjømaten skal testes. Videre skal praktisk bruk og HMS testes om bord på båt og på landanlegg. De som håndterer emballasjeløsningene, vil intervjues og hvis praktisk mulig observeres. Materialegenskaper som friksjon og slitestyrke vil vurderes visuelt.
Prosjektet er delt opp i tre arbeidspakker (AP-er):
AP1: Beskytte sjømat og folk
Arbeidspakken omfatter både beskyttelse av sjømaten og arbeidet til folkene som håndterer emballasjen. Vurderinger av emballasjeløsningene vil være en kombinasjon av samarbeid med industripartnere og testing på laboratorium.
Lagringsstabilitet og holdbarhet for sjømaten skal testes. Videre skal praktisk bruk og HMS testes om bord på båt og på landanlegg. De som håndterer emballasjeløsningene, vil intervjues og hvis praktisk mulig observeres. Materialegenskaper som friksjon og slitestyrke vil vurderes visuelt.
Utvidelse: AP1: Lagringsstabilitet på rekkebloker ved bruk av Eco Bag
-Kartlegge lagringsstabilitet for industrireker pakket i ECO Bag sammenlignet med tradisjonell emballasje (Nordic Bag). Reker pakkes i 25 kg blokker og fryselagres i opptil ett år og tinnes. Flere parametrer blir målt (bl.a. fargeendringer, pillbarhet, grad av oksidasjon).
-Vurdere kvalitet på emballasjematerialet etter pakking av frosne reker med hensyn til resirkulerbarhet.
AP2: Resirkulerbar emballasje
Arbeidspakken vil vurdere resirkulerbarheten til de ulike emballasjeløsningene og hvordan resirkulerbarheten eventuelt kan forbedres. Dagens “supersekk” er et sammensatt produkt av papirfiber og plast, som p.t. ikke kan separeres slik at materialene kan gjenvinnes. Prosjektet vil vurdere alternative limtyper for sammenføyning mellom de to materialene, samt metoder for å løse opp eller svekke limet. Den nye sekken i ren PP (polypropylen) har et godt utgangspunkt mht. resirkulering. Men resirkulerbarheten vil påvirkes av f.eks. rester av fisk/reke. Tester vil gjennomføres i laboratorium og ved behov i industrielle resirkuleringsanlegg. Prosjektet vil også se på muligheter for å videreutvikle emballasjeløsningene mht. resirkulering og etablere retningslinjer for industrien slik at sekkene blir materialgjenvunnet i størst mulig grad.
Arbeidspakken vil vurdere resirkulerbarheten til de ulike emballasjeløsningene og hvordan resirkulerbarheten eventuelt kan forbedres. Dagens “supersekk” er et sammensatt produkt av papirfiber og plast, som p.t. ikke kan separeres slik at materialene kan gjenvinnes. Prosjektet vil vurdere alternative limtyper for sammenføyning mellom de to materialene, samt metoder for å løse opp eller svekke limet. Den nye sekken i ren PP (polypropylen) har et godt utgangspunkt mht. resirkulering. Men resirkulerbarheten vil påvirkes av f.eks. rester av fisk/reke. Tester vil gjennomføres i laboratorium og ved behov i industrielle resirkuleringsanlegg. Prosjektet vil også se på muligheter for å videreutvikle emballasjeløsningene mht. resirkulering og etablere retningslinjer for industrien slik at sekkene blir materialgjenvunnet i størst mulig grad.
AP3: Klimapåvirkning i et verdikjedeperspektiv
Arbeidspakken vil beregne klimapåvirkningen av dagens emballasje (“supersekken”), den nye emballasjen som BEWI utvikler (Nordic ECO Bag), og alternative løsninger, fra et verdikjedeperspektiv. Klimapåvirkningen beregnes ved hjelp av livssyklusanalyse (LCA), hvor alle de ulike fasene av emballasjen inkluderes, fra produksjon via produksjon, bruk, til avhending og materialgjenvinning/resirkulering. Påliteligheten til resultatene i en LCA bestemmes i stor grad av kvaliteten på data. Derfor er samarbeide med aktører i verdikjeden viktig.
Arbeidspakken vil beregne klimapåvirkningen av dagens emballasje (“supersekken”), den nye emballasjen som BEWI utvikler (Nordic ECO Bag), og alternative løsninger, fra et verdikjedeperspektiv. Klimapåvirkningen beregnes ved hjelp av livssyklusanalyse (LCA), hvor alle de ulike fasene av emballasjen inkluderes, fra produksjon via produksjon, bruk, til avhending og materialgjenvinning/resirkulering. Påliteligheten til resultatene i en LCA bestemmes i stor grad av kvaliteten på data. Derfor er samarbeide med aktører i verdikjeden viktig.
Prosjektorganisering
Forskerprosjektet utføres av et tverrfaglig team med kompetanse på sjømatkvalitet og ‐produksjon, HMS om bord i fiskefartøy, material‐ og resirkuleringsteknologi samt miljøvurderinger og LCA. Kjersti Øverbø Schulte, seniorforsker SINTEF Manufacturing, vil lede prosjektet. Hun har lang erfaring som forsker og prosjektleder innen emballasjedesign, bærekraft og sirkulær økonomi i norsk industri. Andreas Erling Støbakkvik Austnes, forsker SINTEF Ålesund, vil koordinere industripartnerne. Han har erfaring fra sjømatproduksjon og klippfiskindustrien. Arbeidspakkene vil ledes av Solveig Uglem, forsker på matkvalitet i SINTEF Ocean, Erik Andreassen seniorforsker på materialteknologi i SINTEF Industri og Jon Halfdanarson forsker på miljøvurderinger og LCA i SINTEF Manufacturing.
Industripartnere fra hele verdikjeden bidrar med industriell erfaring og informasjon, evaluering, testing og videreutvikling av løsninger: BEWI AS, Giske Havfiske, Brødrene Sperre, Coldwater Prawns of Norway, Bingsa Gjenvinning og Norwegian Plastic Recycling.
Forskerprosjektet utføres av et tverrfaglig team med kompetanse på sjømatkvalitet og ‐produksjon, HMS om bord i fiskefartøy, material‐ og resirkuleringsteknologi samt miljøvurderinger og LCA. Kjersti Øverbø Schulte, seniorforsker SINTEF Manufacturing, vil lede prosjektet. Hun har lang erfaring som forsker og prosjektleder innen emballasjedesign, bærekraft og sirkulær økonomi i norsk industri. Andreas Erling Støbakkvik Austnes, forsker SINTEF Ålesund, vil koordinere industripartnerne. Han har erfaring fra sjømatproduksjon og klippfiskindustrien. Arbeidspakkene vil ledes av Solveig Uglem, forsker på matkvalitet i SINTEF Ocean, Erik Andreassen seniorforsker på materialteknologi i SINTEF Industri og Jon Halfdanarson forsker på miljøvurderinger og LCA i SINTEF Manufacturing.
Industripartnere fra hele verdikjeden bidrar med industriell erfaring og informasjon, evaluering, testing og videreutvikling av løsninger: BEWI AS, Giske Havfiske, Brødrene Sperre, Coldwater Prawns of Norway, Bingsa Gjenvinning og Norwegian Plastic Recycling.
Skjerpet krav til resirkulerbarhet og gjenvinning av emballasje vil påvirke innkjøp og drift i fiskeri‐ og sjømatnæringen. I tillegg vet man at håndtering av brukt emballasje; tømming, avhending og lagring, påvirker kvaliteten til det resirkulerte materialer. Prosjektgruppen ønsker å bidra til informasjon og holdninger rundt resirkulering av emballasje. Derfor vil det lages en film fra prosjektet som både formidler resultater og informerer om riktig avhending av brukt emballasje. Prosjekt kan følges på prosjekts side på sintef.no.
Generiske resultat vil distribueres gjennom presentasjoner i arbeidsmøter og seminarer i regi av FHF. Resultatene vil vurderes publisert i fagtidsskrift og populærvitenskapelige fora (Fiskeribladet, Gemini etc.). Det vil bli utarbeidet faktaark fra prosjektet som distribueres gjennom FHFs kanaler.
Generiske resultat vil distribueres gjennom presentasjoner i arbeidsmøter og seminarer i regi av FHF. Resultatene vil vurderes publisert i fagtidsskrift og populærvitenskapelige fora (Fiskeribladet, Gemini etc.). Det vil bli utarbeidet faktaark fra prosjektet som distribueres gjennom FHFs kanaler.