Til innholdet

Prosjektnummer

901711

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901711
Status: Avsluttet
Startdato: 03.01.2022
Sluttdato: 31.12.2022

Framtidig kompetansebehov i norsk sjømatnæring

Fremtidig kompetansebehov i sjømatnæringen er kartlagt og kvantifisert
Kartleggingen har avdekket:
• at kompetansebehovet i sjømatnæringen spenner bredt/ ikke er ensartet
• at kompetansebehovet ikke er likt fordelt mellom næringsgruppene
• at utbredelsen av rekrutteringsproblemer og udekkede kompetansebehov er stor
• et rekrutteringsbehov til ulike yrkesfelt
• at etterspørselen etter kompetanse innen økonomiske- og administrative fag; naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag; og primærnæringsfag er størst
• at kandidater med kompetanse fra yrkesfaglig videregående opplæring og fagskole er mest ettertraktet
• at sjømatnæringen har et markert behov for ledere
• at endringer i omgivelsene (geopolitisk, rammebetingelser) kan ha påvirkning på sjømatnæringens kompetansebehov
• at rekrutteringsbehovet er størst i havbruksnæringen, målt som gjennomsnittlig antall kandidater per selskap
• at det særlig er behov for å rekruttere kandidater til primærnæringsyrker og prosess- og maskinoperatører. 
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Det framtidige kompetansebehovet i norsk sjømatnæring spenner bredt. Samtidig har næringen til dels store utfordringer med å dekke inn nåværende kompetansebehov, og én av to selskap opplever rekrutteringsproblemer. Rapporten omtaler sjømatnæringens framtidige kompetanse- og rekrutteringsbehov etter utdanningsnivå, fagfelt og yrkesfelt. Særlig stort er behovet for kandidater med yrkes- og fagskolekompetanse, samt kompetanse innen økonomiske og administrative fag; naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag; og primærnæringsfag. Kompetansebehovene er imidlertid noe ulikt fordelt, både mellom næringssektorene (fiskeri, havbruk, foredlingsindustri og salg/eksport) og etter selskapsstørrelse. Behovet for yrkes- og fagskolekompetanse er størst blant havbruksselskapene og i store selskap. Sju av ti selskap har dessuten behov for ledere, særlig ledere av vareproduksjon og tjenesteyting og ledere av administrative enheter, som finans-, økonomi-, personal- og strategisjefer. Målt i antall kandidater er behovene for prosess- og maskinoperatører og primærnæringsyrker størst – typiske yrkesfelt med mange sysselsatte per selskap. For å vurdere hvorvidt og i hvilken grad etterspørselen etter kompetanse i sjømatnæringen kan møtes, anses det høyst aktuelt å kartlegge utdanningstilbudet i Norge for slik å kunne sammenholde næringens framtidige kompetanse- og rekrutteringsbehov med antall tilgjengelige kandidater, herunder antall studieplasser/søkere og uteksaminerte kandidater per år, alle fagfelt/studieretninger.

Rekrutteringsbehov mot år 2030, etter yrkesfelt
Til nå har sjømatnæringens grad av kompetansebehov etter utdanningsnivå, fagfelt og yrkesfelt blitt beskrevet. Denne neste delen omhandler næringens behov for å rekruttere kandidater til ulike yrkesfelt mot år 2030. For hvert yrkesfelt har selskapene angitt hvor mange kandidater det er behov for å rekruttere mot år 2030, etter en 6-punktskala fra “Ingen” til “Flere enn 20”. Salgs- og serviceyrker er yrkesfeltet hvor flest selskap (48 %) svarer at de ikke har rekrutteringsbehov, etterfulgt av yrkesfeltene håndverkere (45 %), akademiske yrker (42 %), renholdere, hjelpearbeidere osv. (42 %) og primærnæringsyrker (42 %).

I motsatt ende har sju av ti selskap behov for å rekruttere inntil fem ledere, mens seks av ti antar å ha behov for å rekruttere inntil fem kandidater til kontoryrker og høyskoleyrker. Yrkesfeltene som flest selskap har behov for mellom seks og ti kandidater er primærnæringsyrker (28 %) og prosess- og maskinoperatører (27 %). Flere selskaper har et rekrutteringsbehov på flere enn 20 kandidater innen ett eller flere yrkesfelt, særlig prosess- og maskinoperatører og primærnæringsyrker. Flest av disse er store selskap innen havbruk og foredlingsindustrien. Mens havbruksselskapene særlig har behov for å rekruttere fiskeoppdrettere (røkter, akvatekniker, driftstekniker, havbrukstekniker), etterspør foredlingsindustrien hovedsakelig prosessoperatører. Rekrutteringsbehovet blant fiskeriselskapene knytter seg primært til fiskere.

Framtidig rekrutteringsbehov, etter yrkesfelt
Ved å legge til grunn at besvarelsene er representative for populasjonen, samt beholde forutsetningene for å estimere lavt, middels og høyt rekrutteringsbehov, kan rekrutteringsbehovet for hele populasjonen sjømatnæringen (som definert her) estimeres. I sum har sjømatnæringen et rekrutteringsbehov på mellom 25.453 og 56.326 kandidater frem mot år 2030. Særlig stort er behovet for primærnæringsyrker (4.682–7.747 kandidater) og prosess- og maskinoperatører (5.000–8.655 kandidater). Havbruksnæringen utmerker seg som den næringssektoren med høyest rekrutteringsbehov målt som antall kandidater per selskap. Et lavt estimat tilsvarer et behov per havbruksselskap på 26 kandidater.

Havbruksnæringen har et estimert rekrutteringsbehov på mellom 7.222 og 14.618 kandidater frem mot år 2030. Særlig er behovet stort for primærnæringsyrker (1.379–2.189 kandidater) og prosess- og maskinoperatører (1.194–2.135 kandidater). Behovet for kandidater i primærnæringsyrker antas primært å reflektere et behov for havbruksarbeidere.

Fiskerinæringen har et estimert rekrutteringsbehov på mellom 6.270 og 15.892 kandidater frem mot år 2030. Særlig er behovet stort for kandidater til primærnæringsyrker (2.608–4.347 kandidater), hvilket antakelig reflekterer et behov for fiskere (skipsoffiserer sorterer under høyskoleyrker).

Foredlingsindustrien har et estimert rekrutteringsbehov på mellom 4.898 og 13.614 kandidater frem mot år 2030. Særlig er behovet stort for prosess- og maskinoperatører (1.552–2.807 kandidater).

Salg/eksport har et estimert rekrutteringsbehov på mellom 3.326 og 7.495 kandidater frem mot år 2030. Behovene er noe mer spredt på yrkesfelt: størst er behovet for høyskoleyrker, ledere, akademiske yrker og salgs- og serviceyrker.

Majoriteten av sjømatselskapene forventer sysselsettingsvekst og endringer i kompetansebehov mot år 2030. Da er det noe urovekkende at 60 % av selskapene allerede har udekkede kompetansebehov, og at halvparten opplever å ha rekrutteringsproblemer. Vekstambisjonene i sjømatnæringen kan derfor vise seg vanskelig å realisere.
Kartlegging og dokumentasjon av sjømatnæringens fremtidige kompetansebehov vil være nyttig for en rekke aktører, for enkeltbedrifter, for myndighetene og for næringsorganisasjonene. Det vil kunne bidra til at det tilrettelegges for og utdannes den kompetansen som det er størst behov for i næringen, og blir derved et viktig bidrag til næringens utvikling.

Organisasjonene i sjømatnæringen har vist stort engasjement i prosjektet og Sjømat Norge har invitert prosjektleder til å presentere resultater fra prosjektet på årsmøte i Havbruk Midt i månedsskiftet januar/februar 2023. 
​Til tross for økende interesse for sjømatnæringen finnes det i begrenset grad kunnskap om hvilken kompetanse næringen har behov for i framtiden, herunder også hvor mange kandidater som trengs innenfor ulike fagområder. I NHOs kompetansebarometer for 2020 (Rørstad et al., 2021) oppgir 6 av 10 medlemsbedrifter i landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen (Sjømat Norge) å ha udekket kompetansebehov. Særlig stort er behovet for fagkompetanse innen ingeniør- og tekniske fag, primærnæringsfag, håndverksfag og samfunns- og juridiske fag. Disse kompetanseområdene er imidlertid bredt definerte, og de konkrete behovene er dermed noe uklare. Kunnskap om dimensjonering av kompetansebehovene virker også å være mangelfull. På bakgrunn av dette ønsker FHF nettopp å fremskaffe kunnskap om hvilke kompetansebehov sjømatnæringen har for framtiden, samt kunnskap om antall kandidater per kompetanseområde det er behov for.
​Hovedmål
Å kartlegge og kvantifisere framtidig kompetansebehov blant et bredt utvalg av bedrifter i hele sjømatnæringen (ikke inkludert leverandørbedrifter) – kompetansebehov som sjømatnæringen vurderer som nødvendig for videre utvikling og for å løse framtidens utfordringer.

Delmål
1. Å definere sjømatnæringen, herunder hvilke kriterier som skal legges til grunn for å inkludere / ekskludere bedrifter i populasjonen.
2. Å etablere sannsynlige framtidsscenarier i sjømatnæringen og definere rammene for en kartlegging av framtidig kompetansebehov.
3. Å frembringe et kunnskapsgrunnlag som beskriver og kvantifiserer sjømatnæringens framtidige kompetansebehov.
​Prosjektresultatene vil synliggjøre kompetansebehovet i sjømatnæringen, og kan derfor utgjøre et godt kunnskapsgrunnlag for å tilrettelegge for etablering av nye utdanningsløp og videreutdanningskurs, både på kort og lang sikt, for å sikre relevant kompetanse til sjømatnæringen. Tilgang til kompetanse og kapasitet i sjømatnæringen vil være avgjørende for å opprettholde konkurransekraft, skape omstillingsevne, bidra i det grønne skiftet og gi nye teknologiske løsninger og arbeidsplasser. I regjeringens havsstrategi (Nærings- og fiskeridepartementet, 2021) pekes det på betydningen av fiskeri og sjømat for både verdiskaping og arbeidsplasser langs kysten. I strategien rettes søkelyset på kunnskaps- og teknologiutvikling som avgjørende for å utløse potensialet for bærekraftig jobb- og verdiskapning. 
​Prosjektet har en tredelt tilnærming, som er tett sammenvevd, for best å kunne nå prosjektmålet. 

I arbeidspakke 0 (Definere sjømatnæringen) er målsettingen å komme til en felles beslutning om kriterier for å inkludere/ekskludere bedrifter i definisjonen av sjømatnæringen, samt fastslå antall bedrifter i populasjonen. 

Videre gjennomføres en utvidet Idélab (arbeidspakke 1) for å utforske globale megatrender og hvordan disse kan påvirke sjømatnæringen i framtiden, herunder framtidig kompetansebehov. 

Resultatet fra arbeidspakke 1 vil være en beskrivelse av et konkret framtidsscenario som skal brukes inn i en spørreundersøkelse (arbeidspakke 2) for at alle respondentene skal være forent om hva slags type framtid de skal svare ut kompetansebehov for – hvilke utfordringer ser sjømatnæringen vil komme i framtiden? Spørreundersøkelsen har som målsetting å frembringe et kunnskapsgrunnlag som beskriver og kvantifiserer sjømatnæringens framtidige kompetansebehov. 

I tillegg etableres en arbeidspakke for prosjektstyring og formidling (arbeidspakke 3).
​Resultater fra prosjektet vil søkes formidlet gjennom:
• informasjonsfilm for å sikre god formidling av prosjektet og rekruttering av deltagere til spørreundersøkelse
• prosjektpartnernes hjemmesider og respektive kontoer i sosiale medier, samt gjennom Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Fiskebåt, Norges Fiskarlag og Pelagisk Forening
• populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet
• artikkel om prosjektet på fhf.no og moreforsk.no, med lenke til de øvrige prosjektpartnernes nettsider
• presentasjon av resultater på konferanse(r) der hvor sjømatnæringen og utdanningssektoren er målgruppe
• faglig sluttrapport
• ÅKP Idélab
• webinar med resultatpresentasjon og paneldiskusjon med talspersoner for sjømatnæringen og utdanningssektoren
keyboard_arrow_up