Prosjektnummer
901669
Alternative materialer til plast som er brukt til snurrevadtau og trålmatter
-
Rapport: Alternative materialer til plast som er brukt til snurrevadtau og trålmatter
SINTEF Ocean. 3. desember 2021. Av Simon Eliseussen (UiT Norges Arktiske Universitet), Jørgen Vollstad (SINTEF Ocean), Eduardo Grimaldo (SINTEF Ocean) og Hanne Hjelle Hatlebrekke (SINTEF Ocean).
I fiskerinæringen er materialer av syntetisk plast å anse som helt
avgjørende for effektivitet og verdiskaping. Uansett fiskeri i verden
finner man nesten utelukkende plastbaserte fangstredskaper. Nye og
sterke, syntetiske materialer til produksjon av tråd, nett og tauverk
(nylon, polyetylen, polypropylen, osv.) revolusjonerte fiskeriene. De
kan forklare mye av den formidable økningen i fangst hos de marine
fiskeriene, fra 20 millioner tonn i 1950 til omtrent 180 millioner tonn i
dag.
Men utviklingen har hatt sin pris og satt faretruende avtrykk i naturen. Bildet om at vi høster våre viktige fiskeressurser fra rene og friske havområder blir til stadighet utfordret med bilder av “plastsøppel-berg”. Dessverre stammer en stor andel av innsamlet marint søppel fra fiskerinæringen selv. Den industrielle måten å anvende petrokjemikalier på for å fremstille plast til produksjon av syntetiskfibre som blir til tråd, nett og tauverk, gjør at nedbrytingstiden i det marine miljøet blir svært lang. En fiskeline av nylon vil for eksempel ha en levetid på flere hundre år om den havner på havets bunn, ifølge anslag fra Miljødirektoratet. Den brytes gradvis ned til mindre bestanddeler, og ender opp som mikro- og nanoplast. Dette blir værende i det marine miljøet langt inn i evigheten.
Et nøyaktig estimat på utslipp av mikroplast fra fiskeri er uoppnåelig. Men det er behov for en objektiv vurdering av hva som er de største kildene til utslipp av mikroplast, et estimat på størrelsesorden, og hvordan man kan redusere disse utslippene i framtiden. Man vet at én kilde til mikroplastutslipp fra fiskerinæringen er slitasje på tauverk (inkludert nett) under bruk. Selv tapt utstyr som ikke lenger er utsatt for slitasje under bruk, bidrar til mikroplastutslipp. En studie fra Skottland hvor tauverk av polyetylen, polypropylen og nylon var satt ut på 10 m dyp viste at de forskjellige tauene mistet 0,45 %, 0,39 % og 1,02 % av massen i løpet av en måned (Welden and Cowie 2017). Dette betyr at tapte tau på 500 kg produserer 2–3 kg mikroplast i måneden.
Men utviklingen har hatt sin pris og satt faretruende avtrykk i naturen. Bildet om at vi høster våre viktige fiskeressurser fra rene og friske havområder blir til stadighet utfordret med bilder av “plastsøppel-berg”. Dessverre stammer en stor andel av innsamlet marint søppel fra fiskerinæringen selv. Den industrielle måten å anvende petrokjemikalier på for å fremstille plast til produksjon av syntetiskfibre som blir til tråd, nett og tauverk, gjør at nedbrytingstiden i det marine miljøet blir svært lang. En fiskeline av nylon vil for eksempel ha en levetid på flere hundre år om den havner på havets bunn, ifølge anslag fra Miljødirektoratet. Den brytes gradvis ned til mindre bestanddeler, og ender opp som mikro- og nanoplast. Dette blir værende i det marine miljøet langt inn i evigheten.
Et nøyaktig estimat på utslipp av mikroplast fra fiskeri er uoppnåelig. Men det er behov for en objektiv vurdering av hva som er de største kildene til utslipp av mikroplast, et estimat på størrelsesorden, og hvordan man kan redusere disse utslippene i framtiden. Man vet at én kilde til mikroplastutslipp fra fiskerinæringen er slitasje på tauverk (inkludert nett) under bruk. Selv tapt utstyr som ikke lenger er utsatt for slitasje under bruk, bidrar til mikroplastutslipp. En studie fra Skottland hvor tauverk av polyetylen, polypropylen og nylon var satt ut på 10 m dyp viste at de forskjellige tauene mistet 0,45 %, 0,39 % og 1,02 % av massen i løpet av en måned (Welden and Cowie 2017). Dette betyr at tapte tau på 500 kg produserer 2–3 kg mikroplast i måneden.
Hovedmål
Å kvantifisere og sannsynliggjøre hvor mye reduksjon i utslipp ulike tiltak og løsninger kan bidra med. Det skal inkluderes en vurdering av kostnad og økonomiske konsekvenser ved ulike tiltak og alternative materialer.
Delmål
• Å gjennomføre arbeidsmøter (workshops) med relevante aktører for innhenting av forslag/innspill til løsning.
• Å gjennomføre materialtesting i kontrollerte forhold.
• Å få estimater av slitasje fra forskjellige plastmaterialer og andre aktuelle materialer.
• Å gjennomføre småskala- og fullskala forsøk om bord på fiskefartøy.
• Å dokumentere operasjonelle egenskaper av nye alternative materialer.
• Å studere livssyklusen og verdikjeden for snurrevadtau og nye alternative materialer.
• Å vurdere kostnad og økonomiske konsekvenser ved ulike tiltak og alternative materialer (dvs. for dagens tau og ved nye alternative materialer).
• Å sørge for kommunikasjon og formidling av prosjektresultater.
Å kvantifisere og sannsynliggjøre hvor mye reduksjon i utslipp ulike tiltak og løsninger kan bidra med. Det skal inkluderes en vurdering av kostnad og økonomiske konsekvenser ved ulike tiltak og alternative materialer.
Delmål
• Å gjennomføre arbeidsmøter (workshops) med relevante aktører for innhenting av forslag/innspill til løsning.
• Å gjennomføre materialtesting i kontrollerte forhold.
• Å få estimater av slitasje fra forskjellige plastmaterialer og andre aktuelle materialer.
• Å gjennomføre småskala- og fullskala forsøk om bord på fiskefartøy.
• Å dokumentere operasjonelle egenskaper av nye alternative materialer.
• Å studere livssyklusen og verdikjeden for snurrevadtau og nye alternative materialer.
• Å vurdere kostnad og økonomiske konsekvenser ved ulike tiltak og alternative materialer (dvs. for dagens tau og ved nye alternative materialer).
• Å sørge for kommunikasjon og formidling av prosjektresultater.
For fiskerinæringen er det et mål å redusere plastforsøpling og forurensing av det marine miljøet. Næringen, i fellesskap med forskningsinstitusjoner, vil i dette prosjektet utvikle og dokumentere effekten av alternative materialer og løsninger til plast, særlig for slitematter og snurrevadtau. Man vil dessuten foreslå tiltak og løsninger som kan iverksettes raskt.
Prosjektet består av seks arbeidspakker:
1) Arbeidsmøter (workshops) med industrien og
andre relevante miljøer
2) Materialtesting og kvantifisering av slitasje
3) Fullskalatesting ombord i fiskefartøy
4) Kartlegging av verdikjeder etter bruk
5) Analyse av praktiske og økonomiske konsekvenser ved bruk av nye løsninger
6) Klimaeffekter av nye materialvalg
2) Materialtesting og kvantifisering av slitasje
3) Fullskalatesting ombord i fiskefartøy
4) Kartlegging av verdikjeder etter bruk
5) Analyse av praktiske og økonomiske konsekvenser ved bruk av nye løsninger
6) Klimaeffekter av nye materialvalg
Prosjektet skal gjennomføre to tokt ombord et snurrevadfartøy og to
tokt ombord en tråler i løpet av prosjektperioden.
Alle resultatene fra prosjektet vil bli fortløpende formidlet via
rapporter, avisoppslag og/eller vitenskapelig publisering.
Prosjektorganisering
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom SINTEF Ocean, SALT Lofoten AS og Universitetet i Tromsø (UiT). Det vil bli etablert en referansegruppe for prosjektet. Møter mellom prosjektgruppen og referansegruppen (med representanter fra næringen, FHF og Fiskeridirektoratet) avholdes for å drøfte ideer, planlegge aktivitetene og diskutere resultatene.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom SINTEF Ocean, SALT Lofoten AS og Universitetet i Tromsø (UiT). Det vil bli etablert en referansegruppe for prosjektet. Møter mellom prosjektgruppen og referansegruppen (med representanter fra næringen, FHF og Fiskeridirektoratet) avholdes for å drøfte ideer, planlegge aktivitetene og diskutere resultatene.
Resultatene vil bli formidlet forløpende på FHF, SINTEF, UiT og
SALT sine nettsider. I tillegg vil det holdes presentasjoner på aktuelle
møter/ konferanser. Toktrapporter vil bli utarbeidet etter hvert tokt og
formidlet til referansegruppen. Faktaark om resultatene vil bli
utarbeidet og formidlet til næringen.