Prosjektnummer
901643
Konsistent slagbedøving ved bruk av Baader 101
Ny kunnskap om slagbedøving som vil bedre fiskevelferden
• Under normale driftsbetingelser, i henhold til slagmaskinenes anbefalte kapasitet, bedøves rundt 95 % av fisken fra Baader 101-riggene. Effektiv “back-up”-bedøving sørger imidlertid for at prosentandelen bedøvd fisk fra slakteri er tilnærmet 100 %.
• Årsakene til at om lag 5 % av fisken ikke blir bedøvd på riggnivå syntes å være: (a) feilaktig orientering av fisken før slagbedøving (2 %), (b) at to fisk kommer umiddelbart etter hverandre ved innmating til slagmaskinene (1 %), og (c) at enkelte fisk har kraftige vridninger under posisjonering inne i slagmaskinene (2 %).
• Stor biomasseflyt ved pumping fra merd til slaktelinje medførte i korte perioder overbelastning av systemet, noe som kan resultere i større risiko for redusert fiskevelferd på grunn av større utfordringer med å sortere ut fisk til “back-up”-bedøving.
• Årsakene til at om lag 5 % av fisken ikke blir bedøvd på riggnivå syntes å være: (a) feilaktig orientering av fisken før slagbedøving (2 %), (b) at to fisk kommer umiddelbart etter hverandre ved innmating til slagmaskinene (1 %), og (c) at enkelte fisk har kraftige vridninger under posisjonering inne i slagmaskinene (2 %).
• Stor biomasseflyt ved pumping fra merd til slaktelinje medførte i korte perioder overbelastning av systemet, noe som kan resultere i større risiko for redusert fiskevelferd på grunn av større utfordringer med å sortere ut fisk til “back-up”-bedøving.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet ble gjennomført for å undersøke muligheten for å forbedre fiskevelferd i forbindelse med automatisert slagbedøving og bløgging ved bruk av Baader 101-maskiner. Forsøkene ble gjennomført om bord på prosessbåten Taupiri.
Typisk blir 95 % av slaktelaks bedøvd i rigger bestående av de nevnte slagmaskinene. De aktuelle næringsaktørene ønsket imidlertid at andel bedøvd fisk økes ut over dette nivået.
For om mulig å oppnå et bedre resultat var målsettingen å klarlegge betydningen av:
1. ulike forhold før bedøving, som fiskens tilstand og stressnivå etter trenging i merd, sortering med hensyn på fiskestørrelse før bedøving, biomasseflyt (prosesseringshastighet) gjennom slaktelinjen.
2. forhold knyttet til Baader 101-maskinene som innmating av fisk til maskin, design av innløpskanal og prinsipper for fastholding av fisk inne i maskinene som sikrer riktig treffpunkt for slagbedøving og bløggekniv.
Prosjektet ble gjennomført i to faser hvor første fase representerte evaluering av situasjonen før eventuelle endringer ble foretatt. Basert på resultatene derfra var målet å vurdere hvilke endringer som eventuelt kunne gjøres på slaktelinjen for eventuelt å oppnå bedre fiskevelferd ved ny evaluering. Metodene som ble brukt for å vurdere effekt av slagbedøving var måling av fiskens stressnivå, atferd samt ulike velferdsparametere relatert til hvorvidt fisken var bedøvd eller ikke. Videoanalyse ble foretatt av fisk inne i slagmaskiner samt under hele etterkontrollen der eventuell “back-up”-bedøving foretas. Flere tekniske data knyttet til prosessflyt og bedøving ble registrert under hele slakteprosessen. Basert på resultater fra første evaluering ble det anbefalt å foreta bedre sortering av små fisk (slagmaskinene stilles inn etter fiskestørrelse), forbedre styringen av biomasseflyten for å oppnå jevn flyt og for å unngå overbelastning av systemet, samt utskifting av sideplater i slagmaskiner beregnet for “små fisk”. Resultater fra begge evalueringene viste at under normale driftsbetingelser bedøves om lag 95 % av fisken rutinemessig fra Baader 101-riggene mens effektiv “back-up”bedøving, med manuell innmating til Baader 101-maskiner, sørget for at andel bedøvd fisk var 100 %. I praksis er det trolig mer korrekt å si at slakteresultatet var opp mot 100 % fordi det alltid vil være en viss usikkerhet forbundet med operatørenes vurdering av hvilke fisk som trenger “back-up”-bedøving. Årsakene til at om lag 5 % av fisken ikke ble bedøvd på riggnivå var, basert på videoopptak av 1083 fisk inne i slagmaskinene, (a) feilaktig orientering av fisk før slagbedøving (2,0 %), (b) to fisk kom like etter hverandre ved innmating til slagmaskinene (0,7 %), og (c) at enkelte fisk hadde kraftige vridninger under posisjonering/fiksering inne i slagmaskinene (2,1 %). Høy biomasseflyt i korte perioder øket risikoen for redusert fiskevelferd fordi det ble vanskeligere for operatørene å finne og vurdere hvilke fisker som trengte back-up bedøving.
Prosjektet ble gjennomført for å undersøke muligheten for å forbedre fiskevelferd i forbindelse med automatisert slagbedøving og bløgging ved bruk av Baader 101-maskiner. Forsøkene ble gjennomført om bord på prosessbåten Taupiri.
Typisk blir 95 % av slaktelaks bedøvd i rigger bestående av de nevnte slagmaskinene. De aktuelle næringsaktørene ønsket imidlertid at andel bedøvd fisk økes ut over dette nivået.
For om mulig å oppnå et bedre resultat var målsettingen å klarlegge betydningen av:
1. ulike forhold før bedøving, som fiskens tilstand og stressnivå etter trenging i merd, sortering med hensyn på fiskestørrelse før bedøving, biomasseflyt (prosesseringshastighet) gjennom slaktelinjen.
2. forhold knyttet til Baader 101-maskinene som innmating av fisk til maskin, design av innløpskanal og prinsipper for fastholding av fisk inne i maskinene som sikrer riktig treffpunkt for slagbedøving og bløggekniv.
Prosjektet ble gjennomført i to faser hvor første fase representerte evaluering av situasjonen før eventuelle endringer ble foretatt. Basert på resultatene derfra var målet å vurdere hvilke endringer som eventuelt kunne gjøres på slaktelinjen for eventuelt å oppnå bedre fiskevelferd ved ny evaluering. Metodene som ble brukt for å vurdere effekt av slagbedøving var måling av fiskens stressnivå, atferd samt ulike velferdsparametere relatert til hvorvidt fisken var bedøvd eller ikke. Videoanalyse ble foretatt av fisk inne i slagmaskiner samt under hele etterkontrollen der eventuell “back-up”-bedøving foretas. Flere tekniske data knyttet til prosessflyt og bedøving ble registrert under hele slakteprosessen. Basert på resultater fra første evaluering ble det anbefalt å foreta bedre sortering av små fisk (slagmaskinene stilles inn etter fiskestørrelse), forbedre styringen av biomasseflyten for å oppnå jevn flyt og for å unngå overbelastning av systemet, samt utskifting av sideplater i slagmaskiner beregnet for “små fisk”. Resultater fra begge evalueringene viste at under normale driftsbetingelser bedøves om lag 95 % av fisken rutinemessig fra Baader 101-riggene mens effektiv “back-up”bedøving, med manuell innmating til Baader 101-maskiner, sørget for at andel bedøvd fisk var 100 %. I praksis er det trolig mer korrekt å si at slakteresultatet var opp mot 100 % fordi det alltid vil være en viss usikkerhet forbundet med operatørenes vurdering av hvilke fisk som trenger “back-up”-bedøving. Årsakene til at om lag 5 % av fisken ikke ble bedøvd på riggnivå var, basert på videoopptak av 1083 fisk inne i slagmaskinene, (a) feilaktig orientering av fisk før slagbedøving (2,0 %), (b) to fisk kom like etter hverandre ved innmating til slagmaskinene (0,7 %), og (c) at enkelte fisk hadde kraftige vridninger under posisjonering/fiksering inne i slagmaskinene (2,1 %). Høy biomasseflyt i korte perioder øket risikoen for redusert fiskevelferd fordi det ble vanskeligere for operatørene å finne og vurdere hvilke fisker som trengte back-up bedøving.
Årsakene til ufullstendig bedøving av laks i automatisert slagbedøving og bløgging ved bruk av Baader 101-maskin ble kartlagt i prosjektet. Andelen som blir bedøvd er 95 %, men man ønsker å øke denne. Å finne årsakene gjør at man kan sette inn tiltak for å øke suksessen. Prosjektet har nådd målet om å sikre kunnskap om slagbedøving av laksefisk. Fiskevelferd kan bedres ytterligere med ny teknologi for å ensrette og snu fisk riktig vei før innmating til slagmaskin.
-
Sluttrapport: Konsistent slagbedøving ved bruk av Baader 101
SINTEF. Rapport 2022:01164. 11. november 2022. Av Ulf Erikson, Bendik Toldnes, Morten Bondø, Hanne Digre, Cecilie Salomonsen, Marte Schei, Hanne Dalsvåg.
På generelt grunnlag har det vist seg at når nytt utstyr settes inn i storskalaproduksjon av laksefisk kan dette by på ulike utfordringer. Ofte må utstyret tilpasses og optimaliseres før det fungerer helt etter intensjonene. Aktuelle variable kan være: innstilling av maskinparametre, ujevn biomasseflyt, overbelastning av systemet, variasjon i fiskens atferd, fysiologiske tilstand og stressnivå, samt vedlikehold av utstyr og kontroll av at maskinparametrene er riktig innstilt over tid. Når det gjelder Baader 101-maskinene, har det vist seg at en viss andel av fisken ikke blir tilstrekkelig bedøvd og/eller at treffpunktet for bløggekniven er feilaktig posisjonert. I en nylig avsluttet studie som fokuserte på treffpunkt for automatisk bløgging av laks (Baader 101) ble det konkludert med at hoveddelen av fisken ble bedøvd og bløgget på en god måte.
Imidlertid var det en del avvikende fisk (anslagsvis 5 %) som enten ikke var tilstrekkelig bedøvd og/eller som enten manglet bløggekutt eller hadde feilstikk. En mulig årsak til dette kan ha vært feilposisjonering av fisken i maskinen i det slag og stikk ble foretatt. Det kan tenkes at dette var en konsekvens av overbelastning av systemet, eventuelt i kombinasjon med fiskens tilstand (stressnivå) i systemet. Biomasseflyt, fiskens stressnivå og atferd i “swim-in”-systemet, plassert foran slagmaskinene, ble ikke adressert i denne studien. Bedriften hadde svært ujevn biomasseflyt (pumping fra ventemerd) noe som kan ha ført til at systemet periodevis blir overbelastet. Fra tidligere er det kjent at når utmattet fisk fra merd kommer inn via et “swim-in”-system kan det forekomme at noen fisk kommer opp-ned inn i slagmaskinene som fører til at fisken hverken blir bedøvd eller stukket riktig. Noen ganger kan også utmattet fisk blokkere innløpet til enkelte maskiner i en rigg. I følge personell ved bedriften fungerte “swim-in”-systemet betydelig bedre når fisken var mindre stresset fordi den da i større grad svømte rett mot kanalene og videre inn til slagmaskinene.
For å kunne forbedre Baader 101-maskinene er det av avgjørende betydning å forstå hvorfor en viss andel fisk ikke blir tilfredsstillende bedøvd. Basert på tidligere observasjoner, nevnt ovenfor, vil vi i dette prosjektet systematisk studere:
• Forhold før bedøving: biomasseflyt, mulig overbelastning av “swim-in”-system, samt fiskens atferd og stressnivå.
• Baader 101-maskinen: innmating av fisk til maskin (atferd, stress og posisjon), samt design av innløpskanal og mulige prinsipper (i skisseform) for fastholding av fisk inne i maskinen som sikrer riktig treffpunkt for bedøving og bløgging.
Hovedmål
Å sikre god slagbedøving av laksefisk.
Å sikre god slagbedøving av laksefisk.
Delmål
• Å etablere systematisk kunnskap over faktorer som kan forklare hvorfor en del fisk ikke blir tilstrekkelig bedøvd (feilslag).
• Å forbedre innmatning og mekanisme som holder fisken i en gitt posisjon i slag-/bløggemaskinen.
• Å gjennomføre dialog/rapportering til utstyrsprodusent som muliggjør optimalisering av den aktuelle maskinen.
Resultatene fra prosjektet skal benyttes for å designe en forbedret versjon av Baader 101 slag- og bløggemaskin slik at man i størst mulig grad unngår feilslag og feilstikk. Dette vil føre til bedre fiskevelferd og redusere behovet for etterkontroll på slaktelinjen. Spesielt vil en påpeke at dersom slagbedøvingen kan forbedres er det sannsynlig at også treffprosenten for bløggekniven blir høyere siden en hypotese for dette prosjektet er at forbedret posisjonering og fastholding av fisken i maskinen må til for å få et bedre slakteresultat (slag og bløggekutt skjer praktisk talt samtidig).
Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom SINTEF Ocean og utstyrsprodusenten Baader. En del av FoU-aktiviteten skal foregå ved et lakseslakteri.
Arbeidspakke 1 (AP1) – Feltforsøk: Innhenting av data fra kommersiell slakting av laksefisk
Hensikten med AP1 er å skaffe til veie data fra en kommersiell slakteprosess hvor Baader 101 (inklusive “swim-in”-system) benyttes. Dette for å forstå hvilke faktorer man må ta hensyn til for å kunne forbedre maskinen med hensyn på feilslag (og feilstikk ved bløgging). Før oppstart av feltforsøket skal det verifiseres at slagbolten i maskinene fungerer optimalt og at luftrykket til slagboltene er riktig innstilt. I utgangspunktet skal følgende parametere undersøkes: (a) fiskens tilstand (stressnivå) etter pumping fra ventemerd samt i “swim-in”-systemet, (b) fisketetthet (biomasse) i “swim-in”-systemet relatert til atferd og hvordan dette (og stressnivå) påvirker fiskens posisjon i det den mates inn i maskinen. I praksis er dette punktet også relatert til biomasseflyt hos bedriften. Ujevn innpumping av fisk kan påvirke hvordan “swim-in”-systemet fungerer. Vi har som hypotese at overbelasting av “swim-in”-systemet kan påvirke hvordan fisken mates inn i maskinen, og (c) fiskestørrelse og hodefasong (inklusive kjønnsmoden fisk hvis tilgjengelig). Fiskevelferd skal vurderes før og etter slagbedøving.
Metodikk og analyser: Følgende parametre skal bestemmes: fisken stressnivå (initiell pH og laktat) og atferd i “swim-in”-systemet og ved selve innmatningen i slagmaskinene (video), velferd etter bedøving (øyerull, respirasjon og atferd) i observasjonskar, treffpunkt for slag og kniv, samt effekt av fiskestørrelse (hodefasong og størrelse, rundvekt, lengde og K-faktor). Dessuten skal det periodevis utføres “bulktellinger” av et større antall fisk som passerer maskinene for å få et inntrykk av hvordan andel bedøvd fisk eventuelt henger sammen med driftsbetingelser og maskinvariable.
To feltforsøk skal gjennomføres. Resultatene fra første feltforsøk bearbeides. I samråd med Baader skal det diskuteres om det kan være aktuelt å gjennomføre endringer på “swim-in”-systemet eller Baader 101-maskinene før en ny test gjennomføres.
To feltforsøk skal gjennomføres. Resultatene fra første feltforsøk bearbeides. I samråd med Baader skal det diskuteres om det kan være aktuelt å gjennomføre endringer på “swim-in”-systemet eller Baader 101-maskinene før en ny test gjennomføres.
Arbeidspakke 2 (AP2) – Vurdering av innmating og fastholding av fisk i Baader 101
I AP2 vurderes den fysiske (mekaniske) utformingen av innmatingen av fisk til maskin, samt mulige prinsipper for fastholding av fisk som sikrer riktig treffpunkt for bedøving og bløgging. Innmating og fastholding skal optimaliseres med tanke på fiskevelferd og effekt. Spesielt vil det være viktig å undersøke om det finnes løsninger som stresser fisken minst mulig samtidig som den kommer inn med hodet først og ligger i riktig posisjon for optimal bedøving og bløgging.
Baader skal sende over grunnlag for å vurdere dagens løsninger. Deretter gjennomføres et litteratursøk for om mulig å avdekke andre løsninger som kan være egnede. Alle aktuelle løsninger vurderes med tanke på fordeler og ulemper for fiskevelferd og effekt på resultatet (bedøving og bløgging). Dette vil ses i lys av resultatene fra AP1. For å velge foretrukken løsning gjennomføres en nettbasert workshop med Baader. Resultatene dokumenteres i et prosjektnotat (som også inkluderes i sluttrapporten) med konkludering på hvilken løsning som vil være den beste (skisseform og beskrivelse).
Foruten prosjektrapportering, skal prosjektet presenteres på egnet FHF-samling.
-
Sluttrapport: Konsistent slagbedøving ved bruk av Baader 101
SINTEF. Rapport 2022:01164. 11. november 2022. Av Ulf Erikson, Bendik Toldnes, Morten Bondø, Hanne Digre, Cecilie Salomonsen, Marte Schei, Hanne Dalsvåg.