Prosjektnummer
901578
Dokumentasjon av årsaker og tiltak mot korrosjon på fiskefartøy
Det er dokumentert årsaker til og tiltak mot korrosjon på fiskefartøy samt produsert en håndbok som er et verktøy for aktørene
Årsakene til korrosjon
• Galvanisk korrosjon er viktigste årsaken, og skjer spesielt der rustfritt stål og kobberlegeringer er koblet direkte til karbonstål.
• Utilstrekkelig katodisk beskyttelse eller skader i påtrykt strømanlegg (som feil på referanseelektroden).
• Uheldig materialvalg.
Tiltak for å unngå/redusere korrosjon
• Fabrikkdekk i rustfritt stål fungerer godt, men fabrikkdekk i karbonstål kan også fungere bra dersom arealet av rustfritt stål koblet direkte mot dekket minimeres. Både dekket og nedre del av utstyrsbein i rustfritt stål må males!
• I områder på båten som er skjermet for katodisk beskyttelse fra påtrykt spenningsanlegg må det monteres inn anoder. Sørg for god elektrisk kontakt!
• Sinkanoder må benyttes i lukkede/trange rom med liten utskifting av vann. Der det er god vannutskifting kan også aluminiumanoder benyttes.
• Galvanisk korrosjon er viktigste årsaken, og skjer spesielt der rustfritt stål og kobberlegeringer er koblet direkte til karbonstål.
• Utilstrekkelig katodisk beskyttelse eller skader i påtrykt strømanlegg (som feil på referanseelektroden).
• Uheldig materialvalg.
Tiltak for å unngå/redusere korrosjon
• Fabrikkdekk i rustfritt stål fungerer godt, men fabrikkdekk i karbonstål kan også fungere bra dersom arealet av rustfritt stål koblet direkte mot dekket minimeres. Både dekket og nedre del av utstyrsbein i rustfritt stål må males!
• I områder på båten som er skjermet for katodisk beskyttelse fra påtrykt spenningsanlegg må det monteres inn anoder. Sørg for god elektrisk kontakt!
• Sinkanoder må benyttes i lukkede/trange rom med liten utskifting av vann. Der det er god vannutskifting kan også aluminiumanoder benyttes.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering
FHF utlyste i 2019 prosjektmidler for å finne ut hvorfor fiskefartøy utsettes for korrosjon og hva som kan gjøres for å redusere dette problemet både for nybygde båter og ved vedlikehold av eksisterende fartøy. Prosjektet ble tildelt SINTEF i samarbeid med DNV, rederiet H. P. Holmeset AS, Skipsteknisk AS og Optimar AS.
Arbeidet i prosjektet har vært inndelt i tre delaktiviteter:
• Eksempler på korrosjon i fiskeflåten er identifisert og dokumentert.
• Årsaker til at korrosjon oppstår er evaluert og kategorisert.
• Tiltak for å unngå/redusere omfanget av korrosjon er foreslått for hver kategori.
I utlysningen fra FHF var galvanisk korrosjon spesielt trukket fram. Prosjektet har derfor lagt spesiell vekt på løsninger for avisolering mellom materialer med ulik plassering i spenningsrekka. Rederiet Holmeset har i løpet av prosjektperioden bygget og sjøsatt havfiskefartøyet M/S Geir som har fabrikkdekk i rustfritt stål. Prosjektet har fulgt fartøyet i ett år etter sjøsetting. På bakgrunn av dette, og dokumenterte erfaringer fra andre fartøy er fordeler og ulemper med dekk i rustfritt stål evaluert.
Resultater fra arbeid i prosjektet er oppsummert i tre delrapporter. For at resultatene i størst mulig grad skal komme hele næringen til gode er det laget en håndbok. Håndboka dokumenterer og kartlegger årsaker til typiske korrosjonsskader, og gir anbefalinger for å unngå korrosjon på fiskefartøy. I tillegg er det laget en populærvitenskapelig artikkel som er publisering i Fiskeribladet. En oversikt over leveranser i prosjektet er gitt i kapittel 3.
Alle korrosjonsskader og erfaringer som er dokumentert gjelder for fartøy i drift. Hovedsakelig er det funnet korrosjonskader på innvendig fabrikkdekk, i dragerbrønn (moonpool), sjøkister, kjølesystem (bokskjølere), på ror, i propellområder og på skrog med katodisk beskyttelse. Observasjonene viser at korrosjon ofte skjer der det er en blanding av forskjellige typer materialer som rustfritt, karbonstål, aluminium og gule metaller (kobberholdige materialer). Årsaken er galvanisk korrosjon, som hovedsakelig skjer der rustfritt stål og kobberlegeringer er koblet til karbonstål. Andre årsaker til korrosjon er uheldige materialvalg og utilstrekkelig katodisk beskyttelse eller skader i påtrykt strømanlegg (som feil på referanseelektroden).
For å unngå alvorlig korrosjon kan fabrikkdekk i rustfritt stål være en god løsning. Fabrikkdekk i karbonstål kan imidlertid også fungere bra dersom arealet av rustfritt stål koblet direkte mot dekket minimeres, at dekket males på vanlig måte og at nedre del av utstyrsbein i rustfritt stål males. Direkte kontakt mellom karbonstål og rustfritt stål må unngås der det er fare for vannansamling.
For å unngå korrosjon i områder på båten som er skjermet for katodisk beskyttelse fra påtrykt spenningsanlegg må det monteres inn anoder. Dette gjelder bokskjølere, ror/flap-mekanismer og hylsetetninger. Det må påses at anodene er godt festet, at det er elektrisk kontakt både mellom anodene og området på båten som skal beskyttes. Sinkanoder må benyttes i lukkede/trange rom. Der det er god vannutskifting kan også aluminiumanoder benyttes.
FHF utlyste i 2019 prosjektmidler for å finne ut hvorfor fiskefartøy utsettes for korrosjon og hva som kan gjøres for å redusere dette problemet både for nybygde båter og ved vedlikehold av eksisterende fartøy. Prosjektet ble tildelt SINTEF i samarbeid med DNV, rederiet H. P. Holmeset AS, Skipsteknisk AS og Optimar AS.
Arbeidet i prosjektet har vært inndelt i tre delaktiviteter:
• Eksempler på korrosjon i fiskeflåten er identifisert og dokumentert.
• Årsaker til at korrosjon oppstår er evaluert og kategorisert.
• Tiltak for å unngå/redusere omfanget av korrosjon er foreslått for hver kategori.
I utlysningen fra FHF var galvanisk korrosjon spesielt trukket fram. Prosjektet har derfor lagt spesiell vekt på løsninger for avisolering mellom materialer med ulik plassering i spenningsrekka. Rederiet Holmeset har i løpet av prosjektperioden bygget og sjøsatt havfiskefartøyet M/S Geir som har fabrikkdekk i rustfritt stål. Prosjektet har fulgt fartøyet i ett år etter sjøsetting. På bakgrunn av dette, og dokumenterte erfaringer fra andre fartøy er fordeler og ulemper med dekk i rustfritt stål evaluert.
Resultater fra arbeid i prosjektet er oppsummert i tre delrapporter. For at resultatene i størst mulig grad skal komme hele næringen til gode er det laget en håndbok. Håndboka dokumenterer og kartlegger årsaker til typiske korrosjonsskader, og gir anbefalinger for å unngå korrosjon på fiskefartøy. I tillegg er det laget en populærvitenskapelig artikkel som er publisering i Fiskeribladet. En oversikt over leveranser i prosjektet er gitt i kapittel 3.
Alle korrosjonsskader og erfaringer som er dokumentert gjelder for fartøy i drift. Hovedsakelig er det funnet korrosjonskader på innvendig fabrikkdekk, i dragerbrønn (moonpool), sjøkister, kjølesystem (bokskjølere), på ror, i propellområder og på skrog med katodisk beskyttelse. Observasjonene viser at korrosjon ofte skjer der det er en blanding av forskjellige typer materialer som rustfritt, karbonstål, aluminium og gule metaller (kobberholdige materialer). Årsaken er galvanisk korrosjon, som hovedsakelig skjer der rustfritt stål og kobberlegeringer er koblet til karbonstål. Andre årsaker til korrosjon er uheldige materialvalg og utilstrekkelig katodisk beskyttelse eller skader i påtrykt strømanlegg (som feil på referanseelektroden).
For å unngå alvorlig korrosjon kan fabrikkdekk i rustfritt stål være en god løsning. Fabrikkdekk i karbonstål kan imidlertid også fungere bra dersom arealet av rustfritt stål koblet direkte mot dekket minimeres, at dekket males på vanlig måte og at nedre del av utstyrsbein i rustfritt stål males. Direkte kontakt mellom karbonstål og rustfritt stål må unngås der det er fare for vannansamling.
For å unngå korrosjon i områder på båten som er skjermet for katodisk beskyttelse fra påtrykt spenningsanlegg må det monteres inn anoder. Dette gjelder bokskjølere, ror/flap-mekanismer og hylsetetninger. Det må påses at anodene er godt festet, at det er elektrisk kontakt både mellom anodene og området på båten som skal beskyttes. Sinkanoder må benyttes i lukkede/trange rom. Der det er god vannutskifting kan også aluminiumanoder benyttes.
Den viktigste dokumentasjonen fra dette prosjektet var ikke en sluttrapport, men en håndbok som dokumenterer årsaker og tiltak mot korrosjon på fiskefartøy. Det ligger i navnet at en håndbok er et verktøy for å løse problemer – og som skal være tilgjengelig ombord, hos utstyrsprodusenter og på verftet. Den vil også være tilgjengelig på nettsidene til FHF, SINTEF og DNV.
-
Presentasjon: Korrosjon på fiskefartøy – Dokumentasjon av årsaker og tiltak mot korrosjon
SINTEF Industri. November 2021. Av Astrid Bjørgum (SINTEF Industri), Ole Øystein Knudsen (SINTEF Industri), Brit Graver (DNV), Edmund K. Natvik (DNV).
-
Rapport: Dokumentasjon av korrosjon på fiskefartøy
DNV-GL. Rapport nr. 2020-0022, Rev. 2. Dokument nr. 11GQO6VH-1. 26 april 2019. Av Britt Graver og Edmund Krogset Natvig.
-
Rapport: Årsaker til korrosjon på fiskefartøy
SINTEF Industri. Rapport 2020:00480. 15. mai 2020. Av Astrid Bjørgum (SINTEF Industri), Ole Øystein Knudsen (SINTEF Industri) og Britt Graver (DNV GL).
-
Sluttrapport: Håndbok – Dokumentasjon av årsaker og tiltak mot korrosjon på fiskefartøy
SINTEF Industri. Rapportnummer 2021:01095. 11 november 2021. Av Astrid Bjørgum (SINTEF Industri), Ole Øystein Knudsen (SINTEF Industri), Brit Graver (DNV) og Edmund K. Natvik (DNV).
Korrosjon er et problem forbundet med store kostnader og operasjonelle konsekvenser for fiskeflåten. Årsaken til korrosjonsskadene er sammensatt, men materialvalg, design og valg av korrosjonsbeskyttelse er generelt de viktigste faktorene. Korrosjon ser ut til å være et større problem for nyere båter for havfiskeflåten enn for båter bygget for 40–50 år siden. Årsaken til dette ser ut til å være økende omfang av utstyr i rustfritt stål. Samtidig er både skrog og dekk i malt svartstål. Det er rapportert galvanisk korrosjon på fabrikkdekket på to år gamle fiskebåter som følge av skader i malingsbelegget og direkte kontakt med utstyr i rustfritt stål. Andre plasser hvor det oppstår korrosjon er i dragerbrønn på autolinefartøy, på ror, i trålslipper og i varmevekslere for kjølesystem. Det er også identifisert korrosjonstilfeller mellom foringer og sylindervegger på dieselmotorer, noe som har medført store utbedringskostnader. I fiskefartøyer blir det installert stadig mer avanserte elektriske systemer med mange forbrukere som har ulike krav til strømkilden. Kompliserte elektriske systemer kan føre til lekkasjestrømmer som igjen kan forårsake korrosjon. Lekkstrømkorrosjon er generelt vanskelig å påvise, men kan gi svært høye korrosjonshastigheter. Erfaringsmessig er det mindre utbredt enn antatt, og der det mistenkes lekkstrømkorrosjon er det ofte andre korrosjonsmekanismer som står bak, for eksempel galvanisk korrosjon.
SINTEF Industri har jobbet med ulike former for korrosjon og korrosjonsbeskyttelse for offshoreindustrien. Resultatene fra mange av disse prosjektene er relevante også for fiskeflåten, siden det i begge tilfeller dreier seg om materialvalg, design og korrosjonsbeskyttelse i marint miljø, både over og under vann.
DNV-GL, som er underleverandør til SINTEF i prosjektet, har lang erfaring med korrosjon og korrosjonsbeskyttelse innenfor maritim sektor. De utfører skadeundersøkelser, har mye erfaring med rotårsaksundersøkelser på skip og fartøy, og har kunnskap om ulike korrosjonsmekanismer på ulike materialer og systemer. DNV-GL har en egen skadedatabase og jobber i tillegg med designverifikasjon og fabrikasjonsoppfølging.
SINTEF Industri har jobbet med ulike former for korrosjon og korrosjonsbeskyttelse for offshoreindustrien. Resultatene fra mange av disse prosjektene er relevante også for fiskeflåten, siden det i begge tilfeller dreier seg om materialvalg, design og korrosjonsbeskyttelse i marint miljø, både over og under vann.
DNV-GL, som er underleverandør til SINTEF i prosjektet, har lang erfaring med korrosjon og korrosjonsbeskyttelse innenfor maritim sektor. De utfører skadeundersøkelser, har mye erfaring med rotårsaksundersøkelser på skip og fartøy, og har kunnskap om ulike korrosjonsmekanismer på ulike materialer og systemer. DNV-GL har en egen skadedatabase og jobber i tillegg med designverifikasjon og fabrikasjonsoppfølging.
Hovedmål
Å identifisere ulike former for korrosjon på fiskefartøy, kartlegge årsakene og foreslå tiltak for å unngå/redusere korrosjon både på nybygg og gjennom utbedringer og periodisk vedlikehold på eksisterende fartøy.
Delmål
Å identifisere ulike former for korrosjon på fiskefartøy, kartlegge årsakene og foreslå tiltak for å unngå/redusere korrosjon både på nybygg og gjennom utbedringer og periodisk vedlikehold på eksisterende fartøy.
Delmål
• Å finne eksempler på korrosjon i fiskeflåten som skal identifiseres og kategoriseres etter årsak
• Å utarbeide tiltak for å unngå/redusere omfanget av korrosjon som skal foreslås for hver kategori.
• Å utarbeide løsninger for avisolering mellom materialer med ulik plassering i spenningsrekka.
• Å utarbeide tiltak for å unngå/redusere omfanget av korrosjon som skal foreslås for hver kategori.
• Å utarbeide løsninger for avisolering mellom materialer med ulik plassering i spenningsrekka.
Korrosjon har vist seg som et økende problem for fiskebåter, spesielt for båter bygget etter 2010. Næringen har ikke kontroll på korrosjon og korrosjonsbeskyttelse av de materialer som benyttes. Dette er noe vi må ta tak i for å opprettholde Norge som en anerkjent skipsbyggernasjon. Med MS Geir har rederiet H. P. Holmeset AS valgt materialer for å forebygge korrosjon både på kort og lang sikt. Den største endringer i forhold til tidligere båter er at fabrikken på båten skal ha dekk i rustfritt stål. Det innføres også ekstra katodisk beskyttelse med bruk av påført strøm i tillegg til anoder på områder spesielt utsatt for korrosjon (som ror, propell, thruster og inne i moonpoolen).
For Skipsteknisk AS som skipsdesigner med en stor markedsandel på fiskefartøy, vil økt forståelse av korrosjon ha stor nytteverdi. Korrosjon er et sammensatt problem, og det er i dag utfordrende å forutse konsekvensene av de valg som gjøres underveis i et prosjekt. Målet er å øke forståelsen og finne de beste tiltakene som kan forhindre korrosjon. Det er videre ønskelig å identifisere spesifikke løsninger og materialkombinasjoner som hindrer korrosjon, og implementere dette i designfasen av nye prosjekt.
For Optimar er det viktig å i større grad forstå problemet, årsakene til og hvilke tiltak som må gjøres for å redusere korrosjonsproblemene. Det er mange meninger knyttet til korrosjon og målet må være å få fakta på bordet og fastslå reelle årsaker til at det oppstår. Selv om hovedårsaken for Optimar er korrosjonsproblemer knyttet til egne produkter og områdene der disse står, er det å forstå hvordan ulike deler av båten påvirker hverandre noe de håper å få vite mer om.
De tre bedriftene i konsortiet representerer eierne, designerne og utstyrsleverandører, som er de tre viktigste interessentene når det gjelder korrosjon og korrosjonsbeskyttelse i fiskeflåten. Det er rimelig å anta at nytteverdien av prosjektet som de har beskrevet over vil gjelde for andre tilsvarende aktører i bransjen.
For Skipsteknisk AS som skipsdesigner med en stor markedsandel på fiskefartøy, vil økt forståelse av korrosjon ha stor nytteverdi. Korrosjon er et sammensatt problem, og det er i dag utfordrende å forutse konsekvensene av de valg som gjøres underveis i et prosjekt. Målet er å øke forståelsen og finne de beste tiltakene som kan forhindre korrosjon. Det er videre ønskelig å identifisere spesifikke løsninger og materialkombinasjoner som hindrer korrosjon, og implementere dette i designfasen av nye prosjekt.
For Optimar er det viktig å i større grad forstå problemet, årsakene til og hvilke tiltak som må gjøres for å redusere korrosjonsproblemene. Det er mange meninger knyttet til korrosjon og målet må være å få fakta på bordet og fastslå reelle årsaker til at det oppstår. Selv om hovedårsaken for Optimar er korrosjonsproblemer knyttet til egne produkter og områdene der disse står, er det å forstå hvordan ulike deler av båten påvirker hverandre noe de håper å få vite mer om.
De tre bedriftene i konsortiet representerer eierne, designerne og utstyrsleverandører, som er de tre viktigste interessentene når det gjelder korrosjon og korrosjonsbeskyttelse i fiskeflåten. Det er rimelig å anta at nytteverdien av prosjektet som de har beskrevet over vil gjelde for andre tilsvarende aktører i bransjen.
Prosjektet er organisert i tre arbeidspakker (AP-er):
AP 1: Dokumentasjon av korrosjon på fiskefartøy
Her vil erfaringsdata når det gjelder korrosjon på fiskefartøy bli samlet inn gjennom arbeidsmøter i konsortiet, konsortiets erfaringer og inspeksjon av typiske skader på båt i havn eller dokk/verft. I tillegg vil prosjektet ha tilgang til DNV-GL sin skadedatabase, som vil være en verdifull kilde til informasjon om korrosjonsangrep.
AP 2: Dokumentasjon av årsaker til korrosjon
Her vil ulike korrosjonsangrep dokumentert i AP 1 bli systematisert i henhold til korrosjonsmekanisme. Korrosjonsmekanismene vil bli delt inn i type materialer (som rustfritt stål, kobber, aluminium) og miljø (atmosfærisk, plaskesone eller neddykket tilstand), samt system (for eksempel kjølevannsystemer, innvendig skrog, utvendig skrog inkludert utstyrskomponenter som ror, propell, truster osv.). Fellestrekk vedrørende årsaksforhold vil beskrives og diskuteres på bakgrunn av erfaringer fra andre prosjekter, publiserte forskningsartikler, standarder og kjent korrosjonsteori.
AP 3: Tiltak for å unngå/redusere korrosjon
Tiltak for å unngå/redusere korrosjon i AP 3 vil variere noe mellom eksisterende fartøy og nybygg, siden det vil være begrensninger på eksisterende fartøy der materialvalg og design er gitt. For begge typer fartøy kan tiltaket være å endre materialvalg, valg av beleggsystemer inkludert påføringsmetode, elektrisk isolering av komponenter, anbefalinger relatert til katodisk korrosjonsbeskyttelse ved bruk av påtrykt strøm versus offeranoder osv. En av aktivitetene vil være å identifisere relevante standarder, klassekrav og myndighetskrav (f.eks. mattilsynet). Det fines allerede krav til korrosjonsbeskyttelse for fiskefartøy i DNV-GLs regelverk. I tillegg finnes det en rekke standarder innenfor offshorenæringen (f.eks. NORSOK og ISO) som også kan brukes for materialvalg. Basert på kartlegging og systematisering av typiske skader i AP 1 og 2 vil vi foreslå tiltak i eksisterende og nye fartøy for å redusere risiko for de dokumenterte typene korrosjonsangrep.
Videre skal vi følge opp MS Geir (et nytt fiskefartøy med rustfritt dekk) fra den kommer inn i verftet i juli, sjøsetting i desember 2019 og ett år framover. Det er viktig at forslag til forbedringer eller endringer basert på erfaringer fra eksisterende fartøy eller andre installasjoner (AP 1 og 2) kan implementeres før fartøyet forlater verftet.
Her vil erfaringsdata når det gjelder korrosjon på fiskefartøy bli samlet inn gjennom arbeidsmøter i konsortiet, konsortiets erfaringer og inspeksjon av typiske skader på båt i havn eller dokk/verft. I tillegg vil prosjektet ha tilgang til DNV-GL sin skadedatabase, som vil være en verdifull kilde til informasjon om korrosjonsangrep.
AP 2: Dokumentasjon av årsaker til korrosjon
Her vil ulike korrosjonsangrep dokumentert i AP 1 bli systematisert i henhold til korrosjonsmekanisme. Korrosjonsmekanismene vil bli delt inn i type materialer (som rustfritt stål, kobber, aluminium) og miljø (atmosfærisk, plaskesone eller neddykket tilstand), samt system (for eksempel kjølevannsystemer, innvendig skrog, utvendig skrog inkludert utstyrskomponenter som ror, propell, truster osv.). Fellestrekk vedrørende årsaksforhold vil beskrives og diskuteres på bakgrunn av erfaringer fra andre prosjekter, publiserte forskningsartikler, standarder og kjent korrosjonsteori.
AP 3: Tiltak for å unngå/redusere korrosjon
Tiltak for å unngå/redusere korrosjon i AP 3 vil variere noe mellom eksisterende fartøy og nybygg, siden det vil være begrensninger på eksisterende fartøy der materialvalg og design er gitt. For begge typer fartøy kan tiltaket være å endre materialvalg, valg av beleggsystemer inkludert påføringsmetode, elektrisk isolering av komponenter, anbefalinger relatert til katodisk korrosjonsbeskyttelse ved bruk av påtrykt strøm versus offeranoder osv. En av aktivitetene vil være å identifisere relevante standarder, klassekrav og myndighetskrav (f.eks. mattilsynet). Det fines allerede krav til korrosjonsbeskyttelse for fiskefartøy i DNV-GLs regelverk. I tillegg finnes det en rekke standarder innenfor offshorenæringen (f.eks. NORSOK og ISO) som også kan brukes for materialvalg. Basert på kartlegging og systematisering av typiske skader i AP 1 og 2 vil vi foreslå tiltak i eksisterende og nye fartøy for å redusere risiko for de dokumenterte typene korrosjonsangrep.
Videre skal vi følge opp MS Geir (et nytt fiskefartøy med rustfritt dekk) fra den kommer inn i verftet i juli, sjøsetting i desember 2019 og ett år framover. Det er viktig at forslag til forbedringer eller endringer basert på erfaringer fra eksisterende fartøy eller andre installasjoner (AP 1 og 2) kan implementeres før fartøyet forlater verftet.
Resultatene fra prosjektet skal formidles på en slik måte at de i størst mulig grad kommer hele næringen til gode.
Basert på resultater fra prosjektet utarbeides et dokument (håndbok) som vil være egnet til bruk av konsulenter, verft, rederier og underleverandører innenfor fiskeri og havbruk og som gir økt forståelse for problemer knyttet til korrosjon, og tiltak for å forebygge disse.
Basert på resultater fra prosjektet utarbeides et dokument (håndbok) som vil være egnet til bruk av konsulenter, verft, rederier og underleverandører innenfor fiskeri og havbruk og som gir økt forståelse for problemer knyttet til korrosjon, og tiltak for å forebygge disse.
-
Sluttrapport: Håndbok – Dokumentasjon av årsaker og tiltak mot korrosjon på fiskefartøy
SINTEF Industri. Rapportnummer 2021:01095. 11 november 2021. Av Astrid Bjørgum (SINTEF Industri), Ole Øystein Knudsen (SINTEF Industri), Brit Graver (DNV) og Edmund K. Natvik (DNV).