Prosjektnummer
901464
Strategi Lakselus 2017: Oxylipiner – Ny løsning for å redusere lusepåslag på laks
Ny kunnskap om fôreffekter som kan bidra til redusert lusepåslag
• Algetilsetning i laksedietten over en periode på 60 dager gir signifikant lavere påslag av lakselus i kontrollerte smittestudier.
• Algetilsetting i fôr gir ikke signifikant dårligere tilvekst enn standardfôr ved en fôringsperiode på 60 dager.
• Ekstraksjon av olje fra mikroalger viste seg å være utfordrende.
• Knusing og maling av alger i en kulemølle gjør det mulig å inkorporere hele mikroalger i laksefôr og gi god tilvekst for laksen.
• Algetilsetting i fôr gir ikke signifikant dårligere tilvekst enn standardfôr ved en fôringsperiode på 60 dager.
• Ekstraksjon av olje fra mikroalger viste seg å være utfordrende.
• Knusing og maling av alger i en kulemølle gjør det mulig å inkorporere hele mikroalger i laksefôr og gi god tilvekst for laksen.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Nofima har i dette prosjektet demonstrert redusert lusesmitte og normal vekst i laks som ble fôret med fôr tilsatt fototrofe mikroalger.
Forsøkene testet ut en hypotese for å redusere lusepåslag hos laks ved å erstatte vegetabilske oljer i fôr til oppdrettslaks med marine oljer. I førsøket ble laks fôret med fire ulike fôr, der proteininnholdet er det samme, men oljen er variert. De ulike fôrene man brukte var kontrollfôr som var standardfôr med vegetabilsk olje, og tre ulike testfôr der vegetabilsk olje ble erstattet med henholdsvis fiskeolje, calanusolje og olje fra fototrofe mikroalger. Laks ble fôret med fire ulike fôr med ulik olje, deretter ble laksen utsatt for lusesmitte. Laksen som var fôret med fôr som inneholdt komponenter fra mikroalger resulterte i lik tilvekst, men med signifikant mindre lusepåslag enn laks som ble fôret med kontollfôr. Det ble også observert at laks fôret med de to andre prøvefôrene hadde noe lavere tilvekst enn kontrollfôr, men laks fôret med fôr som inneholdt calanusolje hadde mindre lusesmitte enn kontrollfôret, men i lavere grad enn algefôr. Det ble også undersøkt om det var forskjeller i oxylipinnivået i skinn på laks fôret med ulikt fôr, det ble ikke registrert forskjeller mellom oxylipinnivå i skinn med den metoden som ble benyttet.
Videre undersøkelser for bruk av denne typen fôr vil være å gjenta fôringsforsøkene i dette prosjektet for å reprodusere og bekrefte de oppnådde resultater, samt følge opp med undersøkelser som kan avdekke årsaker til redusert smitte. I oppfølgende prosjekt vil man se videre på effekter på skinn, tarmhelse, lever, hjerte og innvollsfett i tillegg til vekstparameter.
Det er et interessant resultat at alger i fôret i dette forsøket ser ut til å gi lavere påslag av lus. Det er planlagt oppfølgende forsøk fra Nofima, og det vil være interessant om resultatene kan verifiseres.
-
Sluttrapport: Mikroalger i fôr, ny løsning for å redusere lusepåslag på laks
Nofima rapport nr 20/2020. Mai 2020, Anette Hustad (Nofima), Birthe Vang (Nofima), Hans Christian Eilertsen (Univesitetet i Tromsø (UiT)), Sten Ivar Siikavuopio (Nofima), Bjørn Steinar Sæther (UiT), Ragnhild Aven Svalheim (Nofima), Espen Hansen, (UiT) Jon Brage Svenning (UiT), Katerina Kousoulaki (Nofima) og Ragnhild Dragøy Whitaker (Nofima).
I dette prosjektet ønsker man å demonstrere en ny mulig løsning for å redusere lusepåslag i laks.
Man ønsker å demonstrere hypotesen om at økt lusepåslag i lakseoppdrett er knyttet til moduleringer i omega-3 til omega-6-fettsyreratio i fôr. I de senere år har man observert en nedgang i bruk av fôr med høy omega-3-PUFA (polyunsaturated fatty acids) til fordel for fôr med lavt omega-3-innhold, men høyt omega-6-innhold.
Hypotesen er at det er en korrelasjon mellom lusepåslag og forandret (redusert) ratio av n-3/n-6-PUFA i fôr. Omega-3-PUFA er forstadier til oxylipiner, og reduksjon av disse i fôr fører til redusert ekskresjon av oxylipiner i fiskeskinn. Man har også dokumentert at oxylipiner fra alger skremmer bort virvelløse dyr, inkludert kopepoditter. Lakselus er en kopepoditt og det er mulig at påslag av lakselus kan reduseres ved aktiv bruk av oxylipiner i lakseoppdrett, samt en høyere n-3/n-6-ratio i fiskefôret.
Å bestemme om oxylipiner har innvirkning på lakselusinfeksjon og om oxylipiner og lusepåslag kan påvirkes gjennom diett.
Delmål
• Å evaluere om lusepåslag i laks (postsmolt) kan modifiseres gjennom ulike dietter med ulikt innhold av omega-3.
• Å teste om oxylipiner i fiskeskinn endres av ulike dietter.
Delmål
• Å evaluere om lusepåslag i laks (postsmolt) kan modifiseres gjennom ulike dietter med ulikt innhold av omega-3.
• Å teste om oxylipiner i fiskeskinn endres av ulike dietter.
Kunnskap og verktøy vil bli utviklet til fordel for akvakulturnæringen. Dette kan bidra til kostnadseffektivitet og redusert tap av biomasse.
En suksessfull gjennomføring av dette prosjektet kan føre til bedring av lusesituasjonen i norsk lakseoppdrett. Dette sikrer vekst og sysselsetting i en næring som primært befinner seg i desentraliserte områder.
En suksessfull gjennomføring av dette prosjektet kan føre til bedring av lusesituasjonen i norsk lakseoppdrett. Dette sikrer vekst og sysselsetting i en næring som primært befinner seg i desentraliserte områder.
Prosjektet deles inn i tre arbeidspakker (AP-er).
AP 1: Effekt av diett på oxylipiner
Man vil evaluere effekten av modulering av fôr ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Diettgrupper vil testes i triplikater. Smoltifisert laks 80–100 g vil under kontrollerte forhold bli evaluert for laksepåslag etter at de har blitt fôret med ulike dietter. Gruppe 1 gis et standard kommersielt fôr der fettfraksjonen har blitt erstattet med fiskeoljer. Gruppe 2 gis samme fôr som gruppe 1, men lipidene er her erstattet med 70–80 % vegetabilsk olje. Gruppe 3 gis samme fôr som over, men lipidene er erstattet med fett fra mikroalger. Etter dobling av vekst testes lusepåslag i laksegruppene etter at de har blitt utsatt for en etablert lusesmittemetode som brukes ved Havbruksstasjonen.
AP 2: Oxylipiner som resultat av ulike fôr
Sammenheng mellom fôr og oxylipiner i fiskeskinn vil evalueres gjennom å undersøke hvor mye oxylipiner som finnes i og under skinnet etter at laksen er gitt ulikt fôr. Skinnet tas fra slaktet fisk og oxylipin ekstraheres og kvantifiseres. Dette vil synliggjøre en sammenheng mellom effekter som er funnet i AP 1 som resultat av ulikt fôr.
AP 3: Implementering av resultater
Etter å ha bestemt effekter av fôr på lusepåslag og på oxylipin i skinn vil industrien engasjeres til å se på gjennomføring av slike endringer i storskala. Man vil også vurdere markedsmuligheter av ulike fôr som har god effekt gjennom å gjøre markedsstudier.
Dersom hypotesen holder stand vil kostnader forbundet med endring av fôr, logistikk, kilder til fettfraksjon, produksjon og økonomisk effekt av lusereduksjon vurderes for å gi veiledning til industrien.
AP 1: Effekt av diett på oxylipiner
Man vil evaluere effekten av modulering av fôr ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Diettgrupper vil testes i triplikater. Smoltifisert laks 80–100 g vil under kontrollerte forhold bli evaluert for laksepåslag etter at de har blitt fôret med ulike dietter. Gruppe 1 gis et standard kommersielt fôr der fettfraksjonen har blitt erstattet med fiskeoljer. Gruppe 2 gis samme fôr som gruppe 1, men lipidene er her erstattet med 70–80 % vegetabilsk olje. Gruppe 3 gis samme fôr som over, men lipidene er erstattet med fett fra mikroalger. Etter dobling av vekst testes lusepåslag i laksegruppene etter at de har blitt utsatt for en etablert lusesmittemetode som brukes ved Havbruksstasjonen.
AP 2: Oxylipiner som resultat av ulike fôr
Sammenheng mellom fôr og oxylipiner i fiskeskinn vil evalueres gjennom å undersøke hvor mye oxylipiner som finnes i og under skinnet etter at laksen er gitt ulikt fôr. Skinnet tas fra slaktet fisk og oxylipin ekstraheres og kvantifiseres. Dette vil synliggjøre en sammenheng mellom effekter som er funnet i AP 1 som resultat av ulikt fôr.
AP 3: Implementering av resultater
Etter å ha bestemt effekter av fôr på lusepåslag og på oxylipin i skinn vil industrien engasjeres til å se på gjennomføring av slike endringer i storskala. Man vil også vurdere markedsmuligheter av ulike fôr som har god effekt gjennom å gjøre markedsstudier.
Dersom hypotesen holder stand vil kostnader forbundet med endring av fôr, logistikk, kilder til fettfraksjon, produksjon og økonomisk effekt av lusereduksjon vurderes for å gi veiledning til industrien.
Resultater formidles i en åpen sluttrapport og presenteres på vitenskapelige konferanser. For å nå fram til industrien og andre interesseorganisasjoner vil resultater publiseres i relevante næringsrettede nettsider og magasiner, samt i populærvitenskapelige media. Det tas også sikte på å publisere en vitenskapelig artikkel om prosjektet.
-
Sluttrapport: Mikroalger i fôr, ny løsning for å redusere lusepåslag på laks
Nofima rapport nr 20/2020. Mai 2020, Anette Hustad (Nofima), Birthe Vang (Nofima), Hans Christian Eilertsen (Univesitetet i Tromsø (UiT)), Sten Ivar Siikavuopio (Nofima), Bjørn Steinar Sæther (UiT), Ragnhild Aven Svalheim (Nofima), Espen Hansen, (UiT) Jon Brage Svenning (UiT), Katerina Kousoulaki (Nofima) og Ragnhild Dragøy Whitaker (Nofima).
Medieomtale
På dette smelteverket skal de lage fôrråstoff
ilaks.no
Mener CCU er undervurdert i den norske debatten
cnytt.no
Alger i laksefôr renser CO2-utslipp fra tungindustri
Fiskeribladet
Fôr med alger kan bidra til å holde lakselusen unna
Fiskeribladet
Tester om algefôr kan gi mindre lusepåslag hos laks
fhf.no
Skal se om algemat kan gi mindre lus hos oppdrettslaks
folkebladet.n
Kan algefôr gi mindre lusepåslag hos laks?
nofima.no