Til innholdet

Prosjektnummer

901461

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901461
Status: Avsluttet
Startdato: 01.12.2017
Sluttdato: 01.12.2018

Strategi lakselus 2017: Vaksine mot lakselus – laboratorietest

​Testet en mulig lakselusvaksine i kontrollerte karforsøk i liten skala, og påvist en mulig effekt på antall hunnlus og deres reproduksjonsevne, men usikkert om effekten vil være langsiktig og reell i feltforsøk
• ​​​Vaksinen påvirket hovedsakelig antall hunnlus og deres reproduksjonsevne i 1. generasjon, etterfulgt av forsinket klekkemønster og redusert antall 2. generasjons kopepoditter, noe som indikerer større effekt av vaksinen på 2. parasittgenerasjon. Dette ble også støttet av antistoffrespons og genuttrykksdata.
• Lite bivirkninger av vaksinen ble observert i den vaksinerte gruppen.
• Høy oppregulering av IgM-genet med tilsvarende høyere spesifikke IgM-antistoff titere i serum mot P0-antigen ble påvist i vaksinerte grupper sammenlignet med kontrollgruppen.
• Høy oppregulering av IgM-genet i huden med tilsvarende høyere P0-antigen-spesifikt IgM-antistoff-titer i slim ble påvist i vaksinerte grupper sammenlignet med kontrollgruppen.
• Transkripsjonsnivåer av IgM og IgT og andre immungener som ble undersøkt, var sterkt korrelert i hud og lymfoidvev i de vaksinerte gruppene. Dette avdekker den viktige sammenhengen mellom mukosal og systemisk immunitet, samt medfødt og adaptiv immunitet som viser blandet Th1-/ Th2-type respons, og derved bidrar til redusert antall hunnlus og deres reproduksjonsevne i 1. generasjon.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (summary in English below)
Infeksjoner med lakselus, Lepeophtheirus salmonis, representerer en av de viktigste begrensningene for bærekraftig lakseoppdrett i dag. Vaksiner mot disse ektoparasittene har potensiale til å være en kostnadseffektiv måte å kontrollere infeksjoner på og unngå mange av ulempene ved kjemiske behandlinger. 

Siden denne tilnærmingen fortsatt er i et tidlig stadium, fokuserte man i dette prosjektet på å undersøke vaksineantigenet TT-P0 sitt potensiale mot lakselus i forsøk gjennomført i laboratorieskala. Resultatene fra vaksineforsøket med påfølgende smitteforsøk med lakselus, viste at TT-P0-vaksinen har et godt potensial for å kontrollere lakselus ved at den påvirker antall hunnlus og deres reproduksjonsevne i første generasjon med påfølgende større effekt på deres avkom, dvs. andre generasjons lakselus. Undersøkelser av fisken ved bruk av Speilberg score viste at vaksinen ga lite bieffekter. 

Dette er en svært viktig foreløpig dokumentasjon av TT-P0-vaksinen som et forebyggende tiltak som vil kunne bidra til en fremtidig bærekraftig og lønnsom vekst i laksindustrien. Videre validering av vaksinen er imidlertid nødvendig for å undersøke den langsiktige effektiviteten i å kontrollere lakseluseinfeksjoner på en miljøvennlig og bærekraftig måte.

Summary of results from the project’s final reporting
Lepeophtheirus salmonis infections represents an important limitation to sustainable salmon farming today. Vaccines against these ectoparasites have the potential to be cost-effective means of controlling infestation and avoiding the disadvantages of chemical treatments. 

In this project the vaccine antigen TT-P0 potential against salmon lice was explored at lab-scale. Results showed good potential of TT-P0 vaccine in controlling these ectoparasites in 1st generation by affecting the adult female count and fecundity with greater presumptive potential effect in 2nd lice generation. 

This is a very important preliminary documentation of TT-P0 vaccine as preventive measure. Further validation is necessary to study long-term effectiveness.
Å utvikle en vaksine mot en ektoparasitt som lakselus er krevende, og det kan heller ikke forventes at man kommer frem til vaksiner med samme grad av beskyttelse som for eksempel oppnås med en del vaksiner mot bakterielle fiskesykdommer. Selv om man i dette prosjektet bare har utført forsøk i laboratorieskala er det positivt at det fremkommer lovende resultater som legger grunnlag for eventuell videre utvikling. Prosjektet har også gitt ny kunnskap om samspillet mellom lakselus og laks som vert.​​​​​

Den globale produksjonen av atlantisk laks (Salmo salar L.) nådde 2,07 millioner tonn i 2014, men lakselus begrenser nå næringens vekst og svekker bærekraften. Lakseluskontroll har kostet oppdretterne mer enn 305 millioner euro i året i løpet av de siste ti årene, og dette økte til 430 millioner euro i Norge alene i 2015.

Kostnadene kan komme til å øke ytterligere, da det per i dag ikke finnes en effektiv vaksine mot lakselus, og bare et lite antall antiparasittiske terapeutika er kommersielt tilgjengelig. Dette har økt behovet for å utvikle nye og alternative metoder for å kontrollere lakselus.
Å teste om en mulig lakselusvaksine utviklet på Cuba har forebyggende effekt mot lus på atlantisk laks.
 
Delmål
1. Å teste effekten av P0-rekombinant subenhetsvaksine mot lakselus i et immuniseringsforsøk i norsk laks.
2. Å teste effekten av P0-rekombinant-subenhetsvaksinen mot lakselus på forskjellige utviklingsstadier i et smitteforsøk.
3. Å identifisere viktige indikatorer relatert til beskyttelse mot lakselus.
På kort sikt kan vaksinen benyttes i småskalaforsøk (feltutprøving) under ordinære oppdrettsbetingelser i oppdrettsanlegg for validering før eventuell kommersialisering av produktet.
 
På lengre sikt vil en kommersielt tilgjengelig lakselusevaksine være svært gunstig for forebygging av lakselusinfeksjoner, noe som vil gi bedre helse og velferd for fisken, bedre produksjon og økt bærekraft og lønnsomhet for oppdrettsindustrien og vaksinefirmaer.
Prosjektet er delt inn i tre arbeidspakker (AP-er):
 
AP1: Vaksinasjonsforsøk
Kandidatvaksinen, produsert av Center for Genetic Engineering and Biotechnology (CIGB) på Cuba, vil bli brukt til immunisering av laks i siste del av ferskvannsfasen ved Havbruksstasjonen i Tromsø. To uker etter immunisering ved intraperitoneal injeksjon og bad overføres fisken til sjøvann. Etter 14 dager på sjøvann re-immuniseres fisken som i ferskvannsfasen.
 
AP2: Smitteforsøk med lakselus
Tretti dager etter andre immunisering vil laksen bli smittet med lakselus under kontrollerte betingelser ved å bruke en smittemodell etablert av Nofima og CIGB for å studere effekten av kandidat-vaksinen ved 3 ulike utviklingsstadier av lakselusa. Lusepåslag vil bli sammenlignet mellom grupper og blodserum og vevsprøver vil bli samlet inn.
 
AP3: Studier av immunrespons assosiert med beskyttelse mot lakselus
For å finne ulike indikatorer relatert til beskyttende effekt av vaksinen, vil serumprøver analyseres for antistoffene IgM og IgT ved bruk av ELISA og/eller Western blot. Videre vil vevsprøvene  analyseres for utvalgte genuttrykk (som IgM, IgT, CD4, CD8, IL-4/13, IFN-γ, pro-inflammatorsike cytokiner som Il-1β, TNF-α, IL-8, MMP9) ved bruk av qPCR (kvantitativ måleteknikk).
 
Alle konsortiepartnere vil være med og sikre god kommunikasjon til relevante sluttbrukere. Resultatene fra prosjektet vil bli publisert i form av rapporter og én publikasjon i et relevant internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering, gjennom presentasjon på en nasjonal konferanse organisert av Forskningsrådet eller FHF og en internasjonal konferanse (ISDCI-konferansen, juni 2018, New Mexico, USA), og på Nofimas nettsted.
keyboard_arrow_up