Til innholdet

Prosjektnummer

901454

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901454
Status: Avsluttet
Startdato: 06.11.2017
Sluttdato: 01.09.2018

Strategi Lakselus 2017: Validering av Blue Lice-systemet som en forebyggende metode mot lakselus gjennom en kombinasjon av tiltrekningsfaktorer og design av feller

• DNA-analyser av innholdet i lusefellene viste liten forekomst av lakseluslarver. Ved kvantifisering av resultatene til planktonpumpene har det trolig vært rundt 20 kopepoditter per 100 kubikkmeter vann i forsøksmerden.
• Lusefellene, som Blue Lice har under utvikling, fungerte ikke optimalt under feltforsøket. Frigjøringen av luktstoffet (et såkalt kairomon), som skal virke tiltrekkende på kopepodittene, ble ikke frigjort i like stor grad som ønskelig. Lyset, som også virker tiltrekkende på kopepodittene, fungerte ikke like godt i alle de aktive lusefellene.
• ​Resultatet kan indikere at lusefellene ikke tiltrekker seg lakseluslarver i vesentlig grad. Men, i og med at lusefellenes to stimuli (lukt og lys) ikke fungerte som de skulle, gir ikke dette studiet grunnlag for en evaluering av virkningen til stimuliene.​​

Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport (english summary further down)
Test av Blue Lice sine lusefeller ble utført ved Bremnes Seashore sin avdeling Jørstadskjera i perioden fra 14. til 16. desember 2017. Formålet var å validere Blue Lice sin forebyggende metode mot lakselus basert på en kombinasjon av tiltrekningsfaktorer og egenutviklede feller ved et operasjonelt oppdrettsanlegg.

Lusefellene ble plassert i seks forskjellige områder inne i merden, slik at de tilsammen dekket størsteparten av merdens overflate. For hvert av de seks områdene ble det satt ut tre feller fordelt på én, tre og seks meters dybde. I hvert område var de tre lusefellene enten betegnet som aktive, det vil si med lukt- og lysstimuli, eller passive, det vil si uten lukt- og lysstimuli. For å kunne validere lusefellenes effektivitet var det nødvendig å kjenne til forekomst av lakseluslarver i merden. Man brukte elektriske planktonpumper for filtrering av store mengder vann i samme testmerd. Tre planktonpumper ble plassert rett over hverandre ved ca. én, tre og seks meters dybde. Basert på totalt antall kopier av lakselus-DNA kan antallet lakseluslarver (sum av naupliier og kopepoditter) estimeres i hver av planktonprøvene. Lusefellene og planktonpumpene var plassert slik at alle strømretninger og -styrker inne i merden ble dekket, og de var funksjonelle samtidig i 12 timers sykluser. Alle prøver ble lagret i beholderne fraktet til NINAs genetikklaboratorium for DNA-analyser for å finne antall lakselus i fellene og planktonpumpene.

DNA-analyser av innholdet i lusefellene viste liten forekomst av lakseluslarver. I og med at det ble påvist få lakseluslarver i lusefellene, og de to lakseluslarvene som ble påvist, var i henholdsvis en aktiv og en passiv lusefelle, er det ikke tilstrekkelig grunnlag for å gi en god vurdering av lusefellenes effektivitet. Resultatet kan indikere at lusefellene ikke tiltrekker seg lakseluslarver i vesentlig grad, men i og med at lusefellenes to stimuli (lukt og lys) ikke fungerte som de skulle, gir ikke dette studiet grunnlag for en evaluering av virkningen til stimuliene. Det vil være nødvending med grundigere testing over tid, gjerne i sommerhalvåret, for å kunne dokumentere effektiviteten av et slikt forebyggende fellesystem mot lakselus.

Results achieved
Summary from the project’s final reporting
Blue Lice conducted a pilot project in collaboration with Bremnes Seashore to test a preventive sea lice trap system in full scale. The analyzes of the results were carried out by the Norwegian Institute for Nature Research. Testing of Blue Lice's lice traps was carried out at Bremnes Seashore's Jørstadskjera department in the period from 14 to 16 December 2017. The purpose was to validate Blue Lice's preventive method against sea lice based on a combination of attracting factors and self-developed traps at an operational fish farm.

The sea lice trap system was placed in six different areas inside the cage, so that they collectively covered most of the surface of the cage. For each of the six areas three traps were put at one, three and six meters depth. In each area, every other sea lice trap were either termed as active, that is, with odor and light stimuli, or passive, that is, without odor and light stimuli. In order to validate the effectiveness of the sea lice traps, it was necessary to know the occurrence of sea lice larvae in the salmon pen. Electric plankton pumps were used for filtering large quantities of water during the test. Three plankton pumps were placed directly above each other at approx. one, three and six meters depth. Based on the total number of copies of salmon lice DNA, the number of salmon lice larvae (sum of naupliier and kopepodites) can be estimated in each of the plankton samples. The sea lice traps and plankton pumps were positioned so that all flow directions and forces inside the cage were covered, and they were functional at the same time for 12 hours cycles. All samples were stored small containers and shipped to the NINA Genetic Laboratory for DNA Assays to find the number of salmon lice in the traps and plankton pumps.

DNA analyzes of the contents showed a insignificantly small incidence of salmon lice larvae. As so few salmon lice were detected in the sea lice traps, and the detected results were found both in an active and passive lice trap, there is no sufficient basis for giving a good assessment of the sea lice traps efficiency. The result may indicate that the sea lice traps does not attract sea lice to a significant extent, but because the two stimuli (odor and light) of the sea lice traps did not function properly, this study does not provide a basis for an evaluation of the effect on the stimuli. There will be a need for more thorough testing over time, preferably in the summer, to document the effectiveness of such a preventive sea lice trap system.

Resultatene fra disse forsøkene ble ikke i henhold til hypotesen om at fellene tiltrekker seg luselarver, men gir likevel ikke grunnlag for å konkludere med at fellene ikke virker. Både det faktum at fellene ikke fungerte optimalt på grunn av tekniske svikt, og at forekomsten av luselarver basert på DNA-analysene var så lav som 0,2 kopepoditter per kubikkmeter vann, tilsier at det var vanskelig å få en dokumentert effekt i felt. Samtidig har prosjektet bidratt med erfaringer og kunnskap som kan legges til grunn i videre utviklingsløp. Det er også interessant at forekomsten av kopepoditter i vannet i merden basert på resultatene fra DNA-analysene så ut til å være så lav som 0,2 kopepoditter per kubikkmeter vann, selv om forsøket måtte avluses på grunn av avlusing.
Blue Lice har utviklet en metode for å redusere eller hindre påslag av lakselus ved fullskala operasjonelle oppdrettsanlegg. Metoden består av en unik kombinasjon av tiltrekningsfaktorer for å tiltrekke og fange lakselus i egenutviklede feller. Metoden har tidligere blitt testet med positivt resultat, men i begrenset omfang (ikke-publiserte foreløpige resultater).
Å validere Blue Lice sin forebyggende metode mot lakselus basert på en kombinasjon av tiltrekningsfaktorer og egenutviklede feller ved et operasjonelt oppdrettsanlegg.

Delmål
• Å objektiv presentere funn om Blue Lice sin evne til å fange lakselus, sammenlignet med det totale antall lus som går gjennom en merd i løpet av en tidevannsyklus.
• Å optimalisere designet på fellene og oppsettet av tiltrekningsfaktorene i fellene for å oppnå størst mulig fangst av lakselus, og dermed begrense påslag på fisk.
Blue Lice sin metode søker å bidra til økt lønnsomhet ved å begrense antall avlusninger (redusere kostnader) og adressere biologiske begrensninger for vekst i produksjonen (økte inntekter).

Fellene har lave fabrikasjonskostnader og tiltrekningsfaktorer som er lett tilgjengelige. Det passive systemet gjør at man unngår håndtering av fisk med påfølgende stress og påvirkning på fiskevelferd. Bedret kontroll av lakselus og redusert tap av biomasse vil ha positiv effekt både på produktkvalitet og produksjonskapasitet. Fellene er enkle å ta i bruk (installere, tømme), og systemet har ingen påvirkning på daglig drift. 

Denne preventive metoden har til hensikt å fange lakselus før den får gjort skade på fisk skiller seg vesentlig fra reaktive metoder (behandling) med tanke på miljøeffekt. Sammenlignet med biologiske tiltak unngår man også potensielle langsiktige konsekvenser knyttet til motstandsdyktige lakselus, resistensdrivende medisinbruk eller problematikk knyttet til genmodifiserte organismer.
Fase 1
Utarbeide kravspesifikasjon og utvikle produksjonsunderlag
A1.1. Forberedelse: Omforent kravspesifikasjon, byggeunderlag, priskalkyle og kost/nytte vurdering. Bestemme endelig testmerd hos Bremnes.

Fase 2
Bygging av feller, funksjonstesting og feilretting av prototype
A2.1. Bygging og klargjøring av feller: Utstyr og materialer er lett tilgjengelig. Sammenstilling vil bli gjort av Blue Lice sine ingeniører sammen med en lokal “machine shop”. Det er mulig å justere fellene underveis. Utformingen er slik at det ikke er mulig å skade anlegg eller fisk. Ytterligere dialog mellom Blue Lice og Bremnes Seashore med tanke på øvrige operasjonelle hensyn.

Fase 3
Feltforsøk
A3.1. Bestemmelse av luselarveforekomst i merden: Plankton vil samles inn nært posisjonene der fellene plasseres. Avstanden mellom planktonpumpeinntaket og posisjonen der fellene er plassert må være så stor at pumpene ikke påvirker fellenes effektivitet. Fellene vil bli testet over fire tidevannssykluser á 12 timer og plankton vil samles inn kontinuerlig gjennom denne perioden ved hjelp av pumper som filtrerer ut organismer større enn 120 μm.

A3.2. Bestemmelse av antall/mengde lus som fanges i fellene: Antall/mengde lus i planktonprøver kan bestemmes på to måter. Enten ved å telle lus ved mikroskopering eller ved å estimere mengde DNA fra lus i planktonprøvene ved genetiske metoder. Manuell telling vil gi estimat på hvor mange lus det er i prøven. Mengde luse-DNA er et relativt mål på luseforekomst. Manuell telling er svært tidskrevende og nøyaktig, mens genetisk bestemmelse av mengde luse-DNA er mindre tidskrevende og nøyaktig. Dersom prøveinnsamling foregår over en kort periode og på samme sted, og genetiske analyser utføres på en standardisert måte er det likevel god grunn til å tro at mengde luse-DNA vil være en god proxy for forekomst av lus i et gitt volum.

Fellene vil bli testet ved å sette ut 18 feller på tre posisjoner/dyp i testmerden. Hvilke dyp som vil bli testet vil være avhengig av hva som er praktisk mulig og sikkert i testanlegget. Tentativt kan 1 m, 5 m og et dyp under kanten av skjørtet (> 10 m) være aktuelle dyp. Dyp vil bli bestemt i samråd med leder for testanlegget.

Halvparten av fellene vil være uten tiltrekningsfaktorer. Det vil si at det vil bli utplassert seks feller på hver posisjon, hvorav tre har tiltrekningsfaktor. Fellene vil bli tømt etter en tidevannssyklus (12 t) siden dette vil dekke alle strømretninger og styrker inne i merden. Mengde luse-DNA vil bli bestemt på samme måte som i A3.1.

A3.3. Vurdering av fellenes effektivitet: Planktonprøvene som tas i A3.1 vil gi et mål på mengde luse-DNA per volumenhet på denne posisjonen gjennom en testperiode. Da planktonprøvene vil måtte tas et stykke unna felleposisjonene for ikke å påvirke fellenes effektivitet vil imidlertid ikke mengde luse-DNA målt i prøver fra planktonpumpene nødvendigvis være identisk med mengde luse-DNA på felleposisjonene. Siden planktonprøver fra vannet ved felleposisjonene vil bli samlet inn over hele testperioden (for å dekke all variasjon i vannstrøm) er det likevel rimelig å anta at variasjonen i total mengde lus på disse to posisjonene ikke vil avvike vesentlig. Sammenligning av mengde luse-DNA mellom de tre posisjonene vil gjøre det mulig å vurdere om en kan forvente stor variasjon i mengde lus mellom lokaliteter/dyp i en merd.

Prosjektorganisering
Blue Lice (teknologileverandør): Prosjekt- og teknologieier. Som ansvarlig søker til FHF vil Blue Lice være ansvarlig for den helhetlige gjennomføringen av prosjektet.

Bremnes Seashore (sjømatbedrift, operatør av oppdrettsanlegg): Bringer et sluttbrukerperspektiv til kravspesifikasjon og er en mulig første bruker av teknologien. Bremnes er ansvarlig som eier av infrastruktur og anlegg for en fullskala test, med kunnskap om operasjonelle hensyn og helse, miljø og sikkerhet (HMS)-krav.

NINA (FoU-miljø): Bringer ledende kompetanse knyttet til validering av ny teknologi for kontroll av lakselus, og vil være ansvarlig for valideringen av fellene og vil rapportere direkte til Blue Lice.
Endelige resultater vil bli kommunisert i en åpen sluttrapport. Resultater vil også presenteres i relevante tidsskrift som Norsk Fiskeoppdrett, i populærvitenskapelig presse, og ved løpende oppdatering i sosiale medier.

Blue Lice vil være aktiv deltager blant annet på FHFs nasjonale konferanse på forebygging og kontroll av lakselus (januar 2018), og på IRIS´ SUREAQUA (september 2018).

Det vil fortløpende bli holdt møter med potensielle industrikunder.
keyboard_arrow_up