Exploring the health effects of salmon fishmeal: A combined dietary intervention, animal study, cell experiment and omics approach

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (Summary in English further below)

Mat og helse er et tema med høy prioritet i verden i dag. Hjerte- og karsykdommer er den største dødsårsaken globalt, og i 2015 døde ca. 31 % av verdens befolkning av hjerte- og kar-relatert sykdom. Det er derfor av stor betydning å forstå hvordan kosten kan påvirke utvikling av kardiovaskulær sykdom. Denne studien hadde som mål å bringe frem ny kunnskap om hvordan inntak av fiskemel fra restråstoff av laks (fiskeprotein og andre komponenter) påvirker risikomarkører for hjerte- og karsykdom som f.eks. lipider, blodtrykk, og inflammasjon (betennelse). I tillegg ble det brukt ny teknologi for å forstå de underliggende virkningsmekanismer av komponenter fra fisk. 

Hovedresultatene fra prosjektet var at fiskemel fra laks ble godt tolerert i både human- og dyrestudier. Det ble ikke påvist effekt av inntak av fiskemel på markører relatert til glukose-toleranse, serumlipider, kroppsvekt eller blodtrykk sammenlignet med placebo i humanstudien. Derimot fikk gruppen som inntok fiskemel fra laks økte blodnivåer av vitamin B12 og selen sammenlignet med placebo-gruppen. Videre gav inntak av fiskemel en signifikant postprandial økning av de fleste aminosyrer, i likhet med inntak av tilsvarende mengde myse (melkeprotein). Postprandiale blodprøver (tatt etter inntak av små doser fiskemel) påvirket ikke genregulering i leverceller i kultur (in vitro). I dyrestudien (musemodell) fant man heller ingen forskjell i glukoseopptak, markører for leverskade eller toksisitet i lever etter inntak av fiskemel fra laks sammenlignet med laksefilet og biff. Fiskemel inneholder mer kolesterol enn laksefilet og biff, slik at dyrestudien viste at fiskemel førte til økt akkumulering av kolesterol i lever. Prosjektet viste at fiskemel fra laks responderer på nedbrytning ved hjelp av ulike industrielle enzymer og på fordøyelsesenzym, samt at peptidprofilen i fiskemel fra laks ligner fiskemel produsert fra restråstoff av hvitfisk (torsk) og rødfisk (uer). Fra studier med cellekultur gav hydrolysat av fiskemel fra laks en hemmende effekt på enzymet ACE-1 som regulerer blodtrykk. 

Konklusjonen fra prosjektet er at fiskemel fra laks ble godt tolerert som kosttilskudd, men så ikke ut til å ha effekt på markører for glukose og lipid profil hos mennesker. Tilskudd av fiskemel med høy konsentrasjon av mikronæringsstoffer og lav konsentrasjon av fremmedstoffer og kolesterol kan muligens utvikles til kosttilskudd eller matingrediens for grupper av personer som har et sub-optimalt inntak av vitamin B12, selen og protein.

Results achieved

Summary of results from the project’s final report

Cardiovascular disease is one of the main causes of the global disease burden and in 2015 approximately 31% of the world`s population died of cardiovascular related causes. It is therefore of importance to understand how diet can influence development of these diseases. This study focused on getting new knowledge about how by-products from Atlantic salmon (fishmeal, protein and other components) influences risk markers for cardiovascular disease such as glucose, lipid profile and other cardiovascular risk markers. In addition, new technology was used to understand the underlying mechanisms of action by which the fish-derived components mediate their effects. 

The main finding from this project was that fishmeal from Atlantic salmon was well tolerated both in the human study and in the animal study. There was no effect of intake of fishmeal on markers related to glucose tolerance, serum lipids, body weight or blood pressure compared to placebo. However, the group consuming fishmeal increased their blood vitamin B12 and selenium levels compared to placebo. Intake of fishmeal was also associated with a postprandial increase in blood levels of amino acids and amino acid derivatives similar to that of whey. Postprandial blood (taken after intake of fishmeal) did not influence gene regulation of liver cells in vitro. The results from the animal study was in line with the results from the human study, with no effect on glucose tolerance or markers for liver toxicity compared to that of salmon filet and beef. Fishmeal contains more cholesterol than salmon filet and beef, and the animal study showed that intake of fishmeal led to an increased accumulation of cholesterol in the liver. Fishmeal from salmon responded to enzymatic degradation using industrial enzymes in a similar way to fishmeal isolated from by-products from white fish (cod) and red-fish. Hydrolysates from fishmeal from salmon had in vitro an inhibitory effect on the enzyme ACE-1 which regulates blood pressure.  

The conclusion from the project is that fishmeal from Atlantic salmon was well tolerated for consume but did not appear to have any effect on markers for glucose tolerance or lipid profile in humans. However intake of fishmeal with high concentration of micronutrients and low concentration of foreign substances and cholesterol may be utilized as a dietary supplement or an ingredient aimed for sub-groups in the population with a suboptimal intake of vitamin B12, selenium or protein.

Vitenskapelig publisering/Scientific publications

– O. Ween, J. K. Stangeland, T. S. Fylling, and G. H. Aas, ‘Nutritional and functional properties of fishmeal produced from fresh by-products of cod (Gadus morhua L.) and saithe (Pollachius virens)’, Heliyon, 3/7 (2017). doi.org/10.1016/j.heliyon.2017.e00343 (open access).

Flere manuskripter er under arbeid eller til vurdering og legges her når publisert.