Prosjektnummer
901404
Hysefisket etter 2010: Reguleringenes betydning for hysefisket og kan man bruke reguleringer til å bedre kvalitet?
• Det er stort avvik mellom tildeling av hysekvoter og utnyttelse av kvoter, og avvikene er størst i åpen kystgruppe og i de de tre fartøygruppene under 21 meter i lukket kystgruppe – både på fartøynivå og på gruppenivå.
• Tendensen til å velge bort hyse fører til overføring av ubenyttede kvoter fra forannevnte grupper til den største kystgruppen og til havfiskeflåten, og i tilnærmet fritt fiske etter hyse i de minste kystgruppene.
• På grunn av det store avviket anbefales det at fordeling av hysekvoter både mellom fartøygrupper og fartøy tas opp til vurdering.
• Når det gjelder sammenheng mellom reguleringer og kvalitet finner Nofima at kvalitetsreduksjon er størst når hyse fanges med snurrevad, av store strukturerte fartøy, og når torsk er målarten.
• For å bedre kvaliteten på hyse og hvitfisk generelt foreslår Nofima at konkrete krav til utrusting av fartøy, fangstbegrensinger, fangstbehandling, bemanning og kompetanse utredes.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Nofima har en rekke prosjekter rettet mot hvordan kvalitet på hyse kan forbedres. I dette prosjektet har man gjennomgått regulering av fiske etter hyse med to hensikter; belyse fordeling av hysekvoter og belyse eventuelle sammenhenger mellom regulering av fiske og kvalitet på landet hyse. Oppmerksomheten er i hovedsak rettet mot kystflåten.
Hovedfunn
Nofima finner og dokumenterer at det er stort avvik mellom tildeling av hysekvoter og utnyttelse av kvoter på både fartøynivå og på gruppenivå. Det er i åpen kystgruppe og i de de tre fartøygruppene under 21 meter i lukket kystgruppe at avvikene både på fartøynivå og på gruppenivå er størst. Det har vært slik over tid og tendensen til å velge bort hyse har blitt sterkere i perioden 2010–2016.
Dette fører til to ting; overføring av ubenyttede kvoter fra forannevnte grupper til den største kystgruppen og til havfiskeflåten og i tilnærmet fritt fiske etter hyse i de minste kystgruppene.
Anbefalinger
Innenfor de minste kystgruppene har det utviklet seg “hysespesialister”. Disse kjennetegnes av at de fisker mer enn 5 ganger garantert kvote og der mer enn halvparten av fangstvolumet er hyse. På grunn av det store avviket anbefales det at fordeling av hysekvoter både mellom fartøygrupper og fartøy tas opp til vurdering.
Når det gjelder sammenheng mellom reguleringer og kvalitet finner Nofima at kvalitetsreduksjon er størst når hyse fanges med snurrevad, av store strukturerte fartøy, og når torsk er målarten. Når man sammenligner kvalitetsmålinger med registrerte kvalitetstrekk har en grunn til å tro at problemet med hyse av dårlig kvalitet er underrapportert.
Det er svært vanskelig å få til bedre samsvar mellom pris og kvalitet og å få oppslutning om endringer i regler for reklamasjon. Derfor foreslår Nofima at konkrete krav til utrusting av fartøy, fangstbegrensinger, fangstbehandling, bemanning og kompetanse utredes for å bedre kvaliteten på landinger av hyse spesielt og hvitfisk generelt.
Nofima har en rekke prosjekter rettet mot hvordan kvalitet på hyse kan forbedres. I dette prosjektet har man gjennomgått regulering av fiske etter hyse med to hensikter; belyse fordeling av hysekvoter og belyse eventuelle sammenhenger mellom regulering av fiske og kvalitet på landet hyse. Oppmerksomheten er i hovedsak rettet mot kystflåten.
Hovedfunn
Nofima finner og dokumenterer at det er stort avvik mellom tildeling av hysekvoter og utnyttelse av kvoter på både fartøynivå og på gruppenivå. Det er i åpen kystgruppe og i de de tre fartøygruppene under 21 meter i lukket kystgruppe at avvikene både på fartøynivå og på gruppenivå er størst. Det har vært slik over tid og tendensen til å velge bort hyse har blitt sterkere i perioden 2010–2016.
Dette fører til to ting; overføring av ubenyttede kvoter fra forannevnte grupper til den største kystgruppen og til havfiskeflåten og i tilnærmet fritt fiske etter hyse i de minste kystgruppene.
Anbefalinger
Innenfor de minste kystgruppene har det utviklet seg “hysespesialister”. Disse kjennetegnes av at de fisker mer enn 5 ganger garantert kvote og der mer enn halvparten av fangstvolumet er hyse. På grunn av det store avviket anbefales det at fordeling av hysekvoter både mellom fartøygrupper og fartøy tas opp til vurdering.
Når det gjelder sammenheng mellom reguleringer og kvalitet finner Nofima at kvalitetsreduksjon er størst når hyse fanges med snurrevad, av store strukturerte fartøy, og når torsk er målarten. Når man sammenligner kvalitetsmålinger med registrerte kvalitetstrekk har en grunn til å tro at problemet med hyse av dårlig kvalitet er underrapportert.
Det er svært vanskelig å få til bedre samsvar mellom pris og kvalitet og å få oppslutning om endringer i regler for reklamasjon. Derfor foreslår Nofima at konkrete krav til utrusting av fartøy, fangstbegrensinger, fangstbehandling, bemanning og kompetanse utredes for å bedre kvaliteten på landinger av hyse spesielt og hvitfisk generelt.
Nofima anbefaler at fordeling av hysekvoter tas opp til vurdering, samt at konkrete krav til utrustning av fartøy, fangstbegrensning, fangstbehandling, bemanning og kompetanse utredes. Fiskeriorganisasjoner både på sjø og land har deltatt i referansegruppen, og har med bakgrunn i resultatene fra prosjektet et godt utgangspunkt for å følge opp anbefalingene næringspolitisk.
For å bidra til økt kvalitet på hyse vil FHF for 2018 videreføre arbeidet med hyse fra snurrevad levert levende for slakting og produksjon på land gjennom prosjektet “Ilandføring av levende og tradisjonell hyse: Optimal behandling, slakting, kjøling og prosessering med hensyn til kvalitet” (FHF-901279).
-
Sluttrapport: Regulering og kvalitet i fiske etter hyse.
Nofima. Rapport 3/2018. Januar 2018. Av Edgar Henriksen og Thomas Nyrud.
Interessen for å fange hyse er ikke til stede for store deler av fartøyene i enkelte fartøygrupper. Dette resulterer i at store deler av hysekvotene avsatt til kystflåten ikke blir benyttet. Årlig har det derfor blitt overført hyse fra kystgruppen og til havfiskeflåten.
Selv om store deler av kystflåten ikke prioriterer fiske etter hyse, så har en del fartøy gjort fiske etter hyse til en vesentlig del av inntektsgrunnlaget. Den generelt lave interessen har medført at mens storparten av fartøyene med hysekvoter fisker svært små mengder, så fisker andre 10–30 ganger sine kvoter.
Kvaliteten på hysa som landes rapporteres å være variabel, spesielt i snurrevadflåten. For store fangster tatt ved Bjørnøya på sommeren ser det ut som spriket i kvalitet er størst.
• Å beskrive reguleringer av fiske etter hyse og holde reguleringene opp mot den faktiske avviklingen av hysefisket.
• Å belyse og søke forklart følgende med hensyn på landingsmønster og kvalitet:
o variasjon i utviklingen over året
o geografisk variasjon
o variasjon mellom fartøy og redskapsgrupper
• Å belyse og søke forklart følgende med hensyn på landingsmønster og kvalitet:
o variasjon i utviklingen over året
o geografisk variasjon
o variasjon mellom fartøy og redskapsgrupper
o bør reguleringer endres og i så fall hvordan
Nytteverdien med prosjektet er å forstå sammenhenger mellom reguleringer og avvikling av fisket bedre, herunder kvaliteten på det råstoffet som landes, og hvordan dette henger sammen med eksportprodukter- og priser.
Følgende skal beskrives og rapporteres:
1. Bekrivelse av regulering av fiske etter hyse nord for 62
a. Kvotefordeling mellom grupper.
b. “Bundling” av kvoter.
c. Ferskfiskordningen og hysefiske.
d. Omfordeling mellom grupper.
2. Fisket, månedsfordelt, fra 2010–2016 (basert på sluttseddeldatabasen)
a. Fisket fordelt på soner (i Råfisklaget), måned, grupper og redskap.
b. Førstehåndspris fordelt soner på grupper og redskap over året.
c. Hva kjennetegner de fartøyene som velger bort hyse.
d. Hvem er hysespesialistene og hva kjennetegner dem.
e. Fersk og fryst fordelt på grupper.
f. Ser man sammenhenger mellom avvikling av fisket og kvalitet? (forekomst og fordeling av kvalitetstrekk).
3. Andre forhold
a. Kvalitetsforskriften, om den er et tjenlig instrument for å fremme kvalitet.
4. Eksport av norsk hyse (basert på Statistisk sentralbyrå (SSB) sin eksportstatistikk. Nord for 62 lar seg ikke skille ut)
a. Månedsfordelte mengder over året fordelt på produkt.
b. Månedsfordelte priser etter produktkategorier.
c. Varestrømsanalyse i samarbeid med Sjømatrådet: Hvilke kanaler går norsk hyse i og hvordan er prisbildet.
5. Vurderinger (i en problematiserende ikke konkluderende form)
a. Skaper reguleringene problemer for avvikling av hysefisket?
b. Er det sammenheng mellom reguleringer og kvalitet?
c. Endres dynamikken i hysefiske med kvotestørrelse?
d. Bør reguleringer endres og i så fall hvordan?
e. Erfaringsmessig vil arbeidet med stoffet føre til vurderinger som det ikke er mulig å forutsi.
1. Bekrivelse av regulering av fiske etter hyse nord for 62
a. Kvotefordeling mellom grupper.
b. “Bundling” av kvoter.
c. Ferskfiskordningen og hysefiske.
d. Omfordeling mellom grupper.
2. Fisket, månedsfordelt, fra 2010–2016 (basert på sluttseddeldatabasen)
a. Fisket fordelt på soner (i Råfisklaget), måned, grupper og redskap.
b. Førstehåndspris fordelt soner på grupper og redskap over året.
c. Hva kjennetegner de fartøyene som velger bort hyse.
d. Hvem er hysespesialistene og hva kjennetegner dem.
e. Fersk og fryst fordelt på grupper.
f. Ser man sammenhenger mellom avvikling av fisket og kvalitet? (forekomst og fordeling av kvalitetstrekk).
3. Andre forhold
a. Kvalitetsforskriften, om den er et tjenlig instrument for å fremme kvalitet.
4. Eksport av norsk hyse (basert på Statistisk sentralbyrå (SSB) sin eksportstatistikk. Nord for 62 lar seg ikke skille ut)
a. Månedsfordelte mengder over året fordelt på produkt.
b. Månedsfordelte priser etter produktkategorier.
c. Varestrømsanalyse i samarbeid med Sjømatrådet: Hvilke kanaler går norsk hyse i og hvordan er prisbildet.
5. Vurderinger (i en problematiserende ikke konkluderende form)
a. Skaper reguleringene problemer for avvikling av hysefisket?
b. Er det sammenheng mellom reguleringer og kvalitet?
c. Endres dynamikken i hysefiske med kvotestørrelse?
d. Bør reguleringer endres og i så fall hvordan?
e. Erfaringsmessig vil arbeidet med stoffet føre til vurderinger som det ikke er mulig å forutsi.
6. Konkrete forslag til endringer i reguleringer (dersom vurderingen i 5d. tilsier det):
a. Endringer i fangstreguleringer?
b. Endringer i Kvalitetsforskriften?
c. Krav til fartøy?
d. Endringer i regler eller praksis for omsetning?
e. Eller andre som vil dukke opp i løpet av utredningen?
Undersøkelsen gjennomføres på basis av dokumenter og data fra Fiskeridirektoratet (eventuelt Råfisklaget) og fra SSB. Referansegruppen vil bli orientert og rådspurt innledningsvis og før endelig rapport leveres. Man forutsetter at tilgjengelige data til bruk i prosjektet er på et format og nivå som muliggjør konkluderende analyser. Dersom dataene ligger til rette for å gjennomføre statistiske analyser på sammenhengen mellom mengder, redskap og prisvariasjoner i markedet, så vil det bli gjort.
Det legges også opp til at vurderingene er problematiserende i formen og ikke konkluderende.
Resultater fra prosjektet skal formidles gjennom prosjektrapport, faktaark og presentasjoner.
-
Sluttrapport: Regulering og kvalitet i fiske etter hyse.
Nofima. Rapport 3/2018. Januar 2018. Av Edgar Henriksen og Thomas Nyrud.