Til innholdet

Prosjektnummer

901378

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901378
Status: Avsluttet
Startdato: 20.04.2017
Sluttdato: 11.09.2017

Ringvirknings- og verdiskapingsanalyse for norsk klippfiskindustri

• Klippfiskindustrien har en avgjørende betydning for økonomisk aktivitet og ringvirkninger i norsk hvitfisknæring. Beregninger viser at eksportverdien de siste 10 år utgjør nesten 40 prosent av total eksport av torskeartet fisk. Sammen med saltfisk og tørrfisk utgjør klippfiskproduksjon selve hjørnesteinen i en desentralisert mottaksstruktur og sysselsetting.
• Hver krone i omsetning i klippfiskindustrien gir 40 øre i omsetning i tilknyttet næringsliv (1,568 milliarder kroner).
• For hver kroner i verdiskaping (bidrag til BNP) i klippfiskindustrien skapes det 70 øre i verdiskaping i annet næringsliv som ringvirkninger.
• For hvert årsverk direkte sysselsatt i klippfiskindustrien skapes det vel 0,8 årsverk i tilknyttet næringsliv.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Norsk klippfiskindustri har en lang historikk og har vist seg konkurransedyktig hele veien frem til i dag. Faktisk er klippfisk den største produktkategorien i norsk hvitfiskindustri. Mens filetindustrien har hatt store problemer med lønnsomhet og kraftig nedgang i antall anlegg, har klippfiskproduksjon faktisk øket aktivitet og betydning. Det gjelder ikke minst i betydningen av industri hvor råstoff fra fangst bearbeides og foredles i Norge. Alternativet til konvensjonell sektor har de siste par tiår vært eksport av ubearbeidet frosset – og i de senere år – ubearbeidet fersk fisk til de globale markedene.
 
Selv om klippfiskindustrien har et markert tyngdepunkt i Møre og Romsdal, har klippfisk også stor betydning for mottak og produksjon i Nord-Norge. Hovedtyngden av saltfiskproduksjonen foregår i Nord-Norge. Beregninger gjort av tidsskriftet Norsk Fiskerinæring viser at i perioden fra 2004–2015 har klippfiskindustrien avtatt nær halvparten av samlet landinger av torsk, sei, lange og brosme, dvs. 3,6 millioner tonn av totalt 7,6 millioner tonn. Eksportverdien i størrelsesorden 3,5–4 milliarder kroner per år utgjør nesten 40 prosent av eksportverdien av all torsk og torskeartet fisk. I tillegg eksporteres det saltfisk av samme fiskeslag for 1,1–1,2 milliarder kroner de siste år. “Konvensjonell” sektor, som mange på 1960- og 1970-tallet trodde skulle svinne hen, har altså vist seg å være selve hjørnesteinen for en desentralisert mottaksstruktur og sysselsetting i industrileddet.
 
Industrien har maktet å gjennomføre stadige forbedringer i kostnadseffektivitet og arbeidskraftproduktivitet – som har vært vesentlige bidrag til opprettholdelse av konkurransedyktighet mot andre konkurrentland. Råstoffkostnadene utgjør ca. 85 % av totalkostnadene ved produksjon og tilgang på egnet råstoff til konkurransedyktige priser er derfor helt avgjørende. Aktiv politisk “subsidiering” av fersk ubearbeidet fisk (torsk) kan utgjøre en fremtidig trussel mot klippfisk som industriprodukt.
 
Fortsatt eksporteres det aller meste som hele flak. De siste årene har det vært økt etterspørsel etter mer bekvemmelige klippfiskprodukter. En utfordring for norsk industri er at arbeidskraftkostnadene for å produsere slike produkter, er høyere enn for hel flekket klippfisk. Det reduserer konkurranseevnen til norsk industri, fordi det blir mer lønnsomt å produsere slike produkter i land med lavere arbeidskraftkostnader.
 
Det hevdes at til tross for økt konkurranse er produktinnovasjoner og bedre distribusjon viktig for å forklare økningen i etterspørselen etter klippfisk globalt. De nye produktene som er introdusert i markedet har i stor grad vært med på å øke etterspørselen og bidratt til å utvide totalmarkedet for “bacalhau”, framfor å ta volum fra norske produsenter.
 
Råvarefleksibilitet ved bruk av både ferskt og frosset råstoff, og klippfiskindustriens betydelige investering i produksjonskapasitet for saltfisk, dvs. råvarekontroll, gjør industrien godt rustet til å utgjøre en fortsatt bærebjelke av industriaktivitet i hvitfisksektoren. Gunstig valuta mot dollar og euro trekker i samme retning.
 
Fremtidig konkurransekraft forutsetter fortsatt oppmerksomhet på prosessautomatisering og effektiv drift, som vanligvis også vil bety videre konsolidering av bransjen.
 
Klippfisk har en vid aksept i mange markeder, men er krevende kompetansemessig for nye aktører. Selv om det er enkelte tendenser til etablering av mindre enheter for klippfisktørking, tror prosjektgruppen at en stabil fremtidig produksjon rundt dagens nivå i hovedsak vil domineres av noen store aktører med lang erfaring og skalafortrinn både i produksjon og markedskompetanse.
Et viktig grunnlag for politisk vurdering og utforming av rammebetingelser er synliggjøring av hvilken betydning de ulike delene av fiskerinæringen har, både for næringen samlet sett, men også for norsk økonomi.
 
Dette prosjektet har beskrevet og synliggjort den verdiskapingen og sysselsettingen som skapes i den norske klippfiskindustrien. Klippfiskindustriens bidrag til verdiskaping og sysselsetting i det øvrige norske næringslivet (ringvirkninger), er også beregnet. 
Næringsaktørene i norsk klippfisknæring har ønsket å få belyst betydningen av denne delen av fiskerinæringen.

Et viktig grunnlag for politisk vurdering og utforming av rammebetingelser er synliggjøring av hvilke betydning de ulike delene av fiskerinæringen har, både for næringen samlet sett, men også for norsk økonomi.
• Å beskrive og synliggjøre den verdiskapingen og sysselsettingen som skapes i den norske klippfiskindustrien.
• Å beregne klippfiskindustriens bidrag til verdiskaping og sysselsetting i det øvrige norske næringslivet (ringvirkninger).
Næringsaktørene vil få en dokumentasjon av sektorenes økonomiske relative betydning i fiskerinæringen og samfunnsmessige bidrag til verdiskaping og ringvirkninger langs kysten. Næringen får også et faktagrunnlag for politiske og næringsøkonomiske debatter om rammebetingelser.
Følgende skal gjennomføres:
• Beskrive klippfiskindustrien – dvs. særtrekk, struktur i industriledd og vareflyt i verdikjede frem til markedene.
• Kartlegging av innkjøpsmønster og geografisk spredning av ringvirkninger.
• Modellering og beregning av verdiskaping i industri og tilknyttet næringsliv basert på kryssløpsmodell og tilrettelagte data fra den nasjonale analysen av sjømatnæringen.
• Implementere kunnskapen i norsk fiskeri- og havbruksnæring ved å gjøre resultatene tilgjengelig for aktuelle aktører, organisasjoner og virkemiddelapparatet.
 
Prosjektorganisering
SINTEF Ocean og SINTEF Teknologi og samfunn vil stå for det vitenskapelig arbeidet i dette prosjektet, herunder datainnsamling, analyser og faglig rapportering. Rent formelt vil SINTEF Teknologi og samfunn være underleverandør til SINTEF Ocean som prosjektleder.

FHF vil oppnevne en referansegruppe bestående av representanter tilknyttet klippfisknæringen.
Resultatene formidles gjennom skriftlig rapportering ved prosjektslutt. I tillegg lages en foredragspresentasjon med oppsummering, som eventuelt presenteres direkte til næringen i ett eller to åpne seminarer etter oppdragsgivers ønske.
keyboard_arrow_up