Prosjektnummer
901303
Optimalisering av fiske med reketrål: Nasjonal satsing for å løse utfordringer med bifangst i det norske rekefisket
Omfattende ny kunnskap fra et stort samarbeidsprosjekt mellom FHF og Fiskeridirektoratet som vil bidra til reduksjon i bifangst, bedret miljøavtrykk og økt lønnsomhet
Tekniske løsninger som anbefales implementert i regelverket (nye forskrifter), og tekniske løsninger
som det anmodes om å ta i bruk, for å forbedre seleksjonen gjennom økt utsortering av små reker og
en del av de minste fiskeyngel, er:
1) Påbud om begrensninger i sekkens omkrets (og lengde): Det er bevist gjennom grundig dokumentasjon at for stor omkrets i antall masker i sekken (og lengde av sekken) vil føre til at maskeåpning blir begrenset og hindrer effektiv utsortering av de minste individer.
2) Påbud om bruk av fire-panels sekk: Det er bevist gjennom grundig dokumentasjon at bruk av fire paneler (med fire langsgående leiser) i sekken så vil maskene holdes mer åpne slik at de minste individene sorteres enklere ut.
3) Anbefaling om økning av maskevidde i sekker med diamantformet nett: Det er bevist gjennom grundig dokumentasjon at økt minste maskevidde (f.eks. 40 mm) i sekkene vil gi bedre utsortering av de minste individene.
4) Anbefaling om bruk av innkortede leisetau (minimum 10–20 %) på sekken: Det er bevist gjennom grundig dokumentasjon at innkortede leisetau på sekkene vil åpne maskene mer i tversretning og holde dem stabilt åpne under fiskeoperasjonen slik at det oppnås bedre utsortering av de minste individene.
Disse forslagene vil kreve at det utarbeides beskrivelser med tydelige tegninger for å unngå misforståelser hos fiskere, redskapsprodusenter og kontrollorgan.
1) Påbud om begrensninger i sekkens omkrets (og lengde): Det er bevist gjennom grundig dokumentasjon at for stor omkrets i antall masker i sekken (og lengde av sekken) vil føre til at maskeåpning blir begrenset og hindrer effektiv utsortering av de minste individer.
2) Påbud om bruk av fire-panels sekk: Det er bevist gjennom grundig dokumentasjon at bruk av fire paneler (med fire langsgående leiser) i sekken så vil maskene holdes mer åpne slik at de minste individene sorteres enklere ut.
3) Anbefaling om økning av maskevidde i sekker med diamantformet nett: Det er bevist gjennom grundig dokumentasjon at økt minste maskevidde (f.eks. 40 mm) i sekkene vil gi bedre utsortering av de minste individene.
4) Anbefaling om bruk av innkortede leisetau (minimum 10–20 %) på sekken: Det er bevist gjennom grundig dokumentasjon at innkortede leisetau på sekkene vil åpne maskene mer i tversretning og holde dem stabilt åpne under fiskeoperasjonen slik at det oppnås bedre utsortering av de minste individene.
Disse forslagene vil kreve at det utarbeides beskrivelser med tydelige tegninger for å unngå misforståelser hos fiskere, redskapsprodusenter og kontrollorgan.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I løpet av prosjektperioden er det utført totalt 12 tokt med innleide reketrålere og 12 tokt med forskningsfartøy. I tillegg har det blitt utført kontrollerte forsøk i laboratorium. På bakgrunn av data som er opparbeidet fra disse forsøkene er det utarbeidet dokumentasjon i form av nærmere 20 vitenskapelige publikasjoner (i anerkjente tidsskrifter). Disse artiklene vil være viktige grunnlag for videre bilaterale forhandlinger om målsettinger og tekniske reguleringer i fisket etter reker. Prosjektet har i tillegg frembragt 3 mastergradsstudenter, det er skrevet 15 toktrapporter, det er holdt 16 konferansebidrag (nasjonalt og internasjonalt) og det er gitt 12 mediabidrag. En lang rekke medhjelpere på hav og land har bidratt til å framskaffe resultatene. De mange møtene med styringsgruppen for prosjektet ga nyttige innspill til hva som burde testes og hvordan resultatene kunne utnyttes.
I løpet av prosjektperioden er det utført totalt 12 tokt med innleide reketrålere og 12 tokt med forskningsfartøy. I tillegg har det blitt utført kontrollerte forsøk i laboratorium. På bakgrunn av data som er opparbeidet fra disse forsøkene er det utarbeidet dokumentasjon i form av nærmere 20 vitenskapelige publikasjoner (i anerkjente tidsskrifter). Disse artiklene vil være viktige grunnlag for videre bilaterale forhandlinger om målsettinger og tekniske reguleringer i fisket etter reker. Prosjektet har i tillegg frembragt 3 mastergradsstudenter, det er skrevet 15 toktrapporter, det er holdt 16 konferansebidrag (nasjonalt og internasjonalt) og det er gitt 12 mediabidrag. En lang rekke medhjelpere på hav og land har bidratt til å framskaffe resultatene. De mange møtene med styringsgruppen for prosjektet ga nyttige innspill til hva som burde testes og hvordan resultatene kunne utnyttes.
Prosjektet har dokumentert under forsøk fra felt nord av N 62o at dypvannsreker (Pandalus borealis),
som sorteres ut av sekken under fiske, viser stor evne til å overleve. Forsøkene ble utført i Troms
og ved Svalbard. Resultatene er bekreftet med dypvannsreker som er fanget med trål utenfor
Ålesund og undersøkt i laboratorium etter påvirkning av skillerist og maskesortering.
I havrekefisket i Barentshavet og i Svalbardsonen er de største utfordringene forbundet med bifangst
av regulerte arter av fisk, særlig uer, blåkveite, torsk og hyse. Gapeflyndre, polartorsk og lodde
skaper tidvis store praktiske problemer i fisket med bifangst og tilstopping av skillerist. Når f.eks.
mange gapeflyndre ligger samtidig på ristflaten øker sjansen for å sortere ut også en betydelig
andel av rekefangsten. Bifangst av snøkrabbe (i den nordøstlige del av Svalbardsonen) er ikke
blitt rapportert som problem, men derimot er “fangst” av tapte teiner nevnt som et
tilbakevendende problem.
I fisket nord av N 62o er de største utfordringene i kystrekefisket forbundet med innblanding
av fiskeyngel og i Varangerfjorden tap av de største rekene kombinert med bifangst av fiskeyngel.
I noen av fjordene lengere sør (Troms og Nordland) vil også undermåls reker tidvis skape vansker
for fisket. Også i denne delen av rekefisket vil bifangst av ikke-regulerte arter og søppel kunne
skape utfordringer.
I fisket sør av N 62o er de største utfordringene forbundet med undermålsreker og tilstopping
av skillerist på grunn av tang/tare og søppel. Bifangst av regulerte arter (bl.a. øyepål) skaper
tidvis utfordringer. Bruk av en 15 cm høy krepsespalte har vist å fungere hensiktsmessig for
fangst av kreps. Krepsespalten gir imidlertid økt bifangst, særlig av haifisk og flatfisk, men
reduserer ikke fangst av målarten, reke.
Mange av forsøkene har vist hva som kan bli effektene av å bruke tilleggsanordninger til dagens
tillatte seleksjonssystem som i hovedsak består av en skillerist med maksimalt 19 mm spileavstand
og en maskevidde i sekken på minimum 35 mm. Mer inngående informasjon om de tekniske
reguleringene og lokale tilpasninger finnes i Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen.
Så lenge dette ikke hindrer eller reduserer trålens seleksjonsevne, vil det ikke være noe hinder å
bruke slike tilleggsinnretninger. Eksempel på slike innretninger kan være et silepanel i forkant av
ristseksjonen, utslippshull bak skilleristen i sekkeforlengelsen, stormasket overpanel i trålbelgen
og ristseksjon, og annet.
Resultatene gir grunnlag for å kunne fiske i områder med for stort innslag av uønsket bifangst og undermålsreke, fiske mer ressursvennlig og målrettet, samt bidra til å redusere energiforbruk per kg fanget reke (CPUE). Samlet vil dette kunne bidra til økt lønnsomhet i næringen samtidig som miljøavtrykket reduseres.
-
1-Sluttrapport: Optimalt fiske med reketrål – Nasjonal satsing for å løse utfordringer med bifangst i det norske rekefisket
Universitetet i Tromsø (UiT), SINTEF Ocean, Havforskningsinstituttet (HI) og Møreforskning. 31. oktober 2020. Av Roger B. Larsen (UiT), Bent Herrmann UiT og SINTEF Ocean), Manu Sistiaga (HI), Ólafur A. Ingólfsson (HI), Terje Jørgensen (HI), Wenche Emblem Larssen (Møreforskning).
-
Faktaark: Nasjonal satsing for å løse bifangst i det norske rekefisket – Mulige konflikter mellom reketrål og teinefiske etter snøkrabbe: Tekniske utfordringer og forvaltning i det nordlige rekefisket
Universitetet i Tromsø (UiT). November 2020. Av Roger B. Larsen.
-
Faktaark: Optimalisering av fiske med reketrål - Nasjonal satsing for å løse bifangst i det norske rekefisket
Universitetet i Tromsø (UiT). November 2020. Av Roger B. Larsen.
-
Faktaark: Optimalisering av fiske med reketrål – Nye trålsystem som gir lavere energiforbruk ved endringer på trålkonstruksjon og grunntau
Havforskningsinstituttet (HI). November 2020.
-
Faktaark: Optimalisering av fiske med reketrål – Overlevelse av reker etter seleksjon i reketrål
Møreforskning. November 2020. Av Wenche Emblem Larsen.
-
Faktaark: Optimalisering av fiske med reketrål – Undersøke effektene av å anvende spalte i skilleristen for å fange sjøkreps effektivt
Havforskningsinstituttet (HI). November 2020.
-
Faktaark: Optimalisering av fiske med reketrål – Utvikle teknologi som gir bedre utsortering på reker under minstemål
Universitetet i Tromsø (UiT). November 2020. Av Roger B. Larsen.
-
Master thesis: Modelling the bycatch reduction of a shrimp trawl with a combined Nordmøre grid and sieve panel configuration in the north east Atlantic deep-water shrimp (Pandalus borealis) fishery.
Msc thesis, The Arctic University of Norway, pp 1-75. Jacques, Nadine, 2018.
-
Popular presentation: How artificial lights affect bycatches of fish and the Deepwater shrimp during trawling in the Barents Sea
University of Tromsø (UiT). 2018. By Roger B. Larsen (UiT), Bent Herrmann (UiT and SINTEF Ocean), Manu Sistiaga (SINTEF Ocean), Jesse Brinkhof (UiT), Ivan Tatone (UiT), Lise Langård (Norwegian Directorate of Fisheries), and Jure Brčić (University of Split).
-
Popular presentation: Quantifying bell-shaped size selectivity in shrimp trawl fisheries: effect of codend design
University of Tromsø (UiT). 2018. By Roger B. Larsen (UiT), Bent Herrmann (SINTEF Ocean and UiT), Manu Sistiaga (SINTEF Ocean), Jesse Brinkhof (UiT), and Ivan Tatone (UiT).
-
Presentasjon: Hvordan selektere ut fisk- og undermålsreke under fangst av reke med trål?
FHF. Skalldyrskonferansen 5. juni 2018. Rita Naustvik Maråk.
-
Presentasjon: Sammenligning mellom 19 og 22 Nordmørsrist ombord i "Gullholmen" F-500-M, Varangerfjorden 14–16 april 2018
SINTEF Nord. 2018. Av Jørgen Vollstad.
-
Presentation: Catch and release efficiency for bycatch and target species in shrimp fishery by using a Nordmøre grid or a sieve net
ECES/ICES-FAO Working Group on Fishing Technology and Fish Behavior. Presented at the 2018 Meeting at the Technical University of Denmark (DTU), Hirtshals, 4–8 June. By Bent Herrmann (1, 2), Roger B. Larsen (1), Manu Sistiaga (2), Jesse Brinkhof (1), Ivan Tatone(1), Eduardo Grimaldo (2), and Juan Santos (3). 1 University of Tromsø (UiT) 2 SINTEF Ocean 3 Thünen Institute of Baltic Sea Fisheries
-
Rapport: Bifangstreduksjon i reketrålfiskeriet i Barentshavet – Toktrapport: Tokt ombord F/F Johan Ruud mai 2016
SINTEF Fiskeri og havbruk AS. SINTEF-rapport A27832. 17. juni 2016. Av Manu Sistiaga (SINTEF Fiskeri og havbruk), Roger B. Larsen (University of Tromsø (UiT)), Jesse Brinkhof (UiT), Ivan Tatone (UiT) og Bent Herrmann (SINTEF Fiskeri og havbruk).
-
Rapport: Bifangstreduksjon i reketrålfisket i Barentshavet – Toktrapport: Tokt ombord F/F Helmer Hanssen Februar 2016
SINTEF Fiskeri og havbruk. SINTEF-rapport A27753. 23. mai 2016. Av Manu Sistiaga (SINTEF Fiskeri og havbruk), Bent Herrmann (SINTEF Fiskeri og havbruk), Roger B. Larsen (Universitetet i Tromsø (UiT)), Jesse Brinkhof (UiT) og Ivan Tatone (UiT).
-
Rapport: Fire tiår med utvikling av det selektive rekefisket – Sammendrag av forsøk utført i perioden 1973–2015, samtlige med formål om å redusere bifangst i reketrål
Fiskeridirektoratet. Oktober 2015. Av Jesse Brinkhof.
-
Report: Further experiments with LED-lights along the fishing line to reduce the by-catch of juvenile fish in the Norwegian shrimp trawl fishery
University of Tromsø (UiT). Cruise report. January 2016. By Jesse Brinkhof, Roger B. Larsen, and Ivan Tatone.
-
Scientific article: Catch and release patterns for target and bycatch species in the Northeast Atlantic deep-water shrimp fishery: Effect of using a sieve panel and a Nordmøre grid
Article in PLoS ONE, vol. 13/12 (2018) (open access) (doi.org/10.1371/journal.pone.0209621). By Roger B. Larsen (1), Bent Herrmann (1,2), Manu Sistiaga (2), Jesse Brinkhof (1), and Juan Santos (3). 1 University of Tromsø (UiT), Norway. 2 SINTEF Ocean, Trondheim, Norway. 3 Thünen Institute of Baltic Sea Fisheries, Rostock, Germany.
-
Scientific article: The effect of Nordmøre grid length and angle on codend entry of bycatch fish species and shrimp catches
Article in Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, vol. 76/2 (2019), pp. 308–319 (doi: 10.1139/cjfas-2018-0069). By Roger B. Larsen (1), Manu Sistiaga (2), Bent Herrmann (1,2), Jesse Brinkhof (1,2), Ivan Tatone (1), and Juan Santos (3). 1 University of Tromsø (UiT), Norway 2 SINTEF Ocean, Trondheim, Norway 3 Thünen Institute of Baltic Sea Fisheries, Rostock, Germany
Det er stor interesse fra næringen for å få optimalisert fisket etter reker. FHF har over de senere år finansiert prosjekter på reketrål hvor det trengs oppfølging. FHF har i 2015-2016 finansiert prosjektene “Forsøk med seleksjonssystem med vekt på utsortering av småreker i Nordsjøen og Skagerrak og kystrekefisket i fjordområdene” (FHF-901100) og “Bifangstreduksjon i reketrål i Barentshavet” (FHF-901175) (Barentshavet).
For kystrekefisket nord for 62 °N er utfordringen ofte for høy innblanding av fiskeyngel som ofte resulterer i områder stengt for rekefiske. Fisket nord for 62 °N domineres hovedsakelig av havreketrålere som fryser fangsten om bord. Rekefisket i fjordene avtok dramatisk fram til tidlig 2000-tallet, og de fleste rekemottakene er lagt ned. I dag preges markedet av reker fra Lyngen (Nord-Troms) og Varangerfjorden (Øst-Finnmark).
Som følge av skiftet i de sirkumpolare rekefiskeriene beskrevet ovenfor tyder mye på at havrekefisket i Barentshavet er på full fart tilbake igjen. På tross av økende årlige landinger fra det nordlige rekefisket utgjør landingene per i dag kun en tredjedel av kvantumet anbefalt av Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). Imidlertid har bestanden på bl.a. nordøstatlantisk torsk nådd rekordhøye nivåer og høy innblanding av fiskeyngel skaper store utfordringer for rekefiskerne i Barentshavet. I henhold til gjeldende reguleringer om maksimal innblanding av fiskeyngel i rekefangster er resultatet ofte stenging av områder for rekefiske. I følge fiskerne er de største problemene skapt av svært strenge innblandingskriterier for rødfisk-arter (dvs. yngel av vanlig uer og snabel-uer). Polartorsk er en ny art oppført på rødlisten (fra og med november 2015) og det vil nå bli utarbeidet innblandingskriterier også for denne arten i det nordlige rekefisket.
Fra 1. januar 2019 ble påbudet om bruk av rekerist utvidet til å omfatte hele området sør for 62° N, herunder også for fisket innenfor 4 nutiske mil. Etter nytt initiativ fra Fiskarlaget Sør ble i samråd med Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet bestemt å gjennomføre en ny serie forsøk for å skaffe til veie mer omfattende data for hvordan krepsespalte påvirket nivået av bifangst i forhold til standard rist. Basert på disse forsøkene vil det så bli vurdert om det skal gis dispensasjon til bruk av krepsespalte i rekefisket innefor 4 nautiske mil fra grunnlinjene
For kystrekefisket nord for 62 °N er utfordringen ofte for høy innblanding av fiskeyngel som ofte resulterer i områder stengt for rekefiske. Fisket nord for 62 °N domineres hovedsakelig av havreketrålere som fryser fangsten om bord. Rekefisket i fjordene avtok dramatisk fram til tidlig 2000-tallet, og de fleste rekemottakene er lagt ned. I dag preges markedet av reker fra Lyngen (Nord-Troms) og Varangerfjorden (Øst-Finnmark).
Som følge av skiftet i de sirkumpolare rekefiskeriene beskrevet ovenfor tyder mye på at havrekefisket i Barentshavet er på full fart tilbake igjen. På tross av økende årlige landinger fra det nordlige rekefisket utgjør landingene per i dag kun en tredjedel av kvantumet anbefalt av Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). Imidlertid har bestanden på bl.a. nordøstatlantisk torsk nådd rekordhøye nivåer og høy innblanding av fiskeyngel skaper store utfordringer for rekefiskerne i Barentshavet. I henhold til gjeldende reguleringer om maksimal innblanding av fiskeyngel i rekefangster er resultatet ofte stenging av områder for rekefiske. I følge fiskerne er de største problemene skapt av svært strenge innblandingskriterier for rødfisk-arter (dvs. yngel av vanlig uer og snabel-uer). Polartorsk er en ny art oppført på rødlisten (fra og med november 2015) og det vil nå bli utarbeidet innblandingskriterier også for denne arten i det nordlige rekefisket.
Fra 1. januar 2019 ble påbudet om bruk av rekerist utvidet til å omfatte hele området sør for 62° N, herunder også for fisket innenfor 4 nutiske mil. Etter nytt initiativ fra Fiskarlaget Sør ble i samråd med Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet bestemt å gjennomføre en ny serie forsøk for å skaffe til veie mer omfattende data for hvordan krepsespalte påvirket nivået av bifangst i forhold til standard rist. Basert på disse forsøkene vil det så bli vurdert om det skal gis dispensasjon til bruk av krepsespalte i rekefisket innefor 4 nautiske mil fra grunnlinjene
Satsing på gode selektive teknikker i rekefisket er prioritert satsing som er skissert i handlingsplaner hos både FHF og Fiskeridirektoratet.
Prosjektet passer godt inn i Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges arktiske universitet sitt mål for å bidra til økt verdiskaping i marin sektor.
Prosjektet passer godt inn i Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges arktiske universitet sitt mål for å bidra til økt verdiskaping i marin sektor.
Å optimalisere fisket etter reke med trål der det settes søkelys på å redusere uønsket bifangst generelt, redusere energiforbruk og undersøke overlevelse hos undermålsreker som har gått gjennom seleksjonsinnretningene.
Delmål
• Å utvikle teknologi som gir bedre utsortering av de minste yngel av fiskeyngel fra regulerte arter.
• Å utvikle teknologi som gir bedre utsortering på reker under minstemål.
• Å utvikle kunnskap om effekten av snøkrabbe i seleksjonsinnretninger.
• Å utvikle ny trålkonstruksjon som gir lavere energiforbruk ved endringer på trålkonstruksjon og grunntau.
• Å undersøke overlevelse på reker som sorteres ut under fiske.
• Å skaffe til veie tilstrekkelig kunnskapsgrunn for å vurdere om bruk av krepsespalte i rekerist ved reketråling innenfor 4 n. mil fra grunnlinjene signifikant øker omfanget av bifangst i fisket (prosjektutvidelse mars 2019).
• Å utvikle teknologi som gir bedre utsortering av de minste yngel av fiskeyngel fra regulerte arter.
• Å utvikle teknologi som gir bedre utsortering på reker under minstemål.
• Å utvikle kunnskap om effekten av snøkrabbe i seleksjonsinnretninger.
• Å utvikle ny trålkonstruksjon som gir lavere energiforbruk ved endringer på trålkonstruksjon og grunntau.
• Å undersøke overlevelse på reker som sorteres ut under fiske.
• Å skaffe til veie tilstrekkelig kunnskapsgrunn for å vurdere om bruk av krepsespalte i rekerist ved reketråling innenfor 4 n. mil fra grunnlinjene signifikant øker omfanget av bifangst i fisket (prosjektutvidelse mars 2019).
Prosjektet forventes å gi stor nytteverdi for en samlet rekenæring gjennom:
• større tilgang til rekefelter som ellers hadde vært stengt for fiske
• mindre sorteringsarbeid om bord
• ressurs- og miljøvennlig fiskeri
• større tilgang til rekefelter som ellers hadde vært stengt for fiske
• mindre sorteringsarbeid om bord
• ressurs- og miljøvennlig fiskeri
• lavere energiforbruk per kilo fanget reke
Dersom bruk av krepsespalte i rekerist ikke gir en signifikant økning i fiskebifangst, vil bruk av slik rist øke fangstene av sjøkreps og gi bedre lønnsomhet for næringen.
Dersom bruk av krepsespalte i rekerist ikke gir en signifikant økning i fiskebifangst, vil bruk av slik rist øke fangstene av sjøkreps og gi bedre lønnsomhet for næringen.
Samlet sett vil dette gi økt lønnsomhet og betydelig forbedret miljøprofil.
Samlet sett vil dette gi økt lønnsomhet og betydelig forbedret miljøprofil.
Prosjektet skal utføres i form av til sammen 4 arbeidspakker (AP1–AP4) der de fire forskningsmiljøene (UiT, SINTEF, Havforskningsinstituttet og Møreforskning) bidrar på samtlige under ledelse av forskerne fra prosjektgruppen.
Arbeidspakker
Følgende arbeidspakker (AP-er) inngår:
AP1: Analyser av effektene ved å bruke selektive innretninger i trål med hensyn på innblanding av yngel (fisk og reker) i det norske rekefisket for kyst- og havfiskeflåten.
AP2: Forsøk med alternative seleksjonsinnretninger.
AP3: Forsøk med endring av trål-konstruksjon, grunntau og tråldører i rekefisket for å oppnå potensielle gevinster med hensyn til fiskeevne og energibesparing.
AP4: Mulige konflikter mellom reketrål og teinefiske etter snøkrabbe: Tekniske utfordringer og forvaltning i det nordlige rekefisket.
AP5: Forsøk med krepsespalte i sorteringsrist ved trålfiske etter reker (prosjektutvidelse mars 2019).
Arbeidspakker
Følgende arbeidspakker (AP-er) inngår:
AP1: Analyser av effektene ved å bruke selektive innretninger i trål med hensyn på innblanding av yngel (fisk og reker) i det norske rekefisket for kyst- og havfiskeflåten.
AP2: Forsøk med alternative seleksjonsinnretninger.
AP3: Forsøk med endring av trål-konstruksjon, grunntau og tråldører i rekefisket for å oppnå potensielle gevinster med hensyn til fiskeevne og energibesparing.
AP4: Mulige konflikter mellom reketrål og teinefiske etter snøkrabbe: Tekniske utfordringer og forvaltning i det nordlige rekefisket.
AP5: Forsøk med krepsespalte i sorteringsrist ved trålfiske etter reker (prosjektutvidelse mars 2019).
Hovedleveranser
Man tar sikte på å frembringe følgende to hovedleveranser:
1) Arts- og størrelsesseleksjon på fisk og reker i norsk reketrål (AP1 og AP2).
2) Teknologi for økt lønnsomhet og reduserte miljøeffekter i rekefiske (AP3 og AP4).
Man tar sikte på følgende leveranser:
• artikler i fagtidsskrifter med fagfellevurdering av artiklene
• toktrapporter
• konferansebidrag (i regi av ICES, FishTech og Nor-Fishing)
• nyhetsoppslag
• nyhetsoppslag
• aktuelle nettsider og hjemmesider
-
1-Sluttrapport: Optimalt fiske med reketrål – Nasjonal satsing for å løse utfordringer med bifangst i det norske rekefisket
Universitetet i Tromsø (UiT), SINTEF Ocean, Havforskningsinstituttet (HI) og Møreforskning. 31. oktober 2020. Av Roger B. Larsen (UiT), Bent Herrmann UiT og SINTEF Ocean), Manu Sistiaga (HI), Ólafur A. Ingólfsson (HI), Terje Jørgensen (HI), Wenche Emblem Larssen (Møreforskning).