Til innholdet

Prosjektnummer

901253

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901253
Status: Avsluttet
Startdato: 01.05.2016
Sluttdato: 01.10.2018

Program rensefisk: Arts- og størrelsesseleksjon i leppefiskredskap

​​Utviklet kunnskap om fangst av leppefisk i ruser og teiner som vil kunne bedre teknologi, praksis og lønnsomhet i fisket
​• Lys gir lavere andel ål i teiner.
• Strømpeåpning er en effektiv rømningsvei for ål, og det oppfordres til å bruke den.
• ​Det er godt grunnlag for å anbefale påbud om enderist i ruser, da dette kan gi betydelig reduksjon i fangst av und​ermåls bergnebb.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I merdforsøkene med teiner var ristas størrelse og plassering i fangstkammeret ikke avgjørende for seleksjonen (inkludert kontaktsannsynlighet) for bergnebb og grønngylte. I motsetning viste feltforsøk med teiner en betydelig bedre utsortering med enderist. For kontrollerte forsøk med ruser var det svært god utsortering av undermåls bergnebb i ruser med enderist satt inn i siste ring, mens siderister hadde dårlig utsortering. Årsakene til den betydelige dårligere utsorteringen ved siderister i ruser i forhold til teiner antas å skyldes at rusene har et større og lengre fangstkammer, som kan redusere den relative kontaktsannsynligheten til sideristene. 
 
Det er et godt grunnlag for å anbefale påbud om enderist i ruser, da dette kan gi en betydelig reduksjon i fangst av undermåls bergnebb. Et påbud om enderist i teiner vil også være hensiktsmessig og gi bedre utsortering. I forhold til bredden på spaltene synes 12 mm å være optimalt for et blandet fiske etter bergnebb og grønngylte. Teineforsøkene og drop-tester viste at bruk av 11 mm spaltebredde vil holde tilbake all lovlig bergnebb, men samtidig holde tilbake all grønngylte over 10 cm. Videre gav rister med runde spalter kun marginalt høyere middelseleksjon enn flate. Glatte, runde spiler ga mindre skjelltap enn flate og kan ellers være mer skånsomme ved sortering enn flate spiler. 
 
Det ble ikke observert skader eller dødelighet på fiskene som hadde rømt gjennom ristene i forsøket etter at de hadde gått en uke i en oppsamlingsmerd. Videre ble det gjennomført kontrollerte karforsøk for å se om ulike typer lys i fangstredskapen kunne redusere fangsten av ål. Grønt og hvitt led-lys i teiner førte til at færre åler gikk inn i teinene. Effekten på fangstratene av leppefisk bør testes før dette anbefales i et reelt fiskeri. I et annet forsøk ble det vist at en elastisk, strømpeformet fluktåpning for ål i teine var svært effektiv, uten tap av leppefisk. Da ruser har mye høyere fangstandel av ål enn i teiner, bør det i fremtidige forsøk testes om tilsvarende rømningsvei er like effektiv i ruser.
​Prosjektet gir næringsnytte både for fiskere og oppdrettere. Bruk av villfanget leppefisk er fremdeles utbredt brukt og et viktig og effektivt virkemiddel mot lakselus. Det er viktig å høste av ressursen på en bærekraftig måte. Å unngå fangst av undermåls fisk og utvikle redskap som ikke fører til skader som igjen fører til dårlig velferd eller lav overlevelse er viktig. Bedre kvalitet og leppefisk i riktig størrelse vil gi mer effektiv leppefisk med bedre velferd og overlevelse i merd.

Prosjektet gir konkrete anbefalinger om bruk av enderist i ruser for å redusere undermåls fisk. Dette vil sørge for at man ikke overbeskatter ressursen slik at fiskere kan høste bærekraftig fremover. Det vil også sørge for at oppdretter ikke betaler for for små rensefisk som vil kunne rømme igjennom nota eller ikke være effektiv.​
Dette prosjektet er et delprosjekt av Havforskningsinstituttets hovedprosjekt, “Leppefisk” (HI-83723) som har som formål å få bedre kunnskap om leppefisk og beskatning av disse. De øvrige delprosjektene er: Oppfølging av referansefiskerne for leppefisk; Gyteundersøkelser og prøvefiske; Seleksjonsforsøk i kar og felt; Testing av redskapsforsøk relatert til fangst og bifangst; og Oppfølging av leppefisk i verneområder. Nedenfor følger en beskrivelse av det delprosjektet som FHF er med på å delfinansiere.
 
All høsting skal skje så skånsomt som mulig (Lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar, 16). Tidligere forsøk har vist at undermåls leppefisk utgjør en stor andel (opptil 60–70 %) av fangsten i teiner og ruser. Sortering av denne fisken ombord og påfølgende gjenutsetting kan gi redusert overleving i forhold til utsortering på fiskedypet. Økt dødelighet fra ombordsortering kan skyldes håndtering, predasjon av sjøfugl og rovfisk, samt at fisken slippes ut langt fra der den ble fanget.
 
Videre viser forsøkene at småfisk som størrelsesmessig lett kunne rømme gjennom rister o.l. ikke gjør dette. Dette kan skyldes at småfisk ikke er motivert for å rømme, f. eks. ved at redskapen oppfattes som et trygt skjul, at større dominerende fisk hindrer tilgang til seleksjonsrister, eller tilstedeværelse av rovfisk i eller utenfor redskapen. I dette delprosjektet vil vi undersøke om fiskens naturlige fluktreaksjon kan utnyttes i den “panikken” som oppstår når redskap trekkes. Samtidig vil vi prøve ut effekten av ristflatens størrelse og plassering på seleksjonsprosessen. For ruser vil man teste ut bruk av seleksjonspanel laget av kvadratmasker, da rigide rister er dårlig egnet for montering på ruseposen. En vil også fjerne den koniske enden av ruseposen og erstatte den med en sirkulær rist som festes til bakerste rusering.
 
I fisket etter leppefisk tas også uønsket bifangst. Eksempler er hummer, rødlistede/fredete arter (ål, oter) eller større fisk (torsk, lyr) som kan stresse/skade leppefisken som er i redskapen. I dette delprosjektet vil man fokusere på ål, som både er rødlistet og en potensiell predator på leppefisk. For å hindre fangst av ål vil en teste ut lys i inngangspartiet på leppefiskredskap. Det vil også bli testet ut en fluktåpning for ål, bestående av en kort strømpe med strikk.
• Å redusere bifangst av undermåls leppefisk i både ruser og teiner.
• Å redusere tap av måls leppefisk.
• Å redusere fangst av uønsket bifangst, særlig ål.
Nytteverdien forventes å bli:
• mer skånsomt fiske
• mindre sorteringsarbeid på dekk
• mindre skade på leppefisk fra predatorer som tas som bifangst
• økt lønnsomhet i fisket
 
Førstehåndsverdien av villfanget leppefisk er ca. 250 millioner kr. Prosjektmålene bidrar til økt bærekraft og dermed samfunnsmessig aksept for å fortsette fisket, samt økt lønnsomhet for den enkelte fisker. Prosjektet vurderes derfor å ha et gunstig forhold mellom nytteverdi og ressursbruk.
Størrelsesseleksjon
Teiner
Det vil bli gjort forsøk med montering av større rister i oppsamlingskammeret i leppefiskteiner. Innledningsvis vil det bli montert et ristpanel som dekker hele kortenden av teina. I tillegg til at dette gir en betydelig større ristflate enn det som er påbudt i dag, vil en også prøve å forbedre størrelsesseleksjonen ved å utnytte fiskens naturlige fluktadferd. Leppefisk søker naturlig mot bunnen for å finne skjul når farer truer. I den panikk som oppstår når teine trekkes, vil fisken derfor svømme mot bunnen. Ved å feste tauet i motsatt kortende av der risten er montert, vil ristflaten vende mot bunnen når teina trekkes, og det forventes at småfisk som tidligere i fangstfasen ikke har vært motivert for å rømme, nå vil søke ut. Dette forslaget ble opprinnelig lansert av næringsutøvere på en konferanse i regi av Fiskeridirektoratet i desember 2015.
 
Ristpanel vil innledningsvis bli utformet med flate spiler, men sylindriske spiler vil også bli vurdert.
 
Ruser
Ristflater må være rigide for å sikre stabil størrelsesseleksjon. Dette medfører at de er vanskelige å montere/operere på en sylindrisk/ konisk rusesekk. Analogt med teineforsøkene vil det derfor bli laget en sirkulær ristflate (med vertikale spalter) med en forsterket periferi som en ytre ring. Denne vil erstatte bakerste ring i ruseposen eller eventuelt bli festet et stykke bak denne. Den koniske, bakerste del av ruseposen (bak ristflaten) fjernes. En hanefot festes til bakerste ring og forbinder rusa med stein/iletau. Rista lages med integrert luke for enkel tømming. Løsningen vil lages slik at den sikrer enkel montering i alle rusedesign. Det vil også bli gjort forsøk med kvadratmaskepanel som fluktåpning. Panelet vil bli montert i øvre halvdel av rusesekken mellom de to bakerste ringene. Maskestørrelsen vil bli tilpasset gjeldende minstemål, mens trådtype og -tykkelse vil bli valgt med tanke på kontrast og minst mulig masking av fisk i panelet.
 
Reduksjon av uønsket bifangst
I 2015 ble det innført begrensning i størrelsen på inngangsåpningen i teiner og ruser. Dersom åpningen er større enn at en sylinder med diameter 70 mm kan passere, må det benyttes kryss e.l. Denne bestemmelsen har vist seg effektiv for å hindre bifangst av oter og større fisk, men hindrer ikke bifangst av ål, hummer og småfisk av av samme størrelse som målartene, f.eks. ungfisk av torsk, sei og lyr. For å redusere denne bifangsten ønsker vi bl.a. å teste ut lysstimuli. Lys kan potensielt brukes for både å tiltrekke og skremme fisk og skalldyr. For mange arter er det svært lite kunnskap om deres respons på lys, men det foregår en del forskning knyttet til temaet.
 
I forsøkene med lys vil vi fokusere på ål. Ål er nattaktiv og en potensiell predator på mindre leppefisk. Den kan også stresse og skade fisk når den kommer inn i ruser og teiner. Ål er dessuten rødlistet. Bifangst av ål i leppefiskredskap er derfor sterkt uønsket. Lys vil bli festet i inngangspartiet til teiner og ruser. Det vil bli utprøvd lys av forskjellig bølgelengde og intensitet, samt kontinuerlig og blinkende lys. Innledende forsøk vil bli gjort i kar på Austevoll havbruksstasjon. Dersom de innledende forsøkene er vellykket, vil de bli fulgt opp med feltforsøk.
 
Det vil også bli testet ut en fluktåpning for ål, bestående av en kort strømpe med strikk som monteres på notlinet i oppsamlingskammer på teiner og ruseposen på ruser. Motivasjonen for denne innretningen er basert på at ål presser seg lett gjennom relativt små og smale utganger og er flink til å finne åpninger.

Gjennomføring
Seleksjonsforsøkene og forsøkene med reduksjon av bifangst vil bli gjort i nærområdet til Havforskningsinstituttets stasjoner på Austevoll og i Flødevigen. Prosjektet vil også ha tilgang til forsøkstanker for å gjøre kontrollerte forsøk, f.eks. med lys. For både teine- og ruseforsøkene vil det bli samlet inn adferdsobservasjoner med undervannskamera.
Følgende formidling er planlagt:
• faktaark
• artikler i Norsk Fiskeoppdrett
• kontaktmøter med næringen i regi av Fiskeridirektoratet
keyboard_arrow_up