Prosjektnummer
901232
Kvalitetsvurdering av fisk fanget med to- og fire-panels seleksjonsinnretninger: Bidrar fire–panelkonstruksjoner og knuteløst lin til økt kvalitet?
Prosjektet har frembragt viktig dokumentasjon om kvalitetseffekter ved bruk av forskjellige teknologier i trålfiske
• Det ble ikke funnet signifikante forskjeller på fiskens kvalitet i sammenligning av to-panels og fire-panels sekk, hverken med knuteløst lin eller lin med knuter.
• Forsøk med kosepose var til dels mislykket. En kan derfor ikke gi noe endelig svar om hvorvidt slik konstruksjon vil gi bedre kvalitet og fiskevelferd.
• Forsøk med kosepose var til dels mislykket. En kan derfor ikke gi noe endelig svar om hvorvidt slik konstruksjon vil gi bedre kvalitet og fiskevelferd.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering
Resultatene fra studien viste at torsk som ble fanget med 2PY-sekken (lin med knuter), sekken som tradisjonelt blir mye brukt av flåten per i dag, ofte får synlige redskapsmerker på skinnet og 88,5 % av fisken viste merker av diverse grad. Videre ble det funnet at sannsynligheten for å få fisk uten ytre skader ikke var høyere enn 9,4 %. Når det ble undersøkt om endringer i konstruksjonen av sekken kunne redusere skadenivået på fisken, viste det seg at man ved å endre konstruksjonen til en helt knuteløs sekk (2PNK) økte sannsynligheten for å få skadefri fisk til 11,6 %. Ved å endre fra to- til fire-panels knuteløs konstruksjon økte sannsynligheten for å få skadefri fisk ytterligere med 1,9 %. Likevel var ingen av forskjellene statistisk signifikante. Det ble også gjort innledende forsøk med såkalt skånsom trålpose. Her fant man at kvaliteten heller ble dårligere enn ved tradisjonell sekk, noe som kan tilskrives at en ikke oppnådde ønsket geometri og strømningsforhold i sekken. Selv om man skulle oppnå den ønskede geometrien, er det fremdeles uklart om det faktisk vil innebære bedre velferd og kvalitet.
Resultatene fra studien viste at torsk som ble fanget med 2PY-sekken (lin med knuter), sekken som tradisjonelt blir mye brukt av flåten per i dag, ofte får synlige redskapsmerker på skinnet og 88,5 % av fisken viste merker av diverse grad. Videre ble det funnet at sannsynligheten for å få fisk uten ytre skader ikke var høyere enn 9,4 %. Når det ble undersøkt om endringer i konstruksjonen av sekken kunne redusere skadenivået på fisken, viste det seg at man ved å endre konstruksjonen til en helt knuteløs sekk (2PNK) økte sannsynligheten for å få skadefri fisk til 11,6 %. Ved å endre fra to- til fire-panels knuteløs konstruksjon økte sannsynligheten for å få skadefri fisk ytterligere med 1,9 %. Likevel var ingen av forskjellene statistisk signifikante. Det ble også gjort innledende forsøk med såkalt skånsom trålpose. Her fant man at kvaliteten heller ble dårligere enn ved tradisjonell sekk, noe som kan tilskrives at en ikke oppnådde ønsket geometri og strømningsforhold i sekken. Selv om man skulle oppnå den ønskede geometrien, er det fremdeles uklart om det faktisk vil innebære bedre velferd og kvalitet.
Forsøkene avkrefter fiskernes antakelse om at fire-panels knuteløst lin i sekk alene gir bedre kvalitet enn ved vanlig rigg med to-panels knutelin. Når det gjelder koseposen var dette forsøket i stor grad mislykket og vil i så måte ikke bidra med noen næringsnytte i denne omgang. Ideen bør imidlertid videreutvikles og testes på nytt da det er grunn for å tro at en optimal konstruksjon vil kunne bidra til bedre kvalitet og fiskevelferd.
-
Faktaark: Test av ny skånsom trålpose
SINTEF Ocean. Desember 2018. Av Manu Sistiaga.
-
Faktaark: Ytre skader hos villfanget torsk – Effekt av endret tråldesign
SINTEF Ocean. Januar 2019. Av Manu Sistiaga.
-
Scientific article: External damage to trawl-caught Northeast artic cod (Gadus morhua): Effect of codend design
Article in Fisheries Research, 214 (2019), 136–47. By Guro Møen Tveit (SINTEF Ocean), Manu Sistiaga (SINTEF Ocean), Bent Herrmann (SINTEF Ocean), and Jesse Brinkhof (University of Tromsø).
-
Sluttrapport: Test av ny skånsom trålpose
SINTEF. Rapport OC2018 A-11. 13. desember 2018. Av Svein Helge Gjøsund Manu Sistiaga og Jesse Brinkhof.
Kvaliteten på fisken levert av fartøy er direkte avhengig av den initielle kvaliteten på fangsten ved ombordtaking. Ulike problemstillinger knyttet til kvaliteten på trålfanget fisk har stått på dagsorden i en årrekke. Store hal hvor fisken presses gjennom ristseksjonen, forlengelsen og bak i sekken har gjort det vanskelig å redusere skader i fisken og mulig restblod i kjøttet.
Tradisjonelt er det brukt to-panels trålkonstruksjoner. Dermed er de bakerste delene i redskapet også bygd med to panel. Forskning har vist at vanngjennomstrømningen i fire-panelskonstruksjoner er merkbart bedre enn i to-panelskonstruksjoner (Gjøsund et al. 2013). I tillegg gjelder det at fire–panelskonstruksjonene holder en mer stabil og åpen fasong under fisket. I forsøk arrangert av Fiskeridirektoratet høsten 2014, ble det konkludert med at sannsynligheten for at en to-panels fleksiristkonstruksjon blir blokkert ved store fangstvolum (over 20 tonn), er større enn for en fire-panelskonstruksjon (Sistiaga et al. 2016, upublisert). Dette indikerer at fisken flyter bedre gjennom redskapet i en fire-panelskonstruksjon. Man antar derfor at fire-panelskonstruksjonen vil, i tillegg til å minke risikoen for ukontrollerte mengder fisk i sekken, redusere omfanget av skader på fisk under fangst og at den endelige kvaliteten dermed forbedres.
I tillegg til konstruksjonstypen (to- eller fire-panel), er også utformingen av sekk og valg av materialer (knuteløst vs. knutelin), viktige parametre for kvaliteten på fisken (Digre et al. 2010). I dag bruker de fleste trålere i Norge knuteløst lin i overpanelet og knutelin i underpanelet av sekken men det er uvisst om erstatning av underpanelet gir noen gevinst for filétkvaliteten. Tidligere forsøk (Grimsmo et al. 2012, upublisert) har vist at kvaliteten av fisken fanget med en knuteløs linsekk er signifikant bedre enn fisken fanget med en linsekk med knuter.
• Å evaluere om kvaliteten i trålfanget fisk blir bedre ved å benytte fire-panelskonstruksjoner fra ristseksjonen og bak til sekken.
• Å vurdere om bruk av knuteløs sekk gir økt fangstkvalitet ved å besvare følgende:
– Er kvaliteten til fisken fanget med fire-panels ristseksjoner, forlengelse og sekk bedre enn av fisk som er fanget med tilsvarende to-panels seksjoner?
– Gir bruk av en sekk konstruert kun i knuteløst lin reduksjon av fangstskader, misfarging og restblod i fiskekjøtt?
Prosjektutvidelse 2016
Nytt delmål
• Å teste en ny skånsom pose som forbedrer kvaliteten på trålfanget fisk.
• Å vurdere om bruk av knuteløs sekk gir økt fangstkvalitet ved å besvare følgende:
– Er kvaliteten til fisken fanget med fire-panels ristseksjoner, forlengelse og sekk bedre enn av fisk som er fanget med tilsvarende to-panels seksjoner?
– Gir bruk av en sekk konstruert kun i knuteløst lin reduksjon av fangstskader, misfarging og restblod i fiskekjøtt?
Prosjektutvidelse 2016
Nytt delmål
• Å teste en ny skånsom pose som forbedrer kvaliteten på trålfanget fisk.
Trålere opplever at prisen på fisken de leverer blir nedgradert på grunn av misfarging eller blodflekker i fiskekjøttet. Utfordringen er størst på fisk som er levert fersk selv om problemet også gjelder fisk som er levert som frossen fisk.
Flere rederier melder at opptil 15 % av fisken de leverer blir betydelig nedgradert i pris på grunn av dette problemet.
En reduksjon av andel fisk som blir nedgradert kan således ha stor økonomisk betydning for rederiene. Dette fordi fartøyene potensielt kan oppnå en høyere pris, uten noen ekstra kostnad. Fordi funnene i dette prosjektet skal ha betydning for hele den norske trålflåten kan nytteverdien for næringen være generelt stor.
Det blir gjennomført et tokt på våren/sommeren 2016. Under toktet skal det måles overlevelse på fisk, redskapskader, misfarging og restblod i filétene (rødslått fisk og/eller rød filét).
Forsøkene skal gjennomføres under vanlig kommersielt fiskeri og skal hovedsakelig være rettet mot torsk.
Prosjektutvidelse 2016
Testing av skånsom pose
Testing av skånsom pose
Design og bygging av modellskala (1/3):
Posen skal konstrueres i fire panel og skal være designet slik at vanngjennomstrømningen inne i posen er lav. Vannhastigheten i sekken skal være så lav at fisken skal klare å svømme rolig i sekken og holde seg i god stand over lengre perioder under tauingen. Målet er at den endelige kvaliteten av fisken er forbedret fra dagens bruk. Posen skal være konstruert med en kombinasjon av canvas, tobisnetting og vanlig trålsekk netting (130 mm masker bygget i 8 mm polyethylene-tråd).
Det endelige designet av posen skal utarbeides i prosjektet i samarbeid med fiskere (Pål Roaldnes har ytret et ønske om å aktivt deltakelse i posedesignet), og testes i flumtanken. Det er viktig at sekken er praktisk å bruke under fiske, at den tar hensyn til størrelsesseleksjon og at den ikke er full av vann når den blir hivet ombord. Dette for å hindre at operasjonen på dekk blir tung og farlig.
Det endelige designet av posen skal utarbeides i prosjektet i samarbeid med fiskere (Pål Roaldnes har ytret et ønske om å aktivt deltakelse i posedesignet), og testes i flumtanken. Det er viktig at sekken er praktisk å bruke under fiske, at den tar hensyn til størrelsesseleksjon og at den ikke er full av vann når den blir hivet ombord. Dette for å hindre at operasjonen på dekk blir tung og farlig.
Testing av fullskalapose
SINTEF Fiskeri og havbruk skal delta i et tokt ombord M/Tr Molnes i regi av Nordic Wildfish høsten 2016 (eventuelt januar/februar 2017). Under dette toktet skal en vurdere kvalitet på fisken som en del av SINTEF-prosjektet QualiFish, finansiert av Norges forskningsråd.
Resultatene skal formidles via SINTEFs formidlingskanaler, på FHFs hjemmeside og på konferansen FishTech 2017.
-
Sluttrapport: Test av ny skånsom trålpose
SINTEF. Rapport OC2018 A-11. 13. desember 2018. Av Svein Helge Gjøsund Manu Sistiaga og Jesse Brinkhof.