Markedsadgang for laks: En sammenligning av Norge, Chile og Skottlands frihandelsavtaler

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Det europeiske frihandelsforbund EFTA har i dag 27 frihandelsavtaler med 37 land. Det har vært en stor økning de siste 10 årene, med 17 inngåtte avtaler siden 2006. Forhandlinger pågår også med flere nye land. Samtidig er det en kjensgjerning at Norge ikke har avtaler med Norges største laksemarkeder, dvs. EU, USA, Japan og Russland.

Samtidig som norske myndigheter gjennom EFTA-samarbeidet arbeider for å sikre nye frihandelsavtaler som kan gi konkurransefortrinn til norsk laks, inngår Norges hovedkonkurrenter bi- og regionale frihandelsavtaler med viktige og voksende markeder for laks som vil påvirke konkurransesituasjonen for norske eksportører. Det foregår med andre ord en konkurranse om å få de beste handelspolitiske rammebetingelsene gjennom frihandelsavtaler. Et viktig spørsmål er om norske lakseeksportører opererer med de samme eller forskjellige handelspolitiske vilkår som Norges konkurrenter, og hvordan dette slår ut med hensyn til markedsadgang for laks. I dette arbeidet er forskjeller i markedsadgang og hvilken betydning det kan ha for konkurranseevnen til norske lakseeksportører underlagt analyse.

Prosjektet har resultert i en oppdatert oversikt over markedsadgang for norsk laks. Alle EFTAs frihandelsavtaler er gjennomgått, med særlig vekt på land som er viktige for norsk lakseeksport. Disse er sammenliknet med frihandelsavtalene til Norges konkurrentland, spesielt Chile, men også EU (Skottland) og Canada. Man har vært spesielt opptatt av er tariffære vilkår (tollsatser) for laks, men betydningen av å begrense ikke-tariffære handelshindringer er også belyst. 

 

Hovedkonklusjonene i prosjektet
• EU er Norges hjemmemarked, hvor vi eksporterer 76 prosent av laksen. Tollsatsen er relativt lav, dvs. to prosent på hel og filetert laks, men totalt gav dette Norge en brutto tollbelastning til EU på 999 millioner kr i 2015. Det er derfor åpenbart at fjerning av toll til EU-markedet har svært stor betydning for norsk laksenæring.
• Det amerikanske markedet er det nest største markedet for norsk laks. USA har bundet seg til null toll for fersk og fryst laks i Verdens handelsorganisasjon (WTO). I forslaget til TTIP-avtale mellom EU og USA skal toll på sjømat fjernes. Det betyr at skotske konkurrenter eventuelt vil få nulltoll på røykt laks hvor norske eksportører må betale 5 prosent toll. Potensielle konsekvenser av en eventuell norsk tilknytning til TTIP er under utredning.
• Porteføljen av frihandelsavtaler gjennom EFTA har utviklet seg svært positivt de senere år med tanke på å sikre bedre markedsadgang for laks og redusere konkurranseulemper i forhold til konkurrentland.
• Eksempler på frihandelsavtaler som er gitt norsk laksenæring et betydelig konkurransefortrinn i forhold til konkurrentland er avtalen med Tyrkia og South African Customs Union (SACU) som gir frihandel på laks til Sør-Afrika. Frihandelsavtalen med Sør-Korea har sikret norsk laksenæring like konkurransevilkår som Norges konkurrenter.
• EFTAs frihandelsavtaler har også gitt norsk laksenæring et konkurransefortrinn i flere voksende laksemarked, som for eksempel Samarbeidsrådet for de arabiske statene i Gulfen, Gulf Cooperation Council (GCC), bestående av Bahrain, Kuwait, Oman, Saudi Arabia og De forente arabiske emirater.
• Det vil være særlig viktig å ferdigstille pågående forhandlinger med asiatiske land som Vietnam og initiere forhandlinger med nye land i regionen, spesielt Japan og Kina, som er viktige laksemarked.
• Når sanksjonene mellom vesten og Russland blir fjernet, vil det være viktig å prioritere gjenopptagelse av forhandlingene med Russland/Den eurasiske økonomiske union (EAEU), der sistnevnte består av Russland, Hviterussland, Kazakhstan, Armenia og Kirgisistan. Dette har vært blant Norges viktigste markeder og en redusert tollbelastning vil bety mye for norsk laksenæring.
• Ikke-tariffære handelshindringer er i ferd med å erstatte toll som handelsbarrierer i internasjonal handel.
• Markedslandene stiller i stadig økende grad regulatoriske krav til import av sjømat som kan fungere som handelshindringer, og helt eller delvis stenge laks ute fra viktige markeder. Hindringene kan være knyttet til krav ved selve transaksjonen over landegrensene eller til krav til selve produktet eller måten produktet fremstilles på.
• Moderne handelsavtaler, slik som handels- og investeringsavtalen Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) (mellom USA og EU) og Comprehensive Economic and Trade Agreement (CETA)-avtalen (mellom Canada og EU), vektlegger derfor reguleringssamarbeid som et helt sentralt virkemiddel for å lette og fremme handel. Avtalene skal fjerne unødige reguleringsmessige forskjeller og redusere dokumentasjons- og kontrollbehovet i handelen mellom partene.
• Norge har potensial til å jobbe mer proaktivt både innenfor og utenfor frihandelsavtaler for å forebygge og fjerne ikke-tariffære handelshindringer på sjømatområdet med viktige handelspartnere.
• Internt samarbeid og koordinering i forvaltningen kan utvikles videre, slik at kapasiteten til å forebygge og fjerne ikke-tariffære handelshindringer styrkes.
• Arbeidet med ikke-tariffære forhold kan løftes tydelig opp som en egen sterk pilar i en offensiv handelspolitikk for sjømat.