Prosjektnummer
901024
Hvorfor slutter man som fisker, og hva betyr kjønn og kompetanse for hva fiskere gjør når de går i land?
Kvinneandelen i den norske fiskeflåten er lav, og kvinnene forlater fiskeflåten etter færre år enn sine mannlige kolleger. For å vite mer om hvorfor det er slik, så ønsket det nasjonale kompetanse- og rekrutteringssamarbeidet Sett Sjøbein å dokumentere hvorfor kvinner og menn forlater fiskerinæringen, hvor de ender opp når de går i land og hvorvidt kompetansen deres blir brukt videre i sjømatnæringen på land.
I tillegg ønsket Sett Sjøbein en vurdering av hvor attraktiv fiskerikompetansen er på land, og hva slags kunnskapspotensial som ligger i fiskere som har gått på land. Møreforsking AS har på oppdrag fra Sett Sjøbein våren 2015 gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot fiskere som har “gått i land” i perioden 2003–2013 for å finne ut av dette.
Det viser seg at det er betydelige forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder sluttårsak og hva de gjør etter de har sluttet i fiskeflåten. Mens kvinner i større grad enn menn “må” slutte fordi de får barn, får omsorgsoppgaver og av helsemessige årsaker, så handler menns sluttmotiver mer om at de har fått en annen jobb, de ville prøve noe annet eller ta mer utdanning. Kvinner og menn har også ulike stillinger og oppgaver om bord i fiskeflåten og dette får konsekvenser for hva slags kompetanse de opparbeider seg. Menn har generelt mer variert kompetanse enn kvinner, og får langt mer uttelling for sin erfaring som fisker når de får ny jobb på land eller på havet.
På bakgrunn av intervju med sentrale arbeidsgivere innen sjømat- og sjømatrelaterte næringer på land, har man funnet at ilandgåtte fiskere er attraktive arbeidstakere. Arbeidsgiverne mente imidlertid at det var vanskelig å rekruttere dem fordi de var vant til et høyere lønnsnivå og større frihet i jobben. I spørreundersøkelsen var det imidlertid lite som tydet på at sjømatsektoren på land var lite attraktiv, tvert imot, men det finnes ikke noen strategier for å få tak i de ilandgåtte fiskerne. Med tanke på å rekruttere den beste kompetansen til sjømatsektoren, kan en synliggjøring av attraktive karriereveier være en vei å gå.
Sett Sjøbein holdt en pressekonferanse i Bergen 15. september 2015 der Møreforsking presenterte resultatene fra undersøkelsen. Det ble sendt ut pressemelding om resultatene fra undersøkelsen og det ble oppnådd en rekke medieoppslag nasjonalt.
Etter at Sett Sjøbein gikk ut med resultatene fra undersøkelsen har man fått henvendelser fra både menn og kvinner som har vært fiskere tidligere og synes man har tatt et bra initiativ for å rette søkelyset på fiskeres kompetanse. Og spesielt kvinnene ønsker kunnskap om hvilke muligheter som åpner seg i arbeidsmarkedet på land med bakgrunn i deres fiskerikompetanse.
I og med at resultatene viser at det er store forskjeller på kvinner og menns tilegnede kompetanse om bord, og attraktivitet når de ønsker å skifte yrke så vil Sett Sjøbein spesielt følge opp undersøkelsen med å synliggjøre overfor kvinnelige fiskere deres muligheter til andre marint relevante yrker når de går i land.
Norge har som mål å være verdens fremste sjømatnasjon. Dette fordrer at sjømatnæringen har tilgang på nødvendig arbeidskraft med relevant kompetanse og/eller erfaring. Sett Sjøbein skal bidra til dette og prosjektets hovedmålsetning er at flere, av begge kjønn, skal finne det attraktivt å jobbe i en fremtidsrettet sjømatnæring.
Fiskeflåten er en mannsdominert arbeidsplass, men det finnes likevel en andel kvinnelig mannskap og fiskere. Det er en oppfatning av at disse forlater fiskeflåten etter en periode, uten at man nødvendigvis kjenner bakgrunnen for dette eller vet hvor ettertraktet de er på jobbmarkedet på land. Det er hverken gjennomført utbredt forskning på kvinner som forlater fiskeflåten, eller generelt på attraktiviteten av fiskerirelatert kompetanse på land.
Fiskeflåten er en mannsdominert arbeidsplass, men det finnes likevel en andel kvinnelig mannskap og fiskere. Det er en oppfatning av at disse forlater fiskeflåten etter en periode, uten at man nødvendigvis kjenner bakgrunnen for dette eller vet hvor ettertraktet de er på jobbmarkedet på land. Det er hverken gjennomført utbredt forskning på kvinner som forlater fiskeflåten, eller generelt på attraktiviteten av fiskerirelatert kompetanse på land.
Å gjennomføre en kartlegging for å få et kunnskapsbasert bilde av hvorfor kvinner forlater fiskeflåten, hvor de blir av og hvor ettertraktet mennesker med fiskerikompetanse er på jobbmarkedet i marine næringer på land.
En forventer å få et kunnskapsbasert grunnlag for tiltak som kan bidra til at personer med verdifull kompetanse fra fiskeflåten blir rekruttert til arbeid i marine næringer når de ønsker landbasert arbeid.
Oppdraget lyses ut på Doffin og gjennomføres av den institusjonen som får oppdraget. Se konkurransegrunnlag for “Kartlegging av årsakene til at kvinner forlater fiskeflåten og hvor attraktiv fiskerikompetansen er på land”.
Resultater formidles på Sett Sjøbeins nettsider, på Sett Sjøbein-konferansen i 2015 og i ulike fora og konferanser for sjømatnæringen.