Fiskerinæringens prioriteringer for ressursforskning

Sammendrag av næringens prioriteringer for ressursforvaltning fra prosjektets faglige sluttrapport
Dette er en summarisk oversikt over forskningsoppgaver som næringen ønsker skal prioriteres innen hver av de forskningsfeltene som omtales i fagrapporten. Under hvert forskningsfelt finnes en detaljert gjennomgang av aktuelle oppgaver, inkludert hvordan og hvorfor disse forsknings-oppgavene er viktige for næringen. Et utvalg herfra er samlet i en liste (punkt 6) med konkrete oppgaver som næringen mener man kan gripe fatt i umiddelbart.

 

For næringen er det overordnete målet for ressursforskning å gi et solid vitenskapelig grunnlag for en bærekraftig forvaltning av viltlevende marine ressurser. Mangel på tilstrekkelig kunnskap og forståelse skal i henhold til føre-var-prinsippet mane til forsiktighet. For næringen er det da avgjørende at man ikke kommer i en situasjon der mangelfull ressursforskning begrenser verdiskapningen i fiskerinæringen.

1. Bestandsberegning og simulering av forvaltningsregimer
• Sikre at data som inngår i bestandsberegninger holder mål.
• For å bedre tilliten til beregningene har forskningen en viktig pedagogisk oppgave med å påvise hvorfor beregningene noen ganger avviker fra det inntrykket fiskerne har.
• Beregningsmetodene må evalueres regelmessig, og revideres, hvis de gir resultater som ikke virker troverdige.
• Alternative metoder bør overveies der analytisk bestandsberegning ikke er mulig, eller er beheftet med stor usikkerhet.
• På lengre sikt ser næringen på oppbygging og vedlikehold av kompetanse på høyt internasjonalt nivå som vesentlig, og den ser for seg en gradvis utvikling i retning av bruk av økosystem-modeller som grunnlag for forvaltningen.
 

Den overordnet målsetningen fra næringens synsvinkel er å:
• Forstå hva inngrep i systemet kan føre til, og
• Forstå hvordan økosystemet kan tilpasses til næringens behov, uten å gå på akkord med bærekraft og biodiversitet.

Spesielt vil næringen fremheve forskning innen rekrutteringsdynamikk, utbredelse og vandring, predator-prey interaksjoner, virkninger av klimaendringer og matematisk modellering.

3. Næringsdrift og forvaltning i en variabel verden

Næringen ønsker forskning som kan bidra til å gjøre forvaltningen bedre tilpasset til endringer i bestandenes produktivitet, spesielt:
• Tidlig varsling om endringer i produktiviteten (f. eks. i rekrutteringen).
• Referansepunkter hvis produktiviteten ikke er stabil.
• Handlingsregler tilpasset mulige endringer i bestandens produktivitet.

Det er ulike syn på på hvor viktig stabilitet skal være i forhold til full utnyttelse av bestandenes produksjonspotensial. En realistisk forståelse av hva stabilitet krever i form av mindre langtidsutbytte vil være viktig.

For næringen er det helt vesentlig at innsamlingen av data for bestandsberegning og forvaltning holder mål, sikres kontinuitet, og forbedres der det trengs.

 

Fangstdata: Næringen mener norsk prøvetagning har klare svakheter, og at tiden er moden for en bred systematisk gjennomgang av den. En slik gjennomgang bør spesifisere kvalitetskrav, klargjøre hvordan prøvetagningen skal gjennomføres rent praktisk, og hvordan den skal sikres stabil og tilstrekkelig finansiering.

Tokt: Næringen vil spesielt prioritere:
• Tokt som kan gi en samlet representativ dekning av de bestandene som skal måles. Noen slike tokt finnes, men der er fortsatt bestander som er dårlig dekket.
• Når slike tokt er etablert, må de sikres kontinuitet over mange år.
• Der er et spesielt behov for tokt som kan gi tidlig varsling om innkommende årsklasser (rekrutteringstokt).
• Redskapsteknologiske fremskritt, spesielt overvåkning av fiskeredskap, kan utnyttes til å bedre toktdata og bruken av toktdata i bestandsberegning, og til mer kostnadseffektiv datainnsamling.

På lang sikt er næringen i prinsippet åpen for å bruke fiskeflåten til storskala innsamling av data. Dette vil være en større og langsiktig oppgave som også vil kreve nytenkning fra forskningens side. I første omgang kan pilotprosjekter i mindre skala være aktuelt.

5. Styrking av fagmiljøer
Næringen er opptatt av å sikre at de som har rådgiveransvar har høy internasjonal kompetanse, at de har god kontroll over oppgaver som delegeres til andre, og å sikre kontinuitet i teknisk kompetanse. For å styrke rekrutteringen til ressursforskningen forslår den alternative karriereveier, styrket undervisning, inkludert doktorgradsprosjekter hvor vi har en del forslag til oppgaver. Næringen foreslår også friårsordninger og større verdsetting av arbeid som formidles gjennom andre kanaler enn formelle tidsskriftpublikasjoner.

6. Noen konkrete oppgaver på kort sikt
I tillegg til å opprettholde pågående aktiviteter, spesielt prøvetagning og tokt som er nødvendige for forvaltningens beslutningsgrunnlag, er der noen oppgaver som næringen mener (i uprioritert rekkefølge) det bør gripes fatt i umiddelbart, både fordi behovet er presserende og fordi de bør være mulige å løse:
• Overordnet plan for å sikre nøkkeltokt for bestandsberegning og overvåkning.
• Overordnet plan for organisering og finansiering av prøvetagning fra fisket, flere prøver og tiltak for å sikre at de er representative.
• Forklaring på forskjellen mellom beregnet bestand og presumptivt absolutte bestandsmål (tråltokt og eggtokt) hos makrell, med eventuell revisjon av bestandsberegningen. Både toktets evne til å måle, og bestandsberegningens håndtering av dataene, bør sees på.
• Grundig revisjon av bestandsberegningen for norsk vårgytende sild (NVG-sild).
• Satsning mot å utvikle rekrutteringsmål for sild, kolmule og sei (tokt eller kombinasjoner av tokt og andre datakilder), eventuelt også makrell hvis det skulle vise seg at den nye rekrutteringsindeksen ikke er god nok.
• Utviding av merkeprogrammet for makrell (gjenfangst fra flere land er underveis, utsetting i flere områder ønskes).
• Etablering av merkeprogram for sei.
• Sikre at vintertoktet i Barentshavet dekker utbredelsen av hyse og torsk tilfredsstillende.
• Etablering av et doktorgradsstipend innen ressursforskning. Noen forslag til oppgaver finnes under forskningsfelt 5.