Prosjektnummer
900987
Søk og redning i nordområdene (SARiNOR)
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Hovedfunn
Nivået på dagens beredskap i nordområdene reflekterer ikke dagens og fremtidens aktivitetsnivå og ligger under myndighetenes ambisjoner. SARiNOR har identifisert de vesentligste faktorene som kan bidra til økt sannsynlighet for overlevelse og redusere tiden før redningen av de forulykkede er gjennomført, og foreslår konkrete tiltak. Utenfor rekkevidden til redningshelikoptre er sannsynligheten for å overleve en større ulykke til havs betydelig mindre sammenlignet med kystnære strøk. Lange avstander, begrenset infrastruktur og krevende klimatiske forhold fører til lang mobiliseringstid og representerer en betydelig risiko for de som har sitt arbeid eller ferdes i disse områdene. Sannsynligheten for overlevelse etter en stor ulykke i et fjerntliggende område i polare strøk kan sorteres i to hovedfunn, evnen til overlevelse på skadested og tilgjengelig redningsberedskap. Evnen til å overleve på skadestedet etter evakuering vil være avgjørende, da det er en rekke faktorer som vil redusere overlevelsesevnen, deriblant kanskje den viktigste, hypotermi. Samtidig vil det kunne ta lang tid, opptil flere dager, før en redning er gjennomført.
Hovedfunn
Nivået på dagens beredskap i nordområdene reflekterer ikke dagens og fremtidens aktivitetsnivå og ligger under myndighetenes ambisjoner. SARiNOR har identifisert de vesentligste faktorene som kan bidra til økt sannsynlighet for overlevelse og redusere tiden før redningen av de forulykkede er gjennomført, og foreslår konkrete tiltak. Utenfor rekkevidden til redningshelikoptre er sannsynligheten for å overleve en større ulykke til havs betydelig mindre sammenlignet med kystnære strøk. Lange avstander, begrenset infrastruktur og krevende klimatiske forhold fører til lang mobiliseringstid og representerer en betydelig risiko for de som har sitt arbeid eller ferdes i disse områdene. Sannsynligheten for overlevelse etter en stor ulykke i et fjerntliggende område i polare strøk kan sorteres i to hovedfunn, evnen til overlevelse på skadested og tilgjengelig redningsberedskap. Evnen til å overleve på skadestedet etter evakuering vil være avgjørende, da det er en rekke faktorer som vil redusere overlevelsesevnen, deriblant kanskje den viktigste, hypotermi. Samtidig vil det kunne ta lang tid, opptil flere dager, før en redning er gjennomført.
Tiltak identifisert
Alle faktorer som forsinker, og dermed forlenger tiden fra en ulykke varsles til de forulykkede er reddet og bragt i sikkerhet, må identifiseres. Alle identifiserte tiltak må vurderes og prioriteres for å effektivisere redningskjeden.
Eksempler på identifiserte tiltak er:
• Infrastrukturen forbedres – herunder kommunikasjon og bredbåndsdekning.
• Forhåndslagring, etablering av utstyrsdepoter, tilpasset ulike operasjonelle behov.
• Den akuttmedisinske beredskapen, inkludert bruk av telemedisinsk utstyr, må styrkes.
• Alle kategorier av innsatspersonell må identifiseres for rask mobilisering, herunder bruk av forsvarets spesialstyrker (vaktordninger vurderes).
• Etablere en innsatsstyrke spesielt trenet for krevende og “langvarig” innsats i kaldt klima.
• Vurdere etablering av utstyr for flydropp av redningspersonell og utstyr i tilfelle større ulykker.
• FoU styrkes for å effektivisere redningsinnsatsen ved å ta i bruk nytt og moderne utstyr, herunder bruk av droner, arktisk redningsutstyr, forbedret søk og overvåking, etc. Ulike prosesser bidrar i dag til at det tar lang tid fra ny teknologi er tilgjengelig til den tas i bruk.
Neste steg: Implementere funn og anbefalinger som er fremkommet
• Framtidens beredskap må være effektiv, risikobasert og riktig dimensjonert til den aktuelle aktiviteten i ulike geografiske områder.
• En risikobasert samfunnsøkonomisk evaluering av de ulike funn må gjennomføres for å dokumentere en prioritering av de ulike funn. De mest samfunnsøkonomiske bør så iverksettes gjennom politisk vilje til å implementere de tiltakene som vil bidra til å øke sikkerheten i nordområdene.
Ytterligere informasjon finnes på oppfølgingsprosjektet “Berging av materielle verdier og hindring av miljøforurensning (SARiNOR2)” (FHF-901191) og på SARiNORs nettside.
Alle faktorer som forsinker, og dermed forlenger tiden fra en ulykke varsles til de forulykkede er reddet og bragt i sikkerhet, må identifiseres. Alle identifiserte tiltak må vurderes og prioriteres for å effektivisere redningskjeden.
Eksempler på identifiserte tiltak er:
• Infrastrukturen forbedres – herunder kommunikasjon og bredbåndsdekning.
• Forhåndslagring, etablering av utstyrsdepoter, tilpasset ulike operasjonelle behov.
• Den akuttmedisinske beredskapen, inkludert bruk av telemedisinsk utstyr, må styrkes.
• Alle kategorier av innsatspersonell må identifiseres for rask mobilisering, herunder bruk av forsvarets spesialstyrker (vaktordninger vurderes).
• Etablere en innsatsstyrke spesielt trenet for krevende og “langvarig” innsats i kaldt klima.
• Vurdere etablering av utstyr for flydropp av redningspersonell og utstyr i tilfelle større ulykker.
• FoU styrkes for å effektivisere redningsinnsatsen ved å ta i bruk nytt og moderne utstyr, herunder bruk av droner, arktisk redningsutstyr, forbedret søk og overvåking, etc. Ulike prosesser bidrar i dag til at det tar lang tid fra ny teknologi er tilgjengelig til den tas i bruk.
Neste steg: Implementere funn og anbefalinger som er fremkommet
• Framtidens beredskap må være effektiv, risikobasert og riktig dimensjonert til den aktuelle aktiviteten i ulike geografiske områder.
• En risikobasert samfunnsøkonomisk evaluering av de ulike funn må gjennomføres for å dokumentere en prioritering av de ulike funn. De mest samfunnsøkonomiske bør så iverksettes gjennom politisk vilje til å implementere de tiltakene som vil bidra til å øke sikkerheten i nordområdene.
Ytterligere informasjon finnes på oppfølgingsprosjektet “Berging av materielle verdier og hindring av miljøforurensning (SARiNOR2)” (FHF-901191) og på SARiNORs nettside.
Sikkerhet til sjøs er svært høyt prioritert også i sjømatnæringen. For å sørge for at problemstillinger som spesielt angår sjømatnæringen ble gitt tilstrekkelig oppmerksomhet har det derfor vært viktig å delta i styringsgruppe og arbeidsgruppe i dette prosjektet. På den måten har en bidratt til at tiltakene også blir så relevante for næringen som mulig.
På sikt vil det kunne implementeres en rekke tiltak som bedrer sjøsikkerheten i nord.
-
Popular presentation: SARiNOR WP 7: “Training, studies & competence development for SAR-operations in the high north
Nord University, University of Stavanger, Memorial University of Newfoundland, MARINTEK, and Admiral Makarov State University of Maritime and Inland Shipping. Folder. March 2016. By Odd Jarl Borch (Nord University), Andrey Kazakov (Nord University), Ensieh Kheiri Pileh Roud (Nord University), Johannes Schmied (Nord University), Tor Berg (MARINTEK), Kay Fjørtoft (MARINTEK) , Ørjan Selvik (MARINTEK), Jim Parsons (Memorial University of Newfoundland), Catherine Dutton (Memorial University of Newfoundland), and Alexander Gorobtsov (Admiral Makarov State University of Maritime and Inland Shipping).
-
Rapport: Delt situasjonsforståelse under søk og redning i nordområdene
SINTEF. Rapport A27710. 12. august 2016. Av Ida Maria Haugstveit (SINTEF), Jan Håvard Skjetne (SINTEF), Ståle Walderhaug (SINTEF), Yngve Antonsen (SINTEF), May-Britt Ellingsen (SINTEF), Nils Håheim-Saers (SINTEF), Yngve Heggelund (CMR) og Stian Anfinsen (CMR).
-
Rapport: SARiNOR WP 1: GAP-analyse – Prosjektrapport
DNV GL. Rapport nr. 2104-0424, rev. 1. Rapport fra arbeidspakke 1. 11. april 2014. Av Tina Sætrum.
-
Rapport: SARiNOR WP 2: Alarmering og varsling
MARINTEK/SINTEF. Rapport MT2015 F-012. Rapport fra arbeidspakke 2. 4. februar 2015. Av Kay Fjørtoft (MARINTEK), Åsmund Tjora (MARINTEK), Ingunn Marie Holmen (SINTEF Fiskeri og havbruk), Irene Jensen (SINTEF Digital), Signe Annie Sønvisen (SINTEF Fiskeri og havbruk), Ørnulf Jan Rødseth (MARINTEK), Rico Behlke (Kongsberg Satellite Services (KSAT)) og Christian Steinebach (MARINTEK).
-
Rapport: SARiNOR WP 3: “Søk”
Norut. Rapport 11/2015. Rapport fra arbeidspakke 3. 23. juni 2015. Av Yngve Antonsen (Norut), Agnar Holten Sivertsen (Norut), Tom Grydeland (Norut), Kjell Sture Johansen (Norut), Rune Storvold (Norut), Andrew Rognmo-Hodge (Lufttransport), Snorre Hagen (Lufttransport), Geir-Arne Sørensen (Lufttransport), Maria Sydnes Universitetet i Tromsø (UiT) – Norges Arktiske Universitet), Are Kristoffer Sydnes (UiT) og Bent Inge Hansen (UIT).
-
Rapport: SARiNOR WP 4 Redning og WP 5 Overledelse i kaldt klima
Maritimt Forum Nord SA. Rapport nr.: 2015-0931, Rev. 0. Dokument nr.: 1RYFJXE-3. 22 januar. 2016. Av Øyvind Roland Persson (DNV GL), Peter Schütz (DNV GL), Ståle Walderhaug (SINTEF), Maria S. Tjønnås (SINTEF) og Ole Petter Næsgaard (SINTEF).
-
Sluttrapport: SARiNOR Samlerapport 2016: WP 1–7
DNV GL. Rapport nr. 2104-0424, rev. 1. Dokument nr. 18TN249-4. 4. november 2016. Av Tina Sætrum og Øyvind Roland Persson.
SARiNOR (Search and Rescue in the High North) har en tydelig og ambisiøs visjon: Norge skal være verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i nordområdene.
Utvikling og utbygging av en effektiv søk og redningstjeneste i Norge har vært avgjørende for å sikre liv og helse til alle som har sitt arbeid på havet. Tidsfaktoren fra en hendelse skjer til hjelp kommer er ofte avgjørende for om liv kan berges. I arktisk klima, med svært lave temperaturer både i luft og vann, er en sterkt avhengig av en søk og redningstjeneste som er den beste. Ved rask respons og godt materiell vil mulighet for overlevelse øke.
Norges Fiskarlag har jobbet opp mot myndighetene for bedre sikkerhet for fiskerne i Norge siden etableringen av laget i 1926. Laget har hele tiden presset på for å utvikle og forbedre systemet. Det er et potensial for utvikling, særlig når det gjelder å utvikle og styrke søk og redningstjenesten i samarbeid med nye næringer i nordområdene. Spesielt petroleumsnæringen har kompetanse og økonomi til å bidra til å videreutvikle tjenestene til felles beste for marin næring, maritim næring og petroleumsnæringen. Marin næring og maritim næring kan særlig bidra med kompetanse knyttet til aktivitet i nordområdene.
I stortingsmelding 7 (2011–2012) Nordområdene: Visjon og virkemidler heter det: “Regjeringen vil sikre norsk evne til å utøve redningstjeneste i eget og tilstøtende redningsansvarsområder gjennom å opprettholde og forbedre vår evne til effektiv søk og redning. Det påligger den enkelte næringsutøver og deres bransjeorganisasjoner systematisk å arbeide for å redusere risikoen for ulykker og for selv å kunne håndtere kriser i større utstrekning enn det som er nødvendig i andre farvann. (…). Regjeringen ønsker å bidra til åpenhet om utfordringer, utvikling av kunnskap og erfaringsoverføring”.
Etter en nøye vurdering av ulike nasjonale satsingsområder som bør tillegges særdeles stor oppmerksomhet for maritim næring, tok Maritimt Forum Nord sammen med Maritim21 og MARINTEK, på bakgrunn av Nordområdemeldingen, et initiativ for å utforme et større nasjonalt prosjekt for temaet personsikkerhet ved skips- og offshorereparasjoner i norsk SAR-område.
• Å utarbeide et veikart som skal overleveres myndighetene ved prosjektslutt. Veikartet skal inneholde tydelige anbefalinger som vil kunne bidra til å øke sikkerheten for sjøfolk i nordområdene.
• Å arbeide for å avdekke viktige forskningsspørsmål knyttet til søk og redning i nordområdene.
• Å arbeide for å avdekke viktige forskningsspørsmål knyttet til søk og redning i nordområdene.
Veikartet skal bidra til å øke forståelsen av de utfordringer man står ovenfor ved en SAR-hendelse i Nordområdene og at ambisjonsnivået hos myndighetene reflekterer disse. SARiNOR som prosjekt vil fokusere på sjøsikkerhet for alle næringsutøvere i nordområdene. Helse, miljø og sikkerhet for utøvere i sjømatnæringen inngår som et sentralt tema i SARiNOR.
Kunnskapsoverføring fra andre næringer vil også være til nytte for involverte i prosjektet.
SARiNOR som prosjekt har ambisjon om:
• forbedret SAR-tjeneste i form av bedre koordinering og samhandling mellom offentlige- og selskapseide kapasiteter
• økt kapasitet, rekkevidde og kortere responstid
• bedre samhandling mellom luft-, sjø- og landressurser
• danne grunnlag for kunnskapsoverføring mellom marin næring, petroleumsnæring og maritim næring innen sjøsikkerhet og redning
• utvikling av ny teknologi som er tilpasset nordområdene
• økt kapasitet, rekkevidde og kortere responstid
• bedre samhandling mellom luft-, sjø- og landressurser
• danne grunnlag for kunnskapsoverføring mellom marin næring, petroleumsnæring og maritim næring innen sjøsikkerhet og redning
• utvikling av ny teknologi som er tilpasset nordområdene
SARiNOR som prosjekt er inndelt i åtte definerte arbeidspakker. Arbeidspakke 1 er en generell Gap-analyse (en situasjonsanalyse som kartlegger og vurderer dagens situasjon opp mot en ideell situasjon), mens arbeidspakke 8 er knyttet til prosjektledelse og informasjonsspredning. De seks øvrige arbeidspakkene er tematisk knyttet til søk- og redningsoperasjoner til havs i nordområdene.
Arbeidspakke 1, Gap-analysen, vil være ferdigstilt i begynnelsen av april 2014. De seks neste arbeidspakkene vil deretter gradvis bli lagt ut på lukkede anbudskonkurranser. Arbeidspakke 2 til 4 vil eksempelvis bli lagt ut på anbud i løpet av 2014. De aktørene/institusjonene som vinner anbudsprosessen skal alle gjennomføre mer dyptgående Gap-analyser innen deres respektive arbeidspakke. Det skal også gjennomføres arbeidsmøter (workshops) med relevante miljøer i Norge. Sluttresultatet vil være en rapport som også vil inneholde prioriterte anbefalinger som skal inngå i veikartet.
Arbeidspakke WP 1: Gap-analysen
Prosjektet starter med en Gap-analyse for søk og redningsaksjoner i nordlige havområder innen temaene alarmering/varsling, mobilisering, tilgjengelig ressurser og utstyr, responstid, søk og redning, effektive og målrettede tiltak for å sikre overlevelse etter ulykker i kaldklimaomgivelser, delt situasjonsforståelse og trening og kompetansedeling.
Prosjektet starter med en Gap-analyse for søk og redningsaksjoner i nordlige havområder innen temaene alarmering/varsling, mobilisering, tilgjengelig ressurser og utstyr, responstid, søk og redning, effektive og målrettede tiltak for å sikre overlevelse etter ulykker i kaldklimaomgivelser, delt situasjonsforståelse og trening og kompetansedeling.
Arbeidspakke WP 2: Alarmering/varsling
Denne pakken vil innledes med utarbeiding av en oversikt over hvilke systemer som i dag anvendes ved alarmering/varsling ved driftsstans/ulykker for skip/plattformer i nordområdene. Behovet for tidlig alarmering/varsling ved operasjoner i værharde områder henger sammen med redusert overlevelsestid og behov for en kort responstid for søk- og redningsmateriell. Terskel for varsling bør være lavere i arktiske farvann enn ellers ut fra rammebetingelser for søk- og redningsoperasjoner.
Videre vil denne arbeidspakken arbeide med nye teknologiløsninger for alarmering/varsling og mulighet for å etablere et situasjonsbilde av enheter og tilgjengelig utstyr som kan mobiliseres for å bistå i en søk- og redningsaksjon.
Denne pakken vil innledes med utarbeiding av en oversikt over hvilke systemer som i dag anvendes ved alarmering/varsling ved driftsstans/ulykker for skip/plattformer i nordområdene. Behovet for tidlig alarmering/varsling ved operasjoner i værharde områder henger sammen med redusert overlevelsestid og behov for en kort responstid for søk- og redningsmateriell. Terskel for varsling bør være lavere i arktiske farvann enn ellers ut fra rammebetingelser for søk- og redningsoperasjoner.
Videre vil denne arbeidspakken arbeide med nye teknologiløsninger for alarmering/varsling og mulighet for å etablere et situasjonsbilde av enheter og tilgjengelig utstyr som kan mobiliseres for å bistå i en søk- og redningsaksjon.
Arbeidspakke WP 3: Søk
I denne pakken vil en se på hvordan de forskjellige teknologiene vil virke for noen utvalgte ulykkescenarier. Videre vil en analysere hvilke nye teknologier/søkemetoder som kan tas i bruk for å effektivisere SAR-operasjoner i forbindelse med ulykker i nordområdene. Arbeidspakken vil også berøre hvordan nytt utstyr på personlig redningsmateriell kan bidra til å øke søkbarheten til personer i vannet/på isen.
Arbeidspakke WP 4: Redning
Her vil det spesifikt bli sett på forskjellige måter å effektivisere redningsarbeidet, forhåndspakket redningsutstyr, strategisk plasserte depoter, utvide rekkevidde til redningsmateriell (for eksempel nye bunkringsstasjoner for SAR-helikopter) og se på løsninger som vil utvide tidsvindu for en vellykket redningsaksjon i nordlige havområder.
Her vil det spesifikt bli sett på forskjellige måter å effektivisere redningsarbeidet, forhåndspakket redningsutstyr, strategisk plasserte depoter, utvide rekkevidde til redningsmateriell (for eksempel nye bunkringsstasjoner for SAR-helikopter) og se på løsninger som vil utvide tidsvindu for en vellykket redningsaksjon i nordlige havområder.
Arbeidspakke WP 5: Overlevelse i kaldt klima
I denne pakken vil det bli arbeidet med tema som har innflytelse på overlevelsestid og evne til å ta vare på personer etter en hendelse på en slik måte at fysisk og mental tilstand ikke forverres inntil de kan transporteres til endelig behandlingssted.
Arbeidspakken har tre hovedelementer: Fysiologiske forhold knyttet til overlevelse i kaldklimaområder, medisinsk beredskap og hjelpemidler for å forlenge overlevelsesperiode etter ulykker/forlis i arktiske havområder.
I denne pakken vil det bli arbeidet med tema som har innflytelse på overlevelsestid og evne til å ta vare på personer etter en hendelse på en slik måte at fysisk og mental tilstand ikke forverres inntil de kan transporteres til endelig behandlingssted.
Arbeidspakken har tre hovedelementer: Fysiologiske forhold knyttet til overlevelse i kaldklimaområder, medisinsk beredskap og hjelpemidler for å forlenge overlevelsesperiode etter ulykker/forlis i arktiske havområder.
Arbeidspakke WP 6: Delt situasjonsforståelse
Her analyseres de ulike aktørene som deltar i redningsoperasjoner til havs i nordområdene. For å sikre optimal gjennomføring av en operasjon, i et område med begrenset infrastruktur og store avstander, er det avgjørende å skape en delt situasjonsforståelse. Dette for å minimere responstid, umiddelbart mobilisere nødvendige og tilstrekkelige ressurser og styrke gjennomføringsevnen for berging av liv.
Arbeidspakke WP 7: Trening og kompetanse
Det vil i denne pakken legges vekt på en rekke spesielle forhold ved slike operasjoner sammenliknet med lignende operasjoner i Sør-Norge. Trening er en viktig faktor for å få rask mobilisering og effektive søkeprosesser samt samarbeid mellom forskjellige aktører som deltar i en større SAR-operasjon.
Arbeidspakke WP 8: Prosjektledelse og informasjonsspredning
Her vil gjennomføring av prosjektet i henhold til kontrakt med aktørene i SARiNOR være hovedaktiviteten. Prosjektledelsen skal sørge for god informasjonsspredning blant partnerne i prosjektet.
Det vil bli etablert en hjemmeside for SARiNOR i løpet av april 2014. Bidragsytere i SARiNOR vil motta halvårsrapporter fra prosjektleder. Bidragsytere vil også motta relevant informasjon angående møter og konferanser/seminarer.
En promoteringsfilm er under utarbeidelse. Denne vil bli sentral i formidlingen av hele prosjektet.
Prosjektleder/prosjekteier vil holde foredrag på relevante konferanser/seminarer, o.l. Prosjektleder/eier vil også skrive kronikker når dette er relevant.
Det legges opp til flere åpne møter i SARiNOR. Det har allerede vært gjennomført et slikt i 2013: Neste møte vil bli avholdt i rederiforbundets lokaler 24. april 2013.
Ved siden av dette vil det arbeides faglige paper til utvalgte konferanser i løpet av prosjektperioden. Ulike fagmiljø som tilknyttes arbeidspakkene vil produsere faglige paper under SARiNOR-paraplyen.
-
Sluttrapport: SARiNOR Samlerapport 2016: WP 1–7
DNV GL. Rapport nr. 2104-0424, rev. 1. Dokument nr. 18TN249-4. 4. november 2016. Av Tina Sætrum og Øyvind Roland Persson.