Prosjektnummer
Program rensefisk: Identifisere mulighetene for lønnsom etterbruk
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Etterbruk av rensefisk gir bedre utnyttelse av marine ressurser og økt verdiskapning. På sikt kan etterbruk føre til økt sysselsetting og åpning av interessante marked for nye arter.
For å oppnå en vellykket kommersialisering av etterbruken av rensefisk er det viktig å løse de grunnleggende utfordringene knyttet til bruk av artene i merd. Her sees tilrettelagte vaksiner, fôr og andre velferdstiltak som avgjørende for suksess. Dersom dette lykkes, er det neste steget videre markedsanalyser og langsiktige kampanjer til å bidra til etableringen av rognkjeks som matvare, mens det må tilrettelegges for overvintring hos leppefisk slik at denne kan gjenbrukes i merd.
Det er ikke hensiktsmessig å gjenbruke rognkjeks på 400–600 gram som rensefisk på grunn av antatt kjønnsmodning og endring i næringspreferanser.
Rognkjeksens høye vanninnhold og spesielle kroppsbygning gjør utvinning av bi-produkt fra råstoff vanskelig. Ved forbedrede utvinningsmetoder og optimalisert sløying og rengjøring av råstoff, finnes muligheter for utvikling av verdifulle produkter som gelatin til næringsmiddelindustri og helsekost. Utbyttet av kondrotinsulfat og hyaluronsyre fra hvelja tilsvarer utbyttet utvunnet fra haibrusk. Kondrotinsulfat kan benyttes i kosttilskudd og medisin for behandling av arteritt og leddproblemer, og er et godt alternativ til tradisjonelle utvinningsmetode, da tilgangen på haibrusk er begrenset og industrielle alternativer til fremstilling ikke eksisterer.
Rognkjeksen er rik på flerumettede fettsyrer, og har en fettsyresammensetning som ligger tett opp mot andre marine arter, men utbyttet av fiskemel og -olje er for lavt til at en slik produksjon skal være kostnadseffektiv med dagens metoder.
Ved utvinning av biprodukter fra rognkjekshvelja har pilotforsøk på utvinning av gelatin, kollagen, proteinmel og olje gitt klare indikasjoner på at fersk rognkjeks er å foretrekke fremfor frossen, på grunn av mulige forringelse av produktegenskaper. Dette vil være en utfordring for både store og små lakseslakterier, da kvantaene per merd vil være for lave til at sløying og transport til sentraliserte prosesseringsanlegg er lønnsomt.
I store lakseslakterier vil man kunne utnytte små prosesseringsanlegg for produksjon av fiskemel med tilsvarende teknologi som det man finner om bord i store fisketrålere. Med dette sagt vil proteininnholdet i rognkjeksen være for lavt til effektiv utnyttelse som råstoff ut i fra dagens metoder. Det er ikke funnet vitenskapelige artikler som tar for seg næringsstoffer og egenskaper av berggylt. Det er dermed liten informasjon tilgjengelig som kan gi grunnlag for eventuell ressursutnyttelse som fiskemel eller -olje.
Filét fra liten rognkjeks vil på den annen side være utfordrende å skille fra hvelja, og fisken består av omkring kun 11 % filét.
Det anbefales ikke å utnytte rognkjeks eller berggylt som stamfisk etter endt bruk i merd. På grunn av smittefare og dårlig utbytte av gonadeprodukter sammenlignet med domestisert eller oppdrettet stamfisk.
Kaviarproduksjon av rognkjeksrogn fra oppdrettet rognkjeks benyttet som lusespisere sees ikke som hensiktsmessig på grunn av tidlig kjønnsmodning og begrenset rognproduksjon, sammenlignet med villfisk. Den tidlige kjønnsmodningen fører også til at fisken som sløyes er mindre enn hva som gjelder for villfanget fisk, noe som vil kunne påvirke prosesseringskostnader negativt.
På et tidlig stadium anbefales det ikke å fokusere på ressurskrevende utvinning av biprodukter fra rognkjeks, men fokusere på allerede eksisterende konsum av arten i Kina og markedstilpasning. En pilotgjennomføring av eksport av liten rognkjeks i kommersiell skala bør gjennomføres, fortrinnsvis i samarbeid med islandske miljøer, Innovasjon Norge samt Norges Råfisklag. Sluttrapport fra Norges Råfisklags piloteksport foreligger per dags dato ikke.
Det sees derfor som hensiktsmessig å vurdere andre utnyttelsesmåter for rognkjeks, eksempelvis på det kinesiske markedet hvor stor islandsk rognkjeks allerede er i ferd med å få et fotfeste. Kinesernes preferanser for usløyd porsjonsfisk passer godt med størrelsen på rognkjeks etter ett år i merd med laks.
Det er ikke behov for påvekst for eventuell eksport.
Under gode forhold har leppefisken gode muligheter til å overvintre i merd med laks, og kan også flyttes ut av merden ved bruk av teiner og ruser. Dette gir gode muligheter for gjenbruk som rensefisk, da berggylten har en naturlig lang livssyklus og er ettertraktet som rensefisk på stor laks.
Det konkluderes med at rogn fra rognkjeks i oppdrett er for små og har for lite rogn, her er det faktisk porsjonsfisk servert hel og med den fortreffelige egenskapen å ha hele 25 % innvoller som er interessant. Norges sjømatråd og deres Kina-ansvarlige oppfatter den mulige satsingen som svært interessant.
Det er lurt å ha det langsiktige perspektivet på om man klarer å betjene det kinesiske markedet, før man starter. Det å starte opp med dette og bygge et marked for et “nytt produkt” som rognkjeks fra Norge vil være, vil kreve innsats fra mange aktører. Da bør man ha en oversikt over om man på sikt kan betjene markedet volummessig.
Skal rognkjeks selges som frossen fisk kan ikke logistikken på fersk laks til Kina benyttes. Flytransport blir trolig for dyrt for dette produktet, men det er mulig å se for seg en kombinasjon av containere med frossen laks i tillegg til rognkjeks.
Det er et problem for markedsføring at rognkjeksen har livnært seg på lakselus. Norsk sjømat selges på naturlig opphav i Kina. Kinesiske konsumenter er ifølge fokusgruppeundersøkelser gjort av Norges sjømatråd svært opptatt av helseverdien i mat, mer enn forbrukere i andre land. Det er høy mistillit til egen matindustri i Kina slik at importerte varer har høy status og er ettertraktet fordi det anses som mer sikkert og sunt. Man må ha en klar salgs- og markedsføringsstrategi for å se hvordan man best kan besvare mulig spørsmål som kommer om produktet.
Det må gjøres avtaler med Mattilsynet og Kinas Administration of Quality Supervision, Inspection and Quarantine (AQSIQ) for godkjenning av produktet.
Sammenliknet med målene for prosjektet har man fått gode svar og et godt grunnlag for å arbeide videre.
-
Sluttrapport: Etterbruk av rensefisk
Akvaplan-niva AS. Rapport 6837. 6. januar 2015. Av Ane Vigdisdatter Nytrø, Snorri Gunnarsson, Bjørn Roth, Stig Fagerholt, og Albert Imsland.
2. Å vurdere berggylt og rognkjeks som en verdiskapningsressurs gjennom potensielle bruksområder. Dette skal legge grunnlaget for en anbefaling til videre satsning og FoU.
2. Å kartlegge potensialet for etterbruk av rognkjeks og berggylt og identifisere potensielle marked, med innledende økonomiske kalkyler for beregning av lønnsomhet.
3. Å utrede artens potensiale for gjenbruk som rensefisk eller i avl.
4. Å utvikle potensielle matvarer i samarbeid med Gastronomisk Institutt og Nofima.
5. Å gi anbefaling til videre FoU-satsning.
6. Å formidle resultater i en sluttrapport og presentasjon på rensefiskmøter /arbeidsmøter (workshops).
Arbeidspakke 2: Rensefisk som matvare på det norske eller internasjonale markedet
Arbeidspakke 3: Markedsmuligheter for rensefisk og lønnsomhet
Med utgangspunkt i resultater fra litteratursøk i arbeidspakke 1 vil en markedsstudie rettet mot mulige markeder for rensefiskprodukter utvikles. Fokuset vil være rettet mot å besvare spørsmål som: I hvilken størrelse og form kan rensefisken markedsføres? Hvor finnes det potensielle markedet for disse varene, innenlands eller eksportvare? Hva er den potensielle størrelsesordenen av disse markedene?
Den innsamlede informasjonen vil sammen med informasjon fra markedsstudiet vil danne grunnlaget for estimering av forventede produksjonskostnader og lønnsomhet for rensefiskprodukter. Kan rensefisk brukes direkte etter at den har gjort jobben sin som avluser eller er det behov for en eventuell påvekstperiode før videreforedling? Denne informasjonen vil legge grunnlaget for en vurdering av mulige løsninger for etterbruk av rensefisk.