Laks til Sør-Afrika

De viktigste resultatene fra dette prosjektet er oppsummert under (organisert etter de tre hovedrapportene i prosjektet):

 

Handelsstatistikk og makroøkonomiske rammebetingelser
Resultatene viser at Sør-Afrika importerer stadig mer laks. Totalt ble det importert rundt 5.000 tonn laks i 2013. Fersk laks er den største kategorien med cirka 3.000 tonn. Importen av fryst er rundt 1.500 tonn. I tillegg kommer en import på 500 tonn av hermetisk laks. Norge er den største eksportøren av både fersk og fryst laks til Sør-Afrika. Norge har en markedsandel på 80 prosent på fersk laks og 95 prosent på fryst laks.

EFTAs frihandelsavtale med Sør-Afrika gjennom Southern African Customs Union (SACU) gir Norge et konkurransefortrinn sammenlignet med andre konkurrenter. Norge har siden 1. januar 2015 tollfrihet mens våre største konkurrenter (Chile, Skottland og Færøyene) har en tollsats på 25 prosent.

Prisene på fersk laks til Sør-Afrika er høye sammenlignet med andre marked. Forklaringen på dette er at sushisegmentet er den største kjøperen av laks i Sør-Afrika. De foretrekker stor fisk som koster mer per kilo enn mindre fisk. Analyser av internasjonal handelsstatistikk som er gjort i prosjektet antyder at sushisegmentet kjøper fisk av mindre størrelser i perioder hvor prisen for den største fisken (6–7 og 7+) er på sitt høyeste.

Andelen fryst laks av den totale lakseimporten øker. Det er trolig fordi det selges mer laks utenfor restaurantsegmentet enn tidligere. I dag er dagligvarehandelen og lokal videreforedlingsindustri de største kjøperne av fryst laks. Flere supermarkedkjeder selger tinte filetprodukter av fryst laks. Dersom prisforskjellen mellom fersk og fryst laks øker, kan en trolig forvente at flere kjeder vil tilby sine kunder tinte lakseprodukter i framtiden.

 

Verdikjeder og kjøpskriterier i det sørafrikanske markedet for laks
Resultatene viser at de viktigste kjøpskriteriene er pris, kvalitet, størrelse, bærekraft og forutsigbarhet. Pris er det viktigste kjøpskriteriet i alle leddene i verdikjeden for laks i Sør-Afrika. Økt pris kombinert med svekket lokal valuta har ført til at kjøpere av atlantisk oppdrettslaks har endret sine innkjøpsstrategier. Analysene viser likeledes at kvalitet er et svært viktig kjøpskriterium, men også at ulike aktører i verdikjeden fokuserer på delvis ulike kvalitetsdimensjoner. Ferskhet var viktig for både importørene, supermarkedene og restaurantene, mens foredlerne var svært opptatt av utbytte og restauranter opptatt av farge.

Selv om fersk laks til sushirestauranter fortsatt er den viktigste driveren for salg av laks i Sør-Afrika, er det tinte lakseprodukter til dagligvarehandelen som vokser raskest. Årsakene til denne utviklingen er:
1. Økende laksepriser og svak lokal valuta har ført til at mange aktører erstatter fersk med fryst laks. Hovedårsaken til at fryst laks er billigere er den høye prisen for flyfrakt.

2. Stor vekst i salget av produkter som er produsert fra fryst laks, som for eksempel røkt laks, laksefilét og hel laks. Veksten i salget er drevet av produktutvikling og at flere supermarkedkjeder har tatt laks inn i sin produktportefølje.
3. Fryst laks gir bedre fleksibilitet når det gjelder å justere produksjon basert på etterspørsel og tint har lengre holdbarhet sammenlignet med fersk laks. Dette gir mindre svinn og bedre lønnsomhet.

I tillegg indikerer flere av aktørene som prosjektgruppen har intervjuet at fryst laks anvendes i økende grad innenfor sushiindustrien. Det er imidlertid vanskelig å anslå hvor mye dette er snakk om i volum og om dette er en utvikling som vil fortsette. Samlet vil dette føre til større import av fryst hel laks med hode til Sør-Afrika i fremtiden.

Sør-Afrika importerer nesten utelukkende hel laks. Resultatene i dette prosjektet viser at det ikke er sannsynlig at dette vil forandre seg de neste årene. Det er flere årsaker til at laksen fortsatt vil bli videreforedlet i Sør-Afrika:
1. Selv om laksen blir fraktet med fly lønner det seg å videreforedle laksen i Sør-Afrika. Grunnen til dette er at lønningene til en industriarbeider i Sør-Afrika er svært lave.
2. Hel laks kan brukes til å produsere de produktene som er mest etterspurt til enhver tid. Dette gjelder for alle anvendelser av laks.
3. Sushikokkene foretrekker hel laks på grunn av kvalitet, fleksibilitet og lønnsomhet.

Både supermarkeds- og restaurantkjedene som prosjektgruppen intervjuet var opptatt av bærekraft og da særlig i årene som kommer. Samtidig var betalingsvilligheten relativt lav, noe som indikerer at det er vanskelig å få igjen ekstrakostnadene i markedet.

 

Differensiering av laks i Sør-Afrika
Denne rapporten ser på hvordan og i hvilken grad laks presenteres i supermarkeder og restauranter i det sørafrikanske markedet. Sentrale spørsmål man søker svar på er: hvordan forsøker man å differensiere laks mot forbruker? Hvilke produktegenskaper vektlegges? Hvilken posisjon har norsk laks i dette markedet? For å belyse disse forskningsspørsmålene har man gjort egne observasjoner i markedet (mars og oktober 2014), inkludert fotografering av produkter, priser og butikkhyller i fire viktige supermarkedkjeder i Sør-Afrika. Denne metoden gir mulighet for å observere nøyaktig det samme som forbrukerne ser i butikk. Man har også besøkt en rekke restauranter og en har i tillegg gjennomført en skrivebordstudie av 39 menyer fra sjømatrestauranter og høyt rangerte restauranter med andre typer kjøkken. Resultatene viser at laks har en sterk og tydelig posisjon både innen dagligvarehandel og restaurantsegmentet. Produktbredden for laks er stor og det utvikles kontinuerlig nye lakseprodukter.

Videre har laks ofte gunstig hylleplassering i butikk, noe som indikerer at laks er et viktig produkt for supermarkedkjedene. Norsk opprinnelse er hyppig brukt både i butikk og restaurant i Cape Town. I Johannesburg fant man kun skotsk opprinnelse i restaurantsegmentet, mens norsk opprinnelse dominerte i supermarked med unntak av en kjede (Pick n Pay). Prosjektgruppens observasjoner i restauranter viser at laks er etterspurt og populært både i sjømatrestauranter og andre type kjøkken. I sushirestauranter/menyer har laks en dominerende rolle, men her finner en i liten grad opprinnelsesmerking. Kunnskap om disse forholdene kan bidra til å gjøre norske lakseprodusenter og eksportører mer markedsorienterte. Slik detaljert markedskunnskap kan også styrke posisjonen til de norske eksportørene i forhandlinger med importørleddet og dessuten bidra til at de oppleves som mer kompetente samarbeidspartnere.

 

To viktige og svært konkrete resultater er at fryst laks vokser raskest og at det foreløpig ikke er grunnlag for å eksportere bearbeidede produkter fra Norge. Dette blant annet på grunn av svært lave arbeidskraftkostnader i Sør-Afrika og fleksibiliteten hel laks gir i produksjonen.