Uttesting av nye seleksjonsrister for trål

Den nordøst-arktiske torskebestanden har vært i ekstraordinær god forfatning de siste årene, og løsninger for å begrense og tilpasse fangstemengden til fartøyenes produksjonskapasitet har kommet i fokus. Spesielt snurrevadfartøy og trålere opplever et høyere antall hal med stor fangstmengde nå enn tidligere, noe som kan være en utfordring både med hensyn til ombordtaking, kvalitet og HMS (helse, miljø og sikkerhet). I den forbindelse har både Norges forskningsråd og FHF satset på prosjekter knyttet til fangstkontroll.

Når det gjelder trål, er det funnet flere aktuelle løsninger for å begrense fangsten i sekken, men det er også identifisert utfordringer ved å bruke disse innretningene i kombinasjon med sorteringsristene som er påbudt i fiskeriet. Av de tre rist-systemene som er lov å bruke i dag, er det kun enkeltrista og fleksirista som brukes av trålere. Begge systemene er vist å ha tilfredsstillende seleksjonsegenskaper ved moderate fangstmengder, men det er identifisert problemer ved høye konsentrasjoner med fisk bl.a. knyttet til redusert vanngjennomstrømning som følge av ristseksjonen. Undervannsopptak viser at fangsten faller bakover i forlengelsen inntil den har en tendens til å hope seg opp ved rista. En sannsynlig viktig årsak til dette er at strømningshastigheten blir til dels vesentlig redusert pga. de forskjellige etterfølgende elementene i en ristseksjon (løftepanel, rist(er), ledepanel og fløytkuler). For enkelrista er dette nylig påvist under forsøk med fullskala ristseksjon i prøvetanken i Hirtshals (Gjøsund et al., 2013), både for to- og fire-panels seksjoner. For at fangstmengdesensorene skal fungere og fiskerne skal kunne ha kontroll over hvor mye fisk som er i sekken, må fisken passere gjennom ristseksjonen uten å bygge seg opp. Dette forutsetter bl.a. at strømningshastigheten ikke reduseres vesentlig men opprettholdes gjennom ristseksjonen. Løsninger for fangstbegrensing basert på hydrodynamisk trykk forutsetter også at strømningshastigheten opprettholdes best mulig for å fungere godt.

I forbindelse med dette har Fiskeridirektoratet organisert et tokt hvor to nye ristinnretninger skal testes:
• En fire-panels versjon av enkelrista (den gjeldende versjonen i forskriften er en to-panels konstruksjon).
• En fire-panels konstruksjon av enkelrista uten løftepanel.

Prosjektet er godt tilpasset innenfor FHF sin prioritering: “Fangstkontroll/redskapskontroll, herunder artsseleksjon, størrelsesseleksjon og fangstmengde”. Alle institusjonene som er involvert i prosjektet (Havforskningsinstituttet, Fiskerihøgskolen, Fiskeridirektoratet og SINTEF Fiskeri og havbruk) har arbeidet i flere år med å utvikle seleksjonsinnretninger til det norske trålfiskeriet.