Prosjektnummer
900925
Fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien
I dette prosjektet har en sett på effekten av forskjellige behandlinger av torsk om bord i linebåt og hvordan denne behandlingen påvirker kvalitet på ferdigprodusert klippfisk.
Arbeidet har vist følgende:
Arbeidet har vist følgende:
1. Ved å høyne vanngjennomstrømmingen i utblødningskar får en mindre nedklassifisering av klippfisk pga. blodfeil.
2. Ved bruk av isslurry i utblødning- og bulktanker om bord i linebåt øker andelen superior kvalitet med 2 % i forhold til normalprodusert torsk.
3. Ved å tine fisken ved høyere temperatur før flekking får en høyere utbytte som klippfisk (5 %), men også høyere andel av spalting ble observert.
De forskjellige seriene ombord i linebåten ble produsert ved forholdsvis lave sjøtemperaturer (4–6 °C), så ved sammenligning med lignende forsøk der lange ble benyttet (14–15 °C sjøtemperatur) har ikke isslurry hatt like stor effekt i forsøkene beskrevet i dette prosjektet. Sammenligner en på generell basis forsøkene utført med lange med de som er utført med torsk i dette prosjektet, økte andelen superior klippfisk for lange fra 71 og 86 % ved bruk av isslurry, mens tilsvarende for torsk var en økning fra 88 til 93 %. Dette gjenspeiler seg mest trolig i forskjellen på sjøvannstemperaturene i de to arbeidene, der en lavere sjøvannstemperatur gir høyere andel av klippfisk med superiorkvalitet, men der effekten av isslurry er mindre.
De forskjellige seriene ombord i linebåten ble produsert ved forholdsvis lave sjøtemperaturer (4–6 °C), så ved sammenligning med lignende forsøk der lange ble benyttet (14–15 °C sjøtemperatur) har ikke isslurry hatt like stor effekt i forsøkene beskrevet i dette prosjektet. Sammenligner en på generell basis forsøkene utført med lange med de som er utført med torsk i dette prosjektet, økte andelen superior klippfisk for lange fra 71 og 86 % ved bruk av isslurry, mens tilsvarende for torsk var en økning fra 88 til 93 %. Dette gjenspeiler seg mest trolig i forskjellen på sjøvannstemperaturene i de to arbeidene, der en lavere sjøvannstemperatur gir høyere andel av klippfisk med superiorkvalitet, men der effekten av isslurry er mindre.
Det ble utført tokt (mai/juni 2013) hvor forskjellige metoder for utblødning og produksjon av torsk ble gjennomført. Fisken ble produsert frem til klippfisk med vurdering av kvalitet gjennom hele produksjonen, 3–4 måneders lagring og utvanning. Det er utført diverse målinger (utbytte, tekstur, farge, pH og temperatur samt sensoriske vurderinger og vraking av fisken av personell ved bedriften).
Resultatene viste følgende:
1. Isslurry benyttet i utblødning- og bulktank har positiv innvirkning på klippfiskkvaliteten selv om sjøvannstemperaturen er forholdsvis lav (3–6 °C) (superiorandel på 93 %).
2. Høyere vanngjennomstrømming i utblødningstanken gir mindre blodfeil/fargefeil på klippfisk (superiorandel på 93 %).
3. Høyere tinetemperatur, gir høyere temperatur på fiskekjøtt ved innsalting og fører til høyere utbytte for saltfisk og klippfisk (5 %), men kan også forårsake spalting i fiskekjøttet. Videre arbeid med uttesting av sammenhengen mellom temperatur på fiskekjøtt ved innsalting og kvalitet og utbytte er nødvendig for å verifisere om temperatur påvirker kvalitet og utbytte.
4. Forbedret kvalitet på råstoff og produsert frem til ferdig klippfisk kan gi båt og bedrift fordeler som den foretrukne leverandør og dermed økte markedsandeler.
5. Anbefalingen til lineflåten vil være å øke vanngjennomstrømmingen i utblødningstankene og benytte isslurry i bulktankene for å kjøle ned fisken før innfrysing. Ved høyere sjøvannstemperaturer bør en benytte isslurry også i utblødningstanker.
2. Høyere vanngjennomstrømming i utblødningstanken gir mindre blodfeil/fargefeil på klippfisk (superiorandel på 93 %).
3. Høyere tinetemperatur, gir høyere temperatur på fiskekjøtt ved innsalting og fører til høyere utbytte for saltfisk og klippfisk (5 %), men kan også forårsake spalting i fiskekjøttet. Videre arbeid med uttesting av sammenhengen mellom temperatur på fiskekjøtt ved innsalting og kvalitet og utbytte er nødvendig for å verifisere om temperatur påvirker kvalitet og utbytte.
4. Forbedret kvalitet på råstoff og produsert frem til ferdig klippfisk kan gi båt og bedrift fordeler som den foretrukne leverandør og dermed økte markedsandeler.
5. Anbefalingen til lineflåten vil være å øke vanngjennomstrømmingen i utblødningstankene og benytte isslurry i bulktankene for å kjøle ned fisken før innfrysing. Ved høyere sjøvannstemperaturer bør en benytte isslurry også i utblødningstanker.
-
Faktaark: Bedre klippfiskkvalitet ved islurry
Møreforsking. Juni 2014. Av Ann Helen Hellevik.
-
Populærformidling: 900925 Fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien
Møreforsking. Oppsummering av FHF-prosjekt #900925. August 2014. Av Ann Helen Hellevik.
-
Presentasjon: Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien
Møreforsking. Foredrag på FHF-samling for hvitfisknæringen 31.10.2013 i Tromsø. Av Ann Helen Hellevik, Margareth Kjerstad, Ingebrigt Bjørkevoll, Trygg Barnung og Kristine Kvangarsnes.
-
Presentation: Higher share of superior quality salt cured and dried cod (Gadus morhua), when using ice slurry during processing on board long liners
Møreforsking. Presentation at the WEFTA Conference in Bilbao. June 2014. By Ann Helen Hellevik.
-
Rapport: Statusrapport for toktet ombord i M/S Loran
Møreforsking. 1.10.2013. Av Trygg Barnung.
-
Sluttrapport: Fangstbehandling av torsk til klippfiskindustrien
Møreforskning, Rapport MA 14-12. 19.06.2014. Av Ann Helen Hellevik, Trygg Barnung, Kristine Kvangarsnes, Ingebrigt Bjørkevoll og Turid Fylling.
Prosjektet er en er en videreføring av det tidligere prosjektet “Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien” (FHF-900510), der en testet ut et nytt isslurry-system i utblødningstanker og buffertanker om bord i linefartøyet M/S Loran. Her kartla en om optimaliserte utblødningsmetoder ville gi økt utbytte og produktkvalitet på ferdigprodusert klippfisk. I dette prosjektet ble råstoffet lange benyttet. Industri og rederi er nå interessert i å videreføre arbeidet med bruk av torsk som råstoff.
Prosjektet er et samarbeid mellom flåteledd, klippfiskindustri og Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø.
Mange faktorer påvirker kvaliteten og verdien på ferdigprodusert klippfisk. Fangstfelt, årstid og redskapsgrupper har stor innvirkning på kvaliteten på råstoffet.
Til tross for at fiskeflåten har de beste forutsetninger for å behandle fisken korrekt gjennom hele fangst- og produksjonsprosessen oppstår feil og dermed kvalitets- og verdireduksjon. Vanlige feil er dårlig bløgging, for kort utblødning, dårlig rensing og feilkapping.
Selv om linefanget fisk generelt har en god kvalitet, så har flåten fortsatt et forbedringspotensial, da kvaliteten ikke er ensartet og feil oppstår.
Rask nedkjøling og konstant kjøle- og frysekjede er avgjørende for kvaliteten på fisken. Jo raskere nedkjøling ned mot 0 °C jo lengre holdbarhet får fisken (Lynum 2005). Ombord i fiskefartøyene benyttes sjøvann i utblødningstankene. Temperaturen i sjøvannet varierer mye i ulike årstider og påvirker kvaliteten på fisken i ulike fangstsesonger.
Nofima har undersøkt effekten av utblødning av oppdrettstorsk i kjølt RSW (nedkjølt sjøvann) (Akse m.fl. 2008). Utblødning i -2 °C vann var like god som i 9 °C. Digre m.fl. (2010) fant at torsk som ble kjølt i 0 °C is/sjøvann var signifikant fastere i konsistensen enn fisk lagret i is/sjøvann (2–3 °C) og RSW (0–1 °C). Resultatene indikerer at utblødning i kaldt vann vil forbedre den generelle produktkvaliteten. Isslurry kombinert med effektiv sirkulasjon i utblødningstanken kan gi enda lavere temperatur enn RSW-kjøling. For lav temperatur kan imidlertid føre til iskrystaller i kuttflatene og i fiskekjøttet. Isslurrysystemet må testes ut for å finne optimal temperatur som ivaretar kvaliteten på best mulig måte.
Linebåten M/S Loran har installert et isslurrysystem i utblødningstanken og i buffertanken etter kapping og sløying. Tanken er å bruke kjølesystemet i årstider med høy temperatur. Dersom nedkjølingen øker den generelle kvaliteten ønsker rederiet å kjøle fisken hele året. Kjølesystemet ble tatt i bruk sommeren 2010. Systemet ble testet ut av Møreforsking Marin med lange som råstoff i 2012, hvor fisken ble produsert frem til klippfisk hos Grytastranda Fiskeindustri AS. Her ble sensorisk kvalitet på klippfisk vurdert ved bruk av flere metoder. Fisk utblødd i isslurry og i sjøvann ble vurdert, og det ble registrert at sjøvann-gruppen var noe mørkere og gulere, spesielt i blodstubb og buker, men forskjellen mellom gruppene var ikke stor. Ansatte ved Grytastranda Fiskeindustri AS vurderte også isslurry-gruppen som noe lysere enn sjøvann-gruppen. Klippfisk fra begge gruppene ble også sortert i superior (høyest kvalitet) og universal kvalitet av erfarne personer (vrakere) ved bedriften. Andelen superiorfisk var høyest for isslurry-gruppen (80 %) sammenlignet med sjøvannsgruppen (71 %). Den største feilen var blodfeil (mørke buker) etterfulgt av spalting/oppriving. Videre lagring av klippfisken i 3 måneder viser at kvaliteten på fisken har jevnet seg ut. Vrakingen viser at fisk utblødd i isslurry har 5 % høyere andel superior enn fisk utblødd i sjøvann (rapport under utarbeidelse).
Som en ser for resultatene fra forsøk med lange gir dette en høyere andel av superior produsert klippfisk. Dett er med på å øke lønnsomheten i klippfiskproduksjonen, en næring som produserer på svært små marginer. Et mer ensartet råstoff vil i tillegg gi en mer forutsigbar produksjon. Dersom det viser seg at en får et råstoff som er fastere i kjøttet vil dette også kunne gi seg utslag i økt utbytte ved at en får mindre flekkefeil under produksjonen og /eller at råstoffet mister mindre vekt under salting, modning og tørking.
Prosjektet er et samarbeid mellom flåteledd, klippfiskindustri og Norges fiskerihøgskole ved Universitetet i Tromsø.
Mange faktorer påvirker kvaliteten og verdien på ferdigprodusert klippfisk. Fangstfelt, årstid og redskapsgrupper har stor innvirkning på kvaliteten på råstoffet.
Til tross for at fiskeflåten har de beste forutsetninger for å behandle fisken korrekt gjennom hele fangst- og produksjonsprosessen oppstår feil og dermed kvalitets- og verdireduksjon. Vanlige feil er dårlig bløgging, for kort utblødning, dårlig rensing og feilkapping.
Selv om linefanget fisk generelt har en god kvalitet, så har flåten fortsatt et forbedringspotensial, da kvaliteten ikke er ensartet og feil oppstår.
Rask nedkjøling og konstant kjøle- og frysekjede er avgjørende for kvaliteten på fisken. Jo raskere nedkjøling ned mot 0 °C jo lengre holdbarhet får fisken (Lynum 2005). Ombord i fiskefartøyene benyttes sjøvann i utblødningstankene. Temperaturen i sjøvannet varierer mye i ulike årstider og påvirker kvaliteten på fisken i ulike fangstsesonger.
Nofima har undersøkt effekten av utblødning av oppdrettstorsk i kjølt RSW (nedkjølt sjøvann) (Akse m.fl. 2008). Utblødning i -2 °C vann var like god som i 9 °C. Digre m.fl. (2010) fant at torsk som ble kjølt i 0 °C is/sjøvann var signifikant fastere i konsistensen enn fisk lagret i is/sjøvann (2–3 °C) og RSW (0–1 °C). Resultatene indikerer at utblødning i kaldt vann vil forbedre den generelle produktkvaliteten. Isslurry kombinert med effektiv sirkulasjon i utblødningstanken kan gi enda lavere temperatur enn RSW-kjøling. For lav temperatur kan imidlertid føre til iskrystaller i kuttflatene og i fiskekjøttet. Isslurrysystemet må testes ut for å finne optimal temperatur som ivaretar kvaliteten på best mulig måte.
Linebåten M/S Loran har installert et isslurrysystem i utblødningstanken og i buffertanken etter kapping og sløying. Tanken er å bruke kjølesystemet i årstider med høy temperatur. Dersom nedkjølingen øker den generelle kvaliteten ønsker rederiet å kjøle fisken hele året. Kjølesystemet ble tatt i bruk sommeren 2010. Systemet ble testet ut av Møreforsking Marin med lange som råstoff i 2012, hvor fisken ble produsert frem til klippfisk hos Grytastranda Fiskeindustri AS. Her ble sensorisk kvalitet på klippfisk vurdert ved bruk av flere metoder. Fisk utblødd i isslurry og i sjøvann ble vurdert, og det ble registrert at sjøvann-gruppen var noe mørkere og gulere, spesielt i blodstubb og buker, men forskjellen mellom gruppene var ikke stor. Ansatte ved Grytastranda Fiskeindustri AS vurderte også isslurry-gruppen som noe lysere enn sjøvann-gruppen. Klippfisk fra begge gruppene ble også sortert i superior (høyest kvalitet) og universal kvalitet av erfarne personer (vrakere) ved bedriften. Andelen superiorfisk var høyest for isslurry-gruppen (80 %) sammenlignet med sjøvannsgruppen (71 %). Den største feilen var blodfeil (mørke buker) etterfulgt av spalting/oppriving. Videre lagring av klippfisken i 3 måneder viser at kvaliteten på fisken har jevnet seg ut. Vrakingen viser at fisk utblødd i isslurry har 5 % høyere andel superior enn fisk utblødd i sjøvann (rapport under utarbeidelse).
Som en ser for resultatene fra forsøk med lange gir dette en høyere andel av superior produsert klippfisk. Dett er med på å øke lønnsomheten i klippfiskproduksjonen, en næring som produserer på svært små marginer. Et mer ensartet råstoff vil i tillegg gi en mer forutsigbar produksjon. Dersom det viser seg at en får et råstoff som er fastere i kjøttet vil dette også kunne gi seg utslag i økt utbytte ved at en får mindre flekkefeil under produksjonen og /eller at råstoffet mister mindre vekt under salting, modning og tørking.
Å videreutvikle metoder for utblødning som sikrer god kvalitet på linefanget torsk for anvendelse i klippfiskproduksjon.
Delmål
• Å foreta utesting av forskjellig drift av line og temperaturregimer i produksjon om bord i M/S Loran.
• Å vurdere hvordan drift av line og forskjellige temperaturregimer påvirker kvaliteten på råstoff og ferdigprodusert klippfisk.
Delmål
• Å foreta utesting av forskjellig drift av line og temperaturregimer i produksjon om bord i M/S Loran.
• Å vurdere hvordan drift av line og forskjellige temperaturregimer påvirker kvaliteten på råstoff og ferdigprodusert klippfisk.
Korrekt fangstbehandling er viktig ut fra et kvalitetsaspekt og lønnsomheten for mannskap, rederi og klippfiskindustri. Tap av kvalitet kan ikke rettes opp igjen. Det er derfor viktig å håndtere fisk forsiktig gjennom hele fangst- og produksjonsprosessen. Feil fangstbehandling fører ofte til reklamasjoner og redusert lønnsomhet.
En målsetning i prosjektet er å oppnå høyere priser for kvalitetsprodukter. Prosjektet fokuserer på bærekraft i form av bedre ressursutnyttelse og forbedret kvalitet på råstoffet om bord i linebåtene og i klippfiskbedriftene.
Et økende problem den siste tiden har vært spalting av fisk som fører til nedklassifisering ved vraking. En årsak til dette kan være innfrysing etter rigor og eller for kort fryselagring før produksjon. En nedkjøling av fisken før innfrysing vil utsette rigor og samtidig gi en raskere innfrysing.
I dag selges det vanligvis superior klippfisk (beste kvalitet) med en innblanding på 10–20 % universal klippfisk (andre sortering). Andel innblanding varierer i ulike markeder. Dersom andelen universal i en fangst overstiger dette må denne fisken selges separat som universal kvalitet. For dagens priser utgjør dette anslagsvis 4–6 kr/kg lavere pris. I en bedrift som produserer 3000 tonn klippfisk av torsk hvorav 30 % er universal, kan en økt andel på 10 % superior utgjøre fra kr 360 000 til kr 540 000 per år.
Slik situasjonen er i dag med dårlig kjøpekraft i de europeiske markedene, setter konsumenten strengere krav til kvalitet når de først kjøper klippfisk. Dersom bedriften i denne perioden produserer en forbedret kvalitet vil dette også kunne slå positivt ut for markedsandelen.
Et økende problem den siste tiden har vært spalting av fisk som fører til nedklassifisering ved vraking. En årsak til dette kan være innfrysing etter rigor og eller for kort fryselagring før produksjon. En nedkjøling av fisken før innfrysing vil utsette rigor og samtidig gi en raskere innfrysing.
I dag selges det vanligvis superior klippfisk (beste kvalitet) med en innblanding på 10–20 % universal klippfisk (andre sortering). Andel innblanding varierer i ulike markeder. Dersom andelen universal i en fangst overstiger dette må denne fisken selges separat som universal kvalitet. For dagens priser utgjør dette anslagsvis 4–6 kr/kg lavere pris. I en bedrift som produserer 3000 tonn klippfisk av torsk hvorav 30 % er universal, kan en økt andel på 10 % superior utgjøre fra kr 360 000 til kr 540 000 per år.
Slik situasjonen er i dag med dårlig kjøpekraft i de europeiske markedene, setter konsumenten strengere krav til kvalitet når de først kjøper klippfisk. Dersom bedriften i denne perioden produserer en forbedret kvalitet vil dette også kunne slå positivt ut for markedsandelen.
De skisserte prosjektaktivitetene gjennomføres under forutsetning av at finansiering blir som planlagt. Prosjektet har to arbeidspakker. Råstoffet som brukes er torsk, 2,5–5 kg (HG). Kontrollen i forsøkene er torsk som er utblødd og oppbevart i skylletanken i sjøtemperatur.
Arbeidspakke 1 omfatter arbeid og uttesting om bord i linebåten M/S Loran. Under toktet skal en teste ut tre forskjellige temperaturregimer under produksjonen om bord. Resultatene fra tidligere tokt har lagt føringer og betingelsene for forsøkene som utføres om bord. I arbeidspakke 2 produseres fisken fra toktet til salt- og klippfisk.
Arbeidspakke 1: Tokt, produksjon av råstoff
Aktivitet 1 og 2
Registrere ståtider, halehastigheter og andre driftsbetingelser. Temperatur vil bli registrert gjennom hele produksjonen. For å kunne registrere kvalitet og temperatur gjennom hele verdikjeden vil det tas ut ti-fisk-prøver for målinger gjennom produksjonen om bord.
Arbeidspakke 1: Tokt, produksjon av råstoff
Aktivitet 1 og 2
Registrere ståtider, halehastigheter og andre driftsbetingelser. Temperatur vil bli registrert gjennom hele produksjonen. For å kunne registrere kvalitet og temperatur gjennom hele verdikjeden vil det tas ut ti-fisk-prøver for målinger gjennom produksjonen om bord.
Tokt
For å få mest mulig representative resultater skal uttestingene skje i prosesslinjen ombord i M/S Loran under ordinær produksjon. Enkeltfisk vil bli merket og fulgt frem til tining og kvalitetsvurdering på land.
For å få mest mulig representative resultater skal uttestingene skje i prosesslinjen ombord i M/S Loran under ordinær produksjon. Enkeltfisk vil bli merket og fulgt frem til tining og kvalitetsvurdering på land.
Metodikk
Sensorisk vurdering
Visuell vurdering av utblødningsgrad ved bruk av utarbeidet skala. Ved å skrape vekk svarthinna på buklappene vil en se om utblødningen av fisken er tilfredsstillende. En annen metode er å filetere fisken for å kontrollere blodtømmingen fra blodårene.
Sensorisk vurdering
Visuell vurdering av utblødningsgrad ved bruk av utarbeidet skala. Ved å skrape vekk svarthinna på buklappene vil en se om utblødningen av fisken er tilfredsstillende. En annen metode er å filetere fisken for å kontrollere blodtømmingen fra blodårene.
Registrering av temperatur
Ved hjelp av loggere vil en måle temperatur i utblødningstanken og i fiskekjøttet. Temperatur vil bli målt i ulike nivå i tanken. I tillegg vil en logge kjernetemperatur i enkelte fisk gjennom hele prosesslinjen fra utblødningstank frem til tining på land.
Ved hjelp av loggere vil en måle temperatur i utblødningstanken og i fiskekjøttet. Temperatur vil bli målt i ulike nivå i tanken. I tillegg vil en logge kjernetemperatur i enkelte fisk gjennom hele prosesslinjen fra utblødningstank frem til tining på land.
Arbeidspakke 2: Produksjonsforsøk i klippfiskbedrift med råstoff fra tokt
Innfryst torsk fra de forskjellige forsøkene om bord vil bli tint ved standard metode for bedriften. For at en skal få en produksjon så lik normalen som mulig er bedriften interessert i å produsere mellom 5 og 8 tonn av fra hvert av forsøkene. Etter tining flekkes fisken, nakkeblod og svarthinne fjernes. Videre saltes fisken etter standard metode ved bedriften under kontrollert tid og temperatur for salting og modning. Saltmoden fisk blir etter mellomlagring tørket til klippfisk. Etter ferdig tørking vil klippfisken bli kvalitetssortert i superior og universal og utbytte beregnet. Under produksjonen blir alle relevante data registrert. Individmerket fisk blir veid før eller etter flekking, som saltfisk og som ferdig tørket klippfisk for beregning av utbytte. Kvalitet dokumenteres for merket fisk og de forskjellige fangst- og behandlingsmetodene sammenlignes. Personell fra samarbeidsbedriften vil være ansvarlig for sortering av fisken i superior og universal.
Aktiviteter
• Kvalitetsvurdering av tint og flekket råstoff.
Veiing og merking av 30 fisk for hvert forsøk.
• Salting og tørking av råstoff ved bedrift.
• Utbyttemålinger.
• Kvalitetssortering av klippfisk.
Innfryst torsk fra de forskjellige forsøkene om bord vil bli tint ved standard metode for bedriften. For at en skal få en produksjon så lik normalen som mulig er bedriften interessert i å produsere mellom 5 og 8 tonn av fra hvert av forsøkene. Etter tining flekkes fisken, nakkeblod og svarthinne fjernes. Videre saltes fisken etter standard metode ved bedriften under kontrollert tid og temperatur for salting og modning. Saltmoden fisk blir etter mellomlagring tørket til klippfisk. Etter ferdig tørking vil klippfisken bli kvalitetssortert i superior og universal og utbytte beregnet. Under produksjonen blir alle relevante data registrert. Individmerket fisk blir veid før eller etter flekking, som saltfisk og som ferdig tørket klippfisk for beregning av utbytte. Kvalitet dokumenteres for merket fisk og de forskjellige fangst- og behandlingsmetodene sammenlignes. Personell fra samarbeidsbedriften vil være ansvarlig for sortering av fisken i superior og universal.
Aktiviteter
• Kvalitetsvurdering av tint og flekket råstoff.
Veiing og merking av 30 fisk for hvert forsøk.
• Salting og tørking av råstoff ved bedrift.
• Utbyttemålinger.
• Kvalitetssortering av klippfisk.
Metodikk
• Sensorisk vurdering av tekstur for tint råstoff og klippfisk.
• Registrere spalting og flekkefeil etter flekking og som ferdig klippfisk.
• Industriell fargemåling av klippfisk.
• Utbyttemålinger gjennom produksjonen (tint råstoff, flekt, saltet, tørket) for individmerket fisk.
• Temperaturlogginger under prosessering.
• Vraking, kvalitetssortering av klippfisk (andel superior og universal).
• Sensorisk vurdering av tekstur for tint råstoff og klippfisk.
• Registrere spalting og flekkefeil etter flekking og som ferdig klippfisk.
• Industriell fargemåling av klippfisk.
• Utbyttemålinger gjennom produksjonen (tint råstoff, flekt, saltet, tørket) for individmerket fisk.
• Temperaturlogginger under prosessering.
• Vraking, kvalitetssortering av klippfisk (andel superior og universal).
Det vil bli utarbeidet en åpen rapport fra prosjektet. Informasjon om prosjektet og resultater fra arbeidet vil bli presentert i populærvitenskapelig artikler på Møreforsking sine hjemmesider og i media. Det vil også bli skrevet en masteroppgave med bakgrunn i prosjektet. Det er viktig å spre informasjon om resultatene til flåteleddet og klippfiskindustrien.
-
Sluttrapport: Fangstbehandling av torsk til klippfiskindustrien
Møreforskning, Rapport MA 14-12. 19.06.2014. Av Ann Helen Hellevik, Trygg Barnung, Kristine Kvangarsnes, Ingebrigt Bjørkevoll og Turid Fylling.