Prosjektnummer
900921
Kjemisk testing av hvalolje og sammenligning med tidligere produkt av spekk
Resultatene i prosjektet har vist at oljene må raffineres og renses pga. forhøyet innhold av organiske fremmedstoff, spesielt PCB6, som det ble innført ny grenseverdi for i marine oljer i 2012. Siden det ferdige kapslete produktet ikke var renset før kapsling var det fortsatt over grenseverdi.
Innholdet av ulike fettsyrer i prøvene ble dokumentert og sammenligning av resultatene med tidligere analysert hvalolje viste at fettprofilen er svært lik mellom de ulike typene hvalolje men at den tidligere analyserte oljen muligens hadde et noe høyere innhold av omega-3-fettsyrer sammenlignet med oljene som ble analysert i dette prosjektet.
Resultatene for balenin viser at denne forbindelsen finnes i forhøyede nivå i ekstrakt fra bein og i prøver av muskel. Den er ikke funnet i kvantifiserbare mengder i de fettrike prøvene som forventet ut fra at balenin er hovedsakelig vannløselig.
Resultatene for både PAH og elementer var lave og uproblematiske i forhold til gjeldende grenseverdier.
Det ble ikke påvist verken koliforme bakterier eller Salmonella i de prøvene som ble analysert i løpet av prosjektet.
Innholdet av ulike fettsyrer i prøvene ble dokumentert og sammenligning av resultatene med tidligere analysert hvalolje viste at fettprofilen er svært lik mellom de ulike typene hvalolje men at den tidligere analyserte oljen muligens hadde et noe høyere innhold av omega-3-fettsyrer sammenlignet med oljene som ble analysert i dette prosjektet.
Resultatene for balenin viser at denne forbindelsen finnes i forhøyede nivå i ekstrakt fra bein og i prøver av muskel. Den er ikke funnet i kvantifiserbare mengder i de fettrike prøvene som forventet ut fra at balenin er hovedsakelig vannløselig.
Resultatene for både PAH og elementer var lave og uproblematiske i forhold til gjeldende grenseverdier.
Det ble ikke påvist verken koliforme bakterier eller Salmonella i de prøvene som ble analysert i løpet av prosjektet.
Videre arbeid
I en eventuell forlengelse av prosjektet er det nødvendig å videreutvikle metoden for baleninbestemmelse videre, samt validere og kvalitetssikre metoden slik at kvantitative tall for balenininnhold kan fremskaffes i framtiden. Autentisering av hvaloljene er spesielt aktuelt når det gjelder å dokumentere sporbarhet på produktet, slik at hvalolje kan skilles fra andre omega-3-produkter som for eksempel fiskeoljer, men også omega-3-holdige planteoljer.
Dette kan gjøres ved å dokumentere innholdet av ulike fettsyrer i representative prøver for ulike oljer og gjøre en multivariat databehandling av disse resultatene slik at oljene kan skilles fra hverandre i en matematisk modell.
I tillegg kan det være aktuelt å gjøre posisjonsspesifikk bestemmelse av hvor de ulike fettsyrene sitter i forhold til hverandre i triacylglyseridet siden det som nevnt tidligere har vist seg at fiskeoljer har mer EPA/DHA i posisjon 2, mens oljer fra marine pattedyr har mer EPA/DHA i posisjon 1 og 3 på triacylglyseridet. Slik posisjonsspesifikk bestemmelse vil gi økt robusthet til den matematiske modellen og autentiseringen.
For å dokumentere de postulerte helsemessig gunstige effektene av balenin som blant annet antioksidant og regulering av glukosenivå i blodet, samt å evaluere eventuelle negative effekter, er det i første omgang nødvendig å foreta et dose-respons forsøk på både hann- og hunmus siden kjønn kan ha en betydning. Her er det viktig å finne gode endepunkt for forsøket slik at eventuelle positive og negative effekter blir avdekket før humane spiseforsøk kan initieres i fremtiden.
Dette kan gjøres ved å dokumentere innholdet av ulike fettsyrer i representative prøver for ulike oljer og gjøre en multivariat databehandling av disse resultatene slik at oljene kan skilles fra hverandre i en matematisk modell.
I tillegg kan det være aktuelt å gjøre posisjonsspesifikk bestemmelse av hvor de ulike fettsyrene sitter i forhold til hverandre i triacylglyseridet siden det som nevnt tidligere har vist seg at fiskeoljer har mer EPA/DHA i posisjon 2, mens oljer fra marine pattedyr har mer EPA/DHA i posisjon 1 og 3 på triacylglyseridet. Slik posisjonsspesifikk bestemmelse vil gi økt robusthet til den matematiske modellen og autentiseringen.
For å dokumentere de postulerte helsemessig gunstige effektene av balenin som blant annet antioksidant og regulering av glukosenivå i blodet, samt å evaluere eventuelle negative effekter, er det i første omgang nødvendig å foreta et dose-respons forsøk på både hann- og hunmus siden kjønn kan ha en betydning. Her er det viktig å finne gode endepunkt for forsøket slik at eventuelle positive og negative effekter blir avdekket før humane spiseforsøk kan initieres i fremtiden.
-
Sluttrapport: Kjemisk testing av hvalolje og sammenligning med tidligere produkt av spekk
NIFES. 3.03.2014. Av Stig Valdersnes Amund Måge, Rune Waagbø, Bjørn Tore Lunestad og Livar Frøyland.
Den norske forvaltningen av hval er tuftet på FNs havrettskonvensjon. Hvalforvaltningen er basert på den best tilgjengelige vitenskapelige kunnskapen om bestanden og på råd fra Den internasjonale hvalfangstkommisjonen – IWC. Norges offisielle syn i tilknytning til hvalfangst er basert på to viktige hensyn; 1) bærekraft og 2) retten til å høste av de levende marine ressursene. Totalutnyttelse av hval er viktig.
Stortingsmelding nr. 46 fra (2008–2009) påpeker viktigheten av å utnytte hele hvalen, noe som omfatter benyttelse av både spekk, hjerte og innmat. Spekket er vurdert som det restråstoffet med størst potensial. Vågehvalkvoten for 2013 er satt til 1286 dyr – det samme som i 2012, hvor fangsten ble ca. 550 dyr. Kvoten er i tråd med retningslinjer fra IWCs vitenskapskomité. Det anslås at spekket utgjør ca. 500 kg per voksent dyr. Med en kvote på 1286 vågehval i 2013 vil dette utgjøre ca. 650 tonn. Mesteparten av dette spekket har blitt dumpet til tross for at båtene har kapasitet til å ta det med inn til land.
Tidligere undersøkelser har vist at hvalolje kan være overlegen fiskeoljer og tran når det gjelder reduksjon av biomarkører for hjerte- og karsykdommer og blodpropp. Hvaloljer har også vist gode egenskaper i forbindelse med inflammatoriske sykdommer. På den andre siden har innhold av fremmedstoff i spekket gjort at enkelte dyr må sorteres ut.
Mattilsynet har strenge rutiner i tilknytting til dokumentasjon av hvalprodukt i tilknytting tungmetall og andre fremmedstoff. I 2012 ble det innført ny grenseverdi for ikke-dioksinlignende PCB (PCB6) i marine oljer til humant konsum, inkludert hvaloljer Grenseverdier i marine oljer, og det er derfor viktig å dokumentere innholdet av fremmedstoff i forhold til både nye og eksisterende grenseverdier. NIFES har i tidsrommet 2011–2013 deltatt i FHF-prosjektektet med tittel “Helsebringende merverdi – Utnyttelse av hvalspekk i fra vågehval” (FHF-900604) ledet av Møreforskning i samarbeid med næringsaktører. Formålet med prosjektet var å kunne utnytte restråstoffene fra hvalfangst kommersielt. NIFES rolle i dette prosjektet var å gjennomføre kjemisk testing av produktet og en sammenligning av produktet med tidligere analyserte hvaloljer av spekk. Av ulike årsaker ble prosjektet terminert før olje ble produsert og kjemisk testing kunne utføres. Målsetningen med prosjektet ble derfor ikke oppnådd og i etterkant har konsulentselskapet MRB AS i samarbeid med markedsaktører og NIFES gått inn for en forlengelse av prosjektet “Helsebringende merverdi – Utnyttelse av spekk og skjelett fra vågehval” (FHF-900604) som legger til grunn at tilnærmet hele hvalen kan utnyttes til produksjon av olje, inklusive skjelettet NIFES vil ha samme rolle som er definert gjennom dette FHF-prosjektet.
Tidligere undersøkelser har vist at hvalolje kan være overlegen fiskeoljer og tran når det gjelder reduksjon av biomarkører for hjerte- og karsykdommer og blodpropp. Hvaloljer har også vist gode egenskaper i forbindelse med inflammatoriske sykdommer. På den andre siden har innhold av fremmedstoff i spekket gjort at enkelte dyr må sorteres ut.
Mattilsynet har strenge rutiner i tilknytting til dokumentasjon av hvalprodukt i tilknytting tungmetall og andre fremmedstoff. I 2012 ble det innført ny grenseverdi for ikke-dioksinlignende PCB (PCB6) i marine oljer til humant konsum, inkludert hvaloljer Grenseverdier i marine oljer, og det er derfor viktig å dokumentere innholdet av fremmedstoff i forhold til både nye og eksisterende grenseverdier. NIFES har i tidsrommet 2011–2013 deltatt i FHF-prosjektektet med tittel “Helsebringende merverdi – Utnyttelse av hvalspekk i fra vågehval” (FHF-900604) ledet av Møreforskning i samarbeid med næringsaktører. Formålet med prosjektet var å kunne utnytte restråstoffene fra hvalfangst kommersielt. NIFES rolle i dette prosjektet var å gjennomføre kjemisk testing av produktet og en sammenligning av produktet med tidligere analyserte hvaloljer av spekk. Av ulike årsaker ble prosjektet terminert før olje ble produsert og kjemisk testing kunne utføres. Målsetningen med prosjektet ble derfor ikke oppnådd og i etterkant har konsulentselskapet MRB AS i samarbeid med markedsaktører og NIFES gått inn for en forlengelse av prosjektet “Helsebringende merverdi – Utnyttelse av spekk og skjelett fra vågehval” (FHF-900604) som legger til grunn at tilnærmet hele hvalen kan utnyttes til produksjon av olje, inklusive skjelettet NIFES vil ha samme rolle som er definert gjennom dette FHF-prosjektet.
Å bidra til en overordnet vurdering av anvendelsesmuligheter for hvalolje laget av ryggspekk, bukspekk samt skjelett fra vågehval gjennom å dokumentere innholdet av positive komponenter og fremmedstoff i produktet.
Delmål
1. Å foreta behovsvurdering av raffinering og rensing i forhold til fremmedstoffinnhold.
2. Å kvalitetssikre ferdig produkt med hensyn til innhold av fremmedstoffer og positive komponenter.
3. Å sammenligne resultatene med tidligere analyserte hvaloljer av spekk.
Delmål
1. Å foreta behovsvurdering av raffinering og rensing i forhold til fremmedstoffinnhold.
2. Å kvalitetssikre ferdig produkt med hensyn til innhold av fremmedstoffer og positive komponenter.
3. Å sammenligne resultatene med tidligere analyserte hvaloljer av spekk.
Redusert lønnsomhet kombinert med restriksjoner på eksport av hvalprodukter gjør at hvalfangstnæringen trenger å tenke nytt for å kunne drive lønnsomt. Totalutnyttelse av hvalen og dokumentasjon av nye helsemessig gunstige produkt, er områder som kan bidra til å bedre omdømme og øke driftsmarginene i næringen.
Effekt av målsettingen i prosjektet vil bidra til:
• Miljømessig gevinst, ved at dumping av hvalspekk og skjelett på fangstfeltene opphører.
• Bedre utnyttelse av hval som ressurs.
• Økt verdiskapning for hvalfangstflåten. Omsetting av spekket vil kunne gi en betydelig økt inntjening for fangstleddet.
• Økt ressurstilgang til råstoff for produksjon av olje fra sjøpattedyr vil muliggjøre oppbygging og helårsdrift av et evt. råoljeanlegg spesialisert på sjøpattedyr. Ett nytt råoljeanlegg vil skape arbeidsplasser.
• Tilgang og utnyttelse av spekk og olje fra vågehval vil gi en ny råstoffkilde for omega-3 som har dokumentert positiv klinisk effekt.
Effekt av målsettingen i prosjektet vil bidra til:
• Miljømessig gevinst, ved at dumping av hvalspekk og skjelett på fangstfeltene opphører.
• Bedre utnyttelse av hval som ressurs.
• Økt verdiskapning for hvalfangstflåten. Omsetting av spekket vil kunne gi en betydelig økt inntjening for fangstleddet.
• Økt ressurstilgang til råstoff for produksjon av olje fra sjøpattedyr vil muliggjøre oppbygging og helårsdrift av et evt. råoljeanlegg spesialisert på sjøpattedyr. Ett nytt råoljeanlegg vil skape arbeidsplasser.
• Tilgang og utnyttelse av spekk og olje fra vågehval vil gi en ny råstoffkilde for omega-3 som har dokumentert positiv klinisk effekt.
Delmål 1: Behovsvurdering av raffinering og rensing
Analyser vil fortrinnsvis bli utført på urenset olje, men dersom innholdet av fremmedstoff er over grenseverdier vil analysene bli utført på ferdig renset hvalolje. Innledende vil det bli gjort bestemmelser av dioksiner, dioksinlignende PCB og ikke-dioksinlignenede PCB (PCB6) for å se om oljene må raffineres og renses i forhold til gjeldende grenseverdier.
Analyser vil fortrinnsvis bli utført på urenset olje, men dersom innholdet av fremmedstoff er over grenseverdier vil analysene bli utført på ferdig renset hvalolje. Innledende vil det bli gjort bestemmelser av dioksiner, dioksinlignende PCB og ikke-dioksinlignenede PCB (PCB6) for å se om oljene må raffineres og renses i forhold til gjeldende grenseverdier.
Delmål 2: Kvalitetssikring av ferdig produkt
Totalt 20 prøver vil bli analysert i prosjektet. Fremmedstoffene som det vil bli analysert for er dioksiner, dioksinlignende PCB, ikke-dioksinlignenede PCB (PCB6), metaller (As, Hg, Pb, Cd) og PAH, som alle har grenseverdier i fisk og sjømat per i dag. I tillegg vil koliforme bakterier og salmonella bestemmes i oljene.
Fettsyresammensetningen vil også bli bestemt for å dokumentere innholdet av helsegunstige fettsyrer, for eksempel omega-3. Det vil være særlig aktuelt å dokumentere innholdet av imidazolrelaterte forbindelser i hvaloljene, spesielt ofidin/balenin, siden det er forventet at et forhøyet innhold av slike forbindelser muligens kan knyttes til de tidligere dokumenterte helseeffektene til hvalolje. For å bestemme denne forbindelsen er det nødvendig å implementere balenin i en eksisterende metode for analyse av basiske aminosyrer på NIFES laboratoriet, og noe metodeutvikling for dette formål må påregnes.
Delmål 3: Sammenligning av resultatene med tidligere analyserte hvaloljer av spekk
Resultatene av analysene vil bli sammenlignet med tidligere hvaloljer av spekk og den oppnådde dokumentasjonen av produktets egenskaper. Innhold av fremmedstoff og positive komponenter vil inngå i grunnlaget for en overordnet vurdering av anvendelsesmuligheter for råolje, protein og kalsium i prosjektet “Helsebringende merverdi – Utnyttelse av spekk og skjellet fra vågehval”.
Resultatene formidles i til næringsaktørene som leverer oljer til prosjektet. Resultatene av analysene vil også bli publisert i internasjonale fagtidsskrift når analysene er ferdigstilt og prosjektet er avsluttet.
-
Sluttrapport: Kjemisk testing av hvalolje og sammenligning med tidligere produkt av spekk
NIFES. 3.03.2014. Av Stig Valdersnes Amund Måge, Rune Waagbø, Bjørn Tore Lunestad og Livar Frøyland.