Nigeria: Endringer i markedsforhold og produksjon av sjømat

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
De tre viktigste funnene
1. Nigeria er et meget viktig marked for tørrfisk fra Norge, og tørrfisk fra Norge er en viktig del av dietten for Igbo-folket som bor hovedsakelig i sør-østlige Nigeria. For tørrfisk er derfor avhengigheten gjensidig og bør gi grunnlag for langsiktig og stabilt økende handel. Verdi av det nigerianske markedet for tørrfisk kan sidestilles med det italienske markedet for tørrfisk. Vanlig tørrfisk er et dyrt produkt for den jevne nigerianer, og etterspørsel avhenger av kjøpekraften. Med forventet økt kjøpekraft vil etterspørselen forventes å øke. Det billigste produktet av tørrfisk, tørkede hoder, går så godt som utelukkende til Nigeria. Vi vet egentlig lite om konsummuligheter utenfor det tradisjonelle Igbo-området.

 

2. Nigeria er et av verdens største importland av pelagisk fisk, og importerer fra hele verden. Nigeria av helt avhengig av å importere pelagisk fisk. Landet har ingen mulighet til å bli selvforsynt gjennom eget fiske av pelagiske fiskeslag. Det vil ta lang tid før innenlands oppdrett kan erstatte pelagisk fisk. Sammensetning av importen fra opprinnelsesland svinger mye fra år til år og avhenger av eksportørlandenes fangst og av pris. Norge kan ikke regne med en stabil eksport til Nigeria fordi markedet er meget prissensitivt. Importen av pelagisk fisk går gjennom noen få internasjonale selskaper som kontrollerer det meste av relevant frysekapasitet i importhavnene. Det er prosjektgruppens vurdering at norske eksportører på kort sikt vil få vansker med å omgå (eller overta for) de nåværende internasjonale handelsselskapene. Sett fra nigeriansk side danner de tre største av nevnte handelsselskapene til sammen et tilnærmet importmonopol. Myndighetene ønsker åpenbart å bryte oligopolet ved å gi importkvoter til lokale aktører og dermed oppnå mer desentralisert import. Dette er det usikkert om de vil lykkes med.

3. Det er stor grad av usikkerhet og risiko forbundet med handel med Nigeria. Den finansielle motpartusikkerhet for norske eksportører er nå liten fordi det nigerianske banksystemet fungerer godt opp mot de internasjonale betalingssystemene. Eksport er derfor enten betalt “in cash in advance” eller importører har troverdig bankgaranti (LC). Det dramatiske fallet i oljeprisen fra 2014 påvirker imidlertid tydelig Nigerias økonomi (medio 2015). Hittil har ikke den nigerianske valuta falt mye i forhold til norske kroner. Men det er klare tegn (i mai 2015) på at skatteinntektene er blitt redusert så mye at offentlig ansatte ikke alltid får lønn som avtalt. Det neste kan enten bli et verdifall i lokal valuta og/eller valutarasjonering for import eller økte tollkvoter på importvarer.

Generell uvitenhet om markeder og politiske forhold i landet er også et usikkerhetsmoment. Norske eksportører av fisk har ikke etablert egne selskaper i Nigeria og har generelt sett ikke egne ansatte i Nigeria. En kjenner sin økonomiske motpart i Nigeria, men man er lite orientert om andre relevante samfunnsforhold. Det finnes ikke noe overvåkingssystem som kan varsle om endringer i importkvoter, tollsatser og andre handelshindringer utover det som ambassaden evt. kan fange opp.

 

Prosjektets anbefalinger
Det er av meget stor viktighet for norsk sjømatnæring at utenrikstjenestens gode arbeid på dette området gis høy prioritet fremover, og at ambassaden har tilstrekkelig kapasitet til å hevde og ivareta norske interesser. 

Ambassadens innsats vil være avhengig av at næringens organisasjoner, som Sjømatrådet og/eller Sjømatalliansen, bistår med informasjon og rådgivning, slik prosjektet har gjort i prosjektperioden. Slik aktiv bistand fra næringen, i tillegg til medvirkning fra Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet, vil styrke ambassadens innsikt i de utfordringer næringen møter i Nigeria, men også for hele ECOWAS-regionen.

 

Prosjektgruppen anbefaler at Sjømatrådet og de organisasjoner som er involvert i Sjømatalliansen, avklarer hvem som skal ha det operative ansvaret for oppfølging av, og faglig bistand til ambassaden, samt eventuelt påtrykk ovenfor norske myndigheter for å hevde norske interesser, slik Sjømat Norge allerede har gjort i form av anmodning om utvikling av handelsavtale med Nigeria gjennom EFTA. Prosjektet anbefaler at denne kontakten blir institusjonalisert slik at ambassaden får en forståelse av at arbeid for norske fiskeinteresser i Nigeria er høyt prioritert av norske myndigheter. Sjømatrådet og næringens representative organer bør være sentral i å følge opp dette via påtrykk på relevante norske myndigheter.