Til innholdet

Prosjektnummer

900885

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900885
Status: Avsluttet
Startdato: 01.03.2013
Sluttdato: 15.11.2014

Timing of upstream migration, catchability and incidence of adult wild and escaped farmed Atlantic salmon (Salmo salar) in Norwegian rivers / Metodikk for registrering av oppvandringsforløpet for villaks og rømt laks i norske elver

Sammendrag i prosjektets faglige sluttrapport:
 
Innslag av oppdrettslaks
Med basis i en flerårig videoovervåking i 20 vassdrag fra Arendal i Aust-Agder til Senja i Troms (totalt 58 847 laks), samt ved bruk av fangstfeller i 13 små vassdrag i Nordland i to år (1 565 laks), fant prosjektgruppen at det uveide gjennomsnittlige, årlige innslaget av oppdrettslaks (andelen oppvandrende oppdrettslaks) var henholdsvis 5.0 og 2.3 %. Videre fant en på bakgrunn av drivtellinger/ gytefisktellinger gjennomført over en tre-års periode i 36 vassdrag (16 794 laks) et uveid gjennomsnittlig innslag av oppdrettslaks på 4.5 %. I videoovervåkingen og drivtellingene ble oppdrettslaksen gjenkjent på ytre karakterer, mens karakterisering av oppdrettslaks i fangstfellene er basert på skjellanalyser. De ovennevnte estimatene er vesentlig lavere enn beregnede årlige innslag av oppdrettslaks i norske elver basert på høstfisket (ca. 15 %) og sportsfisket (ca. 7 %) de siste årene, der oppdrettslaksen er karakterisert med basis i skjellanalyser.

Oppvandringstidspunkt
Ved bruk av undervanns videosystemer ble oppvandringstidspunkt for hvert individ av villaks og oppdrettslaks registrert i 20 elver over flere år. Selv om både oppvandringsperiode og antall/andel oppdrettslaks varierte mye mellom vassdragene, viste videoovervåkingen at oppdrettslaksen, dvs. de laksene man karakteriserte som oppdrettslaks, generelt sett ikke vandret så sent opp i vassdragene som tidligere antatt. Hos villaksen avtok tidspunktet for oppvandring med økende fiskestørrelse, mens hos oppdrettslaksen økte oppvandringstidspunktet med økende størrelse opp til ca. 85 cm, for så å avta igjen for de største fiskene. Mens både små villaks og små oppdrettslaks (< 65 cm) vandret opp i om lag samme periode, vandret villaks på 70-90 cm opp nærmere to uker tidligere enn oppdrettslaks av samme størrelse. Videre fant en at andelen stor oppdrettslaks (≥ 65 cm) i vassdragene økte inntil slutten av august, for så å avta igjen, og at pulsen av stor oppdrettslaks opptrådte senere i sesongen enn for villaks, mens andelen små oppdrettslaks var relativt lav og varierte lite gjennom sesongen.

Gjenkjenning av oppdrettslaks
Basert på en gjennomgang av tidligere undersøkelser fant prosjektgruppen at sportsfiskere og sjølaksefiskere gjenkjenner i størrelsesorden 60–70 % av oppdrettslaksene de fanger. I prosjektgruppens egne tester klarte man som sportsfiskere og drivtellere å skille ut alle (100 %) oppdrettslaksene i to av elvene, mens man i den tredje elven klarte å skille ut bare 57 % av laksene med oppdrettsbakgrunn. Testene ble gjennomført i kun tre vassdrag som alle har laksepopulasjoner med spesielle særtrekk. Det behøves derfor tester fra flere elver for å si noe mer sikkert om presisjonen i estimatene fra drivtellinger generelt. Det er så langt ikke gjennomført tester som kan dokumentere hvor stor andel av oppdrettslaksene som gjenkjennes fra videoopptak, og de beregnede innslagene av oppdrettslaks fra videoovervåkingen må derfor betraktes som minimumsestimater. 

En kan heller ikke utelukke at noen av de oppdrettslaksene som lignet mest på villaks, og som derfor kan ha blitt feilaktig karakterisert som villaks i videoovervåkingen, har en annen adferd og oppvandringsperiode enn de mer typiske oppdrettslaksene. Beregningen av andel oppdrettslaks i elvene med fangstfeller er derimot trolig korrekt, siden karakteriseringen av oppdrettslaks her ble basert på skjellanalyser. Det ble imidlertid fanget for få oppdrettslaks i disse elvene til å påvise eventuelle forskjeller i oppvandringsperiode mellom oppdrettslaks som var henholdsvis lett og vanskelig å skille fra villaks.

Fangbarhet av oppdrettslaks og villaks
Ved å kombinere oppvandringen av villaks og oppdrettslaks fra videoovervåkingen med antall laks fanget og avlivet under sportsfisket, beregnet prosjektgruppen hvor mange villaks og oppdrettslaks som var til stede i elvene på det tidspunktet høstfiske ble gjennomført. I de tre elvene som ble undersøkt fant man at fangbarheten av oppdrettslaks på senhøsten var vesentlig høyere enn for villlaks. Selv om en forutsatte at videoobservatørene bare gjenkjente halvparten av de oppvandrende oppdrettslaksene, var fangbarheten fortsatt 2–3 ganger høyere for oppdrettslaks sammenlignet med villaks. Det er også sannsynlig at sportsfiskerne ikke gjenkjente alle oppdrettslaksene de fanget, noe som vil øke forskjellen ytterligere. Dersom sportsfiskerne imidlertid har rapportert stor villaks som oppdrettslaks, fordi de da kan avlive fisken, vil forskjellen reduseres, men neppe tilstrekkelig til at forskjellen i de estimerte fangstratene endres betydelig. Det er derfor grunn til å anta at oppdrettslaksen av en eller annen grunn fanges lettere under høstfisket enn villaksen. Dette kan skyldes flere forhold; at oppdrettslaksen har høyere bitevillighet under stangfisket, at oppdrettslaksen i større grad enn villaksen oppholder seg på de relativt få stedene høstfisket utøves, at de lokale fiskerne på senhøsten ubevisst oppsøker områder der det er størst sjanse for å finne oppdrettslaks og/eller ønsker å redusere sjansen for å forstyrre eller skade villaksen osv. Størrelsen på avviket mellom prosjektgruppens beregninger basert på videoovervåkingen sammenlignet med estimatene fra høstfisket, vil variere med andelen oppdrettslaks som ikke blir gjenkjent i videokameraene.

Metodevalg for å beregne innslag av oppdrettslaks i elvene
Høstfiske
For å oppnå forventningsrette estimater av andel rømt oppdrettslaks, er en av forutsetningene at oppdrettslaksen har samme fangbarhet som villaksen. Resultatene i denne undersøkelsen indikerer at fangbarheten er høyere for oppdrettslaks enn for villaks, noe som kan medføre at innslaget av oppdrettslaks under høstfisket blir overestimert. I tillegg må man, for å oppnå en god presisjon med hensyn til estimatene, ha en relativt høy utvalgsstørrelse. For å oppnå et 95 % konfidensintervall som ligger innenfor 10 prosentpoeng, for eksempel ved antatt innslag av oppdrettslaks på 15 %, må man opp i en utvalgsstørrelse på nærmere 200 fisk. Hvis kravet er et intervall på 1–2 prosent, vil utvalgsstørrelsen måtte være urealistisk stor.

Prosjektgruppen har også vurdert høstfisket som beslutningsgrunnlag for initiering av forvaltningstiltak, som for eksempel utfisking av oppdrettslaks. Alternativt til bruk av konfidensintervall, har man foretatt enkle simuleringer for å undersøke hvordan utvalgsstørrelsen i høstfisket og grenseverdier for forvaltningstiltak påvirker de to feilratene; 1) sannsynligheten for å sette i gang forvaltningstiltak når innslaget av oppdrettslaks er under tålegrensen, og 2) sannsynligheten for ikke å sette i gang forvaltningstiltak når innslaget er over tålegrensen. Simuleringene forutsetter imidlertid at høstfisket er tilfeldig, dvs. at sannsynligheten for å fange en oppdrettslaks er den samme som å fange en villaks.

Videoovervåking
Videoovervåking i norske lakseelver er en overvåkingsmetode som gir mye informasjon om statusen til de anadrome gytebestandene i et vassdrag, dvs. antall fisk av hver art som har vandret opp vassdraget, oppvandringsperioden, størrelses- og kjønnsfordeling, innslag av oppdrettslaks, luspåslag osv. All fisk som passerer videokameraene kan studeres i detalj i ett eller flere stillbilder, eller i en videosekvens, noe som gir videoobservatøren gode forutsetninger til å skille mellom oppdrettslaks og villaks basert på ytre karakterer. Ved videoovervåking av fisketrapper kan for eksempel andel oppdrettslaks rapporteres daglig, og overvåkingen kan dermed benyttes både til varsling av rømmingstilfeller og til å vurdere behov for utfiskingstiltak.

Dersom videoovervåkingen skal benyttes for å kvantifisere/estimere innslaget av oppdrettslaks i norske elver, må det imidlertid avklares hvor sikkert oppdrettslaks kan skilles fra villaks. I de fleste større elvesystemene, der flere kameraer benyttes for å observere hele elvetverrsnittet, blir videoanalysene også svært kostnads- og ressurskrevende, og analysene blir derfor sjelden ferdigstilt i forkant av gytetiden for laks. Totalt sett vurderer prosjektgruppen ikke videoovervåking som spesielt godt egnet til å estimere innslaget av oppdrettslaks før gyting, blant annet fordi en også er avhengig av tilfredsstillende fangststatistikk fra sportsfiskerne i tidsrommet fra fisken ble registrert og fram til gyteperioden.

Drivtellinger
Drivtellinger/gytefisktellinger gjennomføres etter fiskesesongen og relativt kort tid før laksen gyter, og metoden vil derfor potensielt gi informasjon om antallet gytefisk, størrelses- og kjønnsfordeling, samt innslag og fordeling av oppdrettslaks i vassdraget. Metoden gir dermed grunnlag for raske og målrettede utfiskingstiltak. Erfarne drivtellere oppdager trolig minst 80–85 % av voksen laks i vassdraget. Det er imidlertid usikkert hvor stor andel av oppdrettslaksen som blir gjenkjent, og estimatene fra drivtellinger gir derfor minimumsestimater av andel oppdrettslaks i vassdraget. Det bør derfor gjennomføres studier som kan bidra til å kvantifisere hvor stor andel av oppdrettslaksen som selv erfarne drivtellere ikke gjenkjenner. En praktisk tilnærming til problemet kan være å ta partielle stikkprøver (“høstfiske”) i vassdragene, dvs. analysere skjellprøver av laks fanget i et utvalg av drivtelte elvestrekninger. I denne undersøkelsen gjorde man dette i utvalgte delstrekninger/kulper i tre elver, der drivtellerne gjenkjente henholdsvis 100, 100 og 57 % av oppdrettslaksene (karakterisert ut fra skjellanalysene). Denne tilnærmingen kan trolig brukes for å justere eller korrigere andelen oppdrettslaks estimert fra drivtellinger i vassdragene.
I løpet av de siste 40 årene har produksjonen av oppdrettslaks økt fra under 5000 tonn i 1980 til over 1.000.000 tonn i 2011/2012, og mengden oppdrettslaks er i dag langt større enn den samlede forekomsten av vill atlantisk laks. I 2011 ble det rapportert om rømning av 365.000 oppdrettslaks, og gyting fra rømt laks og genetisk innblanding i ville bestander er dokumentert. Betydningen og effektene av rømt laks i elvene avhenger imidlertid av hvor mye rømt laks som faktisk er tilstede i elvene under gytetida.

Skjellanalyser av sportsfiskefanget laks i fiskesesongen viser lavere andel av rømt laks enn skjellanalyser fra fisk fanget under overvåkingsfiske om høsten. Mangeårige registreringer av dette forholdet har ført til antakelsen om at rømt laks vandrer seinere opp i elvene enn vill laks. Det kan imidlertid være andre forklaringer til ulik andel rømt laks i skjellprøver fra fiskesesong og overvåkingsfiske, som ulik fangbarhet, metodevalg under overvåkingsfiske etc. Det kan derfor diskuteres om de rapporterte tallene for innslag av oppdrettslaks i elvene gjenspeiler faktiske forhold, spesielt når tallene er basert på overvåkingsfiske på høsten. Tidligere undersøkelser er i tillegg i vesentlig grad basert på små utvalg av material.

Prosjektet har til disposisjon registreringer av total oppvandring av laks (opplysninger om størrelse, oppvandringstidspunkt og vurdering av opprinnelse vill/rømt) gjennom sesongen i et stort antall elver. I en rekke av disse elvene er registreringene verifisert gjennom skjellprøver av all laks. Prosjektet vil dermed kunne øke kunnskapen om den faktiske betydningen av rømt laks for totalbestander av villaks.

Prosjektet har forankring til FHFs handlingsplan for 2012 gjennom området “Bærekraftig havbruk” og hovedsatsningsområdet “Rømt laks skal ikke ha uakseptabel negativ effekt på ville laksebestander”.

1) Å sammenligne metoder for registrering av faktiske oppvandringstidspunkt for rømt oppdrettslaks og vill laks i mer enn 20 elver over en 15 års periode.
2) Å evaluere metodikk for sammenligning av observerte andeler av rømt laks i videoovervåking og snorkling med andeler rapportert i overvåkingsfiske på høsten.
3) Å vurdere hvordan overvåkingsmetodikk påvirker beregningene av andel rømt laks i elvene.

Prosjektet søker å frembringe ny kunnskap knyttet til overvåkingsmetodikk for måling av innslag av rømt oppdrettslaks i ville laksebestander. Prosjektet vil kunne bidra til å skape større sikkerhet med hensyn til trusselvurderinger og påvirkningsgraden av rømt laks.
Prosjektets mål søkes nådd gjennom to ulike arbeidspakker (WP):

WP1: Faktisk oppvandringstidspunkt for vill og rømt laks
Det vil bli benyttet data (historiske) fra mer enn 20 elver med fulldekkende videoovervåking gjennom sesongen og data fra 10 elver med fulldekkende fiskesperre til å beskrive oppvandringsforløpet for rømt og vill laks gjennom sesongen (juni–september).

WP2: Innslag av rømt oppdrettslaks i norske elver
WP2-task 2.1:
 
Fangbarhet for rømt og vill laks under overvåkingsfiske på høsten skal sammenlignes i elver der faktisk antall rømt og vill laks er dokumentert gjennom videoovervåking (oppvandring) eller drivtelling på høsten.

WP2-task 2.2:
Identifisering av rømt oppdrettslaks ut fra morfologiske trekk. Her vil en benytte skjellanalyser til å vurdere presisjonen til subjektive vurderinger utført av sportsfiskere, sjølaksefiskere og observasjoner utført i forbindelse med videoovervåking og drivtellinger.
 
I første fase (innen 30.06.2013) og mot slutten (innen 30.06.2014) vil det inviteres til to åpne møter der metodikk, resultater osv. legges frem og diskuteres med aktuelle eksperter og aktører. Uni Research, Havforkningsinstituttet, Universitetet i Oslo, miljøvernavdelinger, Direktoratet for naturforvaltning (DN), Fiskeridirektoratet, Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag, Norske Lakseelver, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL), Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) er aktuelle deltagere, men ikke begrenset til disse.

Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), Skandinavisk naturovervåking AS, Ferskvannsbiologen AS og Department of Fisheries and Oceans (Canada). Samtlige deltakere har allsidig erfaring fra lakseforskning.
Resultater fra prosjektet fremlegges for publisering i en internasjonalt anerkjent journal (minst en artikkel fra hver arbeidspakke). Det vil også utarbeides en samlerapport på norsk.
keyboard_arrow_up