Til innholdet
fhf.no Prosjekter Prosjektbasen 900846

Prosjektnummer

900846

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900846
Status: Avsluttet
Startdato: 15.09.2013
Sluttdato: 15.12.2015
Fagfelt: Havbruk; Kvalitet laksefisk

Nasjonal undersøkelse av forekomst av Anisakis i norsk oppdrettslaks

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige rapportering
Ingen av produksjonslaksene beregnet til konsum var infisert med nematoder. Det konkluderes derfor med at sannsynligheten for at laks oppdrettet i Norge for human konsum er infisert med Anisakis i filétene er svært liten.

Det ble funnet kveis i tre (3) taperfisk fra henholdsvis to lokaliteter i Møre og Romsdal (M&R) og én lokalitet på Sørlandet. Ved funnene i laksen fra M&R dreide det seg utelukkende om 3 kjønnsmodne eksemplarer av den ikke-zoonotiske kveistypen Hysterthylacium aduncum, mens det i taperlaksen fra lokaliteten på Sørlandet ble påvist 2 Anisakis simplex. Samtlige funn ble gjort i eller på innvollene og ikke i filét. Alle de tre infiserte laksene ble entydig identifisert som taperfisk og skilte seg tydelig fra slaktefisken.

Vitenskapelig publisering
Internasjonalt tidsskrift med fagfellevurdering
Det vitenskapelige arbeidet med Anisakis i dette prosjektet er publisert i følgende artikkel:
Arne Levsen and Amund Maage, ‘Absence of parasitic nematodes in farmed, harvest quality Atlantic salmon (Salmo salar) in Norway – Results from a large scale survey’, Food Control, 68 (2016), 25–9. For abstract and ordering details, see ScienceDirect at
<http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0956713516301256>.

Rapporten fra dette prosjektet vil være et viktig bidrag ved en eventuell revurdering av gjeldende regelverk rundt frysekravet, der oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar) er unntatt frysekravet for ubehandlet fisk som skal brukes i produkter som er spiseklare for forbrukerne. Prosjektet har stadfestet at forekomsten av kveis fortsatt kan ansees som neglisjerbar.
Parasitter er vanlig i villfisk fra sjø. Dette gjelder særlig for larvene av visse parasittiske rundmark, i dagligtale kalt “kveis”. Den hos oss viktigste arten er Anisakis simplex. Denne kan gi akutt magesykdom dersom den uheldigvis spises levende. Kveisen dør imidlertid ved sterk salting over lengre tid, frysing, steking, eller koking. Dersom ubehandlet fisk skal brukes i produkter som er spiseklare for forbrukerne (for eksempel gravet fisk), er det krav om at råvarene skal ha vært fryst (frysekravet). Både EU, Norge og andre land har lenge hatt unntak fra dette frysekravet for oppdrettet atlantisk laks (Salmo salar) fordi det er vurdert at risikoen for at oppdrettslaks inneholder kveis er neglisjerbar. Dette fordi kveisens livssyklus brytes når laksen utelukkende gis tørrfôr.

EUs forordning på området, som inkluderer unntaket fra frysekravet for oppdrettet atlantisk laks, har blitt fornyet. Norge er i ferd med å implementere det samme regelverket. Det er Mattilsynet som er ansvarlig myndighet på dette området. NIFES utførte i 2003 en studie som danner det vitenskapelige grunnlaget for å konkludere at risikoen for Anisakis i oppdrettslaks er neglisjerbar, og nå, ti år senere, er det ønskelig med en oppdatering av denne kunnskapen.
 
NIFES er nasjonalt referanselaboratorium for zoonotiske parasitter i sjømat. Gjennom en rekke forsknings- og overvåkingsprosjekter har instituttet over flere år bygget opp sterk kompetanse innen sjømatparasittologi.
Å oppdatere den epidemiologiske status med hensyn til forekomst av Anisakis i norsk oppdrettslaks som utgangspunkt for å kunne vurdere om risikoen for Anisakis fortsatt er neglisjerbar i oppdrettet laks.
I tillegg til å være et viktig bidrag for eventuell revurdering av gjeldende regelverk, vil prosjektet gi økt kunnskap om viktige faktorer som påvirker eventuell forekomst av Anisakis i norske oppdrettsanlegg for laks.
Undersøkelsen blir utelukkende basert på høsteklar laks og prøvetakingen vil foregå hos sentrale lakseslakterier i hvert fylke eller region. Sted og tid for uttakene bestemmes på kort varsel og i forbindelse med slaktemeldingene som sendes ut fra Mattilsynets ulike regions- eller distriktskontorer. Personale fra NIFES vil være tilstede og styre logistikken ved hvert uttak, inkludert registrering av prøvene og organisering av frakt av fisken til NIFES. Selve prøvetakingen av laks følger hovedlinjene i Mattilsynets instrukser for prøvetaking i forbindelse med andre relevante overvåkingsprogrammer på laks. Full sporbarhet av laksen fra slakteriene til de aktuelle anleggene og merder skal sikres ved at informasjon om produksjonslokaliteten og prosessen registreres i egne uttaksprotokoller.
 
Undersøkelsen vil være landsdekkende og antall laks som tas ut og undersøkes følger prosentvis produksjonsvolum per fylke i forhold til Norges totalproduksjon i 2011. Det legges opp til totalt 30 uttak; 3 per fylke fordelt over 18 måneder, slik at alle årstider og flest mulig sesongvariasjoner dekkes.

Hele fisken, dvs. både filéter og innvoller, skal undersøkes ved hjelp av såkalt kompresjons/UV-metode. Metoden går ut på å flatpresse hele fiskesider (filét og buklapp) i tillegg til innvollene, i separate gjennomsiktige plastposer ved hjelp av en hydraulisk presse. Etter gjennomfrysing og påfølgende tining av posene sjekkes disse makroskopisk for nematoder under en 366 nm UV-lyskilde.
Formidling av resultatene overfor publikum/media skal skje etter samråd med FHF, næringen (referansegruppen) og Mattilsynet.

Relaterte FHF-prosjekter

Arbeidsmøte om kveisinnhold hos torsk Prosjektnummer: 901471
Dokumentasjon knyttet til overlevelse av kveis (anisakis) i tørrfiskproduksjon Prosjektnummer: 901332
Anisakis (kveis) i regnbogeaure – undersøking av førekomsten av Anisakis simplex i norsk oppdrettsaure (Onchorhynchus mykiss) oppdrettsørret Prosjektnummer: 901045
Automatisk påvisning av kveis med spektroskopi i filetlinje for hvitfisk: Dokumentasjon gjennom industritest Prosjektnummer: 900419
Automatic Fish Fillet Inspection by Imaging Spectroscopy Prosjektnummer: 422082
Automatisert fjerning av kveis i hvitfiskfilet Prosjektnummer: 422032
Deteksjon og fjerning av kveis - ny teknologi frem mot kommersiell utnyttelse Prosjektnummer: 422022
keyboard_arrow_up