Til innholdet

Prosjektnummer

900842

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900842
Status: Avsluttet
Startdato: 01.01.2013
Sluttdato: 01.10.2017

Fish Intervention Studies (FINS) / Spiseforsøk med fisk

• Inntak av fisk og n-3-LC-PUFA var svakt assosiert med noen plasma-kynureniner, noe som tyder på at fiskeinntak ikke er en viktig determinant for individuelle metabolitter i kynurenin-pathwayen.
• Høyere totalt fiskeinntak var knyttet til lavere odds for å ha metabolsk syndrom.
• Totalt fiskeinntak var negativt forbundet med serum TG hos menn og kvinner, og kvinner for seg. Resultatene på TG etter kjønn og type fisk, kan være en viktig faktor å vurdere i intervensjonsstudier med sikte på å individualisere kostholdsrådene.
• Funnene i studien støtter heller ikke skadelige eller beskyttende virkninger av fiskeinntak på risiko for T2DM hos pasienter med SAP.
• Funnene fra arbeidspakke 1, 2, og 3 i FINS-studien viste at sjømat kunne påvirke metabolsk sykdom. Det er ulike effekter i ulike modeller. Forskerne er trolig på sporet av noe som vil være svært viktig i fremtiden.
• Funnene fra arbeidspakke 5, 6 og 7 har gitt unike data fra to randomiserte kontrollerte studier på sjømat hos barn og unge, og den største fødselskohortstudien på sjømat og psykisk helse. Så langt har man ikke funnet effekt av sjømat på psykisk helse, men det er funnet en sammenheng med sjømat og kognitiv utvikling og fungering med ukjent virkningsmekanisme.

Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
Arbeidspakke 1 – del 1: Prospektive studier på inntak av fisk, metabolsk syndrom og diabetes mellitus
Bakgrunn

Inntak av fisk og omega-3-flerumettete fettsyrer (n-3-LC-PUFA) og de potensielle virkninger på livsstilssykdommer som metabolsk syndrom, type 2 diabetes mellitus (T2DM) og koronar hjertesykdom har hatt stor oppmerksomhet de siste tiårene. Hos pasienter med stabil angina pectoris viser data at et svært lavt inntak av n-3-LC-PUFAs går i retning av å være forbundet med økt risiko for koronarhendelser, mens et høyt inntak ikke ga noen gunstig effekt sammenlignet med et moderat inntak. Beviset på sammenhengen mellom inntak av fisk og risiko for T2DM er også inkonsekvent.

Det er derfor nødvendig med ytterligere undersøkelser. Hovedmålet med dette prosjektet var (1) å undersøke sammenhengen mellom inntak av fisk og n-3-LC-PUFA og plasmametabolitter relatert til kynurenin pathwayen i Western Norway B-vitamin Trial (WENBIT), (2) å undersøke sammenhengen mellom fiskeinntak og metabolsk syndrom og dets komponenter i Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK), og (3) å undersøke sammenhengen mellom fiskeinntak og T2DM i WENBIT.

Metode
HUSK ble gjennomført i 1997–1999 og inkluderte menn og kvinner født i 1950–51 eller 1925–27 bosatt i Hordaland fylke. For gjeldende arbeid ble en tverrsnittstudie blant deltakerne født 1905–51 som besvarte spørsmålet om kostinntak (FFQ) inkludert (n=2875). Helseundersøkelse inkluderte måling av blodtrykk, høyde, vekt og midjeomkrets. Informasjon om utdanningsnivå, bruk av medisiner, røyking og fysisk aktivitet ble samlet gjennom spørreskjemaer. Ikke-fastende blodprøver inkluderte serum total kolesterol, HDL-kolesterol (HDL-C), triglyserider og glukose.

WENBIT ble opprinnelig initiert for å undersøke effekten av B-vitaminer på kardiovaskulære hendelser og dødelighetsforebygging blant pasienter som gjennomgikk koronarangiografi for mistanke om koronar arterie sykdom (n=2324). Hypertensjon, røykestatus, estimert glomerulær filtreringshastighet (eGFR) og omfanget av koronar hjertesykdom ble vurdert. Blodprøver inkluderte metabolitter relatert til kynurenin pathwayen som plasma tryptofan (Trp), kynurenin (Kyn), neopterin, kynurensyre (KA), antranilsyre (AA), 3-hydroksykynurenin (HK), xanthursinsyre (XA) og 3-hydroksyantranilinsyre (HAA). Deltakerne med T2DM ble identifisert fra utgangspunktet i 1999–2004 til 31. desember 2009.

Resultater
Artikkel 1: Inntaket av fisk totalt var negativt korrelert med de inflammatoriske markørene neopterin og kynurenin-til-tryptofan ration (KTR). Mager fisk var negativt assosiert med den inflammatoriske markøren neopterin, mens feit fisk var negativt korrelert med den inflammatoriske markør KTR. Inntak av feit fisk var negativt forbundet med plasma HK. Inntak av n-3-LC-PUFA var svakt negativt assosiert med plasma HK så vel som med de inflammatoriske markørene neopterin og KTR. Alle disse assosiasjonene var svake.

Artikkel 2: Høyt total inntak av fisk og inntak av feit fisk var relatert med lavere sirkulerende triglyserider (TG) og høyere HDL-C, mens magert fiskeinntak var forbundet med lavere sirkulerende TG, men ikke med HDL-C. Inntak av feit fisk var negativt assosiert med serum-TG hos menn, men ikke hos kvinner. Magert fiskeinntak var negativt relatert med serum TG hos kvinner, men ikke hos menn. Inntak av feit fisk var positivt assosiert med serum HDL-C hos både menn og kvinner. Høyere inntak av fisk totalt var negativt forbundet med metabolsk syndrom i modellen justert for energiinntak, kjønn, BMI og røyking.

Artikkel 3: I ujusterte modeller var høyere totalt fiskeinntak assosiert med økt forekomst av T2DM; eller (95 % CI) for høyest versus laveste tertile var 1,54 (1,02, 2,32), P for trend=0,04. I den kontinuerlige modellen var totalt fiskeinntak ikke relatert med forekomsten T2DM. I den multivariable modellen ble den positive utviklingen over tertiler for totalt fiskeinntak redusert, hovedsakelig på grunn av justeringer for BMI og hypertensjon, og var ikke lenger statistisk signifikant. I stratifiserte analyser var høyere totalt fiskeinntak assosiert med økt risiko for T2DM hos personer med BMI <25 kg/m2, men ikke blant personer med BMI 25,0–29,9 eller ≥30,0 kg/m2.

Styrken i studiene inkluderer dens design og den omfattende informasjonen med kliniske data og diettdata. Fiskeinntaker er høyt i Norge sammenlignet med mange andre land, og det gjør disse dataene godt egnet for å undersøke ikke bare totalt fiskeinntak, men også typen fisk som er konsumert.

Arbeidspakke 1 – del 2: Fiskeinntak og vitamin D og deres effekter på sarkopeni, osteoporose og hoftebrudd
Bakgrunn
Ernæring er en nøkkelfaktor for en god helse når man blir eldre. Som en del av den naturlige aldringsprosessen, reduseres både muskel- og benmassen. Denne prosessen kan forverres ved lavt matinntak og dårlig ernæringsstatus. Fisk er en god kilde til proteiner av god kvalitet, vitamin D og omega-3-flerumettete fettsyrer, og dette er alle næringsstoffer som er assosiert med bedre bevaring av muskel- og benmasse. Derfor er det overordnede målet med prosjektet å undersøke fiskeinntak og hvordan dette kan påvirke muskelmasse, mobilitet og risikoen for osteoporose og hoftebrudd.

Metoder
Dette prosjektet er delt i tre deler som følger:
• En systematisk litteraturgjennomgang av kliniske studier som undersøkte effekten av vitamin D- tilskudd på muskelstyrke og mobilitet hos eldre som var hjemmeboende.
• En klinisk studie av pasienter med hoftebrudd ble fulgt i 3 måneder med fokus på matinntak, mobilitet, og kroppssammensetning. Studien ble gjennomført fra 2014 til 2015.
• Analyser av data fra “Helseundersøkelsen i Hordaland” (HUSK) som er en befolkningsstudie med lang oppfølgingstid. I 1997–99, fylte deltagerne ut blant annet et kostholdsskjema og fikk tilbud om en bentetthetsmåling. Man fulgte også deltagerne over flere år, og hentet ut informasjon om blant annet hoftebrudd fra sykehusene i Hordaland.  Dette gav muligheten for å analysere sammenhengen mellom fiskeinntak og bentetthet, i tillegg til fiskeinntak og risikoen for hoftebrudd.

Resultater
Fra den systematiske litteraturgjennomgang og meta-analysen kom det fram at vitamin D-tilskudd ikke er assosiert med økt muskelstyrke eller økt mobilitet hos hjemmeboende eldre. Dette funn er basert på 15 studier som oppfylte inklusjonskriteriene som ble brukt.

Oppfølgingsstudien av pasienter med hoftebrudd viste at de som var lite mobile etter 2–3 måneder hadde mistet signifikant mer vekt og hadde et lavere proteininntak enn de som hadde større grad av mobilitet. Dette antyder viktigheten av å bevare muskelmassen etter et hoftebrudd.

Analysene fra HUSK viste at fiskeinntak var positivt assosiert med bentetthet hos eldre kvinner, og da særlig inntaket av mager fisk. I middelaldrende menn og kvinner fant man ingen slik sammenheng. 

Analysene fra HUSK om fiskeinntak og hoftebrudd gjenstår og vil foreligge medio 2018.

Konklusjoner
Man ser at vitamin D-tilskudd ikke var assosiert med muskelstyrke og mobilitet, mens matinntak og fiskeinntak viste positive assosiasjoner med mobilitet eller bentetthet. Dette kan tolkes i retning av at det er ikke er isolerte næringsstoffer som har størst betydning for helsen, men at næringsstoffene i maten vi spiser er av betydning. En framtidig klinisk oppfølgingsstudie i for eksempel eldre kvinner med høyt fiskeinntak sammenlignet med annen mat med bentetthetsmålinger som utfallsmål, kunne ha gitt flere svar i denne sammenhengen.

Arbeidspakke 2: Helseeffekter av inntak av feit og mager fisk i voksne og rotter med overvekt og fedme
Bakgrunn
Overvekt og fedme er et verdensomspennende folkehelseproblem assosiert med metabolske komplikasjoner som insulinresistens, redusert glukosefølsomhet, dyslipidemi og høyt blodtrykk. Studier med forsøksdyr tyder på at næringsstoffer fra fisk, som proteiner og langkjedete omega-3-fettsyrer, kan bedre metabolske komplikasjoner. Befolkningsstudier indikerer også at forekomsten av livsstilssykdommer er lavere i befolkninger som spiser mye fisk. Dokumentasjon av effekter på glukose- og insulinmetabolisme ved fiskeinntak har vært manglende, derfor var det av interesse å undersøke om fiskeinntak tilsvarende anbefalinger fra Helsedirektoratet kunne være helsebringende for friske voksne med overvekt eller fedme.

Metoder
Det ble gjennomført en randomisert, kontrollert klinisk studie over tre tidsperioder; høst og vår 2014 og vår 2015. Deltakerne ble rekruttert gjennom annonsering og oppslag i lokale medier i Bergensområdet. Friske voksne i alderen 20–55 år med BMI over 28, stabil vekt og fastende blodglukose <7 mmol/l ble inkludert. De inkluderte deltakerne ble fordelt i tre parallelle intervensjonsgrupper: en laksegruppe, en torskegruppe og en kjøttgruppe.

Gruppene inntok 150 g av henholdsvis laks, torsk eller magert kjøtt (kylling, svin, storfe) tre ganger i uken i 12 uker. For å gjøre tilbehøret så likt som mulig i gruppene ble deltakerne bedt om å bruke en tredelt tallerkenmodell. Tallerkenmodellen er et pedagogiskverktøy som deler tallerkenen inn i tre like deler der en del er til fisk/kjøtt, en til poteter eller fullkornsprodukter av pasta/ris og en til grønnsaker. Ved oppstart og etter 12 uker ble det tatt blod- og urinprøver, blodtrykk og vekt av alle deltakere, og deltakerne registrerte matinntak og fysisk aktivitet i to perioder. Et utvalg deltakere gjennomgikk en oral glukosetoleransetest, og tok fettbiopsi og avføringsprøver.

Det ble også gjennomført dyrestudier der overvektige rotter fikk dietter med rå laks, bakt laks, rå torsk eller bakt torsk, der proteiner fra fiskefileten utgjorde 25% av proteinet i diettene. Diettene ble gitt til rottene i fire uker. Også normalvektige rotter fikk tilsvarende diett med bakt laks. Ved studieslutt ble det tatt prøver av urin, avføring og blod, og organer ble tatt ut for videre analyser.

Resultater
Inntak av dietter med rå eller bakt laks førte til lavere kolesterolnivåer i overvektige rotter sammenlignet med kontrolldiett. Bakt laks hadde mest uttalt effekt, og rottene som fikk bakt laks hadde lavere total, HLD- og LDL-kolesterol sammenlignet med kontroll, mens rottene som fikk rå laks hadde lavere HDL-kolesterol. Begge rottediettene førte til høyere nivåer av omega-3-fettsyrer i blod og organer. Man observerte ingen forskjeller i blodlipider mellom rottene som fikk bakt og rå laks. Samtidig med lavere kolesterolnivåer ble det observert høyere TAG i rottene som fikk laks. Konsentrasjoner av lipider og omega-3-fettsyrer i serum, lever og skjelettmuskulatur var lik mellom rotter som fikk bakt og rå laks. Resultatene fra de andre delstudiene er ikke klare per ultimo 2017.

Konklusjoner
Vurderingen avventes til alle analysene, statistikken og tolkningene er ferdigstilt.

Arbeidspakke 3 – del 1: Energiomsetning og fedmeutvikling
Dietter med høyt proteininnhold er populære i forhold til beskyttelse og reduksjon av fedme. Man har vist at dietter med forskjellige typer proteiner har ulik kapasitet til å beskytte mot fedmeutvikling. Proteiner fra melk beskytter mot fedme, mens proteiner fra landdyr fremmer fedmeutviklingen. Sammenliknet med proteiner fra kylling og svin, virker marine proteinkilder gunstige når det gjelder utvikling av fedme og diabetes type 2. Resultatene kan relateres til forskjellig fôreffektivitet og påvirkning av de brune fettcellene sin evne til å omdanne energi til varme. For å undersøke om høyproteindiettene også er egnet for slanking ble de gitt til mus som allerede var fetet opp. Høyproteindiettene var, med mindre de ble kombinert med energirestriksjon, ikke egnet for å reversere fedme i mus.

For å undersøke om mager sjømat kan påvirke fedmeutvikling dersom sjømaten inngår i en helt vanlig sammensatt diett laget man såkalt “Western-diets” der proteinkilden var enten en blanding av mager sjømat eller ren torskefilet. Kontrollgruppene fikk en blanding av magert kjøtt fra landdyr eller svin. Mus som fikk sjømat la mindre på seg og hadde en høyere forbrenning enn mus som spiste landdyr. Musene som fikk sjømat spiste litt mindre enn dem som fikk kjøtt. For å undersøke betydningen av dette inkluderte man en gruppe som fikk begrenset tilgang på fôr når svin ble brukt som proteinkilde. Denne gruppen av mus la som forventet mindre på seg enn de musene som hadde fri tilgang på svinedietten, men de la mer på seg enn musene som fikk torsk. Dette betyr at torsk sannsynligvis øker forbrenningen i tillegg til å virke mettende.

Til tross for at torsk er en mager fisk var fettsyremønsteret i både røde blodceller og lever i musene som hadde fått torsk forskjellig fra mus som hadde fått svin. Anrikningen av marine omega-3-fettsyrer i røde blodceller og lever var mye større enn hva som var forventet, og kan bety at biotilgjengeligheten av marine fettsyrer fra mager fisk er høy. For å undersøke betydningen av fettsyrene i mager fisk sammenliknet man effekten av dietter med torsk, kylling og pangasius. Fedmeutviklingen i mus som fikk pangasius i dietten var betraktelig høyere enn i mus som fikk torsk, men noe lavere sammenlignet med mus som fikk kylling. Fettsyremønsteret i røde blodceller og lever fra mus som var fôret med pangasius liknet fettsyremønsteret i kyllingfôrede mus.

Arbeidspakke 3 – del 2: Energiomsetning og fedmeutvikling
Bakgrunn
Fedme er en viktig årsak for utvikling av metabolske sykdommer. Marine oljer kan beskytte mot fedme hos gnagere, men det er lite kjent hvorvidt andre komponenter og hele sjømatmåltider kan ha den samme effekten. I dette prosjektet ønsket man å studere hvordan marine proteiner kan påvirke fedmeutvikling, og påvirke forbrenningen, sammenlignet med proteiner fra landdyr.

Metoder
Det er utført to humane studier som separate randomiserte intervensjonsstudier med kryss-over design, hvor hver forsøksperson skulle delta i fire testdager. Det ble randomisert 25 forsøkspersoner til studie 1 og 23 forsøkspersoner til studie 2. I studie 1 testet man laks og kalv i kombinasjon med karbohydrater med høy og lav GI (potetmos og pasta). I studie 2 testet man torsk og kalv i kombinasjon med karbohydrater med høy og lav GI (potetmos og pasta).

Resultater
Resultatene viser en signifikant større diett-indusert termogenese etter måltidet med laks+potetmos sammenlignet med laks+pasta. Dette betyr at deltagerne har en høyere totalforbrenning når de spiser laks sammen med potetmos, enn når de spiser laksen sammen med pasta. En tilsvarende forskjell finnes ikke dersom proteinkilden er kalv. I forhold til deltagernes subjektive metthetsfølelse (vurderes via VAS (visual analogue scores)) ses økt metthetsfølelse og redusert etterfølgende matinntak etter måltidet med laks og potetmos sammenliknet med de andre eksperimentelle gruppene.

Arbeidspakke 4: Utgikk

Arbeidspakke 5: Inntak av feit fisk og kognitiv funksjon hos barnehagebarn
Bakgrunn
Marine ressurser, inkludert fisk, er viktige kilder til n-3-langkjedede flerumettede fettsyrer (n-3 LC-PUFAs). Eikosapentaensyre (EPA) og docosahexaensyre (DHA) spiller en viktig rolle for å optimalisere hjernens utvikling, og kan være av betydning for senere kognitiv funksjon fra barndommen gjennom hele levetiden.

Intervensjonsstudier som har sett på effekten av n-3-LC-PUFA-tilskudd på kognitiv funksjon hos barn har vist både positive resultater og nullfunn. En nylig meta-analyse av randomiserte kontrollerte intervensjonsforsøk konkluderte med at det er en gunstig effekt av n-3-LC-PUFA-tilskudd for kognitiv utvikling hos for tidlig fødte spedbarn, men at det ikke foreligger konsekvente bevis for en lignende effekt hos barn generelt. I lys av det høye nivået av n-3-LC-PUFA i feit fisk, er det sannsynlig med en positiv effekt av høyt fiskeinntak på kognitiv funksjon. Observasjonsstudier har vist en positiv assosiasjon mellom inntak av fisk og kognitiv funksjon hos ungdom og voksne. Så langt en vet er det ingen intervensjonsstudier hvor inntak av feit fisk og kognitiv funksjon er undersøkt hos barn. Målet med studien var å sammenligne effektene av inntak av feit fisk og kjøtt på kognitiv funksjon hos barnehagebarn.

Metoder
Barna i denne toarmede, enkelt-blindet randomiserte kontrollerte intervensjonsstudien, Fish Intervention Studies-KIDS (FINS-KIDS) ble rekruttert fra barnehager i Bergen i Norge. 17 av totalt 250 barnehager i Bergen kommune ble invitert, og 13 ble inkludert i studien. Barna ble tilfeldig randomisert til lunsjmåltider med feit fisk (sild/ makrell) eller kjøtt (kylling/storfe/lam) tre ganger i uken i 16 uker. Totalt ble 314 barn inviterte til å delta. Familier med 232 barn (73,9 %) ønsket å delta, og disse barna ble mellom 19. desember 2014 og 9. februar 2015 registrert og allokert til randomisering.

Intervensjonen ble fullført 12. juni 2015. Av de 232 barna ble 114 (49,1 %) randomisert til å studiemåltider med fisk og 118 (50,9 %) til kjøtt. Ti barn fullførte ikke intervensjonsperioden, og fire ble utelatt fra analysene på grunn av ugyldige kognitive tester. Således ble 218 (93,7 %) barn inkludert i de endelige analysene, 105 (92,1 %) og 113 (95,8 %) i henholdsvis fisk- og kjøttgruppen. Det primære utfallsmålet var kognitiv funksjon målt ved Wechsler Preschool og Primary Intelligence Scale (WPPSI-III) og 9-Hole Peg Test (9-HPT) før og etter intervensjonen. Blod-, urin- og hårprøver ble tatt på begge tidspunkter. Instruerte forskerassistenter, som ellers ikke var involvert i studien, serverte måltidene og veide fisken og kjøttet før og etter hvert måltid for å registrere det eksakte forbruket i gram for hver deltaker. Lineære effektmodeller ble brukt i de statistiske analysene for de primære utfallsvariablene.

Resultater
Barna spiste i gjennomsnitt (SD) 2070 g (978) og 2675 g (850) fisk eller kjøtt fra studiemåltidene (p<0,0001). Fiskegruppen hadde en signifikant økning av n-3-LC-PUFA i røde blodceller. Serum 25-hydroxyvitamin D økte i begge gruppene. Jod-konsentrasjonen i urin var uendret i fiskegruppen og redusert i kjøttgruppen fra pre- til post-intervensjon. Det var ingen effekt av intervensjonen på kognisjon målt med WPPSI-III i hovedanalysene. Ved justering for mengde fisk/kjøtt spist (dietary compliance), viste fiskegruppen høyere forbedringer i WPPSI-III totale råskåre (20,4, 95 % CI, 17,5 til 23,3) sammenlignet med kjøttgruppen (15,2, 95 % CI, 12,4 til 18,0) og en medieringseffekt av DHA ble funnet. Det var en interaksjon mellom intervensjonsgruppe og dietary compliance, noe som ble vist ved at WPPSI-III totale råskåre økte med 1,2 poeng mer per 100 g spist fisk sammenlignet med kjøtt (p<0.001). Man fant en signifikant forbedring i 9-HPT for den ikke-dominerende hånden i fiskegruppen sammenlignet med kjøttgruppen i hovedanalysene og i sub-analysene etter justeringer for mengde fisk/kjøtt konsumert (-4,5 sekunder, 95 % CI: - 5,6 til -3,4 versus -2,5 sekunder, henholdsvis 95 % CI: -5,6 til -3,4). Det var ingen signifikante forskjeller mellom intervensjonsgruppene for dominant-hånd. En lengre intervensjonsperiode kan være nødvendig for å demonstrere gunstige effekter på kognitiv funksjon, selv om resultatene våre indikerer at fire måneder er tilstrekkelig så lenge deltakerne konsumerer tilstrekkelige mengder av intervensjonsmåltidene.

Konklusjoner
Ingen signifikante effekter av økt inntak av sild og makrell ble funnet på kognitiv funksjon i hovedanalysene. I sub-analysene, der mengden fisk eller kjøtt ble tatt med i vurderingen viser resultatene at lunsjmåltider med feit fisk er gunstig for kognitiv funksjon, både for generelle intellektuelle evner, og mer spesifikt for prosesseringshastigheten hos barnehagebarn. DHA forklarer noe av denne effekten.

Arbeidspakke 6: Feit fisk og læringsevner hos norske ungdommer
Sjømat er den viktigste kostkilden til langkjede omega-3 flerumettede fettsyrer (n-3-LC-PUFA) og vitamin D, samt en viktig kilde til selen, jod og proteiner av høy kvalitet. N-3-LC-PUFAs eikosapentaensyre (EPA) og spesielt docosahexaensyre (DHA) spiller en viktig rolle i hjernefunksjonen, inkludert nevronal vekst, differensiering og membranfluiditet. Et høyt inntak av sjømat i barn- og ungdommen har vært assosiert med bedre kognitiv ytelse, skolekarakterer og mental helse. Imidlertid viser randomiserte kontrollerte studier (RCT) med n-3-LC-PUFA-tilskudd motstridende funn om kognisjon og atferd hos barn og ungdom. Effekten av sjømat kan være relatert til andre næringsstoffer i sjømat eller til den kombinerte effekten av disse næringsstoffene. Man undersøkte effektene av å gi en skolelunsj med fet fisk tre ganger i uken i 12 uker på ungdommenes kognitive ytelse (oppmerksomhet), psykisk helse status og markører av ernæringsstatus i forhold til en tilsvarende skolelunsj uten fisk (dvs. kjøtt/ost) eller kosttilskudd med n-3-LC-PUFA.

481 av 785 ungdommer (61 %) samtykket til å delta og 34 (7 %) droppet ut. Analyser av utvalgte næringsstoffer i lunsjmåltider viste høyere nivåer av n-3-fettsyrer, vitamin D og n-6-fettsyrer i fisken sammenlignet med kjøttmåltidene. Resultatene fra “compliance”-registreringen (score 0–144) viste at inntaket i fiskegruppen (59 ± 35) var signifikant lavere enn i kjøttgruppen (83 ± 31) og kapselgruppen (105 ± 25). Resultatene fra ungdommenes prestasjoner på oppmerksomhetsoppgaven (the d2 test of selective and sustained attention) viste at forbedringen i prosessingshastighet var betydelig lavere i kjøtt- og kapselgruppen sammenlignet med fiskegruppen. Kapselgruppen viste også mindre forbedring i total ytelse sammenlignet med fiskegruppen.

Gruppenes forskjeller var imidlertid små og er vanskelig å tolke på grunn av lav “compliance” til intervensjonen. Ved start var gjennomsnittlig omega-3-indeks 5,8 ± 1,3 %, og suboptimal ernæringsstatus ble funnet hos mange elever for vitamin D (54 %), jernstatus (10 %) og jodstatus (40 %). Intervensjonen ga en økning i DHA og omega-3-indeksen som var større i kapselgruppen sammenlignet med fisk- og kjøttgruppen, og i fiskegruppen sammenlignet med kjøttgruppen. Ingen forskjeller mellom gruppene ble observert for endringer i vitamin D-, jern- eller jodstatus. Ingen av disse biomarkørene påvirket funn i d2-konsentrasjonstesten.

Inntaket av fet fisk og “sunnhets-scoren” viste en liten sammenheng med elevens skåre på prosesseringshastighet ved start. Det var ingen effekter av fet fisk i forhold til kjøtt eller n-3-LC-PUFA på ungdommens selvrapporterte beskrivelse av mental helse (the Strength and Difficulties Questionnaire). Blant ungdommer som skårer over grenseverdien for mulige psykiske vansker, forbedret fiskegruppen seg mindre sammenlignet med kjøttgruppen. Funnene bør imidlertid betraktes som foreløpige, da størrelsen på høy-skårergruppen gjorde at analysene hadde begrenset statistiske styrke.

Resultatene viser at det er mulig å gjennomføre en RCT med fet fisk i skolen. Men som resultatene viser er det vanskelig å få ungdommene til å øke fiskeinntaket. Det viser hvor viktig det er å samle detaljert informasjon om hvor mye den enkelte eleven spiser for å kunne analysere utfallet av intervensjonen. Ungdommene hadde suboptimalt status for flere viktige næringsstoffer, noe som kan forbedres med et høyere inntak av fisk eller n-3-LC-PUFA-tilskudd. Imidlertid fant en ingen sammenheng mellom ernæringsstatus og skåre på konsentrasjonstesten. Dermed bør ytterligere studier undersøke sammenhengen mellom fiskeinntak, konsentrasjon og mental helse hos ungdommer.

Arbeidspakke 7: Sjømatinntak, mental helse og spedbarnsutvikling. Liten i Norge
Liten i Norge er en populasjonsbasert prospektiv kohortstudie hvor 1036 gravide ble rekruttert. Deltagerne ble fulgt fra graviditet og frem til barnet var 18 måneder. Prosjektet har vært ledet av Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP Øst og Sør) og NIFES har vært ansvarlig for risikofaktorer knyttet til ernæring i prosjektet. Studien gjennomføres for å undersøke pre- og postnatale risikofaktorer som påvirker barns utvikling slik at det er mulig å kunne gi tilpasset hjelp og støtte på et tidlig tidspunkt. NIFES sin oppgave i prosjekter har vært å studere sammenhengen mellom sjømatinntak, ernæringsstatus og kognitiv utvikling hos barnet, samt sammenheng mellom sjømatinntak, ernæringsstatus og mental helse hos mor.

Sjømat er en viktig del av et balansert kosthold og bidrar med viktige næringsstoffer som for eksempel marine omega-3-fettsyrer, vitamin D og jod. Foreløpige resultater viser at de gravide som gruppe hadde et lavere inntak av sjømat enn anbefalingene. Til tross for dette var nivåene av de marine fettsyrene målt i blod tilfredsstillende. Det viktigste resultatet ut i fra et folkehelseperspektiv er at omtrent 80 % av de gravide hadde moderat til mild jodmangel. Mager fisk er den beste jodkilden i norsk kosthold, mens melkeprodukter er den viktigste siden inntaket fra denne matvaregruppen er høyere. Foreløpig finnes det lite data på om moderat jodmangel i graviditeten har negative konsekvenser for barnets utvikling. Dette er ett av flere forskningsspørsmål som NIFES prøver å finne svaret på i Liten i Norge.

Arbeidet med publisering av resultater i vitenskapelige journaler vil pågå etter ordinær sluttdato for prosjektet. Disse artiklene vil legges til etter hvert som de publiseres.

Forskningen på metabolsk syndrom viser at sjømat kan påvirke dette, men det er ulike effekter i ulike modeller. Forskerne er trolig på sporet av noe som vil være svært viktig i fremtiden. Dette vil eventuelt kunne bekreftes i vitenskapelige artikler som skal publiseres i dette prosjektet.

Forskningen på sjømatinntak og psykisk helse viser ingen klar sammenheng, men det er funnet en sammenheng med sjømat og kognitiv utvikling og fungering med ukjent virkningsmekanisme.
  • 1 Sluttrapport: Faglig sluttrapport Fish Intervention Studies (FINS)
    NIFES. Rapport 2017. 30. september 2017. Av Jannike Øyen.
  • Scientifc article WP1: Vitamin D supplementation and its influence on muscle strength and mobility in community-dwelling older persons: a systematic review and meta-analysis
    Article in Journal of Human Nutrition and Dietetics. 2016. By H. Rosendahl-Riise, U. Spielau, A. H. Ranhoff, O. A. Gudbrandsen and J. Dierkes.
  • Scientifc article WP7: The Association between Hair Cortisol and Self-Reported Symptoms of Depression in Pregnant Women
    Article in PLoS ONE 11 (9), 2016. By Ellen Wikenius, Vibeke Moe, Marian Kjellevold, Lars Smith, Robert Lyle, Rune Waagbø, Christian Magnus Page and Anne Margrethe Myhre.
  • Scientific article WP1: Associations between intake of fish and n‑3 long‑chain polyunsaturated fatty acids and plasma metabolites related to the kynurenine pathway in patients with coronary artery disease
    Article in European Journal of Nutrition. Published online 19 October 2015. By Therese Karlsson, Elin Strand, Jutta Dierkes, Christian A. Drevon, Jannike Øyen, Øivind Midttun, Per M. Ueland, Oddrun A. Gudbrandsen, Eva Ringdal Pedersen and Ottar Nygård.
  • Scientific article WP3: Diet-induced obesity, energy metabolism and gut microbiota in C57BL/6J mice fed Western diets based on lean seafood or lean meat mixtures
    Article in Journal of Nutritional Biochemistry no. 31, 2016, 127–136. By Jacob Bak Holm, Alexander Rønnevik, Hanne Sørup Tastesen, Even Fjære, Kristin Røen Fauske, Ulrike Liisberg, Lise Madsen, Karsten Kristiansen and Bjørn Liaset.
  • Scientific article WP3: Intake of a Western diet containing cod instead of pork alters fatty acid composition in tissue phospholipids and attenuates obesity and hepatic lipid accumulation in mice
    Article in Journal of Nutritional Biochemistry, 33 (2016) 119-127. By Ulrike Liisberg, Kristin Røen Fauske, Ondrej Kuda, Even Fjære, Lene Secher Myrmel, Nina Norberg, Livar Frøyland, Ingvild Eide Graff, Bjørn Liaset, Karsten Kristiansen, Jan Kopecky and Lise Madsen.
  • Scientific article WP3: The protein source determines the potential of high protein diets to attenuate obesity development in C57BL/6J mice
    Article in Adipocyte, 5:2, 2016, 196-211. By Ulrike Liisberg, Lene Secher Myrmel, Even Fjære, Alexander K. Rønnevik, Susanne Bjelland, Kristin Røen Fauske, Jacob Bak Holm, Astrid Linde Basse, Jacob B. Hansen, Bjørn Liaset, Karsten Kristiansen and Lise Madsen.
  • Scientific article WP6: A Diet Score Assessing Norwegian Adolescents’ Adherence to Dietary Recommendations—Development and Test-Retest Reproducibility of the Score
    Article in Nutrients no. 8, 2016, 467. By Katina Handeland, Marian Kjellevold, Maria Wik Markhus, Ingvild Eide Graff, Livar Frøyland, Øyvind Lie, Siv Skotheim, Kjell Morten Stormark, Lisbeth Dahl and Jannike Øyen.
  • Scientific article: Associations between fish intake and the metabolic syndrome and its components among middle-aged men and women: the Hordaland Health Study
    Article in Food & Nutrition Research, vol. 61, 1347479 (2017) (open access) (doi.org/10.1080/16546628.2017.1347479). By Therese Karlsson (a), Hanne Rosendahl-Riise (a), Jutta Dierkes (b), Christian A. Drevon (c), Grethe S Tell (d,e), and Ottar Nygårda (f). a: Department of Clinical Science, Faculty of Medicine and Dentistry, University of Bergen, Bergen, Norway; b: Department of Clinical Medicine, Faculty of Medicine and Dentistry, University of Bergen, Bergen, Norway; c: Department of Nutrition, Institute of Basic Medical Sciences, Faculty of Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway; d: Department of Global Public Health and Primary Care, University of Bergen, Bergen,Norway; e: Department of Health Registries, Norwegian Institute of Public Health, Oslo, Norway; f: Department of Heart Disease, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway.
  • Scientific article: Dietary Intake and Biomarkers of Folate and Cobalamin Status in Norwegian Preschool Children: The FINS-KIDS Study
    Article in the Journal of Nutrition, April 2020 (open access). By Beate S Solvik (Innlandet Hospital Trust, Lillehammer, Norway and Centre for International Health, University of Bergen, Norway), Tor A Strand (Innlandet Hospital Trust, Lillehammer, Norway and Centre for International Health, University of Bergen, Norway), Ingrid Kvestad (Regional Center for Child and Youth Mental Health and Child Welfare, NORCE Norwegian Research Center, Bergen, Norway), Maria W Markhus (Institute of Marine Research, Norway), Per M Ueland (Bevital AS, Bergen, Norway), Adrian McCann (Bevital AS, Bergen, Norway), and Jannike Øyen (Institute of Marine Research, Norway).
  • Scientific article: Diets containing salmon fillet delay development of high blood pressure and hyperfusion damage in kidneys in obese Zucker fa/fa rats
    Article in Journal of the American Society of Hypertension 12(4) (2018), pp. 294–302 (open access) (doi.org/10.3390/nu10070840). By Linn A. Vikøren, MSc (a,b), Aslaug Drotningsvik, MSc (a), Angela Mwakimonga, MSc (c), Sabine Leh, MD, PhD (c,d), Gunnar Mellgren, MD, PhD (e,f), and Oddrun A. Gudbrandsen, PhD (a). a) Department of Clinical Medicine, Dietary Protein Research Group, University of Bergen, Bergen, Norway. b) Department of Clinical Science, University of Bergen, Bergen, Norway. c) Department of Pathology, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway. d) Department of Clinical Medicine, University of Bergen, Bergen, Norway. e) Department of Clinical Science, KG Jebsen Center for Diabetes Research, University of Bergen, Bergen, Norway. f) Hormone Laboratory, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway.
  • Scientific article: Effects of baked and raw salmon fillet on lipids and n-3 PUFAs in serum and tissues in Zucker fa/fa rats
    Article in Food & Nutrition Research, vol. 61/1 (2017) (open access) (doi: 10.1080/16546628.2017.1333395). By Linn A. Vikøren (a,b), Aslaug Drotningsvik (a), Marthe T. Bergseth (a), Svein A. Mjøs (c,d), Nazanin Mola (e), Sabine Lehe (f), Gunnar Mellgren (g,h), and Oddrun A. Gudbrandsen (a). a: Dietary Protein Research Group, Department of Clinical Medicine, University of Bergen, Bergen, Norway; b: Department of Clinical Science, University of Bergen, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway; c: Department of Chemistry, University of Bergen, Bergen, Norway; d: Nofima BioLab, Bergen, Norway; e: Department of Pathology, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway; f: Department of Clinical Medicine, University of Bergen, Bergen, Norway; g: Department of Clinical Science, KG Jebsen Center for Diabetes Research, University of Bergen, Haukeland University Hospital, 5021 Bergen, Norway; h: Hormone Laboratory, Haukeland University Hospital, 5021 Bergen, Norway.
  • Scientific article: Effects of baked and raw salmon fillet on lipids and n-3 PUFAs in serum and tissues in Zucker fa/fa rats
    Article in Food & Nutrition Research, Vol. 61, 1333395 (2017) (open access) (doi.org/10.1080/16546628.2017.1333395). By Linn A. Vikøren (a,b), Aslaug Drotningsvik (a), Marthe T. Bergseth (a), Svein A. Mjøs (c,d), Nazanin Mola (e), Sabine Leh (e,f), Gunnar Mellgren (g,h), and Oddrun A. Gudbrandsen (a). a) Dietary Protein Research Group, Department of Clinical Medicine, University of Bergen, Bergen, Norway. b) Department of Clinical Science, University of Bergen, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway. c) Department of Chemistry, University of Bergen, Bergen, Norway. d) Nofima BioLab, Bergen, Norway. e) Department of Pathology, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway. f) Department of Clinical Medicine, University of Bergen, Bergen, Norway. g) Department of Clinical Science, KG Jebsen Center for Diabetes Research, University of Bergen, Haukeland University Hospital, 5021 Bergen, Norway. h) Hormone Laboratory, Haukeland University Hospital, 5021 Bergen, Norway.
  • Scientific article: Effects of Frozen Storage on Phospholipid Content in Atlantic Cod Fillets and the Influence on Diet-Induced Obesity in Mice
    Article in Nutrients no. 10 (2018), 695. By Kristin Røen Fauske (Institute of Marine Research (IMR), Bergen, Norway and Department of Biomedicine, University of Bergen (UiB)), Annette Bernhard (IMR), Even Fjære (IMR), Lene Secher Myrmel (IMR), Livar Frøyland (IMR and Department of Biomedicine, UiB), Karsten Kristiansen (Department of Biology, University of Copenhagen (UiC)), Bjørn Liaset (IMR), and Lise Madsen (IMR and Department of Biology, UiC)).
  • Scientific article: Fatty fish intake and attention performance in 14–15 year old adolescents: FINS-TEENS – a randomized controlled trial
    Article in Nutrition Journal 16/64 (2017) (open access) (doi: 10.1186/s12937-017-0287-9). By Katina Handeland (1,2), Jannike Øyen (1), Siv Skotheim (3), Ingvild E. Graff (1), Valborg Baste (4), Marian Kjellevold (1), Livar Frøyland (1), Øyvind Lie (1), Lisbeth Dahl (1), and Kjell M. Stormark (3,5). 1 National Institute of Nutrition and Seafood Research (NIFES) 2 Department of Clinical Medicine, Faculty of Medicine, University of Bergen 3 Regional Centre for Child and Youth Mental Health, Uni Research Health 4 Uni Research Health 5 Department of Health Promotion and Development, University of Bergen
  • Scientific article: Fatty fish intake and cognitive function: FINS-KIDS, a randomized controlled trial in preschool children
    Article in BMC Medicine, 16:41 (2018) (open access) (doi.org/10.1186/s12916-018-1020-z). By Jannike Øyen (1) , Ingrid Kvestad (2), Lisa Kolden Midtbø (1), Ingvild Eide Graff (1), Mari Hysing (2), Kjell Morten Stormark (2, 3), Maria Wik Markhus (1), Valborg Baste (4), Livar Frøyland (1), Berthold Koletzko (5), Hans Demmelmair (5), Lisbeth Dahl (1), Øyvind Lie (1), and Marian Kjellevold (1). 1. Institute of Marine Research (IMR), P.O Box 1870 Nordnes, NO-5817 Bergen, Norway. 2. Regional Centre for Child and Youth Mental Health, Uni Research Health, Bergen, Norway. 3. Department of Health Promotion and Development, University of Bergen, Bergen, Norway. 4. Uni Research Health, Bergen, Norway. 5. Ludwig-Maximilians-Universität München, Dr. von Hauner Children’s Hospital, Div. Metabolic & Nutritional Medicine, University of Munich Medical Center, Munich, Germany.
  • Scientific article: Fatty Fish Intake and the Effect on Mental Health and Sleep in Preschool Children in FINS-KIDS, a Randomized Controlled Trial
    Article in Nutrients, no. 10/1478 (2018) (open access) (doi:10.3390/nu10101478). By Mari Hysing (1,2), Ingrid Kvestad (1), Marian Kjellevold (3), Lisa Kolden Midtbø (3), Ingvild Eide Graff (3,4), Øyvind Lie (3,5), Hallvard Hurum (1), Kjell Morten Stormark (1,6) and Jannike Øyen (3). 1) Regional Centre for Child and Youth Mental Health, NORCE Norwegian Research Centre, 5008 Bergen, Norway. 2) Department of Psychosocial Science, Faculty of Psychology, University of Bergen, 5020 Bergen, Norway. 3) Institute of Marine Research (IMR), 5817 Bergen, Norway. 4) NORCE Norwegian Research Centre, 5008 Bergen, Norway. 5) Directorate of Fisheries, 5804 Bergen, Norway. 6) Department of Health Promotion and Development, University of Bergen, 5020 Bergen, Norway.
  • Scientific article: Intake of Baked Cod Fillet Resulted in Lower Serum Cholesterol and Higher Long Chain n-3 PUFA Concentrations in Serum and Tissues in Hypercholesterolemic Obese Zucker fa/fa Rats
    Article in Nutrients,10/840 (2018) (open access) (doi:10.3390/nu10101459). By Linn A. Vikøren (1,2), Aslaug Drotningsvik (1), Marthe T. Bergseth (1), Svein A. Mjøs (3,4,), Maren H. Austgulen (2), Gunnar Mellgren (5,6), and Oddrun A. Gudbrandsen (1). 1) Dietary Protein Research Group, Department of Clinical Medicine, University of Bergen, 5021 Bergen, Norway. 2) Department of Clinical Science, University of Bergen, 5021 Bergen, Norway. 3) Department of Chemistry, University of Bergen, P.O. Box 7803, 5020 Bergen, Norway. 4) Nofima BioLab, P.O. Box 1425 Oasen, 5828 Bergen, Norway. 5) Department of Clinical Science, KG Jebsen Center for Diabetes Research, University of Bergen, Haukeland University Hospital, 5021 Bergen, Norway. 6) Hormone Laboratory, Haukeland University Hospital, 5021 Bergen, Norway.
  • Scientific article: Iodine status in Norwegian preschool children and associations with dietary iodine sources: the FINS-KIDS study
    Article in European Journal of Nutrition, 58, pp. 2219–2227 (2019) (open access) (doi.org/10.1007/s00394-018-1768-0). By Ive Nerhus (1), Mathilde Odland (1,2), Marian Kjellevold (1), Lisa Kolden Midtbø (1), Maria Wik Markhus (1), Ingvild Eide Graff (1,4), Øyvind Lie (1,5), Ingrid Kvestad (3), Livar Frøyland (1), Lisbeth Dahl (1), and Jannike Øyen (1). 1 Institute of Marine Research (IMR), Nordnes, P.O. Box 1870, 5817 Bergen, Norway 2 Clinical Institute 1, University of Bergen, Bergen, Norway 3 Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare, Uni Research Health, Bergen, Norway 4 Present Address: Uni Research Health, Bergen, Norway 5 Present Address: Directorate of Fisheries, Bergen, Norway
  • Scientific article: Limited Benefit of Fish Consumption on Risk of Hip Fracture among Men in the Community-Based Hordaland Health Study
    Article in Nutrients, 10/873 (2018) (open access) (doi.org/10.3390/nu10070873). Av Hanne Rosendahl-Riise (1), Gerhard Sulo (2), Therese Karlsson (1), Christian A. Drevon (3), Jutta Dierkes (4,5), and Grethe S. Tell (6). 1) Department of Clinical Science, Faculty of Medicine, University of Bergen, 5020 Bergen, Norway. 2) Center for Disease Burden, Norwegian Institute of Public Health, 5020 Bergen, Norway. 3) Department of Nutrition, Institute of Basic Medical Sciences, Faculty of Medicine, University of Oslo, 3017 Oslo, Norway. 4) Center for Nutrition, Department of Clinical Medicine, Faculty of Medicine, University of Bergen, 5020 Bergen, Norway. 5) Laboratory Medicine and Pathology, Haukeland University Hospital, 5021 Bergen, Norway. 6) Department of Global Public Health and Primary Care, University of Bergen, 5021 Bergen, Norway.
  • Scientific article: Maternal Iodine Status is Associated with Offspring Language Skills in Infancy and Toddlerhood
    Article in Nutrients, 10/1270 (2018) (open access) (doi.org/10.3390/nu10091270). By MariaWik Markhus (1), Lisbeth Dahl (1) , Vibeke Moe (2), Marianne Hope Abel (3,4), Anne Lise Brantsæter (3), Jannike Øyen (1), Helle Margrete Meltzer (3), Kjell Morten Stormark (5), Ingvild Eide Graff (1), Lars Smith (2), and Marian Kjellevold (1). 1) Institute of Marine Research, P.O box 1870 Nordnes, 5817 Bergen, Norway. 2) Department of Psychology, University of Oslo, 0316 Oslo, Norway. 3) Division of Infection Control and Environmental Health, Norwegian Institute of Public Health, 0456 Oslo, Norway. 4) Department of Nutrition, TINE SA, 0902 Oslo, Norway. 5) Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare, Uni Research Health, Uni Research, P.O box 7810, 5020 Bergen, Norway.
  • Scientific article: Meals based on cod or veal in combination with high or low glycemic index carbohydrates did not affect diet-induced thermogenesis, appetite sensations, or subsequent energy intake differently
    Article in Appetite, 130 (2018), pp. 199–208 (open access) (doi.org/10.1016/j.appet.2018.08.006). By Lone V. Nielsen (a), Signe Nyby (a,b,1), Lars Klingenberg (a), Nicole Juul-Hindsgaul (a,2), Jullie Rudnicki (a,3), Christian Ritz (a), Bjørn Liaset (c), Karsten Kristiansen (b), Lise Madsen (b,c), and Anne Raben (a). a) Department of Nutrition, Exercise and Sports, University of Copenhagen, Rolighedvej 26, 1958, Frederiksberg C, Denmark. b) Laboratory of Genomics and Molecular Biomedicine, Department of Biology, University of Copenhagen, Universitetsparken 13, 2100, København Ø, Copenhagen, Denmark. c) Institute of Marine Research, P.O box 1870 Nordnes, 5817, Bergen, Norway. 1) DGI, Copenhagen, Denmark. 2) Novo Nordisk A/S, Bagsværd, Denmark. 3) Rigshospitalet, Copenhagen, Denmark.
  • Scientific article: Salmon Fillet Intake Led to Higher Serum Triacylglycerol in Obese Zucker Fa/Fa Rats But Not in Normolipidemic Long-Evans Rats
    Article in Nutrients, 10/1459 (2018) (open access) (doi.org/10.3390/nu10101459). By Linn Anja Vikøren (1,2), Aslaug Drotningsvik (1), Svein Are Mjøs (3,4), Gunnar Mellgren (5,6), and Oddrun Anita Gudbrandsen (1). 1) Dietary Protein Research Group, Department of Clinical Medicine, University of Bergen, 5020 Bergen, Norway. 2) Department of Clinical Science, University of Bergen, Haukeland University Hospital, 5020 Bergen, Norway. 3) Department of Chemistry, University of Bergen, P.O. Box 7803, 5020 Bergen, Norway. 4) Nofima BioLab, P.O. Box 1425 Oasen, 5828 Bergen, Norway. 5) Department of Clinical Science, KG Jebsen Center for Diabetes Research, University of Bergen, Haukeland University Hospital, 5021 Bergen, Norway. 6) Hormone Laboratory, Haukeland University Hospital, 5021 Bergen, Norway.
  • Scientific article: Salmon in Combination with High Glycemic Index Carbohydrates Increases Diet-Induced Thermogenesis Compared with Salmon with Low Glycemic Index Carbohydrates–An Acute Randomized Cross-Over Meal Test Study
    Article in Nutrients, no.11/365 (2019) (open access) (doi:10.3390/nu11020365). By Lone V. Nielsen (1), Signe Nyby (1,2), Lars Klingenberg (1), Christian Ritz (1), Ulrik K. Sundekilde (3), Hanne C. Bertram (3), Margriet S. Westerterp-Plantenga (4), Bjørn Liaset (5), Karsten Kristiansen (2), Lise Madsen (2,5) and Anne Raben (1). 1) Department of Nutrition, Exercise and Sports, University of Copenhagen, 1958 Frederiksberg C, Denmark. 2) Department of Biology, University of Copenhagen, 2200 København N, Denmark. 3) Department of Food Science, Aarhus University, 5792 Aarslev, Denmark. 4) NUTRIM School of Nutrition and Translational Research in Metabolism, Maastricht University, Maastricht, The Netherlands. 5) Institute of Marine Research, 5005 Bergen, Norway.
  • Scientific article: Seafood intake and the development of obesity, insulin resistance and type 2 diabetes
    Article in Nutrition Research Reviews, pp. 1–22 (January 2019) (open access) (doi:10.1017/S0954422418000240). By Bjørn Liaset (1), Jannike Øyen (1), Hélène Jacques (2), Karsten Kristiansen (3) and Lise Madsen (1, 3). 1) Institute of Marine Research, PO Box 1870 Nordnes, NO-5817 Bergen, Norway 2) School of Nutrition, Université Laval, Quebec City, QC G1V 0A6, Canada 3) Department of Biology, University of Copenhagen, 2200 Copenhagen, Denmark.
  • Scientific article: The effect of school meals with fatty fish on adolescents’ self-reported symptoms for mental health: FINS-TEENS – a randomized controlled intervention trial
    Article in Food & Nutrition Research, vol. 61:1 (2017) (open access) (doi: 10.1080/16546628.2017.1383818) 1383818). By Siv Skotheim (NIFES), Katina Handeland (NIFES), Marian Kjellevold (NIFES), Jannike Øyen (NIFES), Livar Frøyland (NIFES), Øyvind Lie (NIFES), Ingvild Eide Graff (NIFES), Valborg Baste (NIFES), Kjell Morten Stormark (NIFES), and Lisbeth Dahl (NIFES).
  • Scientific article: The effects of fatty fish intake on adolescents’ nutritional status and associations with attention performance: results from the FINS-TEENS randomized controlled trial
    Article in Nutrition Journal, 17:30 (2018) (open access) (doi 10.1186/s12937-018-0328-z). By Katina Handeland (1,2), Siv Skotheim (3), Valborg Baste (4), Ingvild E. Graff (1,4), Livar Frøyland (1), Øyvind Lie (1,5), Marian Kjellevold (1), Maria W. Markhus (1), Kjell M. Stormark (3,6), Jannike Øyen (1), and Lisbeth Dahl (1). 1. Institute of Marine Research (IMR), P.O. Box 1870 Nordnes, 5817 Bergen, Norway. 2. Department of Clinical Medicine, Faculty of Medicine and Dentistry, University of Bergen, P.O. Box 7800, 5020 Bergen, Norway. 3. Regional Centre for Child and Youth Mental Health, Uni Research Health, P.O. Box 7810, 5020 Bergen, Norway. 4. Present Address: Uni Research Health, P.O. Box 7810, 5020 Bergen, Norway. 5. Present Address: Directorate of Fisheries, P.O. Box 185 Sentrum, 5804 Bergen, Norway. 6. Department of Health Promotion and Development, University of Bergen, P.O. Box 7807, N-5020 Bergen, Norway.
  • Scientific article: The Limited Benefit of Fish Consumption on Risk of Hip Fracture among Men in the Community-Based Hordaland Health Study
    Article in Nutrients, 10/873 (2018) (open access) (doi:10.3390/nu10070873). By Hanne Rosendahl-Riise (1), Gerhard Sulo (2), Therese Karlsson (1), Christian A. Drevon (3), Jutta Dierkes (4,5), and Grethe S. Tell (6). 1 Department of Clinical Science, Faculty of Medicine, University of Bergen, 5020 Bergen, Norway 2 Center for Disease Burden, Norwegian Institute of Public Health, 5020 Bergen, Norway 3 Department of Nutrition, Institute of Basic Medical Sciences, Faculty of Medicine, University of Oslo, 3017 Oslo, Norway 4 Center for Nutrition, Department of Clinical Medicine, Faculty of Medicine, University of Bergen, 5020 Bergen, Norway 5 Laboratory Medicine and Pathology, Haukeland University Hospital, 5021 Bergen, Norway 6 Department of Global Public Health and Primary Care, University of Bergen, 5021 Bergen, Norway
  • Scientific article: Total and lean fish intake is positively associated with bone mineral density in older women in the community-based Hordaland Health Study
    Article in European Journal of Nutrition, 58, pp. 1403–1413 (2019) (doi.org/10.1007/s00394-018-1665-6). By Hanne Rosendahl‑Riise (1), Therese Karlsson (1), Christian A. Drevon (2), Ellen M. Apalset (3,4), Ottar K. Nygård (1,5), Grethe S. Tell (4), and Jutta Dierkes (6). 1) Department of Clinical Science, Faculty of Medicine, University of Bergen, P.O. Box 7804, Laboratory Building 8th Floor, 5020 Bergen, Norway. 2) Department of Nutrition, Institute of Basic Medical Sciences, Faculty of Medicine, University of Oslo, Oslo, Norway. 3) Department of Rheumatology, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway. 4) Department of Global Public Health and Primary Care, University of Bergen, Bergen, Norway. 5) Department of Heart Disease, Haukeland University Hospital, Bergen, Norway. 6) Department of Clinical Medicine, Faculty of Medicine, University of Bergen, Bergen, Norway.
  • Scientific article: Vitamin D status in preschool children and its relations to vitamin D sources and body mass index - Fish Intervention Studies-KIDS (FINS-KIDS)
    Article in Nutrition, 70 (February 2020). (doi.org/10.1016/j.nut.2019.110595). By Lisa K. Midtbø (a), Lena B. Nygaard (a), Maria Wik Markhus (a), Marian Kjellevold (a), Øyvind Lie (a,c), Lisbeth Dahl (a), Ingrid Kvestad (b), Livar Frøyland (a), Ingvild Eide Graff (a,d), and Jannike Øyen(a). a) Institute of Marine Research, Bergen, Norway b) Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare, NORCE Norwegian Research Centre, Bergen, Norway c) Directorate of Fisheries, Bergen, Norway d) NORCE Norwegian Research Centre, Bergen, Norway
  • Scientific articlel: Design of the FINS-TEENS study: A randomized controlled trial assessing the impact of fatty fish on cognitive performance in adolescents
    Article in Scandinavian Journal of Public Health, 1–9, (July 2017) (doi: 10.1177/1403494817717408). By Siv Skotheim (1), Lisbeth Dahl (2), Katina Handeland (2,3), Livar Frøyland (2), Øyvind Lie (2), Jannike Øyen (2), Marian Kjellevold (2), Kjell Morten Stormark (1,4), and Ingvild Eide Graff (2). 1: Regional Centre for Child and Youth Mental Health and Child Welfare, Uni Research Health, Bergen, Norway, 2: National Institute of Nutrition and Seafood Research (NIFES), Bergen, Norway, 3: Department of Clinical Medicine, Faculty of Medicine and Dentistry, University of Bergen, Bergen, Norway, and 4: Department of Health Promotion and Development, University of Bergen, Bergen, Norway.
Både nasjonale og internasjonale helsemyndigheter anbefaler befolkningen å spise mer sjømat, og spesielt fet fisk for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Så langt har forskningen på helseeffekter av sjømat hovedsakelig dreid seg om effekten av marint omega-3, men sjømat inneholder også andre viktige næringsstoff som vitamin D, jod, selen og proteiner av høy kvalitet. Foreløpig mangler det dokumentasjon på helseeffektene av sjømat som sådan, og spesielt innenfor andre områder enn hjerte- og karsykdom. Det finnes en del indikasjoner fra befolkningsstudier og dyrestudier om at sjømat også kan ha betydning innenfor metabolsk helse og mental helse, og dette må studeres nærmere. Det er også av stor betydning å vite hvordan bakgrunnsdietten vår virker inn på helseeffektene av sjømat.
 
Prosjektet er sektorovergripende og inkluderer både hvitfisksektoren, pelagisk sektor og oppdrettsnæringen, og er godt forankret i FHFs handlingsplan.

Prosjektet er ledet fra program for sunn og trygg sjømat ved NIFES som har som hovedmål å “dokumentere sammensetning og forstå helseeffekter av sjømat i et nytte-risiko perspektiv”. Prosjektet går dermed rett inn i kjerneområdet til programmet. De øvrige hovedsøkerne (Institutt for indremedisin (IFI), Regionalt kompetansesenter for barn og unge (RKBU) og Universitetet i Bergen (UiB)) har bred kompetanse innenfor henholdsvis metabolsk helse og mental helse, og bidrar således også med sin kjernekompetanse inn i prosjektet.
Å undersøke om mager og fet fisk kan bedre metabolsk og mental helse hos mennesker.
 
Delmål
• Å studere effekten av inntak av fisk på utviklingen av metabolsk syndrom, diabetes type II og hjerte-kar sykdom.
• Å undersøke effekten av høyt inntak av laks og torsk på glukosetoleranse når det gjelder immunsystem og lipidmetabolisme hos friske voksne og barn/unge.
• Å bestemme termisk effekt og graden av metthet fra fiskemåltider versus kjøttmåltider og undersøke betydningen av bakgrunnsdiett på diettindusert termogenese.
• Å studere effekten av inntak av fisk på utviklingen av hoftebrudd i en befolkningsbasert undersøkelse.
• Å studere om regelmessig inntak av sild og makrell bedrer læring hos barnehagebarn.
• Å undersøke effekten av spiseforsøk med fet fisk på læringsevne hos norske skolebarn med lavt sjømatinntak.
• Å undersøke betydningen av sjømatinntak på ernæringsstatus og fødselsdepresjon hos mødre og betydningen av morens sjømatinntak for barnets utvikling.
Resultatene fra prosjektet vil kunne være med på å legge grunnlaget for de neste kostanbefalingene, slik at man i større grad kan gi matvarebaserte, heller enn næringsstoffbaserte anbefalinger.
 
Internasjonalt sett er forekomsten av livsstilssykdommer økende, og i følge WHO/FAO er sunt kosthold en av nøklene for å forebygge slike sykdommer. Resultatene fra prosjektet vil også her kunne være med å bidra til at befolkningen kan ta informerte valg.
 
Dokumentasjon av sammenhenger mellom sjømatinntak og folkehelse har også betydning for næringens aktører på flere måter. Spesielt viktig er det at prosjektet ser nærmere på hele sjømatmåltider og ikke kun enkeltingredienser, som mye av eksisterende kunnskap er forankret i.
FHF og Norges forskningsråd hadde våren 2012 en fellesutlysning innen Sjømat og human helse.

Dette prosjektet er etablert som et resultat av denne utlysningen.
 
Prosjektet ledes av NIFES og vil bli gjennomført i tidsperioden 2013–2016 i samarbeid med følgende aktører fra forskning, forvaltning og næring:
• Klinisk institutt 2 (tidligere Institutt for indremedisin (IFI)) ved Universitetet i Bergen (UiB))
• Regionalt kompetansesenter for barn og unge (RKBU Vest)
• Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør)
• Institutt for global helse og samfunnsmedisin (tidligere Institutt for samfunnsmedisinske fag) ved UiB
• Kjemisk institutt ved UiB
• Institutt for biologi, Universitetet i København
• Institutt for humanernæring, Universitetet i København
• Techical University of Munich (TUM)
• LMU Munich/Ludwig-Maximilians-Universität München 
• East China Normal University (ECNU)
• Universitetet i Tromsø (UiT)
• Haukeland universitetssykehus
• Haraldsplass diakonale sykehus
• Folkehelseinstituttet
• Kavli forskningssenter for aldring og demens
• Norsk sjømatsenter
• Lerøy Seafood Group
• Skretting ARC
• Norway Seafoods
• Norway Pelagic
• Marine harvest
• Arena Ocean of Opportunities/Blue Planet

Prosjektet er inndelt i to hovedtema: metabolsk helse og mental helse. Disse ledes av hver sin programleder, henholdsvis prof dr.med. Gunnar Mellgren, og prof. dr.psychol. Kjell Morten Stormark. Hele prosjektet omfatter syv arbeidspakker, hvorav fire er innenfor metabolsk helse og tre er innenfor mental helse. 

Arbeidspakkene er som følger:
WP1: Prospective studies on dietary fish intake and risk of metabolic syndrome, diabetes, coronary heart disease, bone mineral density and hip fractures.
WP2: Health effects of high intake of salmon and cod in adults and children/adolescents.
WP3: Energy expenditure and obesity Development.
WP4: Utgår.
WP5: The effect of nutrition on learning abilities for children in kindergarden.
WP6: Oily fish and learning abilities in Norwegian youths.
WP7: Seafood intake, mental health and infant development.
Det vil bli utarbeidet en egen kommunikasjonsplan for prosjektet. I korte trekk legges det vekt på publisering i høyt rangerte vitenskapelige tidsskrifter, presentasjoner på konferanser, foredrag i vitenskapelige og næringsorienterte fora, samt skriving av populærvitenskapelige artikler. Forskerne i prosjektet utfører fri forskningsformidling på vanlig måte. FHF informeres om formidlingsaktiviteter.
keyboard_arrow_up