Til innholdet

Prosjektnummer

900773

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900773
Status: Avsluttet
Startdato: 15.05.2012
Sluttdato: 20.01.2014

Utvikling av artsselektiv tråling etter hvitfisk

Prosjektet var planlagt utført i to faser. Bare fase 1 av prosjektet har blitt utført fordi det ikke var forskningskvote tilgjengelig for gjennomføring av fase 2.

Under fase 1 ble det gjennomført fiskeforsøk med horisontaldelt forlengelse (notlin laget av 300 mm maskestørrelse, kvadratmasker) som endte opp i to separate trålposer. Forsøkene viste at hovedtyngden av torsk ble fanget i nedre pose, mens hovedtyngden av hyse ble fanget i øvre pose. Fordelingen av torsk og hyse i de to trålposene varierte mye fra hal til hal. Atferdsobservasjonene som ble gjennomført antydet at variasjonen i fordelingen mellom hal skyldtes variasjonen i den vertikale fordelingen av fisk i trålåpningen.

Forsøk med ledepanel foran skillepanelet for å lede torsk ned under skillepanelet og med skillepanel av langstrakte masker (15 cm på tvers og 50 cm på langs) for at hyse lettere skulle gå gjennom skillepanelet fra undersiden, ble gjennomført, men ga ingen vesentlig forbedring av separasjonen av torsk og hyse mellom trålposene.

Torsk og hyse opptrer ofte sammen på fiskefeltene i Barentshavet, og med dagens trålteknikker resulterer dette i et blandingsfiske. Dette er ikke alltid optimalt, ut fra rasjonell drift og miljøvennlig høsting av bestandene.

Tidlig på 1980 tallet gjennomførte skotske forskere forsøk som viste at torsk og hyse hadde ulik atferd i trålåpningen til bunntråler, ved at torsk forsøkte å unnvike mot bunnen og hyse i motsatt retning (Main and Sangster, 1981). På basis av denne atferdsforskjellen ble det satt i gang flere prosjekter, blant annet ved Havforskningsinstituttet, for å utvikle bunntrålteknologi for å skille disse to artene under tråling.

Bakgrunnen for Havforskningsinstituttets prosjekter var å utvikle et system som gjorde at en kunne fiske mer strategisk i forhold til kvote/marked og ikke minst med tanke på å optimalisere seleksjon for ulike arter. Best resultat ga et system med en horisontaldelt forlengelse som endte opp i to trålposer (Engås et al., 1998). Forsøkene viste at for hyse fikk en i snitt ca 90 % av fangsten i øvre pose og andelen var forholdsvis stabil fra hal til hal. For torsk var ikke bildet like klart. I snitt fanget en 65–70 % av torsken i nedre pose. Hal til hal variasjonen var imidlertid større enn for hyse.

I forbindelse med utvikling av ressurs- og miljøvennlig trålteknologi innenfor Senter for forskningsbasert innovasjon for bærekraftig fangst, fangstkvalitet og fangstøkonomi (CRISP), ble det på et tokt i inneværende år gjennomført uttesting hvor en kombinerte informasjon fra sonar (operert i ekkoloddmodus) i trålåpningen (pelagisk/semipelagisk tråling) med videoobservasjoner bak i forlengelsen. Informasjonen fra både sonar og video ble direkte overført til broen via sondekabel. Det ble observert forskjeller i atferd mellom torsk og hyse både i trålåpningen og bakover i forlengelsen.

Ved å kombinere informasjon fra sonar og video med teknologien som er under utvikling innenfor CRISP, ser man et potensial for å utvikle artsselektiv tråling etter hvitfisk, eksempelvis å fange kun en art eller fordele torsk og hyse i forskjellige poser. På 90-tallet var forsøkene mye preget av prøving og feiling, da en ikke hadde tilgang til samme instrumentering og kamerasystem som i dag.

Næringen holder på å utvikle og ta i bruk nye bunntråltyper (eksempelvis semipelagisk tråling hvor dørene ikke har bunnkontakt) der sondekabel er et viktig element for blant annet å oppnå tilstrekkelig vertikalåpning på trålen. En slik utvikling gjør at konseptene med blant annet instrumentering/aktiv seleksjon (overføring av signaler via kabel for styring og mottak av informasjon) tenkt i utvikling av artsselektivt fiske også kan tas i bruk ikke bare i pelagisk fiskeri hvor sondekabel er standard utrustning, men også i bunntrålfiske.
Å utvikle trålteknologi som skiller torsk og hyse i fangstfasen.

Delmål fase 1
• Å dokumentere atferdforskjeller til torsk og hyse under tråling som kan utnyttes til å utvikle teknikker som kan adskille disse fiskeslagene under fiske.
• Å gjennomføre innledende studier med horisontalt skillepanel for å kartlegge arts- og størrelsesfordelingen i øvre og nedre pose under pelagisk/semipelagisk tråling.
• Å gjennomføre innledende studier med horisontalt skillepanel i bunntrål basert på observasjoner og erfaringene med pelagisk/semipelagisk tråling.
• Å identifisere potensial for adskilling av torsk og hyse basert på dokumenterte atferdsforskjeller og de innledende forsøkene med horisontalt skillepanel i pelagisk trål og bunntrål.
• Å utarbeide arbeidsplan for fase 2, i samarbeid med styringsgruppen, basert på resultatene fra forsøkene.
Nytteverdien av artsselektivt fiske vil være:
• Redusert tap av hyse over minstemålet. Seleksjonsinnretningene som i dag benyttes er i all hovedsak tilpasset torsk, noe som medfører at en betydelig mengde hyse over minstemålet går tapt pga. lavere minstemål for hyse enn for torsk. Ved å skille artene under fiske kan seleksjons- innretningene bedre tilpasses de ulike artene, eksempelvis kan mindre spileavstand og maskestørrelser benyttes ved fiske etter hyse enn ved fiske etter torsk. Redusert tap av kommersiell hyse vil medføre både lavere kostnader ved at fartøykvoten kan tas mer effektivt samt redusert miljøpåvirkning gjennom mindre energiforbruk (klimagasser) og mindre bunnpåvirkning om bunntrål benyttes.
• Fiske kan rettes mot en art når den har optimal størrelse/kondisjon. Produksjon av filét av fisk med høy kondisjonsfaktor vil medføre økt produktutbytte, høyere produktpris samt reduserte produksjonskostnader.
• Fangst av kun en art eller fangst av torsk og hyse i separate poser/inntaksbinger forenkler alle prosesser i forhold til prosessering om bord.
• Artsselektivt fiske muliggjør at torsk og hyse kan fordeles i separate levendefangsttanker. Produkter fra levendefisk vil bidra til en vesentlig kvalitetsheving og dermed bedre inntjening.
Prosjektet vil ledes av Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst og vil bli gjennomført i tett samarbeid med styringsgruppen for prosjektet og CRISP. Blant annet legges det opp til felles tokt med CRISP. Utstyr som utvikles innenfor CRISP vil bli anvendt innenfor prosjektet. 
 
Prosjektet vil bli gjennomført i to faser. Resultatene fra fase en skal lede frem til en revidert prosjektbeskrivelse for fase 2.
 
Fase 1
• Delprosjekt 1: Kartlegging av atferdsforskjeller til torsk og hyse under pelagisk/semipelagisk tråling og innledende studier med horisontalt skillepanel.
• Delprosjekt 2: Uttesting av horisontalt skillepanel i bunntrål, samt observasjoner av atferd i området til skillepanelet.
• Delprosjekt 3: Evaluering av resultatene fra toktene og utarbeiding av prosjektbeskrivelse for fase 2.

Milepæler/framdriftsplan
24.06.12: Toktstart G.O.Sars
31.09.12: Toktrapport- G.O.Sars
01.10.12: Toktstart leiefartøy
31.10.12: Toktrapport leiefartøy
01.12.12: Toktstart leiefartøy
14.12.12: Toktrapport leiefartøy
14.12.12: Møte med styringsgruppen
15.02.13. Presentere utkast til prosjektbeskrivelse, fase 2
28.02.13: Ferdigstillelse av prosjektbeskrivelse, fase 2

Fase 2
Forsøkene i fase 2 vil bestå av tokt både på forskningsfartøy og på kommersielle trålere. Forsøkene på forskningsfartøy vil ha fokus på atferd for å komme fram til optimalt design for et effektivt artsselektivt trålfiske, mens forsøkene på kommersielle trålere vil i større grad ha fokus på fiskeforsøk for å teste ut systemet under varierende forhold. I 2013 er det også grunn til å anta at situasjonen omkring pelagisk tråling er avklart og dermed hvorvidt denne tråltypen også skal inngå i forsøkene på kommersielle trålere.
Resultatene vil bli formidlet forløpende på FHF og Havforskningen sine nettsider. I tillegg vil det holdes presentasjoner på aktuelle møter/ konferanser. En internasjonal vitenskapelig artikkel vil bli utarbeidet når prosjektet er avsluttet (fase 2). Toktrapporter vil bli utarbeidet etter hvert tokt og formidlet til styringsgruppen. Faktaark om resultatene i fase 1 vil bli utarbeidet og formidlet til næringen.
keyboard_arrow_up